LF-1994-346
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-16 |
| Publisert: | LF-1994-00346 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Namdal Namsrett nr. 94-00154 D - Frostating lagmannsrett LF-1994-00346 K og LF-1994-00347 K. |
| Parter: | Sak nr 94-346 K: Kjærende part: Tovengruppen v/Lars Toven, 7977 Høylandet. (Prosessfullmektig: Advokat Clas Eric Aune, 7801 Namsos). Motpart: Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti, 7977 Høylandet (Prosessfullmektig: Advokat Hans O. Kveli, 7700 Steinkjer). Sak nr 94-347 K: Kjærende part: Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti, 7977 Høylandet (Prosessfullmektig: Advokat Hans O. Kveli, 7700 Steinkjer). Motpart: Tovengruppen v/Lars Toven, 7977 Høylandet. (Prosessfullmektig: Advokat Clas Eric Aune, 7801 Namsos). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln, førstelagmann Sverre Dragsten, lagdommer Ivar Oftedahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §54, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §175, §180, Reindriftsloven (1978) §4, §3-4, §3-6 |
Saken gjelder kjæremål over midlertidig forføyning med forbud mot flytting av rein gjennom et visst område. Saken gjelder også selvstendig kjæremål over herredsrettens omkostningsavgjørelse.
To reindriftsgrupper i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt, Tovengruppen representert ved Lars Toven, og Jåma/Antigruppen representert ved Rasmus Anti og Albert Jåma, er uenige om retten til reinbeite på Otterøya. Tovengruppen hevder å ha rett til beite på Otterøya. Før vinteren 1993/94 har det ikke vært beitet der de siste 90 år. Denne vinteren flyttet Jåma-/Antigruppen sin rein til Otterøya. Gruppen mener at den som beiteberettiget i reinbeitedistriktet har rett til beite på Otterøya etter som det ikke foreligger noen fordeling av beiteområder i distriktet. Jåma/Antigruppen aktet i løpet av april 1994 å flytte fra Otterøya. Flytting ville måtte skje over et område som Tovengruppen brukte til beite for sine dyr, og som Tovengruppen regner som sitt eget.
Av frykt for generell forstyrrelse av kalvingen og risiko for sammenblanding av de to gruppers dyr motsatte Tovengruppen seg at Jåma-/Antigruppens dyr skulle flyttes over Tovengruppens område. Da Jåma-/Antigruppen ikke ville bekrefte at flytting ikke ville føre med seg at Jåma/Antigruppens rein tok seg inn på andre beiteområder "som hører til Tovengruppen", begjærte Tovengruppen midlertidig forføyning ved Namdal namsrett 24. mars 1994. I begjæringen ble det nedlagt slik påstand:
"1. Ved flytting av sin rein fra Otterøya forbys Jåma/Antigruppen å la sin rein trekke gjennom område A på vedlagte kart over Aarjel Niarke.
2. Tovengruppen v/Lars Toven tilkjennes saksomkostninger."
Jåma-/Antigruppen innga tilsvar. Gruppen uttalte bl.a.:
"Vi akter selvfølgelig å flytte fra Otterøya i løpet av april. Det vil skje med samlet flokk i god tid før kalving. Under flytting benyttes hevdvundne og tradisjonelle flytteveier, hvilket er en kollektiv rett."
Namsretten innkalte til muntlig forhandling i saken 15. april 1994, og da Tovengruppen fryktet for flytting før 15. april, fikk den på begjæring avsagt kjennelse ved Namdal namsrett 12. april 1994 med slik slutning:
"Det settes med øyeblikkelig virkning forbud mot at Jåma/Antigruppen flytter sin rein gjennom Tovens kalvingsområde, område A, før Namdal namsrett har fått avholdt forhandlingsmøte mellom partene som grunnlag for beslutning i forhold til Tovengruppens begjæring av 24. mars 94."
Etter muntlige forhandlinger for Namdal namsrett 15. april 1994 avsa namsretten samme dag kjennelse med slik slutning:
"1. Ved flytting av sin rein fra Otterøya forbys Jåma/Antigruppen å la sin rein trekke gjennom område A på vedlagte kart over Aarjel Niarke.
2. Hver av partene dekker sine saksomkostninger."
Namsretten la til grunn at det eneste praktiske alternativ var å flytte dyrene med lastebil, og at dette fikk Jåma/Antigruppen finne seg i etter en avveining av de forskjellige hensyn i saken. Jåma/Antigruppen innhentet imidlertid uttalelse datert 17. april 1994 fra distriktsveterinæren i Namsos. I uttalelsen er det vist til at det er forbudt å transportere store drektige dyr de to siste uker før fødsel ventes og at det er forbudt å avhorne dyr med hudbelagt horn. Avhorning er ofte påkrevet under biltransport for at dyrene ikke skal skade seg selv eller andre. Distriktsveterinæren anbefalte at dyrene måtte bli drevet i rolig tempo til kalvingsplassen.
På denne bakgrunn henvendte Jåma-/Antigruppens advokat seg til Tovengruppens advokat og viste til at man nå var kommet opp i en nødrettssituasjon. Den biltransport namsretten hadde forutsatt kunne finne sted, var umulig. Det måtte derfor likevel startes flytting i strid med namsrettens kjennelse av 15. april 1994. Tovengruppen begjærte 18. april 1994 kjennelse for tvangsfullbyrdelse med sikkerhetsstillelse, og Namdal namsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"Midlertidig forføyning av 15. april 1994 gjennomføres ved at Jåma/Antigruppen stiller kr 75.000,- i sikkerhet som bestemt i tvangsfullbyrdelsesloven §3-6 til Namdal namsrett innen 25. april 1994. Pålegget om sikkerhetsstillelse skal gjelde til og med 31. mai 1994."
I tiden 22. - 25. april 1994 ble Jåma-/Antigruppens dyr flyttet fra Otterøya uten bruk av bil. Flyttingen foregikk over område A. Det oppsto ikke problemer med sammenblanding av dyr fra de to grupper. Det er heller ikke opplyst at det skal ha oppstått noen problemer for øvrig for Tovengruppens dyr.
Tovengruppen har i rett tid erklært kjæremål over namsrettens kjennelse av 15. april 1994 for så vidt gjelder slutningens post 2, saksomkostningsavgjørelsen.
Jåma-/Antigruppen har i rett tid erklært kjæremål over namsrettens kjennelser av 15. og 18. april 1994 og samtidig tatt til motmæle mot Tovengruppens kjæremål over omkostningsavgjørelsen.
Tovengruppen har i tilsvar tatt til motmæle mot Jåma/Antigruppens kjæremål.
For namsretten var saksøker angitt å være "Tovengruppen v/Lars Toven, 7977 Høylandet" og saksøkte "Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti, 7977 Høylandet og Albert Jåma, 7970 Kolvereid". I kjæremålene er partsangivelsene de samme. Da lagmannsretten mottok saken, ba den saksforberedende dommer om å få klargjort partsforhold og partsevne i saken.
Tovengruppens prosessfullmektig har opplyst at Tovengruppen er en reindriftsgruppe som består av tre driftsenheter. En driftsenhet må oppfattes som en juridisk person, som definert i reindriftsloven §4 annet ledd. En reindriftsgruppe er imidlertid ikke definert. I praksis anvender imidlertid områdestyret betegnelsen Tovengruppen og Jåma-/Antigruppen som enhetsbetegnelse. Det kan ikke være tvil om at man i praksis ser gruppen som en enhet. De tre driftsenhetene i gruppen ledes av de tre brødre Lars, Ivar og Kjell Toven. Disse eier hver sine reinflokker, men de driver sammen. Nærværende sak gjelder brødrenes fellesinteresser. Gruppeenheten understrekes ved at det i Vestre Namdal Reinbeitedistrikt finnes to gruppekasser/konti, en for hver av de to grupper. Tovengruppens utgifter i nærværende sak belastes denne gruppekonto. Det er også vist til kjennelse i Rt-1988-1161, at det må foretas en konkret vurdering av om det foreligger et fellesskap av en slik art at fellesskapet kan godtas som saksøker. Tovengruppen bør derfor godtas som part med tilhørende partsevne.
Jåma-/Antigruppens prosessfullmektig har for denne gruppe gjort gjeldende at de egentlige parter på den side er Rasmus Anti og Albert Jåma. Jåma-/Antigruppen er bare en benevnelse. Jåma-/Antigruppen har oppfattet Tovengruppen på samme måte, slik at det er Lars Toven som er part i kjæremålssaken.
Lagmannsretten finner etter det opplyste å kunne legge til grunn at Tovengruppen og Jåma-/Antigruppen begge må godtas som partsbetegnelse, jf Hov: Rettergang (1991) 166 og 168. Tilknytningen kan synes nokså løs. Det er verken tale om sameie eller egentlig interessentskap, men ved en totalvurdering bør de opplyste omstendigheter være tilstrekkelige. Lagmannsretten antar imidlertid at de to grupper ikke selv kan være å betrakte som parter.
Etter dette vil partsbetegnelsen Tovengruppen omfatte partene Lars Toven, Ivar Toven og Kjell Toven. Jåma/Antigruppen vil omfatte partene Rasmus Anti og Albert Jåma.
Lagmannsretten vil først behandle Jåma-/Antigruppens kjæremål, sak nr 94-347 K:
Jåma-/Antigruppen har gjort gjeldende:
Etter at Tovengruppen har påkjært omkostningsspørsmålet, fant Jåma-/Antigruppen av formelle grunner å ville påkjære realiteten.
Det er på det rene at verken Jåma-/Antigruppen eller Tovengruppen har bestemte beiteområder innenfor Vestre Namdal Reinbeitedistrikt.
Namsrettens kjennelse forutsatte at dyrene kunne transporteres med bil, men forutsetningen holdt ikke etter som veterinærmyndighetene nedla forbud. Også Tovengruppen burde vite at slik transport av drektige simler ikke var uproblematisk.
Det måtte være en umulighet for Tovengruppen å sannsynliggjøre at tap skulle oppstå. Det viste seg også at flyttingen gikk uten ulemper for Tovengruppen.
Kjennelsene må derfor oppheves og saksomkostninger tilkjennes.
Jåma-/Antigruppen har i anledning av dette kjæremål nedlagt slik påstand:
"1. Kjennelsene av 15. og 18. april 1994 av Namdal namsrett oppheves.
2. Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti og Albert Jåma tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten som frem til og med skriving av dette tilsvar utgjør kr 1.800,-."
Tovengruppen har gjort gjeldende:
Områdestyret har flere ganger i løpet av 1980-årene behandlet spørsmålet om arealfordeling mellom driftsgruppene. Det er riktig at det ikke er foretatt formell oppdeling av distriktet, hvilket områdestyret kan gjøre, men styret har avgitt uttalelse om at de områdene hvor den aktuelle konflikt har oppstått, skal være Tovengruppens vinterbeiteområde i overensstemmelse med gammel tradisjon. Vedtak kunne likevel ikke gjøres før reinbeitedistriktets yttergrenser ble fastslått. Det skjedde først ved forskrifter av 30. mai 1991.
Namsretten har ikke avgjort arealkonflikten. Den har bare behandlet spørsmålet om Jåma-/Antigruppens anledning til å flytte rein i kalvingstiden gjennom Tovens område, og har sagt nei til dette.
Det forelå muligheter for sammenblanding av de to gruppenes rein ved kalving av Jåma-/ Antigruppens dyr i Tovens område.
Det kunne oppstå ekstrautgifter for Tovengruppen til vokting av dens dyr og til å drive dem unna Jåma-/Antigruppens dyr.
Det var også grunn til å frykte generell vesentlig ulempe i forbindelse med nødvendig forutsigbarhet for Tovengruppens drift.
Flytting av reinsdyr med bil forekommer også under kalvingstiden.
Om Jåma-/Antigruppen var i en nødsituasjon, var den selvforskyldt. Flytting kunne ha vært gjort tidligere. Det kunne også ha vært undersøkt muligheten for flytting med båt. Det kunne dessuten vært undersøkt om det kunne bli gitt dispensasjon for den korte transporten.
Det var ren flaks med været som gjorde at Tovengruppen ikke ble påført andre problemer enn skjerpet vakthold. Ved mildere vær måtte Jåma-/Antigruppen ha brukt en annen trasé, med stor sannsynlighet for de ovennevnte ulemper.
Tovengruppen har i anledning av Jåma-/Antigruppens kjæremål nedlagt slik påstand:
"1. Namdal skifteretts kjennelse av 15. april 1994, dens punkt 1, samt kjennelsen av 18. april 1994 fastholdes.
2. Tovengruppen v/Lars Toven tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten som utgjør hittil kr 1.500,-."
Lagmannsretten bemerker:
Det fremgår ikke uttrykkelig av de påkjærte kjennelser, men av sammehengen er det klart at den midlertidige forføyning er begrenset til å gjelde den flytting som var aktuell i april 1994, og som nå er gjennomført. Den midlertidige forføyning gjelder ikke enhver flytting i fremtiden. Virkningen av den midlertidige forføyning er således opphørt, og det kan da ikke ses noen rettslig interesse hos Jåma-/Antigruppen til å påkjære avgjørelsene. Skulle Jåma-/Antigruppen være påført tap, og skulle dette skyldes at namsretten har grepet feil, vil gruppen være henvist til søksmål på vanlig måte.
Kjæremålet fra Jåma-/Antigruppen vil etter dette bli å avvise.
Da kjæremålet har vært forgjeves, kommer tvistemålsloven §175 første ledd jf §180 annet ledd til anvendelse for så vidt gjelder omkostningene for lagmannsretten. Det kan ikke ses grunn til å fravike hovedregelen, hvorfor Jåma/Antigruppen i medhold av tvistemålsloven §175 første ledd pålegges å erstatte Tovengruppens omkostninger for lagmannsretten.
Tovengruppens prosessfullmektig har i sitt tilsvar til lagmannsretten oppgitt gruppens omkostninger for lagmannsretten til kr 1.500,-, som i sin helhet oppfattes å være salær til prosessfullmektigen. Dette omkostningsforlangende synes unødvendig høyt etter som tilsvaret til lagmannsretten må ha vært lite tid- og arbeidskrevende sett på bakgrunn av det arbeide prosessfullmektigen allerede hadde hatt med saken for namsretten og ved sitt eget kjæremål. Salæret finnes skjønnsmessig å kunne settes til kr 1.000,-, som blir å tilkjenne.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Jåma-/Antigruppens kjæremål avvises.
2. Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti og Albert Jåma betaler saksomkostninger til Tovengruppen v/advokat Clas Eric Aune, Namsos, med kr 1.000,- - kronerettusen 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Lagmannsretten behandler så Tovengruppens kjæremål, sak nr 94-346 K:
Tovengruppen har gjort gjeldende:
Kjæremålet gjelder omkostningsavgjørelsen i namsrettens kjennelse av 15. april 1994. Det gjøres gjeldende at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Tovengruppen fikk fullt medhold i sin prinsipale påstand. Namsretten har ikke begrunnet hvorfor den da har gjort unntak fra hovedregelen på annen måte enn å angi lovteksten med noen andre ord. Det vises til Schei: Tvistemålsloven (1990), bind I 356. Namsrettens begrunnelse er ikke tilstrekkelig til å kontrollere hvilket grunnlag den har hatt til å gjøre unntak etter tvistemålsloven §172 annet ledd.
Tovengruppen har i anledning av sitt kjæremål nedlagt slik endelig påstand:
"I Namdal namsretts kjennelse av 15/1994 i sak nr 94-00154 D gjøres følgende endring:
Tovengruppen v/Lars Toven tilkjennes saksomkostninger i henhold til omkostningsoppgaven, kr 14.500,-."
Tovengruppen har i sitt tilsvar til Jåma-/Antigruppens kjæremål, sak 04-347 K, gått inn på realiteten i omkostningsavgjørelsen under henvisning til tvistemålsloven §181 første ledd. Da denne bestemmelse ikke kommer til anvendelse når Jåma-/Antigruppens kjæremål avvises, går lagmannsretten ikke nærmere inn på dette.
Jåma-/Antigruppen har gjort gjeldende:
Tovengruppen har åpenbart seg selv å skylde for de uklarheter den har brakt inn for namsretten. Avklaringene kunne man ha sørget for ved å ta kontakt med reindriftsagronomen. Og Tovengruppen måtte være innforstått med at det er problematisk å transportere drektige simler med bil. Ved kjennelsens avsigelse måtte det fremstå som åpenbart tvilsomt hva som var riktig mht beiterettsspørsmålene, og namsretten har helt riktig lagt til grunn at Tovengruppen kunne ha bidratt til å avklare spørsmålene. Dette kan vanskelig uttrykkes på annen måte enn det namsretten har gjort.
Jåma-/Antigruppen har i anledning av Tovengruppens kjæremål nedlagt slik påstand:
"1. Saksomkostningsavgjørelsen fattet av Namdal namsretts kjennelse av 15. april 1994 fastholdes.
2. Jåma-/Antigruppen v/Rasmus Anti og Albert Jåma tilkjennes saksomkostninger som alene for saksomkostningsspørsmålet utgjør kr 700,-."
Lagmannsretten bemerker:
Da selve saken avvises, kan lagmannsretten bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Den påkjærte omkostningsavgjørelse er av namsretten begrunnet slik:
"Det er nedlagt påstand om saksomkostninger. Retten finner at begge parter har bidratt til at konflikten i denne saken har oppstått. Videre har ingen av partene hatt vilje til å prøve til å komme til enighet. Retten finner etter dette at hver av partene dekker sine saksomkostninger, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §3-4."
Tvistemålsloven §172 har som hovedregel at den part som fullstendig taper saken, skal pålegges å erstatte motpartens omkostninger. En avgjørelse i tråd med denne hovedregel krever som regel ikke nærmere begrunnelse. §172 åpner imidlertid for unntak. Hvis det skal gjøres unntak, må dette som regel begrunnes. Det er riktig, som anført av Tovengruppen, at en gjengivelse av lovens ord ikke er tilstrekkelig begrunnelse.
Den unntaksbestemmelse namsretten har anvendt, lyder i §172 annet ledd slik:
"Undtagelse kan dog gjøres, hvis saken var saa tvilsom, at der var fyldestgjørende grund for den tapende part til at la den komme for retten, ... eller hvis det helt eller delvis kan legges den vindende part til last, at det er kommet til sak."
Namsrettens begrunnelse er knapp, uten noe vesentlig mere innhold enn en omskrivning av lovteksten. Lagmannsretten er enig med Tovengruppen i at det her ikke er mulig å kontrollere hva namsretten har bygget på når den ikke har villet tilkjenne saksomkostninger. Det ville ha vært rimelig med en angivelse av på hvilken måte Tovengruppen selv har bidratt til konflikt, all den stund namsretten har funnet tilstrekkelig grunn til å forby den flytting Tovengruppen fryktet. Det kan heller ikke ses at namsretten har angitt noe eksempel på at Tovengruppen ikke har hatt vilje til å prøve å komme til enighet. Særlig burde vel dette ha vært nærmere belyst etter som Tovengruppen flere ganger skrev til Jåma-/Antigruppen uten å få svar før Tovengruppen fant å måtte henvende seg til namsretten og forlange midlertidig forføyning.
Etter dette vil den påkjærte omkostningsavgjørelse bli å oppheve og hjemvise til namsretten til ny behandling.
Tovengruppen har ikke påstått seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten i dette kjæremålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Namdal namsretts kjennelse av 15. april 1994, slutningens post 2, oppheves og hjemvises til namsretten til ny behandling.