LF-1994-418

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-02-20
Publisert:	LF-1994-00418
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett nr. 1499/93 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00418 A.
Parter:	Ankende part: Anne Grethe Nystrøm, 7180 Roan. (Prosessfullmektig: Advokat Philip Blom, 0181 Oslo.) Motpart: Roan kommune v/ordføreren, 7180 Roan. (Prosessfullmektig: Advokat Per Kristian Knutsen, 0114 Oslo.)
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann, Lagdommer Randi Grøndalen, Byfogd Per Jørgen Hammer, 4 medddommere
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (1977) §58, Barnehageloven (1995), Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Barnehageloven (1975) §12, §19, §1, §2, §4, Barnehageloven (1975), §58a, §61c, §67, Arbeidsmiljøloven (1977)

Saken gjelder spørsmål om lovligheten av midlertidig tilsetting, jf arbeidsmiljøloven §58 nr 7 annet ledd 1. punktum.

Anne Grethe Nystrøm har vært midlertidig tilsatt i stilling som førskolelærer ved den kommunale heldagsbarnehagen i Roan (Tusseladden) fra 11. oktober 1989 til 31. juli 1993. Midlertidigheten har vært begrunnet med at Anne Grethe Nystrøm mangler utdanning som førskolelærer. Kommunens bemanningsplan for barnehagen, fastsatt i 1989, satte krav om utdannet førskolelærer i en stilling i barnehagen ved siden av avdelingsleder og styrer.

Det har dreiet seg om ny midlertidig tilsetting for hvert enkelt barnehageår, slik at hver avtale har hatt tilnærmet ett års varighet. Anne Grethe Nystrøm har hvert år søkt den ledige utlyste stillingen - og fått den - i 1989, 1990, 1991 og 1992. I 1992 ble hun imidlertid oppsatt som annen varamann til stillingen og tilsatt etter at de foranstående hadde takket nei. Stillingen som førskolelærer ble også utlyst i mars 1993 som ledig fra 1. august 1993. Anne Grethe Nystrøm søkte igjen, men denne gang ble en annen søker midlertidig tilsatt i førskolelærerstillingen. Hun hadde imidlertid heller ikke utdanning som førskolelærer.

Før Anne Grethe Nystrøm ble midlertidig tilsatt i førskolelærerstillingen var hun tilknyttet barnehagen som praktikant fra februar til juli 1988 og som vikar i 40% assistentstilling fra august 1988 til ca 10. juli 1989. Deretter ble hun som nevnt midlertidig tilsatt i førskolelærerstilling fra 11. oktober 1989, et tilsettingsforhold som etter fire likelydende avtaler, en for hvert år, ble avviklet 31. juli 1993.

Ved stevning 1. desember 1993 til Trondheim byrett anla Anne Grethe Nystrøm søksmål mot arbeidsgiveren Roan kommune om lovligheten av det midlertidige tilsettingsforhold i førskolelærerstillingen. Hun hevdet for byretten at hun er å anse som fast ansatt i Roan kommune, og at hun var blitt oppsagt uten saklig grunn. Dessuten fremsatte hun krav om erstatning for lidt inntektstap ved ikke å ha fått fast tilsetting i Roan kommune. En subsidiær påstand om fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven §67 til midlertidig tilsetting i førskolelærerstilling ble frafalt.

Trondheim byrett avsa dom i saken 7. juni 1994 med slik domsslutning:

"1. Roan kommune ved ordføreren frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Anne Grethe Nystrøm har i rett tid anket byrettens dom. Ankeforhandling fant sted i Trondheim 1. februar 1995, hvor forhandlingene og bevisførselen var som rettsboken viser.

Etter opphøret av tilsettingen i førskolelærerstillingen kom Anne Grethe Nystrøm tilbake i stilling i barnehagen fra 1. oktober 1993 med 18 timer pr uke (48% stilling) som tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten. Hun er fortsatt tilknyttet barnehagen. Fra høsten 1994 innehar hun et utdanningsvikariat i barnehagen i hel stilling. Dette varer til mars - muligens mai 1995.

Trondheim byrett har i sin dom side 1-8 gitt en grundig presentasjon av saken og dens faktiske bakgrunn. Partenes anførsler for byretten er gjengitt i dommen side 8-13. Lagmannsretten viser innledningsvis til denne gjennomgang. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten.

Anne Grethe Nystrøm har for byretten og under saksforberedelsen for lagmannsretten gjort gjeldende at hun er blitt oppsagt uten saklig grunn. Hun har som en konsekvens av dette begjært retten satt med arbeidslivkyndige meddommere. Lagmannsretten har lagt til grunn at Nystrøms pretensjon om å være blitt utsatt for usaklig oppsigelse er tilstrekkelig til å bringe arbeidsmiljøloven §61c til anvendelse. Det vises til Odd Friberg: "Arbeidsmiljøloven med kommentarer" (1993) 365-366. Lagmannsretten er etter dette satt med arbeidslivkyndige meddommere.

Anne Grethe Nystrøm har i det vesentlige gjort gjeldende:

Anne Grethe Nystrøm har fast ansettelse i Roan kommune med oppsigelsesvern. I realiteten er hun oppsagt uten saklig grunn. Etter hennes mening forelå en oppsigelse da hun ikke fikk reansettelse i 1993. Da hadde hun vært sammenhengende ansatt så lenge at forholdet gikk ut over hva arbeidsmiljøloven §58 nr 7 hjemler. Hun kan erkjenne at midlertidigheten var lovlig til å begynne med, men dette utviklet seg etter hvert som årene gikk og gled over i en fast stilling.

Anne Grethe Nystrøm hadde et sammenhengende ansettelsesforhold i samme stilling gjennom fire skoleår. Avbruddene i førskolelærerstillingen var kun en avvikling av vanlig ferie for henne i sammenheng med sommerlukking av barnehagen.

Tilsettingen av Anne Grethe Nystrøm på tidsbegrensede kontrakter fra 1989 til 1993 var i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr 7. Den var ikke begrenset til det strengt nødvendige. Arbeidets karakter tilsa ikke midlertidig tilsetting. Det ville heller ikke oppstått blokkeringsfare med Anne Grethe Nystrøm som fast tilsatt i stillingen. Avdelingslederstillingen var også besatt av en person uten førskolelærerutdanning, slik at man hadde den stillingen å tilby en førskolelærer. Det var tilstrekkelig for å ivareta kommunens behov for pedagogisk utdannet personale i barnehagen. Anne Grethe Nystrøm søkte kun førskolelærerstillingen. De som ble tilsatt i avdelingslederstillingen og førskolelærerstillingen i 1993 hadde ikke førskolelærerkompetanse. I førskolelærerstillingen tilsatte kommunen en ny person, selv om Anne Grethe Nystrøm hadde vært tilknyttet barnehagen sammenhengende fra 1988.

Arbeidsmiljøloven §58 nr 7 er en preseptorisk lovbestemmelse. Det har ingen betydning for gyldigheten av ansettelsesavtalene at Anne Grethe Nystrøm har undertegnet de tidsbegrensede arbeidsavtalene og heller ikke at hun forsto at kommunen mente det slik. Det er ikke tilstrekkelig at det er sagt fra om tidsbegrensningen. Heller ikke er det tilstrekkelig at kommunen ønsker å heve kompetansenivået. Roan kommune stiller ideelle krav til barnehagebemanningen. Kommunen har gått ut over det strengt nødvendige med hensyn til spørsmålet om hvor mange førskolelærere barnehagen skal ha. Det må være nok med en førskoleutdannet avdelingsleder. Et ønske om flere førskolelærere kan ikke oppfylles i ly av arbeidsmiljøloven §58 nr 7.

Barnehageloven §12 stiller kun krav til kompetansen hos styrer og avdelingsleder. Man kan ikke gå videre i ideelle, urealistiske ønskemål for bemanningens formelle kompetanse, på bekostning av stillingsvernet. Departementets normtall for bemanningen i barnehagene er bare et forslag om hvor stor bemanningen bør være og inneholder intet minstekrav til bemanningen. Normtallene er heller ikke veiledende for spørsmålet om hva som er strengt nødvendig etter arbeidsmiljøloven kriterier.

Åsgård-dommen, Rt-1985-1141, viser riktignok at midlertidig tilsetting kan være lovlig i påvente av kvalifisert personale. Det må imidlertid begrenses til det strengt nødvendige. Forholdene i Åsgård-dommen gjaldt også sykehussektoren, hvor spesielle hensyn gjør seg gjeldende. Pasienthensyn kan ikke overføres til barnehagesektoren. Det foreligger ikke hensyn som er sammenlignbare i viktighet.

For øvrig vil tidsfaktoren være vesentlig for vurderingen. I hvert fall har Anne Grethe Nystrøm vært sammenhengende ansatt så lenge at hennes forhold ikke lenger er tillatelig som midlertidig etter arbeidsmiljøloven §58 nr 7.

Det må foretas en interesseavveining mellom kommunens behov for å ha en førskolelærer i tillegg til avdelingslederen og den ansattes behov for stillingsvern. Interesseavveiningen må her klart falle ut til Anne Grethe Nystrøms fordel.

Anne Grethe Nystrøm krever erstattet det økonomiske tap hun har hatt som følge av det ulovlige opphør av hennes ansettelsesforhold i Roan kommune. Med utgangspunkt i en heltidsstilling, lønnet som assistent i førskolelærerstillingen, utgjør hennes samlede inntektstap, inklusive feriepenger, for tiden 1. august 1993 til 22. august 1994 kr 88.518,66.

Anne Grethe Nystrøm har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Anne Grethe Nystrøm anses for å være fast ansatt i Roan kommune.

2. Anne Grethe Nystrøm tilkjennes erstatning for sitt inntektstap.

3. Anne Grethe Nystrøm tilkjennes saksomkostninger for by- og lagmannsrett."

Roan kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

Byrettens dom er korrekt - Anne Grethe Nystrøm var lovlig midlertidig tilsatt i førskolelærerstillingen ved Tusseladden barnehage, både for hver enkelt ansettelsesperiode og samlet sett. Dette er begrunnet i den karakter arbeidet hadde.

En barnehage er en egenartet institusjon, hvor det må stilles krav til fagkompetanse. Kommunen hadde et åpenbart behov for å holde stillingen åpen for en fagutdannet. Det er av stor betydning å ha tilstrekkelig med førskoleutdannet personell i barnehagen, noe også barnehageloven §12 forutsetter.

Stillingen som førskolelærer ble utlyst hvert år, og det ble hvert år inngått en klar, tidsbegrenset arbeidsavtale, undertegnet og bekreftet av Anne Grethe Nystrøm. Avtalene var ikke til å misforstå. Kommunen inngikk midlertidig tilsettingsavtale med henne, nettopp fordi man ville ha personer med utdanning til stillingen. Varigheten av et midlertidig tilsettingsforhold er et vurderingsmoment blant flere. De 3 1/2 år Anne Grethe Nystrøm fungerte i stillingen kan ikke i seg selv bringe forholdet utenfor arbeidsmiljøloven §58 nr 7, vurdert opp mot behovet for fagutdannet bemanning i barnehagen. Hellandheim-dommen, Rt-1991-872 er ikke sammenlignbar for Anne Grethe Nystrøms tilfelle.

Det er saklig og faglig begrunnet at kommunen ville heve kompetansenivået i barnehagen. Kommunen har hele tiden - hvert år - forsøkt å få tak i førskolelærerutdannet personale og har generelt forsøkt å heve kompetansenivået blant de ansatte, blant annet ved å tilby kurs. Anne Grethe Nystrøm manglet utdanning. Hun har heller ikke benyttet seg av tilbud hun har fått. Det var heller ikke i 1993 søkere til førskolelærerstillingen som fylte kvalifikasjonskravene, men det var berettiget av kommunen å foretrekke Kristin Frønes som hadde en bedre og mer treffende teoretisk bakgrunn for å inneha stillingen. At midlertidighet var berettiget viser seg også ved at kommunen nå har lykkes i å få besatt de ledige stillingene med førskoleutdannede.

Behovet er vesentlig ved vurderingen av om en midlertidig tilsetting er lovlig. Der det kreves spesielle kvalifikasjoner kan det ikke legges så stor vekt på varigheten - som i dette tilfelle heller ikke gikk utover det tillatte. Midlertidigheten var begrenset til det strengt nødvendige. Det må klart være berettiget å ta hensyn til hva lov og forskrifter foreskriver når man setter bemanningskrav. Derfor var det saklig begrunnet å holde stillingen åpen for en førskolelærer, jf barnehageloven formål i §1 og særlig barnehageloven §12, som stiller krav til personalet. Bemanningen skal være tilstrekkelig til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Normene for pedagogisk bemanning i barnehager er satt i forhold til antall barn, jf departementets forskrifter til barnehageloven, §19. Forskriftens bemanningsnormer viser også hvor berettiget det var å tilstrebe en førskolelærer til den stilling Anne Grethe Nystrøm hadde i barnehagen. I 1992 var det på samme tid 22 barn over 3 år og 5 barn under 3 år i barnehagen. Det ville vært for lite med en førskolelærer på det antall barn barnehagen har ansvar for.

Blokkeringsfaren var reell og det var riktig av byretten å legge vekt på denne, jf også Åsgård-dommen Rt-1985-1141, som vektla slike hensyn. Med fast ansettelse av Anne Grethe Nystrøm hadde man ikke hatt en tilsvarende stilling å fylle med førskolelærer. Forholdene lå ikke til rette for å gi Anne Grethe Nystrøm fast stilling i barnehagen.

Anne Grethe Nystrøms arbeidsforhold er lovlig opphørt ved utløpet av den sist inngåtte avtale om midlertidig tilsetting og hun har derfor intet erstatningskrav å fremme.

Roan kommune har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Byrettens dom, domsslutningens punkt 1 stadfestes.

2. Roan kommune tilkjennes sakens omkostninger for by- og lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, i det vesentlige også basert på samme begrunnelse. Lagmannsretten vil bemerke:

Arbeidsmiljøloven forutsetter at arbeidsavtaler normalt skal inngås for ubestemt tid fremover, slik at arbeidstaker får alminnelig stillingsvern. Etter arbeidsmiljøloven §58 nr 7 er det likevel adgang til på visse vilkår å inngå midlertidige arbeidsavtaler, avtaler som opphører ved avtalens utløp uten oppsigelse. En slik midlertidig arbeidsavtale kan inngås "når arbeidets karakter tilsier det", jf arbeidsmiljøloven §58 nr 7 annet ledd 1. punktum. Bestemmelsen er tolket slik at den gir rom for midlertidig tilsetting også for å utføre arbeid som etter sin karakter ikke er begrenset i tid eller omfang. Retningslinjene for bruk av bestemmelsen er trukket opp av Høyesterett i "Åsgård-dommen", inntatt i Rt-1985-1141. I lys av at arbeidsmiljøloven §58 nr 7 tok sikte på å styrke oppsigelsesvernet uttalte Høyesterett her at vilkåret "når arbeidets karakter tilsier det" må tolkes strengt. Høyesterett uttalte imidlertid at man i arbeidsforhold av særegen karakter kan benytte midlertidige ansettelser hvor det er saklig behov for det og hvor forholdet begrenses til det som er strengt nødvendig, slik også lovforarbeidene forutsetter at unntakene kan anvendes. En midlertidig tilsetting av en arbeidstaker som ikke fyller de formelle kvalifikasjonskrav til en bestemt stilling, i påvente av en søker som fyller kvalifikasjonskravene, vil således kunne være lovlig etter §58 nr 7 annet ledd. Lengden av tilsettingsforholdet vil kunne spille inn ved vurdering av om en slik tidsbegrenset avtale er lovlig, jf også "Hellandheim-dommen", inntatt i Rt-1991-872.

Utgangspunktet er altså at arbeidsmiljøloven ikke hindrer bruk av midlertidig ansettelse i en overgangsperiode hvor det for særlige stillinger er foreskrevet bestemte utdanningskrav og det for tiden ikke er søkere som fyller disse kvalifikasjonskrav. Rettspraksis har gitt anvisning på en streng begrensning gjennom konkret saklighets- og nødvendighetsvurdering.

I Ot.prp.nr.50 (1993-94), som er avgitt i tilknytning til endringer i arbeidsmiljøloven, herunder opphevelse av §58 nr 7 og innføring av en ny §58a som regulerer lovligheten av midlertidige ansettelser, har departementet under sin redegjørelse for gjeldende rett uttalt (s 165):

"Spørsmålet om hvorvidt arbeidets karakter i det enkelte tilfelle er slik at midlertidige arbeidsavtaler lovlig kan inngås, vil bero på en helhetsvurdering av forholdet der en rekke hensyn vil spille inn. Ved vurderingen skal det bl.a. legges vekt på om det foreligger forhold eller hensyn som gjør det nødvendig med en tidsbegrenset arbeidsavtale."

Departementet påpeker i proposisjonen (s 166) at grunnen til en forlengelse av en midlertidig tilsetting vil være en viktig tolkningsfaktor, også vurdert opp mot hvilken vekt man skal legge på tilsettingsperiodens varighet. For øvrig påpeker departementet at partenes forutsetninger i en tvilssituasjon vil kunne ha en viss betydning for bedømmelsen av lovligheten, likeledes en ryddig organisering av tilsettingsforholdet, et saklig behov, klare forutsetninger mellom partene om midlertidighet og igjen begrensning av slike tilsettinger til det som er strengt nødvendig.

De retningslinjer som her er gitt danner grunnlaget for rettens vurdering av lovligheten av Anne Grethe Nystrøms midlertidige tilsettingsforhold i Roan kommune.

Anne Grethe Nystrøm har samlet nærmere 4 års tid bak seg som midlertidig tilsatt i en stilling i barnehagen øremerket for utdannet førskolelærer. Begrunnelsen for midlertidigheten har nettopp vært at det ikke hadde meldt seg søkere med slike kvalifikasjoner til stillingen og at hun manglet utdanning som førskolelærer. Kommunen hadde satt dette kompetansekrav for stillingen i bemanningsplanen for barnehagen. Dette var Anne Grethe Nystrøm kjent med. Arbeidsforholdet har vært spaltet opp i tidsbegrensede perioder, som løp parallelt med barnehageåret, stillingen har vært utlyst og Anne Grethe Nystrøm har hvert år vært søker til stillingen. Hver enkelt avtale har berodd på et klart uttrykt midlertidig og tidsbegrenset ansettelsesforhold. Ved tilsettingen har Anne Grethe Nystrøm bekreftet forholdet.

Lagmannsretten mener således at de ytre rammer omkring Anne Grethe Nystrøms tilsettingsforhold har vært klare. Midlertidigheten var klart begrenset og definert. Det må imidlertid påpekes at arbeidsmiljøloven §58 nr 7 er ufravikelig - det kan ikke avtales midlertidig tilsetting i strid med bestemmelsen.

Lagmannsretten kan ikke følge Anne Grethe Nystrøms anførsel om at arbeidsforholdet etter hvert "gled over" i en fast stilling. Tidsfaktoren ved ansettelsesforholdet vil her åpenbart ikke i seg selv eller alene være avgjørende. Som nevnt ovenfor vil avgjørelsen av om Anne Grethe Nystrøms midlertidige tilsettingsforhold var tillatelig eller ikke etter arbeidsmiljøloven §58 nr 7 annet ledd 1. punktum bero på en konkret vurdering av arbeidsforholdets karakter og den saklige og nødvendige begrunnelse for å gjøre tilsettingen tidsbegrenset.

Roan kommune har selv fastsatt barnehagens bemanningsplan. Den setter krav om en utdannet førskolelærer i tillegg til avdelingsleder og styrer. Kvalifikasjonskravene er motivert av ønsket om en faglig pedagogisk forsvarlig standard i barnehagen. Da kommunen fastsatte bemanningsplanen, og satte den i verk i 1989, var det nok på det rene at rekruttering av fagutdannet personell til utkantkommuner var vanskelig. Barnehageloven stiller likevel de samme krav og normer til barnehagene over hele landet. Førskolelærerutdanningen dekker de teoretiske/pedagogiske kunnskaper som er ansett nødvendig for å lede pedagogisk tilrettelagt barnehagevirksomhet. Dersom man ikke skulle kunne sette kvalifikasjonskrav for bemanningen i barnehagen, og samtidig organisere dette gjennom midlertidige tilsettinger, ville det blitt svært vanskelig for kommuner som Roan å gi barnehagetilbud som fyller de standardkrav til pedagogisk virksomhet barnehageloven forutsetter.

Formålet med barnehageloven er "å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem", jf barnehageloven §1. I §2 er en barnehage definert som "en godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet..." og ytterligere pålegger loven gjennom §4 kommunen ansvar for å sikre barn gode oppvekstvilkår blant annet ved utbygging og drift av barnehager.

Barnehageloven §12 står sentralt i denne sak. Bestemmelsen stiller krav til barnehagens personale. Bestemmelsen setter krav om at barnehagens styrer og avdelingsleder må ha utdanning som førskolelærer eller likeverdig utdanning. Gjennom forskriftene er det forutsatt at kommunen kun midlertidig kan dispensere fra kravet til utdanning. Men dertil heter det i §12 fjerde ledd at "bemanningen i barnehager må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet". Til slutt i bestemmelsen heter det at departementet kan gi nærmere regler om bemanning. Det har departementet gjort gjennom forskrifter til barnehageloven, sist gitt med endringer 20. juni 1991. Gjennom forskriftens §19 gis følgende norm for pedagogisk bemanning: En førskolelærer pr 14-18 barn over 3 år og pr 7-9 barn under 3 år når barnas daglige oppholdstid er over 6 timer. For øvrig heter det at det må avsettes tilstrekkelig tid for styrerens administrative oppgaver, tid som kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning.

Roan kommunale heldagsbarnehage ble etablert i 1988. Barnehagen kalles Tusseladden. I tillegg har kommunen en korttidsbarnehage og en familiebarnehage. Kommunen har ansatt en styrer, som deler sin kapasitet på de tre barnehagetypene og dertil skal ta seg av den felles administrasjon. Tusseladden er organisert i kun en avdeling. Bemanningsplanen forutsetter da en styrer, som er tiltenkt 20% oppfølging av Tusseladden spesielt, en avdelingsleder, en førskolelærer og en til to assistenter. Bemanningsplanen forutsetter med andre ord to pedagogisk utdannede med heltids ansvar for barna i Tusseladden, i tillegg til styrerens delte administrative og pedagogiske ledelse. I 1992 hadde man samtidig 22 barn over 3 år og 5 barn under 3 år tilstede i Tusseladden.

På bakgrunn av organiseringen av barnehagetilbudet i Roan, antall barn i barnehagen og de krav barnehageloven stiller til pedagogisk virksomhet og pedagogisk utdannet personale, finner lagmannsretten det saklig nødvendig med en utdannet førskolelærer i tillegg til styrer og avdelingsleder. Det må aksepteres som et saklig og nøkternt krav med to utøvende førskolelærere på så mange barn som det er i Tusseladden barnehage. Det var ingen alternativ stilling som assistent for Anne Grethe Nystrøm, og hun ville med fast ansettelse i barnehagen i realiteten ha blokkert førskolelærerstillingen og gjennom sin manglende utdanning omgjort denne stilling til nok en assistentstilling.

Lagmannsretten finner da ikke grunn til å tilsidesette kommunens avgjørelse om å ansette Kristin Frønes i førskolelærerstillingen, midlertidig for året 1993 og frem til sommeren 1994. Hun var yngre enn Anne Grethe Nystrøm, men hadde teoretisk relevant bakgrunn, herunder barnepleierutdanning, og hun hadde også tidligere praksis fra barnehage. Anne Grethe Nystrøm har kun 9-årig grunnskole. Hun har heller ikke deltatt i kursaktivitet for å skaffe seg tilleggskompetanse, som hun er blitt tilbudt av kommunen.

Fra oppstart høsten 1994 har Roan kommune lykkes i å få ansatt førskolelærerutdannet personale i barnehagen. Stillingen som avdelingsleder er nå besatt av en førskolelærer, og førskolelærerstillingen er besatt av en som er i gang med siste året av sin 4-årige utdanning, organisert under desentralisert førskolelærerutdanning. Lagmannsretten kan heller ikke se på hvilken måte Roan kommune kunne ha aktivisert seg ytterligere for raskere å få tilsatt det nødvendig utdannede personale.

Kommunen har ikke hatt noe å utsette på Anne Grethe Nystrøms innsats og arbeid i barnehagen. Hennes interesse i å få en fast stilling i kommunen må imidlertid stå tilbake for det overordnede behov for en helhetlig bemanning i barnehagen, med nødvendig kompetanse inkludert. Dette omfatter behov for en førskolelærerutdannet person i førskolelærerstillingen, slik bemanningsplanen forutsatte i samsvar med barnehageloven målsatte kompetansebehov. Dertil kommer at Anne Grethe Nystrøm, mens tilsettingsforholdet varte, heller ikke kunne ha noen egentlig forventning om å få fast tilsetting i en stilling tiltenkt en førskolelærer, slik forholdet var formalisert.

Anken har vært forgjeves og saksomkostningene for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd.

Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Jebens og Grøndalen, byfogd Hammer og meddommerne Eide og Asbøll, finner at hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må komme til anvendelse, slik at Anne Grethe Nystrøm pålegges ansvar for sakens omkostninger. Advokat Knutsen, som prosessfullmektig for Roan kommune, har fremlagt en omkostningsoppgave for lagmannsretten stor kr 23.000,-, hvorav salær kr 20.000,-. Omkostningsoppgaven legges til grunn, jf tvistemålsloven §176.

Meddommerne Åsmul og Rasmussen er av den oppfatning at omkostningene for lagmannsretten ikke bør ilegges. Spørsmålet om lovligheten av en midlertidig tilsetting som i Anne Grethe Nystrøms tilfelle, særlig sett hen til varigheten av forholdet, har vært tvilsomt, og særlige omstendigheter tilsier at hun bør fritas for erstatningsplikten.

Den samlede lagmannsrett finner at byrettens omkostningsavgjørelse bør bli stående.

Dommen er enstemmig hvor ikke annet fremgår.

Slutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Anne Grethe Nystrøm til Roan kommune 23.000,- - tjuetretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.