LF-1994-476

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-02-02
Publisert:	LF-1994-00476
Stikkord:	Kjøpsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett nr. 1438/93 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00476 A.
Parter:	Ankende part: Daval (Norge) AS, 0509 Oslo. (Prosessfullmektig: Advokat Christian B. Herlofson v/advokat Johannes Sundet, 0103 Oslo.) Motpart: Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS, 7002 Trondheim. (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Krangsaas, 7001 Trondheim.)
Forfatter:	Lagmann Hans Flock, formann, Lagdommer Inge Kolberg, Lagdommer Randi Grøndalen
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1988) §27, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Avtaleloven (1918) §32

Saken gjelder tvist om oppgjør for leveranse av stålspunt. Den reiser spørsmål om det var avtalt en pris pr tonn eller en fast pris, og om kjøperen kan kreve erstatning for forsinket levering.

Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS (NSP) inngikk den 5. november 1992 avtale om utførelse av spuntarbeidet ved byggingen av en cellespuntkai i Kristiansand. Avtalen inkluderte levering av nødvendige materialer. En bestilling hos stålgrossisten Norsk Byggstål AS av vel 300 tonn spunt ble annulert den 9. november s.å. Bakgrunnen for dette var at NSP i mellomtiden etter henvendelse fra Daval (Norge) AS (Daval) var blitt oppmerksom på at det var mulig å få levert billigere spunt. Daval er agent bl.a. for det franske stålverket UNIMETAL.

Ut fra mottatte spesifikasjoner oversendte Daval den 9. november 1992 en spesifisert oversikt som anga de ulike spuntprofiler med lengde, vekt, pris og merking. For den vesentlige del av leveringen - flatspunt - var prisen utregnet etter kr 4.500,- pr tonn. For spesielt konstruerte spuntprofiler - hjørnenåler - var prisen kr 11.000,- pr tonn. Oversikten munnet ut i en total pris på kr 1.268.122,-, ut fra en samlet vekt på 319,434 tonn. Det er i ettertid på det rene at riktig utregnet pris skulle ha vært noe over 1,5 millioner kroner.

Den 12. november 1992 sendte NSP slik skriftlig bekreftelse til Daval:

"Herved bekreftes vår bestilling på spuntleveransen til Westamarin, Kristiansand.

Spunten leveres i henhold til Deres oversendte spesifikasjoner av 9. d.m. for 5 stk. celler og 8 stk. mellombuer til en total pris av kr 1.268.122,- + mva.

Spunten skal leveres i dobbeltnåler unntatt grennålene, og en nål pr. mellombue.

Betalingsbetingelse: 60 dager etter levering.

Bankgaranti kommer ettersendt.

Leveringstider på byggeplass:

Celle 1 23. november 92

Celle 2 30. november 92

Resterende 07. desember 92".

I den foran nevnte avtale av 5. november 1992 om levering av spuntarbeidet hadde NSP akseptert delfrister som innebar at den del av arbeidet som var benevnt celle 1 og 2 skulle være ferdig rammet den 9. desember 1992, mens fristen for celle 3 og 4 var den 24. desember 1992 og for celle 5 den 13. januar 1993.

Da det etter hvert ble klart at UNIMETAL ikke var i stand til å levere det første partiet innen den 23. november 1992, sørget NSP - i samråd med Daval og UNIMETAL - for at denne leveransen ble hentet med bil og brakt til byggeplassen. Deretter ble også en vesentlig del av den videre leveranse brakt til Kristiansand med bil. Avtalen med Daval inkluderte båttransport til Kristiansand for selgerens regning. Det synes på det rene at slik transport bare ble gjennomført for den sist leverte del av spunten.

Det er enighet mellom partene om at spunt til celle 1 ble levert byggeplassen den 3. desember 1992, hvilket innebar 10 dagers forsinkelse i forhold til det tidspunkt som var angitt i NSP's brev av 12. november 1992. I tillegg ble det ytterligere til sammen 4 dagers forsinkelser i forhold til tidsangivelsene i dette brevet hva angår de etterfølgende leveransene.

Daval krevet oppgjør med kr 1.470.086,-. I beløpet var fratrukket sparte fraktutgifter som var inkludert i de avtalte priser med kr 94.062,-. NSP mente på sin side at det var gjort avtale om fast pris på kr 1.268.122,-. I dette beløp ble gjort fradrag for egne fraktutgifter og erstatning for venting som følge av forsinkelsen, i alt med kr 373.184,-. Det resterende beløp, kr 894.938,-, ble betalt.

Da man ikke kom til enighet om oppgjøret, gikk Daval til søksmål mot NSP ved Trondheim byrett hvor det ble krevet dom for de kr 1.470.086,-, fratrukket de betalte kr 894.938,-, altså kr 575.148,-. NSP påsto seg frifunnet. Byretten avsa den 8. juni 1994 dom i saken med slik slutning:

"1. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS dømmes innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Daval (Norge) AS kr 300.000,- - kroner trehundredetusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 15. februar 1993 og frem til 31. desember 1993 og 12 - tolv - prosent rente p.a. fra 1. januar 1994 og frem til betaling skjer.

2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger."

Byretten kom til at partene ikke hadde inngått avtale om fast pris på kr 1.268.122,-. På den annen side ble NSP som følge av forsinkelse tilkjent erstatning med kr 275.148,-.

Daval har påanket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken gjelder de nevnte kr 275.148,-. NSP har tatt til motmæle. Samtidig er inngitt motanke. Motanken gjelder for det første tvisten om hvilken pris som var avtalt, idet NSP fastholder at leveransen ble solgt til en fast pris stor kr 1.268.122,- .

Dernest gjelder motanken også utmålingen av den erstatning som NSP tilkom som følge av forsinket levering.

Ankeforhandling ble avholdt i Trondheim den 26. og 27. januar 1995. Partene og fire vitner avga forklaring. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten, både i juridisk og i faktisk henseende. Når det gjelder det nærmere saksforhold vises til byrettens dom.

Daval har for lagmannsretten i hovedtrekk gjort gjeldende:

Byretten har korrekt kommet til at partene ikke har inngått avtale om levering til fast pris. Regner man prisen på den måte som Daval mener er den riktige, utgjorde den samlet et beløp som ligger ca kr 275.000,- under den pris som NSP hadde avtalt med Norsk Byggstål AS. Man behøver således ikke legge til grunn en avtalt fast pris mellom partene på kr 1.268.122,- for å kunne konkludere med at NSP hadde oppfordring til å gå fra kontrakten med Norsk Byggstål AS.

Det er i bransjen helt ukjent å operere med en fast totalpris ved salg av spunt. Dette gjelder også ved levering fra verkslager, som i dette tilfelle.

NSP hadde ikke noen spesiell grunn til å ønske levering til fast pris. Man hadde således ikke bundet seg med noen fast pris overfor hovedentreprenøren. Ingen av de priser som NSP ellers hadde innhentet var faste. Dertil kommer at de forutgående forhandlinger mellom partene - hvor tonnprisen på grennåler ble redusert fra kr 11.500,- til kr 11.000,- - også viser at man ikke hadde å gjøre med noen fastprisavtale.

Den pris som NSP hevder er den riktige, kr 1.268.122,-, fremkommer - når man ser bort fra regnefeil - som resultat av nøyaktige beregninger etter tonnpris på henholdsvis kr 4.500,- og kr 11.000,-. Det er således ikke tale om noe rund sum.

I og med at beløpet kr 1.268.122,- som følge av regnefeil er blitt ca kr 250.000,- for lavt, har NSP et særlig motiv til å hevde at beløpet representerer en avtalt fast pris. Både ordrebekreftelsen og den senere faktura angir pris pr tonn, og dette viser at en slik pris hele tiden har vært Davals forutsetning.

Subsidiært påberopes avtaleloven §32. Daval kan ikke være bundet til å selge spunten for kr 1.268.122,-, da dette beløp er fremkommet ved en feiltagelse og NSP innså eller burde ha innsett denne feilen. Feilen lar seg lett oppdage. NSP må ha sett at den gjennomsnittlige prisen pr tonn lå litt under kr 4.000,-. Det vises til Rt-1930-642, hvor saksforholdet i stor grad svarer til den foreliggende sak.

Videre bestrides at det mellom partene er gjort bindende avtale om levering til de tidspunkter som er nevnt i NSP's brev av 12. november 1992. Det måtte være klart også for NSP at det ikke ville være mulig å levere det første partiet i Kristiansand allerede 11 dager senere. Dertil kommer at det også ble foretatt enkelte endringer i spesifikasjonene etter brevet av 12. november 1992.

Under enhver omstendighet følger det av UNIMTETAL's alminnelige salgsvilkår at en forsinket levering ikke gir kjøperen noe erstatningskrav. Salgsvilkårene er på dette punkt i overensstemmelse med de som ellers gjelder i bransjen, og som NSP var vel kjent med. Det påpekes at NSP også ved tidligere anledninger hadde fått levert spunt fra Frankrike ved bestillinger gjennom Daval.

Endelig bestrides at NSP er blitt påført nevneverdig tap. Utgiftene til sjøtransport er allerede trukket fra ved faktureringen og må følgelig også komme til fradrag ved beregningen av utgiftene til lastebiltransport. Utgiftene til venting kunne vært unngått såfremt NSP på forhånd hadde holdt seg orientert om de aktuelle leveringstidspunkter.

Daval har nedlagt slik påstand:

"1. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS dømmes til å betale til Daval (Norge) AS kr 575.148,- - kronerfemhundreogsyttifemtusenetthundreogførtiåtte - med tillegg av 18 - atten - prosent renter p.a. fra den 15. februar 1993 og frem til 31. desember 1993 og 12 - tolv - prosent renter p.a. fra den 1. januar 1994 og frem til betaling skjer.

2. Nordenfjeldske Spunkt- og Peleservice AS dømmes til å erstatte Daval (Norge) AS sakens omkostninger både for byretten og for lagmannsretten innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse med tillegg av 12 - tolv - prosent renter p.a. fra forfall og til betaling skjer."

NSP har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Byretten har tatt feil når den har kommet til at det mellom partene ble avtalt en pris pr tonn. Det erkjennes at avtale om fast pris er uvanlig ved slikt kjøp. Men i dette tilfelle var det tale om et parti som lå på verkets lager og som opprinnelig var produsert for en annen kunde. NSP's skriftlige bekreftelse av 12. november 1992 gjaldt en muntlig avtale inngått den 9. november s.å.

På forhånd var det inngått avtale om kjøp fra Norsk Byggstål AS til kr 4.800,- pr tonn flatspunt. Man ville ikke tatt belastningen med å bryte kontrakten med denne leverandør såfremt det overfor Daval skulle betales med de priser pr tonn som det hevdes ble avtalt.

Det bestrides at Daval i forhold til den faste pris på kr 1.268.122,- kan påberope seg å være ubundet etter avtaleloven §32. For NSP var det i første rekke de tekniske spesifikasjoner som ble oversendt fra Daval den 9. november 1992, som var interessante. Man hadde verken tid eller foranledning til å kontrollere utregningen av kronebeløpet. Daval er følgelig bundet av den pris som er gitt.

Byretten har korrekt kommet til at partene hadde avtalt de leveringstidspunkter som fremgår av NSP's brev av 12. november 1992. Brevet bekrefter muntlig avtale inngått 9. november s.å. Daval kjente til at NSP overfor sin kontraktspart hadde bundet seg til ferdigstillelse innen visse frister og at tiden derfor var knapp. Daval har ikke protestert på innholdet i brevet av 12. november 1992.

UNIMETALS salgsbetingelser - som for øvrig bare forelå på fransk - var ukjent for NSP. Under enhver omstendighet fratar ikke disse betingelsene NSP rett til å kreve erstatning ved forsinkelse. I denne forbindelse poengteres at det må være betydelig forskjell på avtale om levering av spunt som ennå ikke er valset - hvor det vil kunne oppstå brudd i produksjonsprosessen - og avtale om levering av spunt som verket allerede har liggende på lager.

Meromkostningene ved lastebiltransporten utgjør kr 195.623,-. Det er da gjort nødvendige fradrag for omkostningene med den sjøtransport som ble spart.

I venteomkostninger kreves kr 161.700,-. Det er bare krevet vederlag i tilknytning til den ventetid som reelt sett påløp. Det kreves betydelige forberedelser på byggeplassen før arbeidet med spunten kan påbegynnes. Dette medførte at det var nødvendig å dra med en stor kran, mannskap og nødvendig utstyr fra Trondheim få dager etter at brevet den 12. november 1992 var skrevet. Det ville ikke i noe tilfelle vært mulig å beskjeftige utstyr og mannskap på andre prosjekter de få dagene det her er tale om.

Samlet utgjør motkravene kr 357.323,-. I tillegg er betalt kr 894.938,-, hvilket til sammen gir kr 1.252.261,-.

I forhold til den fast avtalte pris på kr 1.268.122,- gjenstår det således å betale kr 15.861,-.

NSP har nedlagt slik påstand:

"1. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS frifinnes mot å betale Daval (Norge) AS kr 15.861,-.

2. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS tilkjennes saksomkostninger for Trondheim byrett og for Frostating lagmannsrett."

Lagmannsretten er i det vesentlige kommet til samme resultat som byretten.

1. Retten behandler først spørsmålet om hvilken pris som ble avtalt.

Det er enighet mellom partene om at det ved salg av spunt er vanlig å avtale en pris pr vektenhet, og med tillegg pr vektenhet eller pr løpemeter for de eksemplarer - nåler - i hjørner, skjøter o.l. som før leveringen skulle bearbeides særskilt ved sammensveising av flere spunter (grennåler).

Det er på det rene at den spunt som ble levert til NSP, allerede var ferdig valset og lå på stålverkets lager da kjøpet fant sted. NSP har gjort gjeldende at denne omstendighet tilsa at det ble operert med en fast pris for partiet. Det er ikke holdepunkter for å anta at salget omfattet hele lagerbeholdningen av den angjeldende spunttype, og det er heller ikke godtgjort en praksis for at det i et slikt tilfelle skulle være vanlig å kjøpe til en fast avtalt pris. At denne omstendighet likevel hadde betydning for innholdet i avtalen mellom partene, kommer retten tilbake til under punkt 3.

Under den telefoniske kontakt som partene hadde med hverandre i begynnelsen av november måned 1992, var prisen et sentralt tema. Lagmannsretten legger til grunn at det fra Davals side ble oppgitt priser pr tonn både for flatspunt og for grennåler, og at denne tonnprisen under forhandlingene ble presset noe ned fra NSP's side. Den telefoniske kontakten ledet til at Daval den 5. november 1992 sendte en telefax til UNIMETAL som inneholdt en nøyaktig angivelse av profiler, lengde, vekt og merking. Vekten var utregnet etter en tykkelse på 9,5 mm, som var den dimensjon som NSP var ute etter. Dette til tross for at den ferdigproduserte spunten var noe tykkere, 12,5 mm. Telefaxen inneholdt også en utregning av prisen etter en regulær tonnpris på kr 4.500,- (i en del tilfeller kr 4.475,-) og kr 11.500,- for grennålene. Det var en feil ved Davals regneark, og prisen ble summert til kr 1.096.343,- for de vel 289 tonn som spesifikasjonen inneholdt, hvilket ga en gjennomsnittlig tonnpris pr kr 3.792,-. En kopi ble sendt NSP.

Etter at det var gjort en del korreksjoner i spesifikasjonene, bl.a. etter henvendelse fra NSP, utarbeidet Daval en ny spesifikasjon som tok hensyn til de korreksjoner som var gjort. Sammendraget munnet ut i en samlet vekt på vel 319 tonn og en pris på kr 1.268.122,-. På samme måte som den forrige spesifikasjonen, fremgikk prisen pr tonn for hver enkelt enhet. NSP hadde i mellomtiden forhandlet ned tonnprisen på grennålene fra kr 11.500,- til kr 11.000,-, og denne korreksjon var gjennomført i oppstillingen. Som følge av feilen ved regnearket, var prisen fortsatt galt utregnet idet den ga et gjennomsnitt på kr 3.970,- pr tonn. Riktig pris skulle vært regnet ut til noe over kr 1.500.000,-.

Denne spesifikasjonen ble den 9. november 1992 sendt pr telefax til NSP som meget kort tid etter mottakelsen pr telefon bekreftet at det hele var i orden og at man ønsket partiet levert. Den påfølgende arbeidsdag, mandag den 12. november 1992, bekreftet deretter NSP bestillingen skriftlig, slik som sitert innledningsvis i dommen.

Til tross for den ordlyd som NSP's brev har, finner lagmannsretten det ikke godtgjort at partene hadde forlatt avtalen om pris pr tonn til fordel for en fast pris. Lagmannsretten kan vanskelig se bort fra at det nettopp var den feil som Daval hadde begått ved utregningen, som fikk NSP til å skrive slik som man gjorde, og til senere å hevde at prisen ikke skulle regnes ut etter de kr 4.500,- og kr 11.000,- pr tonn som det var forhandlet om. Lagmannsretten tilføyer at de kr 1.268.122,- fremkommer ved at de beregnede vektkvanta multipliseres med den aktuelle pris pr tonn, men at beløpet er blitt uriktig på grunn av den feil som er omtalt foran. Også dette er en omstendighet som gjør det mindre sannsynlig at det er tale om en fast pris.

NSP gjør gjeldende at en betaling etter de nevnte tonnpriser ville innebære en total pris som ikke skilte seg nevneverdig fra den pris som man hadde betinget seg overfor Norsk Byggstål AS, og at man ved en slik pris ikke hadde noen grunn til å ta belastningen med å kansellere en allerede inngått kontrakt. Det er under ankeforhandlingen opplyst at den gjennomsnittlige tonnpris i forhold til Norsk Byggstål AS var kr 4.800,-. Det er i saken fremlagt et tilbud fra dette selskap på kr 5.090,- pr tonn med tillegg på kr 650,- pr meter for grennålene, hvilket gir en klart høyere pris. Til tross for provokasjoner er det ikke ført nærmere bevis for de nevnte kr 4.800,- pr tonn. Under disse omstendigheter kan lagmannsretten vanskelig se at dette argument kan tillegges noen vekt.

Det blir etter dette ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om anvendelsen av avtaleloven §32.

2. Davals anke gjelder spørsmålet om selskapet har forpliktet seg til å levere til de tidspunkter som er nevnt i NSP's brev av 12. november 1992.

Partene er enige om at man i bransjen vanligvis tar forbehold hva angår leveringstidspunktet, og at de standardvilkår som benyttes gir få muligheter for å kreve erstatning ved forsinkelse. Denne praksis antas å henge sammen med den usikkerhet som er til stede i de vanlige tilfellene, hvor det inngås avtale om levering før spunten ennå er valset i stålverket. De forbehold som normalt tas, reflekterer denne usikkerhet som denne del av produksjonsprosessen er forbundet med, og hvor det fra tid til annen ville inntreffe "brudd", med korresponderende forsinkelser. De to tilbud fra andre leverandører som er fremlagt i den foreliggende sak, bekrefter dette. Ingen av dem angir noe bestemt tidspunkt for levering.

I og med at kjøpet gjaldt ferdig valset spunt som lå på stålverkets lager, var dette usikkerhetsmomentet borte. NSP hadde som nevnt i sin kontrakt om levering av cellespuntkaien forpliktet seg til ferdigstillelse innen bestemte frister og med en døgnmulkt på kr 10000,- pr kalenderdag ved overskridelse. I det fremlagte tilbudet fra Norsk Byggstål AS av 30. oktober 1992 var levering uforbindtlig angitt til "ca 4-5 uker fra bestilling". Ved ferdigstillelsesdato for celle 1 og 2 til 9. desember 1992, innebar dette en usikkerhet for NSP som kunne komme til å koste penger. Produksjonstiden for hver celle på byggeplassen var flere dager.

Lagmannsretten har i det foregående kommet til at avtalen med Daval prismessig sett ikke var så gunstig som den ville ha vært etter den forståelse av avtalen som NSP har gjort gjeldende. Til gjengjeld finner retten bevist at en levering innenfor en fastsatt tid i dette tilfelle var mulig, i og med at spunten allerede var ferdig valset. Selv om det gjensto ytterligere tilvirkning før den kunne leveres til Kristiansand, var det tale om en prosess som det ville være fullt mulig å gjennomføre innen den tidsramme som ble satt i brevet av 12. november 1992. Retten finner bevist at disse tidspunkter var i overensstemmelse med det som allerede ble avtale pr telefon den 9. november s.å. Dette er bakgrunnen for at brevet av 12. november 1992 synes å være sendt med vanlig post.

Lagmannsretten kan ikke se at ansvaret for erstatning ved forsinket levering i dette tilfelle er fraskrevet. Poenget med den avtale som er nevnt i det foregående, må være at NSP hadde oppnådd et forpliktende tilsagn om rettidig levering, med de konsekvenser med hensyn til et erstatningsansvar for økonomisk tap som dette inkluderer for leverandøren. Dersom Daval i denne situasjonen likevel ønsket å være fri for ansvar ved overskridelse av leveringsfristene, måtte selskapet ha sørget for å gjøre dette klart for NSP. Den omstendighet at man i bransjen opererte med standardvilkår som utelukket erstatningsansvar, kan ikke endre dette.

Like før leveringen fikk NSP videresendt fra Daval diverse ordrebekreftelser fra UNIMETAL med verkstedets alminnelige salgsbetingelser på fransk på baksiden. I disse betingelsene forpliktet verket seg til å gjøre alt for å overholde frister, "dog med forbehold for tvingende omstendigheter vi selv ikke kan fri oss fra, og for usikkerhetsmomenter i produksjonen". Forsinket levering kunne etter betingelsene "ikke under noen omstendigheter gi kunden grunnlag for å anlegge søksmål, verken for å oppnå erstatning eller for å få kjent avtalen hevet". Daval er et heleiet datterselskap av et fransk konsern som også eier UNIMETAL. Daval har frem til avtaleinngåelsen opptrådt i eget navn og er nå selv part i søksmålet mot NSP. Likevel oppgir man å ha opptrådt som agent for verket. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på den usikkerhet som dette kan skape rundt spørsmålet om hvem som har et ansvar som selger. Slik avtalen mellom partene ble inngått - og i en situasjon hvor Daval kjente til at NSP hadde forpliktelser overfor sin medkontrahent med hensyn til ferdigstillelsen i Kristiansand - kan leveringsbetingelsene på den franske ordrebekreftelsen ikke frita for erstatningsplikt ved forsinket levering.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Daval er erstatningsansvarlig for det økonomiske tap som NSP er blitt påført ved forsinkelsen, jf kjøpsloven §27. Daval har ikke forsøkt å godtgjøre at forsinkelsen hadde sin årsak i en "hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av".

3. NSP's økonomiske tap knytter seg til to ulike forhold, fordyret transport og driftstap som følge av venting.

NSP sørget for at en vesentlig del av leveransen ble hentet med lastebiler og kjørt til Kristiansand. Dermed sparte man vel 1 ukes transporttid. Daval synes å ha vært innforstått med at kjøperen grep inn på denne måten og kan ikke høres med at utgiftene kunne vært unngått ved en bedre kontakt mellom partene.

Levering skulle etter avtalen ha skjedd cif Kristiansand. NSP ble ved dette påført en ekstraomkostning som man har krav på å få erstattet.

NSP's samlede utlegg til frakt beløper seg til kr 215.773,-. I dette beløp aksepterer man at kr 2.000,- i Nor-Trans faktura av 14. desember 1992 utgår. Videre godtas at det gjøres fradrag for omkostningene med sjøtransport for 55 tonn - kr 330,-, altså kr 18.150,-. Dermed gjenstår et krav stort kr 195.623,-.

Lagmannsretten legger til grunn at det i fakturaene er gjort fradrag med kr 330,- pr tonn for den del av forsendelsen som ikke ble fraktet med båt. Totalt utgjør dette kr 94.062,-. Dette er et beløp som NSP ellers hadde måttet betale, og som dermed fullt ut må gå ifra de fraktutgifter som man selv har lagt ut. Det kan således ikke sees at det bare skal gjøres fradrag for de kr 18.150,- som NSP selv har trukket ifra. For øvrig bestrider Daval at NSP kan gjøre fradrag for til sammen kr 5.193,- som gjelder transport fra kai i Kristiansand til byggeplassen. NSP har forklart at denne transporten ville vært unødvendig dersom dette siste partiet hadde blitt levert rettidig, da det i så fall etter planen skulle losses ved byggeplassen. Lagmannsretten godtar dette.

Kravet på erstatning for ekstra transportutgifter godtas følgelig med kr 215.773,- minus de foran nevnte kr 2.000,- og kr 94.062,-, altså totalt med kr 119.711,-.

NSP har krevet kr 11.550,- pr dag i erstatning for ventetid. Kravet gjelder i alt 14 dager. Selve beregningen av antall dager bestrides ikke. Men Daval gjør gjeldende at ventetiden kunne vært unngått, i det vesentlige som følge av at NSP for tidlig kom på plass med mannskap og utstyr på byggeplassen. Det er opplyst at nødvendig riggarbeid tok ca 1 uke. I tillegg kommer transporttiden fra Trondheim. Den første levering skulle etter avtalen ha skjedd den 23. november 1992. Så uavklart som situasjonen synes å ha vært medio november, finner retten det forsvarlig at man gjorde de nødvendige forberedelser i tide. Under enhver omstendighet ville det vært vanskelig å omdisponere maskiner og mannskap til annet arbeide i den korte tid som sto til rådighet. Tapet pr dag må nødvendigvis utmåles skjønnsmessig og settes til kr 10.000,-. Samlet tap blir følgelig kr 140.000,-.

4. Det økonomiske forhold mellom partene kan dermed oppsummeres slik:

Udekket fakturakrav kr 575.148, -

NSP's ekstra fraktutlegg kr 119.711,-

NSP's forsinkelsesutgifter kr 140.000,- kr 259.711,-

NSP skal betale kr 315.437,-.

I tillegg kommer renter slik som krevet av Daval.

5. Davals anke gjelder de spørsmål som er drøftet foran under punkt 2 og 3. De vesentlige spørsmål har knyttet seg til grunnlaget for NSP's erstatningskrav, hvor anken ikke har ført frem. Når det gjelder utmålingen av NSP's erstatningskrav, er anken ført frem, idet kravet er utmålt til et beløp som ligger kr 15.443,- lavere enn det resultat som byretten kom til. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten må følgelig avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd. Hensett til at Daval ved anken har oppnådd et beløp som bare ligger ganske beskjedent over byrettens resultat, og til at saksomkostningene knyttet til denne del av saken er meget beskjedne, finner lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §174 annet ledd at Daval må erstatte NSP's saksomkostninger i ankesaken. Beløpet settes i overensstemmelse med omkostningsoppgave fra advokat Bjørn Krangsaas til kr 18.000,-.

Motanken har vært forgjeves. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd må NSP erstatte Davals saksomkostninger ved denne delen av ankesaken. Advokat Sundet har krevet salær for lagmannsretten med kr 54000,- .

Halvparten av beløpet gjelder motanken. Ankeforhandlingene tok til sammen to dager. Hensett til at saken av advokat Sundet ble prosedert i byretten på forsommeren i 1994 og at den skriftlige saksforberedelse har vært relativt begrenset, fastsettes salæret vedrørende motanken til kr 20.000,-. For hele saken er videre krevet til sammen kr 16.100,- til dekning av utgifter til reise, kost, losji og utarbeidelse av utdrag. Utgiftene knytter seg både til prosessfullmektigen, partsrepresentanten og flere vitner. De utgifter som naturlig kan belastes motanken settes skjønnsmessig til kr 7.000,-. Totalt tilkjennes således saksomkostninger i anledning motanken med kr 27.000,-. Til dette beløp vil i henhold til påstanden bli tillagt renter.

Etter det resultat som lagmannsretten har kommet til, er det ingen grunn til å gjøre noen endring i byrettens saksomkostningsavgjørelse.

I og med at både anken og motanken gjelder det samme økonomiske mellomværende, finner lagmannsretten det hensiktsmessig å utforme en felles slutning.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS dømmes til å betale til Daval (Norge) AS kr 315.437,- - kronertrehundreogfemtentusenfirehundreogtrettisju 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent renter p.a. fra 15. februar 1993 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - prosent renter p.a. fra 1. januar 1994 og til betaling skjer.

2. Daval (Norge) AS dømmes til å erstatte Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS saksomkostninger i ankesaken med kr 18.000,- - kronerattentusen 00/100.

3. Nordenfjeldske Spunt- og Peleservice AS dømmes til å erstatte Daval (Norge) AS sakens omkostninger ved motanken for lagmannsretten med kr 27.000,- - kronertjuesjutusen 00/100 - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.