LF-1994-509
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-25 |
| Publisert: | LF-1994-00509 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr: 94-241 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00509 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Terje M. Andersen, 1601 Fredrikstad). Motpart: X v/C, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Harald Krogstad, 7001 Trondheim). |
| Forfatter: | Lagmann Hans Flock, lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Inge Kolberg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §172, §173, §174, §180, §181, §398a, Straffeprosessloven (1981) |
Kjæremålet gjelder saksomkostninger fastsatt etter tvistemålsloven §175 tredje ledd.
Ved vedtak i Xs hovedstyre den 7. juli 1993 ble A og B suspendert fra klubben i tidsrommet 7. juli 1993 til 1. januar 1996. Vedtaket var begrunnet med at en navngitt schaferhund var blitt utløst fra en karantenestasjon med en stemplet kvittering som det ikke var dekning for, noe som ble karakterisert som "bevisst svindel".
A og B gikk ved stevning av 15. februar 1994 til søksmål mot X for Trondheim byrett. I stevningen ble nedlagt slik påstand:
"1. Xs hovedstyrevedtak av 07. juli 93 kjennes ugyldig
2. Xs vedtak av 07. juli 93 mortifiseres
3. A tilkjennes erstatning/oppreisning for ærekrenkelse fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 100.000,-
4. B tilkjennes erstatning/oppreisning for ærekrenkelse fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 100.000,-
5. A tilkjennes erstatning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 300.000,- for tap av ervervsinntekt
6. X tilpliktes å betale saksomkostninger"
I sitt tilsvar for byretten nedla X påstand om å bli frifunnet og å bli tilkjent saksomkostninger.
Ved brev av 18. februar 1994 meddelte X at suspensjonen var opphevet. Dette ledet til at pkt 1 i A og Bs påstand ble frafalt under den videre skriftlige saksforberedelse for byretten. Samtidig ble kravene om erstatning/ oppreisning for ærekrenkelse forhøyet til kr 200.000,- for hver. Saken fremsto dermed som en ren mortifikasjonssak etter straffeprosessloven.
Under saksforberedende møte i byretten den 25. august 1994 inngikk partene slikt rettsforlik:
"1. Søksmålet frafalles mot at hovedstyret i X overfor A og B beklager at uttrykket svindel er benyttet i forbindelse med suspensjonsvedtak av 7. juli 93. Dette meddeles X, avd. Y ved kopi av rette rettsforlik. Årsmøtet meddeles i førstkommende årsmeldning at saken er forlikt.
2. Partene begjærer på dette grunnlag saken hevet som forlikt, men slik at saksomkostningsspørsmålet overlates til retten i medhold av tvistemålsloven §175, tredje ledd."
Etter at det var blitt avgitt partsforklaringer og var avholdt prosedyre om saksomkostningsspørsmålet, avsa byretten den 29. august s.å. kjennelse med slik slutning:
"1. Sak 241/94 A heves.
2. Hver part bærer sine saksomkostninger."
A har påkjært byrettens saksomkostningsavgjørelse til Frostating lagmannsrett. Kjæremålserklæringen er uriktig benevnt "anke", men er fremsatt rettidig. X har tatt til motmæle, og har samtidig erklært motkjæremål.
A gjør gjeldende at det er på det rene at hun selv ikke på noen måte har opptrådt klanderverdig. Til tross for dette ble beskyldningene om bevisst svindel også rettet mot henne.
Omgjørelsen av suspensjonsvedtaket og beklagelsen i rettsforliket er en total kapitulasjon fra motparten som må sidestilles med at saken er vunnet.
Det bestrides at det økonomiske kravet har stått i veien for å få bilagt konflikten på et tidligere stadium. A fremsatte under saksforberedelsen muntlig forlikstilbud om frafallelse av det økonomiske krav mot at beskyldningene ble trukket. Tilbudet ble på det tidspunkt avvist.
Byretten har i saksomkostningsavgjørelsen bemerket at saksøkerne helt hadde unnlatt å legge frem beregning av det økonomiske tapet. Likevel forelå en beregning av tapet på dette tidspunkt.
A har nedlagt slik påstand i kjæremålet:
"1. A tilkjennes saksomkostninger med kr 17.112,50 for byrett, og kr 1.500,- for lagmannsrett."
I motkjæremålet har hun nedlagt slik påstand:
"1. A frifinnes i motkjæremålet.
2. X tilpliktes å betale saksomkostninger for begge retter."
X gjør gjeldende at byretten uriktig har unnlatt å pålegge A å erstatte klubbens omkostninger for byretten.
Slik Xs vedtak av 7. juli 1993 er utformet, foreligger det ikke noe grunnlag for at A skulle kunne føle seg fornærmet på annen måte enn på sin manns vegne. Hun har følgelig ikke på noe tidspunkt hatt noe grunnlag for å reise injuriesak mot klubben.
Videre bestrides at en eventuell beskyldning mot A er trukket tilbake ved rettsforliket. Det er ved dette forlik ikke gitt uttrykk for at man har endret oppfatning av saksforholdet. I kjæremålstilsvaret gis uttrykk for at klubben både mente seg i stand til og fortsatt mener seg i stand til å føre bevis for at "B har opptrådt på en slik måte at karakteristikken er riktig, såvel i den konkrete sak som i andre saker, som X har kjennskap til".
Det er bare en liten krets i X som har fått tilgang til begrunnelsen for suspensjonen. Det ble ikke fremlagt noen beregning av det angivelige økonomiske tap. Slikt tap er heller ikke påført A. I rettsforliket har hun da også frafalt sine krav på erstatning og oppreisning.
Det tilbud som A tidligere kom med om å trekke saken, var bl.a. betinget av at formannen i Xs hovedstyre, C, trakk seg. Tilbudet ble den gang enstemmig avvist av klubbens årsmøte. Tilbudet kan ikke ha noen betydning for saksomkostningsspørsmålet.
X har nedlagt slik påstand:
"1. A tilpliktes å erstatte X sakens omkostninger med kr 16.590,- -kronersekstentusenfemhundreognitti 00/100 - for byrett, og kr 3.000,- -kronertretusen 00/100- for lagmannsrett."
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at Xs krav i kjæremålstilsvaret om å bli tilkjent saksomkostninger for byretten må oppfattes som et motkjæremål. Tvistemålsloven §398a første ledd 4. punktum får bare anvendelse der kjæremålet gjelder sakens realitet, jf Rt-1975-971. Motkjæremålet er fremsatt i rett tid.
Lagmannsretten er kommet til at begge kjæremål må bli å forkaste.
Begrensningen i tvistemålsloven §181 annet ledd i lagmannsrettens adgang til å prøve byrettens saksomkostningsavgjørelse gjelder også ved et kjæremål over en slik avgjørelse truffet etter tvistemålsloven §175 tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal byretten treffe sin avgjørelse etter skjønn. Dermed blir det knapt noen lovanvendelse å prøve. Men lagmannsretten må likevel kunne oppheve byrettens saksomkostningsavgjørelse dersom skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig eller såfremt byretten har begått saksbehandlingsfeil.
Det fremgår av forarbeidene til endring i 1987 i tvistemålsloven §175 tredje ledd at retten ved avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet naturlig bør legge vekt på "hvilket resultat som ville ha fulgt av bestemmelsene i §172, §173 og §174 dersom retten har grunnlag for å gjøre seg opp en forholdsvis sikker mening om hvilket domsresultat denne ville ha kommet fram til hvis saken var tatt opp til doms. Dersom retten ikke har grunnlag for å gjøre seg opp en sikker mening på dette punkt, vil den i større grad være henvist til å måtte bygge på rene rimelighetsbetraktninger. Retten bør i dette tilfelle ikke ubetinget sammenlikne de opprinnelige påstander og forlikets innhold og på dette grunnlag anvende reglene i §172, §173 og §174" (jf Ot.prp.nr.49 (1986-87)). Lagmannsretten konstaterer at det i byrettens saksomkostningsavgjørelse er tatt hensyn til slike momenter. Det hefter ingen feil ved byrettens saksbehandling og avgjørelsen fremstår ikke som vilkårlig.
Prosessfullmektigene har i kjæremålserklæringen og i tilsvaret særlig konsentrert sin oppmerksomhet på As forhold til de beskyldninger som Xs hovedstyre har fremsatt. For byretten ble det imidlertid fremlagt saksomkostningsoppgaver som ikke skilte mellom de to ektefellene A + B. Den beklagelse som X har kommet med i rettsforlikets pkt 1, gjelder både A og B. På denne bakgrunn var det ikke uriktig av byretten ikke å behandle saksomkostningsspørsmålet separat for A.
Etter dette blir kjæremålene å forkaste.
As kjæremål har vært forgjeves. Etter tvistemålsloven §180 første ledd må hun erstatte Xs saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Krogstads tilsvar gjelder for en stor del motkjæremålet. Saksomkostningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 1.000,-.
Også motkjæremålet har vært forgjeves. Etter tvistemålsloven §180 første ledd må X erstatte As saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 1.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremål og motkjæremål forkastes.
2. A betaler til X kr 1.000,- - kronerettusen - i saksomkostninger for lagmannsretten i kjæremålet. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.
3. X betaler til A kr 1.000,- - kronerettusen - i saksomkostninger for lagmannsretten i motkjæremålet. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.