LF-1994-52
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-19 |
| Publisert: | LF-1994-00052 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett 93-00675 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00052 A. Anket til Høyesterett - HR-1995-00085 A. Smøla Fiskeindustri AS dømt til å tilbakelevere Christiania Bank og Kreditkasses bankgaranti på kr. 840.927,24, datert 2 juli 1993, utstedt til Smøla Fiskeindustri AS. |
| Parter: | Ankende part: Smøla Fiskeindustri AS, 6501 Kristiansund. (Prosessfullmektig: Advokat Jan Velund, 6501 Kristiansund). Motpart: Christiania Bank og Kreditkasse AS, Oslo. (Prosessfullmektig: Advokat Johnny Holmen, 6501 Kristiansund). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Olaf Jakhelln, formann. 2. Kst. lagdommer Gunnar Greger Hagen. 3. Ekstraord. lagdommer Hakon Huus-Hansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Kommisjonsloven (1916) §31, §32 |
Saken gjelder tilbakeholdsrett - omfang og prioritet i forhold til varelagerpant.
Christiania Bank og Kreditkasse AS (heretter Kreditkassen) hadde ifølge panteavtale av september 1991 begrenset til 10 mill.kr varelagerpant i varer tilhørende Nordmar AS. Det ble åpnet konkurs i dette selskapet 2. juli 1993. Varelageret ble ansett overbeheftet og ble abandonert, hvoretter konkursdebitor overlot den rettslige rådighet til panthaveren.
Det alt vesentlige av varelageret, som besto av frossen fisk, befant seg hos Smøla Fiskeindustri AS, avdeling Kristiansund, (heretter Smøla AS) for lagring og pakking. Partene er enige om at de varer som befant seg hos Smøla AS 2. juli 1993 var tilført en verdiøkning svarende til fordringer for foredling på samlet kr 299527,74 og at Smøla AS på dette tidspunkt hadde et totalt tilgodehavende på kr 840927,24 også omfattende tilgodehavende på bakgrunn av foredling av allerede utskipede varer.
Det er opplyst at forholdet mellom råvareverdi og verdiøkning på bakgrunn av foredling gjennomsnittlig var i størrelsesorden 12:5.
Smøla AS mente seg etter konkursen berettiget til å gjøre gjeldende tilbakeholdsrett for varer av verdi overstigende sitt totale tilgodehavende. I samsvar med kjennelse fra Nordmøre namsrett friga Smøla AS hele varelageret mot en garanti fra Kreditkassen på kr 840000,-.
Kreditkassen ble pålagt å reise søksmål for avklaring av tvisten, som gjelder spørsmålet om tilbakeholdsretten kunne gjøres gjeldende overfor pantehaver også for fordringer som skyldtes foredling av allerede utskipede varer.
Nordmøre herredsrett avsa 4. november 1993 dom med slik slutning:
"1. Smøla Fiskeindustri AS plikter å tilbakelevere Christiania Bank og Kreditkasses bankgaranti stor kr 840927,24 datert 02. juli 93, utstedt til Smøla Fiskeindustri AS mot å få utbetalt kr 299527,74 med 18 % rente fra 02. juli 93 til betaling skjer.
2. Smøla Fiskeindustri AS dømmes til å betale kr 28800,- i saksomkostninger til Christiania Bank og Kreditkasse v/adv. Johnny Holmen."
Smøla AS har i rett tid påanket dommen og Kreditkassen har tatt til motmæle.
Ankeforhandling er holdt i Kristiansund 9. mars 1994. Partene har erklært at sakens faktum er korrekt gjengitt i herredsrettens dom. Partene har ikke ansett det nødvendig å supplere faktum via avhør av parter eller vitner, men som nye dokumenter for lagmannsretten har Smøla AS fremlagt korrespondanse omkring en kortere produksjonsstans hos Smøla AS knapt 2 måneder før konkursåpning - på bakgrunn av betalingssvikt fra Nordmar AS.
Partenes rettslige synspunkter er i det alt vesentlige de samme som for herredsretten, dog slik at Kreditkassen har akseptert plikt til å betale morarente beregnet av det fordringsbeløp som måtte bli tilkjent Smøla AS. Forut for ankeforhandling har Kreditkassen foretatt betaling til Smøla AS av kr 299527,74 med tillegg av renter, som er i samsvar med herredsrettens dom.
Partene er enige om at tvisten gjelder et beløp på kr 541399,50 med tillegg av renter regnet fra 2. juli 1993.
Smøla Fiskeindustri AS har i det vesentlige anført:
Smøla AS kjøpte i 1988 et fiskeforedlingsanlegg i Kristiansund og innledet samme år samarbeid med B. Heide Ltd. AS, Kristiansund, om bearbeidelse av varer fra dette selskapet. Samarbeidet utviklet seg og økte i omfang over et par års tid og ble formalisert og nærmere beskrevet i en avtale av 20. oktober 1990. Samarbeid basert på samme avtale ble uendret fortsatt med Nordmar AS, stiftet 10. juni 1991. B. Heide Ltd. AS var største aksjonær i Nordmar AS, som også ble drevet av familien Heide.
Produksjonsgodtgjørelsen til Smøla AS var i året 1992 oppe i kr 3 mill., hvilket skulle svare til ca kr 10 mill. som verdi på de ferdig foredlede produkter. I Kristiansund forholdt de to selskaper seg produksjonsmessig bare til hverandre. Ingen andre foredlet for Nordmar AS, og Smøla AS foredlet ikke for andre. Kjøperne var i det vesentlige finske.
Smøla AS påberoper seg et langvarig og etter hvert omfattende forretningsforhold mellom i realiteten de samme parter siden 1988.
I mai 1992 ble på bakgrunn av likviditetsproblemer hos Nordmar AS inngått avtale om at en del varepartier skulle finansieres av Smøla AS. De varer som ble finansiert slik, inngikk ikke i Kreditkassens varelagerpant, men banken garanterte for korrekt oppgjør til Smøla AS i sammenheng med kundens betaling til Nordmar AS. Selv om den aktuelle saken gjelder andre fordringer og varer, fremhever Smøla AS at Kreditkassen i alle fall i denne sammenheng aksepterte å stå etter Smøla AS i prioritet.
Ved månedsskiftet april/mai 1993 hadde Smøla AS et betydelig tilgodehavende på bakgrunn av fakturaer forfalt i løpet av den siste passerte måned, men ikke betalt av Nordmar AS og ikke omfattet av bankgaranti som nevnt i forrige avsnitt.
Produksjonen hos Smøla AS ble på denne bakgrunn stanset en ukes tid, men gjenopptatt i tillit til en fremprovosert betalingsplan fra Nordmar AS. Smøla AS bebudet i denne sammenheng nektelse av vareutlevering inntil Nordmar AS kom jour med betaling. Banken ble orientert om fordringsstørrelsen, produksjonsstansen og tanken om å nekte utlevering av varer, og det ble uttrykt ønske om aksept fra banken for en løsning slik at produksjonen kunne gjenopptas.
Det erkjennes at banken forholdt seg passiv og således ikke uttrykkelig garanterte eller aksepterte noe, men det anføres at Kreditkassen etter omstendighetene stilltiende har akseptert en omfattende tilbakeholdsrett.
Smøla AS gjenopptok produksjonen i tillit til en forståelse om dette mellom de tre aktører.
Hva angår det rettslige grunnlag for tilbakeholdsretten har Smøla AS, som for herredsretten, anført at konneksitetskravet må være oppfylt når krav og besittelse er oppstått som ledd i ett og samme ensartede og løpende kontraktsforhold. Det er mulig, men vanskelig, å holde nøyaktig rede på hvilket varekvantum hvert enkelt delkrav knytter seg til. Det må for kravshaveren være tilstrekkelig for rettsvern at han sørger for å holde tilbake varer med totalverdi overstigende hans totale krav.
Det anføres at dommene i Rt-1973-967 og Rt-1985-298 dels underbygger, dels ikke er til hinder for en såvidt omfattende tilbakeholdsrett.
Hva angår prioritet eller rettsvern i forhold til varepanthaver er fremhevet den sterke stilling teori og rettspraksis vil gi en tilbakeholdsrett basert på verdiøkning ved foredling av de varer en panthaver i utgangspunktet har pant i, jf Tore Sandvik m.fl., Norsk Panterett 2 utg 1982 364-369.
Endelig har Smøla AS fremhevet de konkrete omstendigheter i denne saken med særlig tett og fast samarbeid mellom partene - et samarbeid Kreditkassen var vel kjent med og til dels også deltok i. Om retten er i tvil, må det være av betydning å søke å komme frem til et rimelig resultat.
Smøla AS har nedlagt slik påstand:
"1. Christiania Bank og Kreditkasse plikter å betale Smøla Fiskeindustri AS kr 541399,50 med 18 % årlig rente fra 2. juli 93 til 31. desember 93 og 12 % rente fra 1. januar 94 til betaling skjer.
2. Christiania Bank og Kreditkasse erstatter Smøla Fiskeindustri AS sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Christiania Bank og Kreditkasse har i det vesentlige anført:
Tilbakeholdsrett på ulovfestet grunnlag aksepteres. Konneksitetskravet innebærer imidlertid at tilbakeholdsretten må begrenses slik at den bare kan gjøres gjeldende for krav som har sin bakgrunn i verdiøkning vedrørende varer som er i behold, jf Brækhus, Omsetning og kreditt 2, 1988 509 flg.
Det foreligger ikke slik langvarig forretningsforbindelse som eventuelt kunne ha gitt grunnlag for en utvidet tilbakeholdsrett. Nordmar AS kan i denne sammenheng ikke identifiseres med B. Heide Ltd. AS.
Det foreligger i saken heller ikke andre omstendigheter som kan begrunne en utvidelse av tilbakeholdsretten. Det forhold at Kreditkassen sto bak Smøla AS vedrørende varer finansiert av, og helt frem til oppgjør eiet, av Smøla AS etter særlig avtale, kan ikke tillegges noen betydning for sakens løsning. Kreditkassen ga i den sammenheng ingen kreditt.
Kommunikasjonen i begynnelsen av mai 1993 kan heller ikke tillegges noen vekt. Smøla AS ga i brev av 5. mai 1993 uttrykk for ønske om en bekreftelse av et noe upresist innhold fra Kreditkassen, men forutsatte ikke uttrykkelig noen bekreftelse. Det ble da heller ikke fra bankens side gitt bekreftelse av noen art.
Dommene i Rt-1973-967 og Rt-1985-298 gjaldt begge spedisjonsforhold, der det er en særlig tradisjon for en omfattende tilbakeholdsrett, noe som er kommet til uttrykk både i lovbestemmelser og i bransjevilkår. I den førstnevnte dommen er det på 971 uttrykkelig presisert at det ikke ble tatt stilling til annet enn spedisjonsforhold. Saken gjaldt for øvrig forholdet mellom speditøren og varenes eier, hans konkursbo, og ikke forholdet til eldre panthaver.
Det forhold at en tilbakeholdsrett i visse tilfelle kan gis prioritet foran en eldre panterett, krever en særlig begrunnelse. Ved tilbakeholdsrett på bakgrunn av verdiøkning av varer som faktisk er til stede, er den særlige begrunnelse at en slik rett i realiteten ikke griper inn i den eldre sikkerhetsrett. Denne begrunnelsen holder ikke for fordringer oppstått ved foredling av varer som ikke lenger faktisk er til stede. Dette moment har herredsretten korrekt lagt avgjørende vekt på, jf også Brækhus, Omsetning og Kreditt 2 516 om den rettspolitiske bakgrunn.
Kreditkassen har som nevnt foretatt betaling i samsvar med herredsrettens dom, men har allikevel opprettholdt den påstand som ble nedlagt i anketilsvaret og som lyder slik:
"1. Nordmøre herredsretts dom av 04. november 1993 stadfestes.
2. Christiania Bank og Kreditkasse tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett."
Lagmannsretten skal bemerke:
Forretningsforbindelsen av ca 2 års varighet mellom Smøla AS og Nordmar AS må ses i sammenheng med tidligere forbindelse mellom Smøla AS og B. Heide Ltd. AS. Avtale om saging av filetblokk mellom de sistnevnte parter av 20. oktober 1990 gir et inntrykk av forretningsforbindelsens art og det gjengis derfor deler av avtalen:
"AS SMØLA FISKEINDUSTRI, AVD. KR.SUND N. vil utføre saging og pakking av filetblokk for B. HEIDE LTD. AS.
B. HEIDE LTD. AS kjøper inn blokk av tilfredsstillende kvalitet for produksjonsutstyret ved AS SMØLA FISKEINDUSTRI, AVD. KR.SUND N. B. HEIDE LTD. AS bærer selv svinnet ved sagingen. Produksjon og kvalitet på blokk/ferdigvare vil bli kontrollert av B. HEIDE LTD. AS og eventuelle reklamasjoner må fremmes fortløpende.
AS SMØLA FISKEUNDUSTRI AVD. KR.SUND N. utfører saging og pakking av produktene og dekker kostnadene ved produksjonen. AS SMØLA FISKEINDUSTRI AVD. KR.SUND N. står for lagring inntil 4 uker av blokk/ferdigvare.
Ved lagring utover denne tiden påløper normal lagerleie som for tiden er 4 øre/kg/uke. Det lagres etter Norsk Fryseriforenings lagringsvilkår. For skipninger utenom normal arbeidstid vil B. HEIDE LTD. AS bli belastet med AS SMØLA FISKEINDUSTRI, AVD. KR.SUND N.'S omkostninger. .......
B. HEIDE LTD. AS og SMØLA FISKEINDUSTRI AVD. KR.SUND N. vil gjensidig samarbeide etter vanlige forretningsprinsipper.
Ved inngåelse av andre samarbeidsavtaler vil B. HEIDE LTD. AS bli orientert.
AS SMØLA FISKEINDUSTRI AVD. KR.SUND N. vil gi B. HEIDE LTD. AS minimum 6 måneders varsel før det settes i gang konkurrerende produksjon. Med konkurrerende produksjon menes varianter som vil bli solgt på markeder hvor B. HEIDE LTD. AS har faste leveranser og er betydelige for B. HEIDE LTD. AS og som B. HEIDE LTD. AS i dag produserer eller har avtalt produksjon ved AS SMØLA FISKEINDUSTRI AVD. KR.SUND N.
Det vil bli foretatt prisjustering hver 6. måned.
AS SMØLA FISKEINDUSTRI AVD. KRISTIANSUND N. garanterer produksjon av ferdigtrykt og bestilt embalage innenfor oppsigelsestiden.
Denne avtalen har... måneders gjennsidig oppsigelse."
Oppsigelsestiden er ikke leselig på den fremlagte avtalekopi, men det synes å fremgå at det var tale om en oppsigelsestid overstigende 10 måneder.
I alle fall fra september 1991 ble Kreditkassen den sentrale tredje aktør som varelagerpanthaver. De pantsatte varer må i det alt vesentlige i hele perioden ha vært varer som befant seg i lokaler tilhørende Smøla AS. Varene ble der ved foredling gitt en verdiøkning på gjennomsnittlig ca 40 %.
Det er uomtvistet mellom partene at Smøla AS overfor Kreditkassen kunne gjøre gjeldende tilbakeholdsrett for de delfordringer som hadde sin bakgrunn i foredling av de varer som aktuelt fortsatt var til stede i lokalene.
Lagmannsretten legger til grunn at totalt tilgodehavende for Smøla AS på tidspunkt for konkursåpning 2. juli 1993, ca kr 840000.-, gjelder delfordringer på bakgrunn av foredling i det alt vesentlige i løpet av de siste ca 3 måneder før konkursen. Lagmannsretten forstår det slik at det i denne perioden jevnlig har gått varer inn til og ut fra lokalene, men at det sammenhengende har vært til stede varer i ubearbeidet eller bearbeidet form med høyere verdi enn de samlede delfordringer. Ca 2 måneder før konkurs var fordringsvolumet ca halvparten av det endelige fordringsvolum. Det er ikke noe som tyder på at det i løpet av den siste tiden før konkurs er innkommet til Smøla AS en varemengde som i forhold til tidligere faser i forretningsforholdet kan regnes som påfallende stor. Noe slikt er heller ikke anført.
Forholdet mellom de tre parter hva angår de varer som ble finansiert av Smøla AS, kan ikke tillegges noen direkte betydning for sakens løsning.
Varsel fra Smøla AS ca 2 måneder før konkursen om på ny å ville vurdere å nekte utlevering av varer inntil betaling av forfalte fakturaer, er også av svært begrenset betydning for sakens løsning, selv om Smøla AS ved dette iallfall signaliserte det standpunkt som senere ble inntatt ved konkursåpningen. Dersom Kreditkassen i mai 1993 klart hadde reservert seg overfor en omfattende tilbakeholdsrett, ville konkursen sannsynligvis ha kommet noe tidligere og tapsrisikoen for Smøla AS ville ha blitt redusert. Dette kan ikke tillegges betydning.
Det er uenighet både om tilbakeholdsrett i et kontraktsforhold som det aktuelle kan gjøres gjeldende for det man kan kalle eldre fordringer, og om en såvidt omfattende tilbakeholdsrett i så fall bare kan gjøres gjeldende overfor eier, eiers konkursbo og senere panthavere, eller om den, fordi bakgrunnen er verdiøkning av varer, også kan gjøres gjeldende overfor panthaver med eldre rett.
Lagmannsretten kan ikke se at spørsmålet er løst i rettspraksis. Spørsmålet er berørt i juridisk litteratur, der oppfatningene synes å være delte.
Dommen i Rt-1973-967 gjaldt et spedisjonsfirma, som på tidspunkt for den importerende eiers konkurs hadde stående en del campingvogner på sitt lager. Spedisjonsfirmaet hadde krav på bakgrunn av utlegg vedrørende både de vogner som sto på lager og vogner som tidligere var utlevert.
Det ble ikke lagt til grunn at det forelå noen avtale om tilbakeholdsrett. Bl.a. under henvisning til en i bransjen gjennom lang tid ofte benyttet kontraktsbestemmelse, fant Høyesterett at det forelå en utvidet sikkerhetsrett for speditøren. Det ble ikke ansett nødvendig å ta stilling til om det kan oppstilles en alminnelig regel om tilbakeholdsrett av samme omfang også utenfor spedisjonsforhold. Det ble funnet støtte for resultatet i kommisjonsloven bestemmelser, særlig i §32, jf §31. For øvrig ble det under henvisning til Arnholm, Panteretten, 1962 344-345 gitt støtte til det syn at det i mer varige og sammenhengende kontraktsforhold må kunne lempes noe på kravet til sammenheng mellom fordring og besittelse.
Dommen er av interesse hva angår omfanget av en såkalt legal tilbakeholdsrett, hva enten den er lovfestet eller basert på sedvane. Det var i saken ikke aktuelt å ta stilling til tilbakeholdsrettens prioritet i forhold til eldre panthaver.
Sistnevnte spørsmål forelå til behandling i dom inntatt i Rt-1985-298. En speditør med avtalt tilbakeholdsrett kunne der ikke gjøre denne gjeldende i en semitrailer for eldre transportkrav til fortrengsel for eldre rett (eiendomsforbehold) i kjøretøyet. Saken ble løst med det utgangspunkt at det forelå konflikt mellom flere avtalte rettigheter. Det ble konstatert at saken ikke lå slik an at det var tale om en tilbakeholdsrett som kunne få prioritet foran andre rettigheter i gjenstanden fordi det var gjort noe som øket eller bevarte gjenstandens verdi.
Lagmannsretten finner at anken må føre frem.
Et kontraktsforhold som det aktuelle må gi grunnlag for en ulovfestet tilbakeholdsrett av den mest omfattende karakter. Det ville ha virket forstyrrende, og sannsynligvis ødeleggende, for omsetningen av de aktuelle varer, dersom Smøla AS hadde insistert på betaling for foredling av hvert enkelt vareparti forut for utlevering.
Det er lagt til grunn at Smøla AS i de måneder fordringsvolumet ble opparbeidet, til enhver tid hadde et verdimessig korresponderende volum varer i sine lokaler, og slik sett ikke på noe tidspunkt ga kreditt. Det fremgår ikke klart om dette moment er tillagt avgjørende betydning i den refererte rettspraksis eller i norsk juridisk teori, men det er for dansk retts vedkommende tillagt betydning av Bernt Hjejle, jf Tidsskrift for Rettsvitenskafødt xx.xx.375.
Hva særlig angår rettsvern overfor den eldre panterett tas utgangspunkt både i at det dreier seg om en legal, ikke avtalt, tilbakeholdsrett og at fordringene har sin bakgrunn i verdiøkende foredling. Saken atskiller seg på begge disse punkter fra saksforholdet i Rt-1985-298.
Lagmannsretten finner at det i alle fall ikke i denne saken foreligger særlige omstendigheter som skulle tilsi at rettsvernet for fordringer oppstått på bakgrunn av verdiøkning av varene ikke skulle være det samme overfor eldre panthaver som overfor eier.
Fordringsvolumet er opparbeidet over en relativt kort periode. De eldre delfordringer har sin bakgrunn i bearbeidelse av varer med samme panthaver som tilbakeholdsretten nå gjøres gjeldende overfor. Panthaver har i store trekk vært kjent med fordringsvolumets utvikling og har lett kunnet orientere seg om detaljene. Det er ikke innbrakt påfallende store varepartier tett oppunder konkursen.
Kreditkassen har tapt saken fullstendig og plikter i utgangspunktet å betale sakens omkostninger etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Saken har imidlertid dreiet seg om rettsspørsmål der rettskildene har vært flertydige, hvilket også herredsrettens avvikende resultat bærer bud om. Det gjøres derfor unntak etter tvistemålsloven §172 annet ledd slik at omkostningsavgjørelsen for herredsretten endres og hver part pålegges å dekke sine egne omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. Christiania Bank og Kreditkasse AS betaler til Smøla Fiskeindustri AS kr 541399,50 - kronerfemhundreogførtientusentrehundreognittini 50/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 2. juli 1993 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - prosent årlig rente fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
Fristen for oppfyllelse er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett.