LF-1994-544
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-09 |
| Publisert: | LF-1994-00544 |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Incest, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00544. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Helge J. Kaasbøll, Trondheim) mot A (Advokat Rolf Christensen, Steinkjer. Bistandsadvokater: 1. Advokat Snorre Aurstad, Steinkjer, 2. Advokat Marianne Fallan Kristensen, Trondheim). |
| Forfatter: | 1. lagmann Hans Flock, formann, 2. ekstr.ord. lagdommer Einar Raae, 3. herredsrettsdommer Finn Lynghjem, 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §52, §53, §54, §62, §69, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
Tiltalte A er født xx.xx.1916. Han er pensjonist og har adresse X. A har tidligere vært gårdbruker. Han er gift og har 4 voksne barn. Han har avtjent førstegangstjenesten på Rinnleiret. Han har ingen formue og får utbetalt vel kr 5000,- pr. måned i alderspensjon. Han er tidligere ikke straffet. Han er av statsadvokatene i Trondheim ved tiltalebeslutning av 5. juli 1994 satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter
I. Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
a) I tidsrommet fra ca 1980 til 28. februar 1986, i Y eller andre steder i Trøndelag, ved flere anledninger, førte han en finger inn i kjønnsorganet til B, f. xx.xx.1972 og/eller gjorde samleiebevegelser med penis mellom hennes lår og/eller fikk henne til å onanere seg.
b) I tidsrommet fra ca 1980 til i alle fall etter 1. november 1983, i Y, ved flere anledninger, gjorde han samleiebevegelser med penis mellom lårene til C, f. xx.xx.1973, og/eller fikk henne til å onanere seg.
II. Straffeloven §196 første ledd, for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet 1. mars 1986 - juni 1987, på steder som under post I a) forholdt han seg slik som der nærmere beskrevet overfor B, f. xx.xx.1972.
III. Straffeloven §207, første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlag er følgene forhold:
a) Til tid og på sted som under post I a) og II forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sin datterdatter B.
b) Til tid og på sted som under post I b), forholdt han seg som der nærmere beskrevet overfor sin datterdatter C.
Tiltalebeslutningen er gjengitt slik den lyder etter de endringer som ble foretatt under hovedforhandlingen.
Hovedforhandling ble avholdt i Trondheim 7., 8. og 9. november 1994. Lagretten ble stilt fem hovedspørsmål, ett for hvert punkt i tiltalebeslutningen. Samtlige spørsmål ble besvart bekreftende.
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §207 første ledd 1. straffalternativ.
I tilknytning til straffutmålingen bemerkes innledningsvis at saken kom opp ved at tiltaltes nest eldste datter i oktober 1993 kontaktet Y og Z lensmannskontor og forklarte at hun selv i en årrekke som mindreårig var blitt seksuelt misbrukt av sin far. Misbruket var avsluttet rundt 1968 og var således strafferettslig foreldet. Bakgrunnen for at hun nå sto frem med sine beskyldninger var at hun fryktet for at andre mindreårige barn i familien kunne være utsatt for tilsvarende seksuelle overgrep fra tiltalte. Datteren hadde særlig sin søsters barn i tankene. Tiltalte bodde på det tidspunkt på gården sammen med søsteren og hennes familie.
Avhør av denne søsterens barn - altså tiltaltes barnebarn - brakte hurtig for dagen opplysninger om at de to eldste barna, B, f. xx.xx.1972 og C, f. xx.xx.1973, begge hadde vært utsatt for langvarige overgrep. Det kom også frem opplysninger om at deres mor - tiltaltes eldste datter - på samme måte som sin yngre søster i en årrekke hadde vært seksuelt misbrukt av faren. Også dette forholdet var forlengst strafferettslig foreldet.
Retten finner bevist at tiltalte fra 1980 har begått seksuelle overgrep i form av utuktig omgang med begge de to barnebarna B C. Sammen med sin familie flyttet de to pikene til tiltaltes gård rundt 1981. Overgrepene hadde da allerede startet, i forbindelse med at familien fra tid til annen var på besøk hos tiltalte og hans ektefelle.
Etter at de to pikene ble boende på gården skjedde overgrepene ganske hyppig. Retten legger til grunn at de i alle fall over store perioder fant sted rundt en gang i uken.
Tiltalte var pågrepet som siktet for overgrepene fra 1. til 2. november 1993. Foreldelsesfristen på 10 år ble da avbrutt, jf straffeloven §69 første ledd. Lagretten har ved sitt svar på hovedspørsmål 2 bekreftet at den har funnet det bevist at det skjedde utuktig omgang mellom tiltalte og C senere enn 1. november 1983.
For Bs del sluttet overgrepene kort tid etter at hun ble konfirmert, sommeren 1987. Hva angår søsteren C legger retten til grunn at misbruket ble avsluttet noen år tidligere, antakelig i 1984.
Overgrepene har stort sett funnet sted på gården når anledningen bød seg for tiltalte til å være alene sammen med et av disse to barnebarna. For begge pikenes vedkommende synes overgrepene vanligvis å ha bestått i at de måtte trekke ned bukse og truse eller at tiltalte gjorde det. Deretter la han seg over fornærmede, presset sin erigerte penis mellom lårene hennes, fikk henne til å knipe lårene sammen og foretok samleie-bevegelser som ofte førte til at han fikk sædavgang. Det hendte også at fornærmede måtte gripe rundt tiltaltes penis og onanere ham, gjerne på den måten at tiltalte da holdt sine egne hender rundt fornærmedes hånd. Overfor B finner retten det også bevist at tiltalte ved enkelte anledninger mens de lå sammen - f. eks. under et pledd på sofaen i stuen - stakk sine fingre inn i hennes kjønnsorgan.
På grunn av sin autoritet var det ikke nødvendig for tiltalte å bruke nevneverdig makt for å oppnå sin hensikt. Av og til hendte det at han fristet fornærmede med motytelser.
Det er noe uklart om misbruket ble avsluttet fordi tiltalte mistet interessen for pikene etter at de ble eldre. Men det kan like gjerne skyldes at de to fornærmede etter hvert oppnådde den modenhet som skulle til for å unngå å komme i en situasjon som kunne utnyttes av bestefaren.
Ved straffutmålingen bemerkes at saken gjelder hyppige og alvorlige seksuelle overgrep begått overfor mindreårige over en periode på ca 7 år (B) og på ca 4 år (C). Tiltalte har grovt utnyttet sin posisjon som barnas morfar. I utgangspunktet vil overgrep av denne karakter og i dette omfang måtte straffes med en lengre ubetinget fengselsstraff.
Det straffverdige understrekes ved de opplysninger som retten har fått om tiltaltes seksuelle overgrep overfor sine egne to døtre da de var på samme alder. Dette viser at det seksuelle misbruk av barnebarna ikke kan ha sin bakgrunn i aldersforandring hos tiltalte, men at det tvert i mot er utslag av en alvorlig brist i hans personlighet, hvor barnas behov for trygghet er blitt skjøvet til side for hans egen trang til å tilfredsstille sine seksuelle lyster.
Det er på det den annen side til stede to iøynefallende straffutmålingsmomenter i saken som begge tilsier at tiltalte nå ikke kan straffes med en lengre ubetinget fengselsstraff.
For det første ligger overgrepene overfor C langt tilbake i tid, som nevnt fra rundt 1980 og frem til 1984, og dermed på grensen av å være straffefrie som følge av foreldelse. Det er ikke uvanlig at det i saker av denne karakter som følge av de familiære forhold som det ofte er mellom overgriperen og offeret, kan gå meget lang tid før forholdet blir avklaret, hvis det i det hele tatt kommer frem i dagen. Men et så langvarig tidsforløp som man står overfor hva angår overgrepene mot C, vil måtte føre til at straffen blir mildere enn hva den ellers ville ha blitt. De hensyn som bærer reglene og strafferettslig foreldelse tilsier dette.
Men dette hensyn kan likevel vanskelig tillegges avgjørende vekt i den foreliggende sak, hvor overgrepene overfor den eldre søsteren B fortsatte videre frem til sommeren 1987. Da saken ble anmeldt var det gått vel 6 år og ved domsavsigelsen vel 7 år etter dette tidspunkt. Også dette er lang tid i denne sammenheng. Totalt tillegges det lange tidsforløp en viss vekt i formildende retning ved straffutmålingen.
For det annet står man overfor en tiltalt som fyller 78 år i nær fremtid. Det foreligger legeopplysninger om hans helsetilstand viser magesmerter som følge av stadig tilbakevendende sår på tolvfingertarmen, brystsmerter og svimmelhet, lungesykdom som tilsier fast medisinbruk samt økende smerter i bena. Det er likevel antakelig ikke tale om helseproblemer som i særlig grad avviker fra det omfang som en kan forvente hos en så gammel mann. Tiltalte oppgir selv at han er i rimelig god form. Han deltok som gårdshjelp hos en nabo så sent som sist sommer.
Det kan likevel ikke komme på tale å idømme tiltalte en lengre ubetinget fengselsstraff. Etter en samlet bedømmelse er retten enstemmig blitt stående ved at allmennpreventive grunner tilsier at en del av fengselsstraffen, til tross for tiltaltes høye alder, må gjøres ubetinget. Lagmannsretten viser i denne forbindelse til Frostating lagmannsretts dom av 27. februar 1992 (straffesak nr. 10/1992) der det overfor en enda eldre mann ble reagert med ubetinget fengsel i 120 dager i tillegg til en betinget fengselsstraff. Også denne saken gjaldt grovt seksuelt overgrep begått overfor barnebarn for meget lang tid tilbake.
Etter først å ha nektet, har tiltalte etter hvert stort sett innrømmet overgrepene. Retten antar at han ved dette har lettet de fornærmede for den frykt de ellers ville ha hatt for ikke å bli trodd. Men heller ikke denne omstendighet kan etter lagmannsrettens oppfatning føre til at straffen fullt ut gjøres betinget.
Etter dette utmåles straffen til fengsel i 1 år og 6 måneder hvorav 1 år og 2 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn, jf straffeloven §52, §53, §54 Ved straffutmålingen har retten anvendt straffeloven §62. I den ubetingede del av straffen gjøres fradrag for 2 dager for utholdt varetekt.
Begge de to fornærmede har ved sine bistandsadvokater nedlagt påstand om å bli tilkjent oppreisning for ikkeøkonimisk skade, for hver oppad begrenset til kr 50000. I den anledning vil de juridiske dommere uttale:
Vilkårene for å tilkjenne slik oppreisning i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b jf §3-3 er utvilsomt til stede, og retten finner ingen grunn til å gå inn på dette spørsmål.
Ved utmåling av oppreisningsbeløpet tar retten utgangspunkt i de utmålingsmomenter som kommer til uttrykk i Høyesteretts dom inntatt i Rt-1988-532. Det blir i dommen gitt uttrykk for at det må tas utgangspunkt i en skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. I denne vurderingen må både de objektive og de subjektive sider ved overtredelsene inngå. Sentrale momenter vil måtte være overgrepenes objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. På den annen side vil hensynet til skadevolderens betalingsevne måtte komme mer i bakgrunnen. Dommen gjaldt oppreisning i forbindelse med en voldtektsforbrytelse. De utmålingsmomenter som er nevnt, har imidlertid også interesse ved utmåling av oppreisning ved seksuelle overgrep mot mindreårige.
Det foreligger relativt usikre opplysninger om i hvilken grad de to fornærmede er blitt påført varige psykiske lidelser på grunn av overgrepene.
For Bs del er fremlagt en erklæring utarbeidet av psykiater Solfrid Nigar, datert 4. november 1994. Det fremgår av erklæringen at denne fornærmede sliter med mange av de plager/ symptomer som man ofte ser hos personer som har vært utsatt for seksuelt misbruk. I erklæringen nevnes søvnforstyrrelser, dårlig forhold til egen kropp, spiseforstyrrelser, manglende selvfølelse og angst. Hun har en betydelig skyldfølelse for at hun sto frem overfor politiet etter at hun så hvilke konsekvenser dette fikk innad i familien.
B lever i dag i et stabilt forhold og har 2 barn.
Når det gjelder søsteren C er det opplyst at hun frem til for kort tid siden ikke har maktet å gjennomgå noe behandlingsopplegg. Dette til tross for at bistandsadvokaten for et år tilbake tok kontakt med Senter mot incest i Nord-Trøndelag. For få dager siden har imidlertid denne fornærmede tatt kontakt med dette kontoret og hun opplyser at hun nå skal ha ytterligere samtaler der. Under hovedforhandlingen gir hun uttrykk for å ha hatt en del av de problemer som også søsteren har.
C har de siste 4 årene bodd sammen med en samboer.
Slik saken ligger an finner retten det naturlig å ta utgangspunkt i karakteren og omfanget av overgrepene når oppreisningsbeløpene skal utmåles. Begge de to fornærmede har i en lengere periode som barn vært utsatt for hyppige og grove overgrep fra bestefaren, som de bodde sammen med på gården. Langt på veg må bestefaren ved sine handlinger - og ved den stadige trussel og usikkerhet som han representerte - ha ødelagt disse grunnleggende årene for de to pikene. Retten er derfor kommet til at oppreisningsbeløpet må ligge på nivå med de krav som er fremsatt. Oppreisningen til B fastsettes etter dette til kr 50000. Ved utmålingen av det tilsvarende beløp for C tar retten hensyn til at overgrepene overfor henne varte i en vesentlig kortere periode. Beløpet utmåles etter dette til kr 40000.
Det er ikke nedlagt påstand om saksomkostninger. Dette har sin bakgrunn i tiltaltes økonomiske situasjon.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A født xx.xx.1916 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §207 første ledd 1. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Av straffen gjøres 1 - ett - år og 2 - to - måneder betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf straffeloven §52, §53, §54 I den ubetingede del av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale oppreisning med 50000 - femti tusen - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.
3. A dømmes til å betale oppreisning med kr 40000 førti tusen - kroner til C innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.