Hopp til innhold

LF-1994-663

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Dom
Dato: 1995-01-19
Publisert: LF-1994-00663
Stikkord: Sedelighetsforbrytelse
Sammendrag:
Saksgang: Frostating lagmannsrett LF-1994-00663 M.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Rolf Christensen, Steinkjer) (Bistandsadvokat for fornærmede: Advokat Ingrid Hoøen, Levanger).
Forfatter: 1. lagmann Hans Flock, formann, 2. ekstraord. lagd. Einar Raae, 3. sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §195, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §436, §437


Tiltalte A er født xx.xx.1945. Han bor i X, X og er ansatt som sveiser ved Aker Verdal.

Tiltalte har folkeskole og framhaldsskole og senere enkelte kurs. Han har etter at han avsluttet skolegang vært sammenhengende i arbeide i Telegrafverket, i Norsk Hydro, til sjøs, på møbelfabrikk og fra høsten 1974 ved Y. Han har avtjent verneplikten i 1965-66 i Hærens sanitet.

Tiltalte har vært gift 2 ganger. Begge ekteskap er oppløst ved skilsmisse. Med sin annen ektefelle var han samboer fra 1975 og ekteskapet varte fra 1979 til mai 1987. Det er tre barn i ekteskapet som er født henholdsvis i 1979, 1982 og 1984.

Tiltalte har i dag forsørgelsesplikt overfor barna. Lønnsinntekt i 1994 oppgis til ca kr 150000,-. Dertil kommer barnetrygd og bidrag for ett barn. Han har ingen formue. Tiltalte er tidligere ikke straffet.

A er den 27. desember 1994 av statsadvokatene i Trondheim satt under tiltale til fellelse etter Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.

Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 1986 - 1991 i Levanger og Namsos førte han flere ganger sin penis inn i Bs, født xx.xx.78 vulva.

Lagretten er blitt stilt ett spørsmål om det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen. Spørsmålet har slik ordlyd: "Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år ?

Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 1987 - 1991 i Levanger og/eller i Namsos førte han ved flere anledninger sin penis mot Bs, født xx.xx.78 kjønnsorgan og/ eller inn i hennes vulva."

Lagretten har besvart spørsmålet bekreftende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ.

I tilknytning til straffutmålingen bemerkes at fornærmedes mor er søskenbarn til tiltaltes annen ektefelle. Tiltaltes og fornærmedes familie bodde med noen få hundre meters avstand i X i Levanger på den tid overgrepene skjedde. Familiene hadde meget nær og hyppig kontakt. Tiltalte og hans ektefelle var begge faddere for fornærmede, som hele tiden har omtalt tiltalte som "gudfar".

Overgrepene startet i 1987, antakelig kort tid etter at tiltaltes ektefelle flyttet fra det felles hjem. Tiltalte var ved den aktuelle anledning sammen med sine tre barn på besøk på en hytte utenfor Namsos. Til stede var fornærmede, hennes foreldre og et par av hennes søsken samt ytterligere noen voksne og barn. Om natten gikk tiltalte i beruset tilstand opp på det rommet hvor barna lå og sov. Han la seg sammen med fornærmede, tok av henne trusen og førte sin penis mellom bena hennes og mot hennes kjønnsorgan.

Senere har dette skjedd en rekke ganger i tiltaltes eget hjem i Levanger. Det synes på det rene at fornærmede - og også til dels hennes søsken - særlig i helgene nokså ofte overnattet i tiltaltes hjem. Tiltaltes barn er omtrent på samme alder som fornærmede og hennes to yngste søsken. Fornærmede overnattet ved slike anledninger regelmessig på en madrass på et av barnerommene, vanligvis sammen med en av tiltaltes egne døtre. Retten finner bevist at tiltalte frem til årsskiftet 1990/1991 ved en rekke anledninger under slike besøk i beruset tilstand kom inn på barnerommet om natten, la seg ned ved siden av fornærmede og deretter hadde utuktig omgang med henne. Det synes på det rene at hans penis aldri trengte inn i fornærmedes skjede. Den seksuelle omgang skjedde ved at han førte sin penis mot hennes kjønnsorgan. Det er ikke holdepunkter for at han ved noen anledning hadde sædavgang i denne forbindelse.

Tiltalte har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep av en slik karakter og i et slikt omfang at det etter rettspraksis må utmåles en lengre ubetinget fengselsstraff.

Selv om det enkelte overgrep ikke hører med til de alvorligste, representerte de likevel totalt en betydelig belastning for fornærmede, og en grov krenkelse av den tillit som både piken og familien viste tiltalte. Overgrepene varte frem til fornærmede var fylt 12 år. På dette tidspunkt hadde hun styrke nok til å si fra at hun ikke ønsket å være med på dette lenger, og dette førte til at tiltalte fra da av avsto fra ytterligere overgrep. Den utuktige omgangen skjedde relativt regelmessig og i forbindelse med fornærmedes besøk og overnatting i tiltaltes hjem. Det er atskillig usikkerhet med hensyn til hyppigheten, men lagmannsretten finner bevist at det i gjennomsnitt minst var tale om ett overgrep i måneden. Misbruket har utvilsomt hatt skadevirkninger for fornærmede. Men det er ikke holdepunkter for at disse er alvorligere enn i saker av tilsvarende karakter. Det vises til bemerkningene nedenfor om dette. Som nevnt er det ikke anvendt vold eller trusler. Til tross for overgrepene har tiltalte tilsynelatende fortsatt opprettholdt et rimelig godt forhold til fornærmede. Han fortalte henne at hun ikke måtte fortelle noe til andre, og det er årsaken til at det gikk nesten tre år fra overgrepene sluttet til forholdet kom for dagen.

Forsvareren har fremholdt at overgrepene startet kort tid etter at samlivet med ektefellen ble brutt. Det er opplyst at tiltalte uten forvarsel ble sittende igjen i hjemmet med omsorgen for tre små barn, samtidig som han også skulle passe sitt arbeide ved Y. Dette ble en for stor belastning for ham, og han begynte å drikke i helgene. Drikkingen ble kombinert med tablettbruk. Retten legger til grunn at overgrepene har skjedd i tilknytning til dette. På den annen side var tiltalte på dette tidspunkt en godt voksen familiefar som burde være klar over hvor ødeleggende hans adferd var overfor den unge piken som misbruket gikk ut over. Tiltaltes personlige situasjon kan således ikke tillegges nevneverdig vekt ved straffutmålingen.

Tiltalte bor i dag sammen med sin 10 år gamle sønn, idet de to eldste barna for en tid siden er flyttet til sin mor på Frosta. Så vidt forstås vil det være en naturlig løsning at sønnen under farens soning tar opphold hos moren. Det er opplyst at gutten også bodde hos moren i en periode på noen uker høsten 1994 under farens sykdom, og at han da gikk på skole på Frosta. Det skal under enhver omstendighet utmåles en ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig varighet og forholdet til sønnen vil ikke få betydning ved den nærmere utmåling av straffens lengde.

Retten er etter en samlet vurdering kommet til at straffen passende kan utmåles til fengsel i 1 år.

Fornærmede har krevet oppreisning etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven §3-5 bokstav b) jf §3-3. Rettens juridiske dommere vil i den forbindelse bemerke:

Betingelsene for å tilkjenne oppreisning er til stede.

Ved utmålingen av oppreisningen vises til Høyesteretts dom i Rt-1988-532. I dommen uttales at det ved utmålingen må tas utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva som i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. I denne vurderingen må både de objektive og de subjektive sider ved forholdet inngå. Sentrale momenter vil måtte være den straffbare handlings objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. På den annen side vil skadevolderens økonomiske evne til å betale oppreisning være et moment som må komme mer i bakgrunnen. Dommen gjaldt utmåling av oppreisning som følge av en voldtekt, men de momenter som er nevnt foran må få betydning også ved utmåling av oppreisning i en sak som den foreliggende. Ved den nærmere vurdering av de momenter som det skal legges vekt på, vises til bemerkningene foran under straffutmålingen. Når det gjelder de skadeevirkninger som overgrepene har hatt for fornærmede, bemerkes at hun i liten grad har hatt bistand fra fagkyndig personell. Gjennom de forklaringer som er gitt i retten, er det likevel gitt et bilde som inneholder mange av de symptomer man vanligvis opplever etter seksuelle overgrep. For fornærmedes vedkommende er fremhevet hennes konsentrasjonsvansker i forbindelse med skolearbeide, magesmerter og angst som førte til at hun i en periode regelmessig gikk til skolens helsesøster 1 dag i uken, mareritt om natten og dårlig selvbilde.

Oppreisningen utmåles etter dette skjønnsmessig til kr 40000,-.

Den samlede rett bemerker avslutningsvis at man er enig med statsadvokaten i at det i denne saken ikke er grunnlag for å tilkjenne det offentlige erstatning for noen del av sakens omkostninger, jf straffeprosessloven §436 og §437.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Tiltalte A, født xx.xx.1945 dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A oppreisning til B med 40000 - førtitusen - kroner.