LF-1994-73
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-18 |
| Publisert: | LF-1994-00073 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00073 M. Anket til Høyesterett, utfall?? |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A (advokat Sverre Aarsæther, Ålesund, bistandsadvokat: advokat Kirsti Høegh Bjørneset, Ålesund). |
| Forfatter: | 1. lagmann Hans Flock, formann, 2. byrettsdommer Nanne Kindt Grut, 3. sorenskriver Gunnar Steintveit |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5 |
A er født xx.xx.1956. Hans adresse er - - -gt. i X. Han er student ved X Maritime skole.
Etter 8 års skolegang arbeidet han i 18 år i utenriks sjøfart og med fiske. Etter en stor ryggoperasjon i 1988 har han vært under attføring og har gått bl.a. på X Maritime skole. Han har attføringstrygd med ca 120000 kroner pr. år og er uten formue.
Han har tidligere vært gift og har ett barn i ekteskapet. I tillegg har han to barn. Han betaler minstebidrag til de tre barna. Han har nå samboer. Han er fritatt for verneplikt som følge av sine ryggproblemer.
Han er av statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satt under tiltale ved Frostating lagmannsrett til fellelse etter straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie
Grunnlag: Natt til torsdag 15. april 1993 i Bs leilighet i ...gt., X presset han B ned på en sofa, holdt hennes armer fast bak hennes rygg med sin ene hånd mens han samtidig presset bena hennes fra hverandre uten at hun var istand til å hindre dette, til tross for at hun ytet den motstand hun kunne. Han gjennomførte deretter samleie med henne.
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å nedlegge påstand om oppreisning til fornærmede.
Lagretten er blitt stillet ett spørsmål om det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningen og har besvart spørsmålet bekreftende. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, og tiltalte blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ.
I tilknytning til straffutmålingen bemerker retten at tiltalte og fornærmede hadde kjent hverandre et par års tid fra rundt 1991. I denne tiden hadde de møtt hverandre noen få ganger, ved at tiltalte på dagtid hadde besøkt fornærmede i hennes hjem, hvor han ble servert kaffe. Den skolen som tiltalte gikk på lå like i nærheten. De har begge opplyst at de ikke hadde noen seksuell kontakt ved disse anledninger, men at de kun hadde vanlig sosialt samvær. Tiltalte har forklart at han hadde fått det inntrykk at fornærmede slet med forskjellige problemer av mer personlig art, og at hun hadde behov for noen å snakke med om dette.
Om kvelden den 14. april 1993 hadde tiltalte vært en tur på byen. Da han skulle dra hjem noe over kl 0100 om natten, bestemte han seg for å avlegge fornærmede et besøk. Fornærmede hadde gått til sengs, men våknet ved at tiltalte banket vedvarende på døren inn til leiligheten. Hun vegret seg for å slippe ham inn, men det endte likevel med at hun lot ham få komme inn. Fornærmede var bare iført en nattskjorte. Tiltalte var ikke synlig beruset, men fornærmede regnet likevel med at han måtte ha drukket, i og med at han oppsøkte henne på denne tiden av døgnet.
Hun serverte kaffe og smørbrød, og de ble til å begynne med sittende og prate sammen. Etter en tid begynte tiltalte å gjøre tilnærmelser mot henne. Forgjeves forsøkte hun å avvise ham.
Fornærmede hadde tidligere på ettermiddagen fått besøk av en forhenværende samboer, C. Under besøket hadde C drukket en stor mengde brennevin og hadde til slutt lagt seg til å sove på hennes eget soverom. Fornærmede fant det nå nødvendig å vekke C, og hun ba om assistanse til å få tiltalte ut av leiligheten. Det kom da til en høylydt diskusjon mellom C og tiltalte. Fornærmede var redd for at naboene skulle bli vekket, og det hele roet seg ned etterhvert. Det endte med at C på ny gikk til sengs, mens tiltalte ble værende i leiligheten sammen med fornærmede. Disse to fortsatte sin samtale. Tiltalte gjorde på ny tilnærmelser overfor fornærmede som ble avvist. Han tok ikke hensyn til at hun ba ham om å gå. Han holdt hendene hennes fast på ryggen, samtidig som han tvang henne ned på sofaen. Deretter la han seg over henne og gjennomførte samleie med henne. Fornærmede gjorde den motstand som hun var i stand til, uten at dette forhindret tiltalte i å gjennomføre sitt forehavende.
Etter voldtekten låste fornærmede seg inne på badet eller toilettet, hvor hun ble sittende svært lenge. Både tiltalte og C forlot etterhvert leiligheten. Fornærmede var i sjokktilstand. Hun ble oppringt av en venninne om aftenen den påfølgende dag. Venninnen forsto at noe galt var fatt og oppsøkte fornærmede i leiligheten hvor hun ble funnet fortsatt iført bare nattskjorten. Venninnen sørget for at lege og politi ble tilkalt.
Ved straffutmålingen bemerker retten at fornærmede ikke ble påført noen fysisk skade ved voldtekten. Tiltalte har neppe anvendt noen stor makt, men han har på den annen side brukt så meget vold som var nødvendig for å overvinne hennes motstand. I tillegg kommer at tiltalte grovt har misbrukt den tillit som fornærmede viste ham ved å slippe ham inn til seg på nattestid, mens hun selv bare var iført nattøy. Videre bemerker retten at voldtekten har satt sterke psykiske spor hos fornærmede, og at tiltalte fra sine tidligere samtaler med henne var klar over at hun slet med psykiske ettervirkninger etter grov fysisk mishandling - som blant annet førte til flere kjevebensbrudd - begått av en tidligere samboer.
Etter en samlet vurdering fastsettes straffen til fengsel i 1 år og 6 måneder.
Fornærmede har krevet oppreisning etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b jf §3-3. Rettens juridiske dommere viser i den forbindelse til Høyesteretts dom i Rt-1988-532. I dommen gis uttrykk for at det ved utmåling av oppreisning må tas utgangspunkt i en bred skjønnsmessig vurdering av hva det i det konkrete tilfelle vil være rimelig å tilkjenne. Sentrale momenter ved denne vurderingen vil være voldtektshandlingens objektive grovhet, graden av skadevolderens skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen og arten og omfanget av de skadevirkninger den har påført fornærmede. Derimot vil hensynet til tiltaltes økonomiske evne komme noe mer i bakgrunnen.
I denne dommen fastsatte Høyesterett det normale oppreisningsbeløp i en voldtektssak til kr 30000,-. Det vises til de omstendigheter rundt hendelsesforløpet og skadevirkningene for fornærmede som er nevnt i det foregående. De juridiske dommere kan ikke se at det i den foreliggende sak er til stede forhold som tilsier at man bør fravike det normalbeløp som Høyesterett har fastsatt. Oppreisningen settes derfor til kr 30000,-.
Den samlede rett bemerker avslutningsvis at det ikke er nedlagt påstand om at tiltalte skal erstatte det offentlige noen del av sakens omkostninger.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A født xx.xx.1956 dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom betaler A til B oppreisning med kr 30000,- trettitusen - kroner.