LF-1995-346
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-09-15 |
| Publisert: | LF-1995-00346 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett Nr. 93-1108 A - Frostating lagmannsrett LF-1995-00346 K. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Knut J. Kvalø, 6501 Kristiansund). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Edvard T. Eide, 6500 Kristiansund). |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §171, §176, §180, §181, Barneloven (1981) |
Saken gjelder kjæremål over herredsrettens omkostningsavgjørelse ved utenrettslig forlik, jf tvistemålsloven §175 fjerde ledd.
A (A) og B (B) er tidligere samboere. De har en sønn, født juni 1986, sammen. I 1990 inngikk A og B avtale om felles foreldreansvar og delt omsorg for sønnen. B fikk i praksis den daglige omsorgen og A "vanlig samværsrett".
Med bakgrunn i uenighet om praktiseringen av samværsordningen gikk A i desember 1993 til søksmål mot B for Nordmøre herredsrett med påstand om vanlig samværsrett. B påsto at han ikke skulle ha samværsrett, og hun krevet i motsøksmål dom for at hun alene skulle ha foreldreansvaret for sønnen.
Partene inngikk i april/mai 1994 en avtale om at det for tiden ikke skulle være samvær mellom far og sønn, om begrenset samvær mellom sønnen og fars søster og om at mor skulle ha foreldreansvaret alene. Avtalen åpnet for en fornyet gjennomgang av samværsordningen dersom forutsetningene endret seg. I felles prosesskrift begjærte partene saken hevet som forlikt, og de påsto saksomkostningene fastsatt av herredsretten.
Nordmøre herredsrett avsa 18. oktober 1994 kjennelse der saken såvel for hovedsøksmålet som for motsøksmålet ble hevet, og der A ble ilagt saksomkostningene.
A påkjærte omkostningsavgjørelsen til Frostating lagmannsrett. Han anførte at herredsretten hadde begått saksbehandlings- og rettsanvendelsesfeil. Lagmannsretten kom ved kjennelse i november 1994 frem til at det forelå en saksbehandlingsfeil. Et prosesskrift fra advokat Eide vedrørende saksomkostningene var ikke forelagt motparten. Omkostningsavgjørelsen ble på det grunnlag opphevet og hjemvist til fortsatt behandling i herredsretten. B ble ilagt saksomkostningene i kjæremålet. Lagmannsretten tilføyde at herredsretten ved saksomkostningsavgjørelsen skal anvende tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Herredsretten hadde vist til tvistemålsloven §175 tredje ledd.
Etter at partene i desember 1994 og mai 1995 hadde inngitt prosesskrift til herredsretten, avsa Nordmøre herredsrett 21. juni 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. A tilpliktes innen 2 uker fra kjennelsens forkynnelse å betale kr 14.000,- i saksomkostninger til B v/adv. Edvard T. Eide.
2. A dekker rettens utgifter til den sakkyndige i saken etter regning fra retten."
A har i rett tid påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Han gjør gjeldende at kjennelsen bygger på feil lovanvendelse idet skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig.
Herredsretten har bygget på at A ikke har hatt fyldestgjørende grunn for å reise søksmålet. Slik barneloven er formulert, var temaet i saken om barnet hadde rett til samvær med far og ikke omvendt. På den bakgrunn fremstår det som urimelig og vilkårlig og konkludere med at A ikke hadde fyldestgjørende grunn til å reise saken.
A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Nordmøre herredsretts kjennelse i sak 93-1108 A oppheves og hjemvises til fortsatt behandling for herredsretten.
2. A tilkjennes saksomkostninger."
B har i kjæremålstilsvar anført at begrunnelsen i kjæremålet fremstår som meningsløs. Det må antas at herredsretten har hatt sakens rettslige tema klart for seg ved saksomkostningsavgjørelsen.
B har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"Pkt. 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
Pkt. 2. B tilkjennes saksomkostninger med kr 500,-." Lagmannsretten bemerker:
Selv om det i premissene ikke er henvist eller direkte fremgår, legger lagmannsretten til grunn at herredsrettens avgjørelse mht dekning av utgifter til den oppnevnte sakkyndige i slutningens punkt 2 er forankret i tvistemålsloven §171 in fine, som en konsekvens av herredsrettens omkostningsavgjørelse for øvrig. Slik kjæremålet fremstår, forutsetter lagmannsretten at det retter seg mot begge punkt i kjennelsens slutning.
Det følger av tvistemålsloven §181 annet ledd at lagmannsretten i utgangspunktet bare kan prøve om herredsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, herunder også om den er i strid med lovens system jf Rt-1984-956 (958). Bestemmelsen kommer også til anvendelse på omkostningsavgjørelser etter tvistemålsloven §175 fjerde ledd.
En omkostningsavgjørelse etter tvistemålsloven §175 fjerde ledd treffes på grunnlag av rettens skjønn. Retten vil stå temmelig fritt ved sin vurdering av om saksomkostninger helt eller delvis bør tilkjennes. Herredsretten har korrekt lagt til grunn at omkostningsspørsmålet skal avgjøres på grunnlag av tvistemålsloven §175 fjerde ledd, slik at avgjørelsen ikke er i strid med loven. Lagmannsretten vil bare kunne oppheve herredsrettens saksomkostningsavgjørelse dersom skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig eller såfremt herredsretten har begått saksbehandlingsfeil.
Saksbehandlingsfeil foreligger ikke og er ikke påberopt.
Slik lagmannsretten forstår anførselen i kjæremålet, går den ut på at herredsrettens skjønnsutøvelse fremstår som vilkårlig og urimelig. Det anføres at vilkårligheten består i at herredsretten har lagt til grunn at A ikke hadde fyldestgjørende grunn til å reise en samværsak som, ifølge barneloven, gjelder barnets rett til samvær med ham og ikke omvendt.
Herredsretten har på bakgrunn av sakens opplysninger funnet at A "ikke har hatt fyldestgjørende grunn for å reise søksmålet". Det er ikke noe i herredsrettens vurdering av det resultat saken fikk for A og av hans grunnlag for å reise saken, som tilsier at skjønnsutøvelsen var vilkårlig. Innholdet i skjønnsutøvelsen for øvrig, er lagmannsretten avskåret fra å prøve. Det vises til Schei: "Tvistemålsloven med kommentarer" bind I side 365 jf side 363/364.
Kjæremålet har vært forgjeves, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd skal A betale Bs saksomkostninger for lagmannsretten. B har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 500,- som i sin helhet antas å være salær til prosessfullmektigen. Omkostningsoppgaven legges til grunn, jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.