LF-1995-358

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-12-15
Publisert:	LF-1995-00358
Stikkord:	Tingsrett, Sameie
Sammendrag:
Saksgang:	Sør-Trøndelag jordskifterett Nr. 17/1982O - Frostating lagmannsrett LF-1995-00358 A.
Parter:	Ankende parter: 1. Eva Stai, 2592 Kvikne. 2. Helge Stai, 2592 Kvikne. 3. Staten v/Landbruksdepartementet v/Sæter forskningsstasjon, 2592 Kvikne (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, 0110 Oslo). Motpart: Storinnsjøen Sameie v/styrets formann Sigmund Hagen, 2592 Kvikne (Prosessfullmektig: Advokat Karl Arne Utgård, 2301 Hamar).
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Ekstraordinær lagdommer Einar Raae
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Sameigelova (1965) §2, Jordskifteloven (1979) §27

Saken gjelder krav om andel i Flommen setersameie og dermed andel i Innerdalen fjellsameie, Tynset.

Eiendommen Flommen hadde tidligere matrikkelnr 46 løpenr 104 i Tynset. Det er en setereiendom øverst i Innerdalen. Etter deling i 1853 beholdt den ene halvparten 11 skyldskilling i Flommen seterområde. Eiendommen har hatt forskjellige betegnelser: matrikkelnr 46 løpenr 104 a, senere gnr 58 bnr 1, atter senere gnr 193 bnr 1; og den benevnes nedenfor bnr 1. Grunnboken viser følgende eiere: fra 1815: Nils Jensen Melhus fra 1853: Trond Svenssen Udbye fra 1854: Rikard Knoff fra 1877: Johannes Sand fra 1909: Rogstad, Horst, Svenkerud og Simonsen.

I 1849 overdro Nils Jensen Melhus den andre halvparten av matrikkelnr 46 løpenr 104 til sin sønn Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse. Denne fikk ved fradelingen i 1853 12 skyldskilling i Flommen seterområde. Den har hatt forskjellige betegnelser: matrikkelnr 46 løpenr 104 b, senere gnr 58 bnr 2, atter senere gnr 193 bnr 2; og den benevnes nedenfor bnr 2. Grunnboken viser følgende eiere: fra 1849: Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse fra 1875: Arne Evensen Veen fra 1900: Jakob Evensen Veen og Hans Hansen Veen.

I dag er Storinnsjøen Sameie, heretter kalt Storinnsjøen, hjemmelshaver til bnr 1. Det opprinnelige bnr 2 eies nå av Staten v/Landbruksdepartementet (bnr 2), Eva Stai (bnr 3) og Helge Stai (bnr 7), heretter kalt Eva Stai m.fl.

Utgangspunktet for saken er det matrikulerte seterområdet slik det bestod på 1850-tallet med samlet skyld på 61 skyldskilling.

I 1853 ble Flommen med 23 skyldskilling altså delt i bnr 1 med 11 skyldskilling og bnr 2 med 12 skyldskilling.

I 1858 overdro Rikard Knoff/bnr 1 "tvænde Huuse og halve Del af Sætervolden" til Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse/bnr 2.

I 1884 ble "den indhægnede Sætervolde" i seterområdet utskiftet. Johannes Sand erklærte at setervollen for bnr 1 og bnr 2 i sin helhet tilfalt bnr 2, dog slik at bnr 1 forbeholdt seg sin rett til havnegangen.

I 1899 ble seterskogen i seterområdet utskiftet. Johannes Sand erklærte at skogen som tilfalt bnr 1 ble å utlodde til Arne Veen/bnr 2. Det ble presisert i utskiftingsforretningen at havnerett, jakt og fiske var uberørt av skifteforretningen som kun angikk skogen.

I 1917 ble den utskiftede seterskogen for bnr 1 skylddelt og overdratt.

Partene i den aktuelle tvist er uenige om bnr 1 ved sine avgivelser av seterhus, andel i setervoll og skogsteiger har avgitt hele sin andel i resten av seterområdet, og dermed i Innerdalen fjellsameie.

Ved brev til Sør-Trøndelag jordskifterett 5. oktober 1994 reiste Storinnsjøen krav om å være eier av 11/61 av Flommen setersameie og dermed eier av 11/61 av 25% i Innerdalen fjellsameie, dvs 4,51% av dette.

Under hovedforhandlingen i jordskifteretten nedla Storinnsjøen slik påstand:

"1. Storinnsjøen Sameie har som eier av gnr 193 bnr 1 i Tynset den sameieandel som tillå Nils Jenssen Melhus' del på 11 skilling i lp.nr. 104 Flommen etter skylddeling avholdt 17. juli 1853.

2. Storinnsjøen Sameie tilkjennes saksomkostnader."

Eva Stai m.fl. nedla påstand om frifinnelse og krevde saksomkostninger.

Jordskifteretten avsa 3. mai 1995 dom med slik domsslutning:

"1. Storinnsjøen sameie har som eier av nr. 193 bnr. 1 i Tynset den sameieandel som tillå Nils Jensen Melhus del på 11 skilling i lp.nr. 104 Flommen etter skylddeling avholdt 17. juli 1853.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Eva Stai m.fl. har i rett tid anket dommen til Frostating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 23. november 1995. Helge Stai og Iver Karstein Nymoen samt fire vitner avga forklaring. For lagmannsretten er fremlagt noen nye dokumenter, herunder erklæringer fra 1853. Storinnsjøen har endret sin påstand noe, i forståelse med motpartene. For jordskifteretten var påstanden relatert til Flommen setersameie, for lagmannsretten til Innerdalen fjellsameie. For øvrig står saken vesentlig i samme stilling som for jordskifteretten.

Eva Stai, Helge Stai og Staten anfører i det vesentlige:

Saken gjelder spørsmålet om Storinnsjøen har eierandel i fjellsameiet og eventuelt hvor stor andel.

Prinsipalt anføres at Storinnsjøen ikke har noen eierandel. Gnr 1 er i sin helhet solgt eller så er eiendomsretten bortfalt ved hevd, alders tids bruk eller festnet rettsoppfatning. Subsidiært anføres at eierandelen må reduseres i forhold til skyld.

Seterområdet ligger nede i dalen. Fjellsameiet ligger stort sett ovenfor skoggrensen, og dette deles med andre seterområder: Tronshaugseter, Fosseteren, Larslien og Storengsetrene. Tvistetemaet er i realiteten det som ligger ovenfor skoggrensen, dvs 60.-70.000 da fjellområde.

Eva Stai m.fl. hevder at bnr 1 solgte seg ut av seterområdet i 1858, til fordel bnr 2. Rikard Knoff hadde setervoll i tilgrensende område - Vollan ved selve Storinnsjøen - og overdro derfor seterhus og sin del av setervollen på Flommen til Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse.

Da Knoffødt xx.xx.1858 avga en erklæring om at han for fremtiden upåtalt kunne drive sin seterrett i Innerdalen ved Storinnsjøen, hadde det sammenheng med en grensestrid mellom Flommen og Vollan seterområder.

I 1884 ble Flommen seterområde utskiftet. Daværende eier av bnr 1, Johannes Sand, bekreftet at han ikke hadde noen andel lenger i setervollen. Når han tok forbehold om rett til havnegangen, måtte det ha sammenheng med den pågående grensetvisten mellom Flommen og Vollan seterområder, og altså gjelde grensesonen.

Man kan ikke selge seg ut av en seterstrekning og samtidig hevde at man beholder alle rettigheter - da belaster man strekningen med dobbel beiterett.

Ved utskifting av seterskogen i 1899, ble bnr 1's og bnr 2's lodd tillagt Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse/bnr 2. Dette bekrefter at rettighetene under bnr 1 i sin helhet var gått over på bnr 2 - senest ved skogutskiftingen. Fra dette tidspunkt var bnr 1 bare "et tomt skall".

Fortsatt ryddet man imidlertid ikke opp i hjemmelsforholdene. Men i 1917 ble det slutt på de rettslige disposisjoner, ved at de utskiftede skogteigene fra 1899 ble skylddelt.

I dag er eieren av bnr 1 bare formell hjemmelshaver. Fra 1858 har det ikke vært utøvet annet enn jakt i forbindelse med dette bnr, men denne jakten kan likesåvel ha vært utøvet med utgangspunkt i bnr 2. Hovedpoenget er at Knoff hadde egen seter og derfor ikke behov for Flommen.

Setervoll, skog og beite var det viktigste i forrige århundre, og når dette var solgt, var alt overdratt. Før århundreskiftet var jakten fri og fisket mindre interessant. Solgte man seteren, fulgte alle rettigheter med og man var ute av området. Det vises til Rt-1981-191.

Subsidiært, hvis rettigheter er i behold, må jordskifteretten fastsette ny og redusert eierandel i sameiet.

Atter subsidiært har ikke bnr 1 en sameieandel tilsvarende de 11 skyldskilling i 1853. Det vil være i strid med sameieloven §2 og jordskifteloven §27; tatt i betraktning det som er avstått. Lagmannsretten må i tilfelle selv foreta reduksjoner i skyld for setervoll og seterskog. Den samlede skyld for de opprinnelige bnr 1 og 2 - 23 skyldskilling - er fortsatt utgangspunktet, men den innbyrdes fordeling må endres til fordel for bnr 2. Eva Stai m.fl. viser til Rt-1983-320.

Eva Stai m.fl. har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

1. De ankende parter frifinnes.

Subsidiært:

2. Sør-Trøndelag jordskifteretts dom 3. mai 1995 i sak nr. 17/92 O oppheves og saken hjemvises til ny behandling i jordskifteretten.

I begge tilfeller:

De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett, herunder renter av saksomkostninger for jordskifteretten."

Storinnsjøen Sameie anfører i det vesentlige:

Tvisten må først og fremst løses ut fra dokumentene. Ordlyden i disse er klar. Formålet med avståelse av seterhus/halve del av setervoll og skog var rasjonelt. Knoff hadde annen seter, men trengte havnegang.

Sammenholder man salgssummen for hele bnr 1 i 1854 med salgssummen for seterhus/ halvdel av setervoll i 1858, er det også åpenbart at man ikke solgte alt i 1858.

Selve setervollen var av ringe verdi, derfor ble ikke skylden endret ved utskiftingen i 1884.

Ved utskiftingen av skogen i 1899 ble det presisert at havnegang, jakt og fiske ikke var tema. Horst deltok under skylddelingen av skogen, som ikke fant sted før deler av den ble solgt i 1917.

Pr 1899 var setervoller og trær/skogbunn avhendet fra bnr 1, men ikke beite, jakt, fiske i og utenfor skogteigene. Overdrar man en seter, går normalt samtlige rettigheter med i handelen, men i dette tilfellet var det annerledes pga den særlige bakgrunnen for salget.

Mht jakt i dette århundret har oppfatningen vært at alle parter i rettssaken har jaktet rettmessig. Da reinsdyrjakt ble innført, fikk bnr 1 tildelt fellingstillatelse fra sameiet.

Det er ingen grunn til at bnr 1 skulle eksistere i grunnboken i dag, hvis det var blitt "et tomt skall" i forrige århundre. Eiendommen vært omsatt flere ganger og i så fall er det er gjort en rekke uberettigede forføyninger, bl.a. av Knoffs konkursbo i 1877. Da må også bnr 1 urettmessig ha vært solgt som jakteiendom til Rogstad, Horst, Svenkerud og Simonsen. Dette er usannsynlig.

Anførslene om at bnr 1's rettigheter er bortfalt ved hevd, alders tids bruk eller festnet rettsoppfatning er ikke underbygget. Utskiftingen i 1899 omfattet ikke fjellet. Utskiftingen ble tinglyst. Motparten må eventuelt ha hevdet i strid med det tinglyste dokumentet.

Subsidiært, hvis utgangspunktet er at utskiftingene i 1884 og 1899 skulle få konsekvenser for eiendommens verdi, bemerkes at det som da ble utskiftet var av ringe verdi. Lovens ordning var at dersom en eiendoms verdi ikke dekket omkostningene til matrikulering og eventuelt tvangsinndrivelse, skulle ikke eiendommen gis særskilt skyld. Det var altså adgang til å unnlate matrikulering for små eiendommer.

Skulle man redusere bnr 1's verdi, måtte man ta utgangspunkt i skylddelingen fra 1917. Imidlertid, selv om setervoll og skog tildeles skyld, medfører ikke det redusert andel i fjellet.

Storinnsjøen har nedlagt slik påstand under ankeforhandlingen:

"1. Storinnsjøen Sameie er for sin eiendom gnr 193 bnr 1 i Tynset eier av en sameieandel på 11/61deler av 25% av Innerdalen fjellsameie.

2. Storinnsjøen Sameie tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten, og legger vesentlig vekt på ordlyden i de fremlagte dokumenter fra 1800-tallet.

Flommen seterområde ble særskilt matrikulert i 1712. I 1815 ble Nils Jensen Melhus eier av matrikkelnr 46 løpenr 104 med 23 skyldskilling. Han delte i 1853 eiendommen i to, slik at han selv beholdt bnr 1 med 11 skyldskilling og sønnen Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse overtok bnr 2 med 12 skyldskilling. I skylddelingsforretningen av 25. juli 1853 er det uttalt at eiendommen ble likedelt, men for å unngå brøk, ble de 23 skyldskilling delt på denne måte. Om setereiendommen står det at bnr 1 og bnr 2 aktet å bruke den i fellesskap, herunder husene, havnegang, skog og mark.

Allerede i 1854 gikk bnr 1 ut av familien og til Rikard Knoff, som etter det opplyste hadde flere store eiendommer i distriktet. Siden Knoff hadde egen seter i naboområdet Vollan, solgte han "de tvænde Huuse og halve Del af Sætervolden" under bnr 1 til Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse. For lagmannsretten er fremlagt erklæring om oppgjør av 24. juni 1858, foretatt til Knoffs søster:

"Herved erkjendes at jeg af Ingebrigt Nielsen Melhuus har modtaget 16 seksten - Spesiedaler som betaling for de tvænde Huuse og halve Del af Sætervolden i Inderdalen som tilhører min Broder Richard Knoff i Throndhjem. Og altsaa fra min Side betragtes Ingebrigt Nielsen Melhuus Disponibel over saavel disse Huuse, som Sætervolden for Eftertiden og er hans Eiendom."

Samme sommer, den 12. juli, avga Knoff følgende tilleggserklæring:

"Den omskrevne Sætervold afstaaes alene under Forbehold af at Eierne af Gaarden Veen Sæter i Inderdalen samtykker i at jeg for Fremtiden upaatalt kan drive (?) min Sæterret i Inderdalen ved Storindsøen hvor Sæterhuuse nu er opført eller siden maatte opføres."

Det er på det rene at Flommen og Veen er det samme seterområdet. Ved handelen ble altså Ingebrigt Nilsen Melhus Gimse eneeier av Flommenseteren. Knoff hadde sin egen på Vollan ved selve Storinnsjøen. Dokumentene må tolkes slik at Knoff bare overdro retten til husene og setervollen i snever forstand. Han beholdt de øvrige seterrettighetene. Både ordlyden og andre momenter tilsier dette. Knoff hadde betalt 200 spd for bnr 1 i 1854, mens betalingen for "de tvende Huuse og halve Del af Sætervolden" var bare 16 spd i 1858. Knoff hadde som nevnt store eiendommer og sannsynligvis stort behov for beiteressurser. Pga korte avstander var det ikke upraktisk å ha seter på Vollan og beite innenfor Flommen seterområde. Skulle alle rettigheter fulgt med ved handelen i 1858, var det naturlig at bnr 1 i sin helhet ble overdratt, og at det fremgikk av erklæringene sommeren 1858 og grunnboken. Ifølge grunnboken ble imidlertid bnr 1 forføyet over som en egen eiendom frem til vår tid.

Da "de indhægnede Sætervolde" på Flommen/Veen ble utskiftet i 1884, ble det i forretningen protokollert at Johannes Sand som eier av bnr 1 "ikke paastod nogen andeel i Sætervold her, hvorimod han forbeholdt sig for fulde Ret til Havnegangen". - Lengre ut i utskiftingsforretningen er opplyst "at den Johannes Sand som Eier af Volland's oprindelig tilkommende Ret i Flommen Sæter er for Sætervoldens vedkommende ved Salg til Ingebrigt Gimse overgaaet til ham". - Dette stemmer med det som er utledet ovenfor.

Da seterskogen senere ble utskiftet, ble det i utskiftingsprotokollen 29. mai 1899 protokollert: "Sand erklærede, at den skog, der tilfalder hans sæter i Innerdalen bliver at utlodde paa Arne Veen." Veen var da eier av bnr 2. Avslutningsvis ble det presisert: "Havneret samt jagt og fiskeret er uberørt af nærværende skifteforretning, der kun angaar skogen."

Lagmannsretten forstår det slik at andelen i seterskogen fulgte med andelen i setervollen, fra Knoff i 1858 eller i hvert fall før utskiftingen i 1899. Seterhus og seterskog hører naturlig sammen, og Knoff/hans etterfølgere hadde begge deler på Vollan.

Pr 1899 var det intet, ifølge grunnbok eller fremlagte dokumenter, som indikerte at bnr 1 på det tidspunkt hadde avgitt noe annet og mer enn seterhus, andel i setervoll i snever forstand og seterskog.

Heller ikke for ettertid er det fremlagt dokumenter som indikerer overdragelse av resterende rettigheter i seterområdet. Tvert imot har det på forskjellig måte vært forføyet over bnr 1, herunder ble eiendommen i 1909 overdratt til Rogstad, Horst, Svenkerud og Simonsen som etter det opplyste drev jakt der.

Utskiftingsforretningen fra 1899 er tinglyst også på bnr 2, og lagmannsretten kan ikke se at eierne av bnr 2 da senere i aktsom god tro kunne hevde fulle rettigheter på bekostning av bnr 1. Under ankeforhandlingen ble det ikke ført bevis fra de ankende parters side som kan underbygge at bnr 1's rett til beite, jakt, fiske mv er bortfalt ved hevd, alders tids bruk eller festnet rettsoppfatning.

Lagmannsretten konkluderer således med at Storinnsjøen sameie, som eier av bnr 1, har sameieandel i Flommen setersameie.

Det neste spørsmål blir andelens størrelse. Det er ubestridt at den opprinnelig var 11/61-deler. Slik Storinnsjøens påstand er formulert, er det nærmere bestemt spørsmål om hvor stor andel det har i det større Innerdalen fjellsameie. Det er ubestridt at Flommen setersameie i alt tilkommer 25% av Innerdalen fjellsameie.

Innenfor seterområdet er "innhegnet setervoll" og seterskog utskiftet, på samme måte som for de andre seterområdene i Innerdalen fjellsameie. Lagmannsretten har ovenfor kommet til at bnr 1 har i behold rettighetene fra delingen i 1853, unntatt seterhus, andel i setervoll i snever forstand og seterskog. Da bnr 2 ikke har ervervet noen del av bnr 1's opprinnelige andel i det gjenværende sameiet, må det være korrekt å fortsatt basere seg på fordelingsnøkkelen fra skylddelingen i 1853.

Følgelig blir bnr 1's andel fortsatt 11/61-deler, både internt i Flommen setersameie, og ved fordelingen av de 25% av fjellsameiet.

Storinnsjøen gis fullt ut medhold i påstandens punkt 1.

Eva Stai m.fl. har tapt ankesaken og må betale saksomkostninger for lagmannsretten til Storinnsjøen, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Karl Arne Utgård har fremlagt omkostningsoppgave på kr 36.500,-, hvorav salær utgjør kr 28.000,-. Kravet tas til følge, idet omkostningene anses å ha vært nødvendige, jf tvistemålsloven §176 første ledd.

Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å endre omkostningsavgjørelsen for jordskifteretten. Slik saken da sto, var det rimelig grunn til å få den prøvd av jordskifteretten.

Fordi påstanden er noe justert for lagmannsretten, med samtykke fra Eva Stai m.fl., formuleres ny slutning av lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Storinnsjøen Sameie er for sin eiendom gnr 193 bnr 1 i Tynset eier av en sameieandel på 11/61-deler av 25% av Innerdalen Fjellsameie.

2. Omkostninger for jordskifteretten tilkjennes ikke.

3. Eva Stai, Helge Stai og Staten v/Landbruksdepartementet betaler en for alle og alle for en saksomkostninger for lagmannsretten til Storinnsjøen Sameie med kr 36.500 - trettisekstusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.