LF-1995-428
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-10-02 |
| Publisert: | LF-1995-00428 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romsdal namsrett NR. 95-416 D - Frostating lagmannsrett LF-1995-00428 K. |
| Parter: | Kjærende part: Bodil Bergset, 6364 Vistdal (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Ketil Myrset, 6400 Molde). Motparter: 1. Emil Helle, 0364 Oslo. 2. Malvin Bugge, 6364 Vistdal (Prosessfullmektig: Advokat Morten A. Lunde, 6401 Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Endresen, lagdommer Aage Rundberget, lagdommer Kjell Buer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-14, §13-1, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Servituttlova (1968) §5, §13-2, §3-4, §4-1, §5-3, §5-4, §6-1 |
Saken gjelder spørsmål om tvangsgrunnlag ved ileggelse av tvangsmulkt i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §13-14 tredje ledd, jf §13-1, herunder spørsmål om rettslig interesse i kjæremålet.
Bodil Bergset er eier av gnr 102 bnr 4 i Nesset kommune, Emil Helle er eier av eiendommen gnr 102 bnr 6, og Malvin Bugge er eier av eiendommen gnr 102 bnr 1 i samme kommune.
Ved lensmannsskjønn av 13. august 1992 fastla skjønnsretten en nærmere bestemt vegrett over Bodil Bergsets eiendom for Helle og Bugge i medhold av servituttloven av 29. november 1968 §5 første ledd. Skjønnet er rettskraftig. Bodil Bergset satte deretter opp gjerde, som krysset vegen. Helle og Bugge fremsatte den 7. juli 1995 begjæring overfor namsmannen i Nesset, og krevde gjerdet fjernet, samt at Bergset skulle i ilegges tvangsmulkt inntil så skjedde. Begjæringen ble den 21. juli 1995 oversendt Romsdal namsrett som rette vedkommende, jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-14. Namsretten tok begjæringen til følge, og avsa den 11. august 1995 kjennelse med slik slutning:
"1. Bodil Bergset pålegges en løpende tvangsmulkt til statskassen v/namsmannen i Nesset, stor kr 500.- - femhundre kroner - for hver dag som går uten at gjerdet som krysser den vei som er omhandlet i skjønnet av 13. august 1992 blir fjernet. Mulkten løper fra og med dagen etter at denne kjennelse er forkynt for saksøkte.
2. Bodil Bergset pålegges å erstatte saksøkerne sakens omkostninger med kr 3.500,- innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne kjennelse"
Etter at namsretten kjennelse forelå, har Bergset fjernet gjerdet, men har forbeholdt seg retten til å sette det opp igjen.
Bergset har i rett tid påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Helle og Bugge har inngitt tilsvar, og anført at saken må avvises, eventuelt at namsrettens kjennelse stadfestes.
Bergset har i det vesentlige anført:
Bergset har gjerdeplikt på to steder på tvers av vegen i henhold til jordskifterettens avgjørelse av 28. juni 1902, samt utskiftning på Helle gnr 43 i Nesset tinglag avholdt 16. mai 1904. Namsrettens avgjørelse om tvangsmulkt innebærer at hun må bryte den pålagte gjerdeplikten.
Vegskjønnet av 13. august 1992 kan ikke gi tvangsgrunnlag i nærværende sak, all den stund skjønnet ikke berører gjerdespørsmålet. Gjerdet hindrer heller ikke adkomsten. Der gjerdet krysser vegen er det en nettingport, og denne representerer ikke noe stengsel for brukerne av vegen. Tidligere var det ordinær port over vegen, denne er fjernet av Helle og Bugge. Helle og Bugge bruker vegen til sine fritidseiendommer, hvor de sjelden er i de periodene gjerdet må være lukket.
Gjerdet er lukket i perioder høst og vår. Det har følgelig stått oppe en tid nå, men må holdes lukket når dyrene kommer fra beite. Det er følgelig ikke grunnlag for å hevde at den rettslige interesse i kjæremålet er falt bort.
Bergset har nedlagt slik påstand:
1. Bodil Bergset frifinnes.
2. Bodil Bergset tilkjennes sakens omkostninger.
Emil Helle og Malvin Bugge har i det vesentligste anført:
Gjerdet er nå fjernet, og Bergset har følgelig ikke lenger rettslig interesse i å få prøvet kjæremålet. Dersom hun mener seg berettiget til å stenge vegen med gjerde, må hun gå til søksmål for å få dette spørsmålet rettslig prøvet.
Under enhver omstendighet anfører Helle og Bugge at kjæremålet ikke kan føre frem. Lensmannsskjønnet beskriver partenes rettigheter og plikter, og gir tvangsgrunnlag i nærværende sak. Den gjerdeplikt som Bergset mener å ha, innebærer plikt til å ha gjerde på begge sider av vegen, men det innebærer ingen adgang til å stenge vegen. I forbindelse med skjønnet ble spørsmålet om gjerde diskutert. Dersom Bergset hadde akseptert den foreslåtte ordningen, eller unnlatt å rive gjerdet som Helle og Bugge hadde satt opp, ville nærværende sak vært løst.
Det er ikke korrekt at Helle og Bugge har fjernet porten som var satt opp. I 1992 var vegen stengt med ståltråd og netting, Da Helle ville fjerne dette, ble han hindret av Bergsets sønn, og måtte få bistand av politiet for å komme til sin eiendom.
Helles og Bugges bruk av eiendommen skjer etter behov, og er ikke noe argument for at Bergset i perioder kan stenge vegen.
Helle og Bugge har nedlagt slik påstand:
1. Romsdal namsretts kjennelse i sak nr. 95-00416 D stadfestes.
2. Emil Helle og Malvin Bugge tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må tas til følge, og skal i den forbindelse bemerke:
Spørsmålet om rettslig interesse. Namsrettens avgjørelse representerer et tvangsmessig inngrep overfor Bergset. Selve tvangen fullbyrdes i og med den løpende tvangsmulkten. Resultatet av kjæremålet vil dessuten kunne bli at gjerdet vil kunne settes opp igjen. Lagmannsretten antar etter dette at Bergset har rettslig interesse i å få prøvd saken. Det vises i den forbindelse til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1986-966, samt til Falkanger, Flock og Waaler : Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, 850.
Til sakens realitet bemerker lagmannsretten:
Nærværende sak dreier seg om fullbyrdelse av krav som går ut på annet enn penger, jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-1. I den utstrekning det foreligger tvangsgrunnlag, jf samme lovs §13-2, kan namsretten pålegge bestemte handleplikter, eventuelt også ilegge tvangsmulkt ved ikkeoppfyllelse, jf §13-14 første og tredje ledd. Det påberopte tvangsgrunnlag er et rettskraftig lensmannsskjønn av 13. august 1992. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §4-1 annet ledd bokstav b er skjønn et alminnelig tvangsgrunnlag. Spørsmålet er imidlertid om skjønnet avgjør det forhold som kreves tvangsfullbyrdet, jf tvangsfullbyrdelsesloven §13-1. Skjønnet fastslår vegretten. Med hensyn til gjerdespørsmålet, uttaler skjønnsretten at dette spørsmålet faller utenfor rettens kompetanse. Skjønnet fastslår følgelig ingen plikt for Bergset til å avstå fra å strekke gjerde over vegen, som i neste omgang kan fullbyrdes. Dersom et krav om gjennomføring av en bestemt handling skal kunne fullbyrdes, må det foreliggende tvangsgrunnlag direkte pålegge handlingen. Det vises i den forbindelse til Falkanger, Flock og Waaler : "Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer" 681 flg. Begjæringen skulle følgelig vært nektet fremmet av namsretten ved den foreløpige prøvingen av begjæringen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5-3 og §5-4 sammenholdt med §6-1 annet ledd.
Namsretten avgjørelse blir etter dette å oppheve.
Kjæremålet har ført frem. Etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd skal Bergset tilkjennes saksomkostninger. Hun har krevd omkostninger både for namsretten og lagmannsretten med til sammen kr 8.000, inkludert gebyrer. Kravet finnes rimelig og det tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Romsdal namsretts kjennelse av 11. august 1995 oppheves.
2. Emil Helle og Malvin Bugge betaler saksomkostninger til Bodil Bergset med kr 8.000, - åttetusen - innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.