LF-1995-465

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-05-10
Publisert:	LF-1995-00465
Stikkord:	Erstatningsrett i kontraktsforhold, Standardkontrakt
Sammendrag:
Saksgang:	Nordmøre herredsrett nr. 94-980 - Frostating lagmannsrett LF-1995-00465 A.
Parter:	Ankende part: Kristiansund Shipping AS, Kristiansund (Prosessfullmektig: Advokat Åke Sjøberg, Kristiansund). Motparter: 1. Sigv. Halaas AS, Kristiansund (Prosessfullmektig: Advokat Jan-Fredrik Rafen, Oslo). 2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Cathrine Bjune Eckhoff, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Kst. lagdommer Jan Terje Bårseth. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §176, §180, §199a, §213, Skadeserstatningsloven (1969) §5-1, §5-2, Forsikringsavtaleloven (1989) §7-6

Saken gjelder tvist om utmåling av erstatning for skade voldt på en dieselmotor på en lastebåt i forbindelse med feilaktig utført verkstedarbeid. Hovedspørsmålet er om verkstedets ansvar bare omfatter de umiddelbare skader på motoren eller om det også omfatter følgeskader på grunn av et senere inntrådt havari.

Kristiansund Shipping AS, heretter benevnt Kristiansund Shipping, eier lastebåten M/S Thurso, heretter kalt Thurso. Gunnar Kjønnøy Rederi A/S er befrakter. Thurso er et konvensjonelt tørrlasteskip, og rederiet har regelmessig benyttet skipet til frakt av saltfisk fra Nord-Norge til Portugal. Thurso er bygget i 1972 og har en dødvekt på 884 tonn og en lastekapasitet på 299 brutto registertonn. Skipet er utstyrt med en dieseldrevet hovedmotor av merket Mitsubishi, som er bygget i 1987 og som kan yte 1350 hk.

Den 15. februar 1994 anløp Thurso Kristiansund for å få skiftet ut deler i motorens dieselpumper. Dette arbeidet var ledd i det ordinære vedlikehold av skipet, og skulle utføres av Sigv. Halaas AS, heretter kalt Halaas, som er et kombinert bilverksted og mekanisk verksted i Kristiansund. Dieselpumpene ble demontert av skipets maskinist og overlevert til verkstedet, sammen med nye deler, som rederiet selv hadde skaffet.

Det er uomtvistet at verkstedets mekaniker, Odd Øien, monterte de nye delene i dieselpumpene på uriktig måte. Da skipets hovedmotor ble startet opp, oppstod en ukontrollert utrusning. Denne skyldtes feilmonteringen, som medførte at dieseltilførselen ble stående på vidt gap. Motoren ble stanset ved at dieseltilførselen ble avstengt, idet dette ikke lot seg gjøre ved bruk av den ordinære regulatoren. Øien og rederiets kontorsjef, Geir Kjønnøy, ble tilkalt.

Det er videre uomtvistet at Øien, etter neste dag å ha kontaktet Diesel-Power A/S i Oslo, som er norsk importør av Mitsubishi båtmotorer, på ny fikk utlevert dieselpumpene av skipets maskinist og deretter monterte de nye delene på riktig måte. Etter at motoren var blitt prøvekjørt ved kai i ca én time den 16. februar 1994, ble det besluttet at skipet kunne forlate Kristiansund med lasten, som skulle leveres i Portugal.

Om natten den 19. februar 1994, da Thurso befant seg utenfor Ijmuiden i Nederland, oppsto motorproblemer. Det viste seg at veivlageret i en av sylinderne var defekt. Skipet var ikke i stand til å fortsette for egen maskin, og Thurso ble slept inn til Ijmuiden.

Dieselmotoren ble undergitt en omfattende kontroll i Nederland. Skadene viste seg å være så alvorlige at ny motor ble montert ved Oranjewerf i Amsterdam. Forut for dette var det blitt avholdt en besiktigelse av dieselmotoren, hvor representanter for rederiet, flere maskinbedrifter og forsikringsselskaper var til stede. Halaas var ansvarsforsikret i UNI Storebrand Skadeforsikring A/S, heretter kalt UNI.

Ved stevning 18. november 1994 til Nordmøre herredsrett reiste Kristiansund Shipping sak mot Halaas og UNI. Det ble krevet erstatning med kr 3.769.658,-. Under saksforberedelsen for herredsretten trådte Samvirke Skadeforsikring også inn som saksøker, fordi forsikringsselskapet var tidstapassurandør. Også Vesta Forsikring AS trådte inn som saksøker, fordi dette selskap var lasteassurandør.

Nordmøre herredsrett avsa den 11. mai 1995 dom med slik domsslutning:

"1. Sigv. Halaas AS og UNI Storebrand Skadeforsikring AS dømmes in solidum innen 14 - fjorten - dager til å betale til Kristiansund Shipping AS kr 230.000 - kronertohundreogtrettitusen - med tillegg av 12% rente p.a. regnet fra 5. mai 1994 til betaling finner sted.

2. Sigv. Halaas AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale til Kristiansund Shipping AS kr 130.000 - kroneretthundreogtrettitusen - med tillegg av 12% rente p.a. regnet fra 5. mai 1994 til betaling finner sted.

3. Sigv. Halaas dømmes til innen 14 - fjorten - dager å erstatte Kristiansund Shipping AS saksomkostninger med kr 50.000 - kronerfemtitusen -.

4. Uni Storebrand Skadeforsikring AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager å erstatte Kristiansund Shipping AS saksomkostninger med kr 50.000 - kronerfemtitusen -.

5. Sigv. Halaas AS frifinnes for kravet fra Samvirke Skadeforsikring AS.

6. Saksomkostninger tilkjennes ikke i søksmålet fra Samvirke Skadeforsikring AS.

7. Sigv. Halaas AS frifinnes for kravet fra Vesta Forsikring AS.

8. Saksomkostninger tilkjennes ikke i søksmålet fra Vesta Forsikring AS."

Kristiansund Shipping har anket dommen til lagmannsretten ved ankeerklæring av 14. juli 1995. Halaas og UNI har begge inngitt anketilsvar og aksessorisk motanke den 31. august 1995. Kristiansund Shipping har inngitt tilsvar til motankene den 15. september s.å.

Ankeforhandling ble avholdt i Kristiansund i tidsrommet 23.- 25. april 1996. Mht hvem som møtte som representanter for partene vises til rettsboken. De møtende representanter har status som vitner, men fikk anledning til å overvære ankeforhandlingen i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd. I alt ble avhørt åtte vitner, hvorav to var sakkyndige vitner. Ett av vitnene ble avhørt ved fjernavhør i medhold av tvistemålsloven §199a.

Saken står i samme faktiske og rettslige stilling som for herredsretten. Det bemerkes dog at ansvarsspørsmålet for herredsretten var omstridt helt frem til prosedyren, mens det under ankeforberedelsen og ankeforhandlingen har vært enighet om dette. I prosessuell henseende står saken i en annen stilling for lagmannsretten enn for herredsretten, idet Samvirke Skadeforsikring og Vesta Forsikring AS ikke har anket herredsrettens dom.

Når det gjelder det nærmere saksforhold, vises til herredsrettens utførlige beskrivelse på side 2-6 i dommen. Også mht partenes anførsler for herredsretten vises til dennes dom.

Kristiansund Shipping AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:

Erstatningsansvaret kan ikke begrenses til kun å omfatte de skadene som forelå da Thurso forlot Kristiansund den 16. februar 1994. Ansvaret må også omfatte skadene etter at skipet hadde havarert i Nederland den 19. februar s.å. Til støtte for denne hovedanførselen er særlig anført:

Det er adekvat årsakssammenheng mellom Øiens feilmontering av delene i dieselpumpene, motorutrusningen og den endelige skaden etter havariet. Det er vist til rapport avgitt av den nederlandske rådgivende ingeniør W. Eeuwijk B.V. av 2. mars 1994.

Det var videre påregnelig for Halaas, som er spesialist på dieselpumper, at en mindre reparasjon og feil ved utførelsen av denne kunne føre til motorhavari. Skaden er ikke for fjern eller avledet til å kunne medføre erstatningsansvar. Det er vist til dom inntatt i NDS 1983 156 flg, som gjelder verkstedets ansvar for følgeskader.

Utrusningen i hovedmotoren mens Thurso lå ved kai i Kristiansund var meget kraftig. Det må legges til grunn at Øien ble informert om dette mens han oppholdt seg på eller ved skipet. Uten hensyn til hvilken informasjon som ble gitt, burde Øien ha forstått at utrusningen hadde vært kraftig, fordi feilmonteringen av dieselpumpene medførte at det ble gitt fullt pådrag på disse.

Øien gjorde en fatal feil, fordi han iverksatte prøvekjøring av skipets hovedmotor, uten at motorens vitale deler var kontrollert. Til støtte for dette er vist til uttalelse fra rådgivningsselskapet Goltens. Herredsretten har uriktig lagt til grunn at det forelå en undersøkelses- og opplysningsplikt for rederiet eller dets ansatte. Skipets maskinist var nyutdannet, mens verkstedets mekaniker derimot hadde 30 års erfaring med dieselmotorer. Skipets ansatte gjorde de undersøkelser som kunne kreves av dem. Øien ble bedt om å kontrollere skipets hovedmotor. Kontrollen omfattet motorens vitale deler, ikke bare brennstoffpumpene. Det må legges til grunn at Øien meddelte at han hadde funnet motoren i orden.

At verken rederiet eller skipets eier kan bebreides for manglende oppfyllelse av sin handleplikt, understrekes ved at det ble rettet forespørsel til Mitsubishiimportøren i Norge om forsvarligheten av å forlate Kristiansund uten ytterligere reparasjon. Det ble gitt "grønt lys" til dette, både fra Mitsubishiimportøren og Øien. Det er ikke holdepunkter for at rederiet skulle ha kontaktet klassifiseringsselskapet før reisen ble fortsatt. Klassifiseringsselskapet ville dessuten åpenbart ha lagt motorimportørens og verkstedmekanikerens uttalelser til grunn.

Med hensyn til ansvarets omfang når dette omfatter skaden etter havariet, er vist til korrigert generalregning av 10. oktober 1995. Det var nødvendig å skifte hovedmotor i Thurso. Prisen på den nye motoren, kr 1.491.631,-, som er oppgitt av den nederlandske leverandøren, må legges til grunn. Det må gjøres et visst fradrag for verdiøkning fordi båten fikk ny motor til erstatning for den gamle.

Rederiets beregning av tidstapet må legges til grunn. Finansiering av kjøpesummen måtte nødvendigvis ta noe tid. Tidstapet må erstattes med kr 653.438,-, som er basert på omforente dagsatser og den tid som faktisk er gått med.

Erstatningskravet mot Halaas utgjør kr 2.113.521,-. Av dette beløp er UNI solidarisk ansvarlig med Halaas for kr 1.469.380,-. Halaas må være eneansvarlig for differansen, kr 644.141,-.

Dersom ansvaret bare omfatter de skader som forelå da Thurso forlot Kristiansund, er subsidiært gjort gjeldende følgende hovedanførsler med hensyn til tapsberegningen:

Det må anses godtgjort at veivakselen var skadet før skipet forlot Kristiansund, på grunn av utrusningen i hovedmotoren. Til støtte for dette er vist til uttalelse fra Bjarne Gaupseth, som er sjef for reparasjonsavdelingen hos Goltens. Det må legges til grunn at kostnadene ved utbedring av veivakselen og andre vitale deler i maskinen ville ha utgjort til sammen ca 1,1 million kroner. For øvrig er vist til den beregning som er foretatt av Ari Koedood, som er representant for Mitsubishi i Nederland. Det har betydning at Koedood er det eneste av verkstedene eller konsulentene som har kontaktet klassifiseringsselskapene og bygget på deres krav til reparasjon av hovedmotoren.

Erstatning for tidstapet må beregnes i samsvar med det alternativ som legges til grunn med hensyn til reparasjonen av hovedmotoren. Dersom beregningen fra Koedood skal anvendes, må tidstapet settes til 4 uker.

Erstatningen for tidstap kan ikke være gjenstand for begrensning i henhold til standardvilkår. Verken reparasjonsvilkårene av 1985 eller andre standardavtaler er vedtatt av partene i saken. Standardvilkårene kan heller ikke komme til anvendelse som bakgrunnsrett, da det ikke foreligger en innarbeidet kutyme. Med henvisning til juridisk teori og rettspraksis som lagmannsretten kommer tilbake til, er anført at standardavtaler som hovedregel ikke kan legges til grunn, med mindre det er henvist til dem i avtaleverket.

Endelig bestrides at det er grunnlag for å redusere erstatningsansvaret etter reglene om medvirkning og lemping. Det er vist til skadeserstatningsloven §5-1 og §5-2. Rederiet kan ikke kritiseres for sin handlemåte, og det er ikke momenter i saken som begrunner en lemping av ansvaret.

Kristiansund Shipping AS har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

1. Sigv. Halaas A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring A/S dømmes til in solidum å betale til Kristiansund Shipping A/S et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 1.469.380 med tillegg av 12% rente fra den 5/5-94 til betaling skjer.

2. Sigv. Halaas A/S dømmes til å betale til Kristiansund Shipping A/S et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 644.141 med tillegg av 12% rente fra den 5/5-94 til betaling skjer.

3. Kristiansund Shipping A/S tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett med tillegg av renter fastsatt etter lagmannsrettens oppfyllelsesfrist.

I motankene:

1. Kristiansund Shipping A/S frifinnes.

2. Kristiansund Shipping A/S tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med tillegg av renter fastsatt etter lagmannsrettens oppfyllelsesfrist."

Sigv. Halaas AS har i hovedtrekk anført:

Verkstedet erkjenner ansvar for tap på grunn av den opprinnelige feilmonteringen av delene til dieselpumpene. Ansvaret omfatter imidlertid bare den skade - i form av reparasjonsomkostninger og tidstap - som rederiet var blitt påført mens skipet fremdeles lå ved kai i Kristiansund. Verkstedet bestrider å være ansvarlig for de følgeskader som inntrådte ved havariet utenfor Nederland.

Med hensyn til spørsmålet om hvem av partene som var ansvarlig for å kontrollere motoren mens skipet lå i Kristiansund har verkstedet henholdt seg til herredsrettens vurdering, inntatt i dommen på side 13-15. Veivlagrene i dieselmotoren skulle ha vært kontrollert før Thurso forlot Kristiansund. Dette var skipsmaskinistens ansvar. Verkstedet hadde bare ansvar for å se til at dets arbeid var blitt gjort korrekt. Denne plikten er oppfylt fra verkstedets side.

Det bestrides at Odd Øien ble informert om arten og omfanget av utrusningen i dieselmotoren. Heller ikke Mitsubishiimportøren i Oslo synes å ha blitt tilstrekkelig informert om omfanget av utrusningen. Dersom motorimportøren har gitt et feilaktig råd med hensyn til om skipet kunne forlate Kristiansund uten ytterligere kontroll, er dette under ingen omstendighet verkstedets ansvar. Skipets eier må selv ha risikoen for at motoren ikke ble reparert i Kristiansund.

Med hensyn til det beløpsmessige omfang av ansvaret er anført at det ikke er ført bevis for at veivakselen var skadet mens skipet lå i Kristiansund. Det er vist til uttalelsene fra tre av de fire verksteder/konsulenter som har vært engasjert i saken.

Med hensyn til omfanget av reparasjonen for øvrig er vist til uttalelsene fra verkstedene/ konsulentene W. Eeuwijk B.V., Promaco A/S og Diesel-Power AS. Dersom uttalelsene fra Koedood og Goltens legges til grunn, må det gjøres fradrag for verdiøkning på grunn av nytt maskinutstyr i stedet for det gamle.

Beregningen av tidstapet er en funksjon av arbeidets omfang. Verkstedets ansvar for tidstap må begrenses i henhold til standardvilkårene av 1985. Disse er etter hvert blitt så vanlige i forholdet mellom verksted og rederi at de er blitt gjeldende som kutyme. Etter dommen i NDS 1976 299 har det skjedd en betydelig utvikling. Standardkontrakten av 1985 er blitt typisk på dette området og innebærer at verkstedet ikke har ansvar for konsekvensskader.

Dersom verkstedet holdes ansvarlig for skadene i forbindelse med havariet utenfor Nederland, er subsidiært gjort gjeldende at ansvaret for tidstap ikke kan omfatte hele den medgåtte tid. At veivakselen måtte skiftes ble klarlagt den 2. mars 1994. Når arbeidet ikke ble satt i gang før den 21. mars s.å., på grunn av manglende finansiering, gir dette ikke grunnlag for dekning etter reglene for tidstapserstatning.

Standardvilkårene medfører en ytterligere reduksjon i verkstedets ansvar for skader inntrådt i Nederland. Verkstedets ansvar omfatter kun havari- og assistanseutgifter, anskaffelse og installasjon av ny motor, samt utgifter til besiktigelser og teknisk bistand.

Endelig er anført at verkstedets ansvar for havariet må begrenses i henhold til prinsippene om påregnelighet og nærhet med hensyn til skadefølger. Det er også grunnlag for å redusere ansvaret i henhold til skadeserstatningsloven §5-1 og §5-2. Det er vist til dom i Rt-1980-1498 flg.

Sigv. Halaas A/S har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

1. Nordmøre herredsretts dom pkt. 1 stadfestes.

2. Kristiansund Shipping A/S dømmes til å erstatte Sigv. Halaas A/S saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett, med tillegg av renter etter lagmannsrettens oppfyllelsesfrist.

I motankene:

1. Sigv. Halaas A/S frifinnes mot å betale et beløp fastatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 80.000 med tillegg av 12% renter fra 5/5-94 til betaling skjer.

2. Kristiansund Shipping A/S dømmes til å erstatte Sigv. Halaas A/S saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett, med tillegg av renter etter lagmannsrettens oppfyllelsesfrist."

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har i hovedtrekk gjort gjeldende:

De anførsler som er gjort gjeldende av Halaas, tiltres av selskapet. Ansvaret omfatter ikke følgeskader i forbindelse med havariet utenfor Nederland.

Selskapet erkjenner ansvar for øvrig, men bare så langt Halaas ansvarsforsikring rekker. Det følger av den alminnelige ansvarsdekningen og betingelsene i særvilkår nr 278 at forsikringsdekningen bare omfatter direkte tingsskader og reparasjonskostnader. Av postene i generalregningen av 10. oktober 1995 faller punkt 2 (videreforsendelse av last), punkt 5 (agentutgifter) og punkt 6 (tidstapet) utenfor forsikringsdekningen.

Med hensyn til betydningen av standardvilkårene er anført at disse angir grensen for hva Halaas og UNI er ansvarlig for. Særvilkår nr 278 utelukker fra forsikringsdekning de samme tapsposter som faller utenfor verkstedets ansvar i henhold til standardvilkårene.

Med hensyn til saksomkostningsspørsmålet har selskapet påberopt seg sitt tilbud av 19. mai 1994 om å betale kr 120.000,- til Kristiansund Shipping, dog uten å erkjenne ansvar.

UNI Storebrand Skadeforsikring AS har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

Nordmøre herredsretts dom pkt. 1 stadfestes.

I motanken:

UNI Storebrand Skadeforsikring A/S frifinnes mot å betale et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 16.000, med tillegg av 12% renter fra 5/5-94 til betaling skjer.

I begge tilfeller:

Kristiansund Shipping A/S dømmes til å erstatte UNI Storebrand Skadeforsikring A/S saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett, med tillegg av renter etter lagmannsrettens oppfyllelsesfrist."

Lagmannsretten skal bemerke:

1. Spørsmålet om Sigv. Halaas A/S er ansvarlig for havariskaden.

Hovedspørsmålet i saken er om verkstedets ansvar er begrenset til kun å omfatte den skade som oppsto før Thurso forlot Kristiansund den 16. februar 1994. Dersom dette legges til grunn, vil verkstedets ansvar omfatte de reparasjonsomkostninger som i så fall ville ha vært nødvendige og det tidstap som ville ha vært adekvat. Halaas har erkjent ansvar for det tap som ville ha inntrådt dersom skipets hovedmotor var blitt reparert i Kristiansund, mens Kristiansund Shipping har anført at ansvaret i stedet må omfatte det tap som faktisk oppsto på grunn av havariet utenfor Nederland.

Det må legges til grunn at det foreligger nødvendig årsakssammenheng mellom den feil som kan tilbakeføres til verkstedets mekaniker og den skade som inntrådte etter havariet. Det vises til uttalelsen av 2. mars 1994 fra den nederlandske rådgivende ingeniør W. Eeuwijk B. V., hvor følgende er uttalt under avsnittet "Cause of Damage":

"On checking new barrel and plunger (damaged during overspeeding in pump no.2), with original plunger we noted a difference externally, viz. the bore for securing barrel, which if not checking the diesel oilinlet channel, could be fitted in the wrong way, which happened this time. By fitting the barrel in the wrong position the plunger was at 0rack in full position and remained like that, irrespective of position of controlrack and this indeed has caused the overspeed.

The failure of crankpin bearing no. 1, and commencement of no. 2, would appear to have been initiated by the overspeed, whereby the crankpin bearing bolts conceivably were overstressed, resulting in an excessive clearance, allowing hammering of the shells in the connecting rod bore and finally failure.

In conclution the damage sustained would appear to be the result of the overspeeding, initiated by wrongly fitting the new type of fuelpump barrels."

Den ankende part har gjort gjeldende at skadene i forbindelse med havariet var påregnelige følger av den feil som verkstedet hadde gjort ved monteringen av nye deler i dieselpumpene. Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet, da retten på annet grunnlag er kommet til at verkstedet ikke kan holdes ansvarlig for havariskaden.

Det må tas utgangspunkt i det oppdrag som Halaas hadde fått. I verkstedets ordrebekreftelse er oppdraget angitt slik:

"Følgende skal utføres for kundens regning:

Reparasjon av 4 stk. diselpumper, type Bosch, tilh. Mitsubishi motor.

Arbeidet skal ifølge avtale påbegynnes kl 1500 15. februar 94, og delene skal avhentes på rederiets kai på Innlandet og bringes til Sigv. Halaas A/S i Vikan for rep."

Konkret gikk Halaas oppdrag ut på å skifte ut stemplene - såkalte plungere - i dieselpumpene. Verkstedets mekaniker, Odd Øien, fikk utlevert dieselpumpene på Thurso den 15. februar 1994. Han fikk også utlevert en pakke som inneholdt nye deler. Disse hadde Kristiansund Shipping anskaffet fra Mitsubishiimprotøren, Diesel-Power AS. Verkstedets oppdrag var klart avgrenset og gikk ut på å ta ut de gamle stemplene i dieselpumpene, montere inn de nye stemplene og deretter levere dieselpumpene på Thurso. Innmonteringen av dieselpumpene i hovedmotoren skulle skipsmaskinisten foreta.

Det sier seg selv at Halaas var ansvarlig for å montere inn de nye stemplene i dieselpumpene på riktig måte. Når dette ikke ble gjort, må Halaas være ansvarlig for den skade som derved oppsto. Det er imidlertid ikke dette som er hovedspørsmålet i saken. At Halaas mekaniker først monterte stemplene i dieselpumpene på uriktig måte er ubestridt. Mekanikeren, Odd Øien, fikk imidlertid utlevert dieselpumpene på ny, og monterte stemplene korrekt den 16. februar 1994, etter å ha vært i kontakt med Diesel-Power AS. Spørsmålet er derfor hvem av partene - Halaas eller Kristiansund Shipping - som hadde ansvar for - eller var nærmest til - å kontrollere skipets hovedmotor og eventuelt sørge for reparasjon av denne før Thurso forlot Kristiansund.

Lagmannsretten er, i likhet med herredsretten, kommet til at dette må være skipsledelsens ansvar og dermed Kristiansund Shippings risiko. Det vises om dette til herredsrettens drøftelse i dommen på side 13-15, som lagmannsretten i det vesentlige er enig i. Det sentrale er at Halaas oppdrag var avgrenset til å foreta utskifting av innmaten i en bestemt motordel, derimot ikke å foreta en total overhaling av motoren. Regningen, som utgjorde kr 10961,-, understreker verkstedets begrensede oppdrag. Verkstedet fremsto heller ikke utad med kompetanse på båtmotorer av den størrelse nærværende sak gjelder, noe også Kristiansund Shipping måtte være kjent med. På disse punkter er det en avgjørende forskjell mellom saksforholdet i nærværende sak og i den dom som er inntatt i NDS 1983 156 flg.

Når hovedmotoren på Thurso hadde hatt en kraftig utrusning, var det etter lagmannsrettens syns skipsledelsens, og særlig maskinistens ansvar å treffe de nødvendige forholdsregler før skipet fortsatte reisen sydover. Skipsledelsen hadde ikke grunn til å forvente at dette ble vurdert av verkstedmekanikeren. Det er omtvistet hvorvidt Øien ga skipsledelsen klarsignal til å la skipet forlate Kristiansund uten ytterligere kontroll av skipets motor. Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta stilling til dette, idet ansvaret for en slik beslutning likevel må påhvile skipsledelsen. Det tilføyes at ledelsen i Kristiansund Shipping heller ikke selv synes å ansett Halaas mekaniker som den eneste ansvarlige og kompetente med hensyn til spørsmålet om mulige skader på Thursos hovedmotor, idet ledelsen tok kontakt med Diesel-Power AS og innhentet råd derfra.

Etter bevisføringen er det ikke grunnlag for å hevde at skipets maskinist, Per Olav Andreassen, var nyutdannet og uerfaren, idet han blant annet hadde tre års erfaring i tilsvarende stilling på Thursos søsterskip. Dette spørsmålet har imidlertid etter lagmannsrettens syn begrenset betydning, da Kristiansund Shipping selv er nærmest til å bære risikoen dersom skipsmaskinisten ikke hadde den nødvendige kompetanse.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Halaas bare kan holdes ansvarlig for de motorskadene som forelå før Thurso forlot Kristiansund. Følgeskadene i forbindelse med motorhavariet må derimot være Kristiansund Shippings risiko.

2. Erstatningsutmåling i forhold til Sigv. Halaas A/S.

Halaas erstatningsansvar omfatter utgiftene i forbindelse med kontroll og reparasjon av Thursos hovedmotor, basert på den tilstand motoren var i da skipet forlot Kristiansund den 16. februar 1994. I tillegg omfatter ansvaret det tidstap som Kristiansund Shipping ville ha blitt påført som følge av kontroll- og reparasjonsarbeidene.

I alt fire verksteder/konsulenter har beregnet hva en kontroll og reparasjon i Kristiansund ville ha kostet. Promaco AS har anslått utgiftene til ca kr 200.000,-, fordelt med ca kr 150.000,- på deler og ca kr 50.000,- på arbeid. Diesel-Power AS har anslått utgiftene til ca kr 220.000,- basert på en mer detaljert beregning. Koedood har på den annen side beregnet utgiftene til ca kr 852.000,-, under forutsetning av at denne bedriften skal utføre reparasjonen. Endelig har Goltens representant under ankeforhandlingen, Bjarne Gaupseth, anslått de totale reparasjonsutgiftene til å utgjøre ca 1,1 million kroner. Den betydelige forskjell i anslagene skyldes uenighet med hensyn til omfanget av skaden og ulik oppfatning med hensyn til omfanget av kontrollen og nødvendigheten av å skifte ut deler.

Lagmannsretten har ikke funnet det godtgjort at dieselmotorens veivaksel var blitt skadet allerede før Thurso forlot Kristiansund. Noen undersøkelse av veivakselen ble ikke foretatt den 16. februar 1994. At veivakselen var skadet etter motorhavariet utenfor Nederland er ikke tilstrekkelig til å godtgjøre at skaden også forelå i Kristiansund. Av de fire konsulenter/verksteder som har uttalt seg, er det bare Goltens som har funnet det sannsynlig at veivakselen var skadet før Thurso forlot Kristiansund.

Koedoods beregning avviker sterkt fra de øvrige, fordi anslaget bygger på utskifting også av deler som normalt ikke blir belastet ved en utrusning. Koedoods beregning bygger på helt andre forutsetninger enn de øvrige, blant annet at reparasjonen skal kunne utføres med 6 måneders garanti. Hertil kommer at reparasjonen måtte bli å utføre i Kristiansund. Koedoods beregninger, som bygger på andre forhold, er derfor lite retningsgivende med hensyn til hvor mye en forsvarlig kontroll og reparasjon, utført på økonomisk gunstigste måte i Norge, ville ha kostet.

Lagmannsretten er kommet til at Diesel-Power AS anslag må anses som det mest realistiske. Dette selskapet er hovedimportør i Norge for Mitsubishimotorer og ville ha stått for leveransen av deler ved en reparasjon i Kristiansund. Anslaget munner ut i et beløp på ca kr 220.000,-, som fordeler seg med ca kr 168.000,- til deler og ca kr 52.000,- til dekning av arbeidsutgifter m.m. Lagmannsretten fastsetter etter dette erstatningen for reparasjonsomkostninger til kr 220.000,-.

I tillegg til dette kommer erstatning for det tidstap som Kristiansund Shipping ville ha blitt påført i den tid reparasjonen varte. Diesel-Power AS har i sin beregning lagt til grunn at arbeidet ville ha tatt 75 timer for 2 mann. Lagmannsretten forhøyer tidstapet til 8 dager, fordi det allerede var inntrådt ett døgns forsinkelse fra den 15. til den 16. februar 1994 og det er sannsynlig at reparasjonsarbeidet ikke hadde kunnet påbegynnes umiddelbart. Partene er enige om at netto tidstap skal fastsettes til kr 13.500,- pr dag. Tidstapet utgjør etter dette kr 108.000,-.

Halaas har gjort gjeldende at verkstedets ansvar for tidstap må begrenses i henhold til bestemmelser i standardvilkår. Det er vist til "Alminnelige kontraktsbetingelser for reparasjonsarbeider på skip og offshorefartøyer ved norske verksteder" av 2. desember 1985. Kontraktsbetingelsene er utarbeidet av Norges Rederiforbund og Skips- og Offshoreverftenes Landsforening. Det følger av bestemmelsene i §11 nr 4, §11 nr 6 og §12 i kontraktsbetingelsene at verkstedets ansvar for tidstap maksimalt utgjør 30% av fakturabeløpet. Halaas regning for verkstedarbeidet utgjorde kr 10.961,-, og ansvaret for tidstap utgjør da etter disse regler kr 3.288,- .

Det er på det rene at kontraktsbetingelsene av 1985 ikke er gjort til en del av avtalen mellom Halaas og Kristiansund Shipping. Spørsmålet er derfor om kontraktsvilkårene kan komme til anvendelse, fordi de er blitt så innarbeidet i bransjen at de må regnes som en bindende kutyme. Dette spørsmålet har både en rettslig og en faktisk side.

Med hensyn til det rettslige spørsmål antar lagmannsretten at kontraktsbetingelser innenfor en bransje i prinsippet kan tenkes å være så godt innarbeidet og velkjent for partene at de må komme til anvendelse, selv om de ikke er gjort til en del av avtalen. Dommen i Rt-1973-967 flg gir støtte for dette. På den annen side ble tilsvarende betingelser som i nærværende sak, inntatt i alminnelige reparasjonsvilkår av 1955, ikke antatt å gjelde som kutyme i dommen i NDS 1976 299 flg. Kai Krüger behandler spørsmålet i "Norsk kontraktsrett" (1989) på side 493 flg. Det prinsipielle spørsmål om enhetlig kontraktspraksis kan anses å gjelde som en underforstått del av kontraktsforholdet drøftes på side 494-495, hvorfra gjengis følgende:

"Også enkeltklausuler og forbehold kan være så vanlige i en bransje at man kan diskutere sedvanehjemmel som et mulig rettsgrunnlag, feks ved anbudsforbehold om lønns- og prisstigning, salgspantklausuler, renteklausuler, garantiklausulregulering av reklamasjonsspørsmål, force majeureregulering osv. Den foreliggende rettspraksis gir foreløpig ikke særlig sterk støtte for å anse selv svært vanlige forbehold og vilkår for å utgjøre en virksom del av kontrakten utelukkende fordi klausulene har stor faktisk utbredelse."

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at utbredelsen av en kontraktsklausul neppe i seg selv kan føre til at den anses å gjelde i et kontraktsforhold, når den ikke er vedtatt av partene. Det kan også være naturlig å se hen til hvor mye erstatingen vil avvike fra det beregnede tap, dersom kontraktsvilkårene legges til grunn. I nærværende sak vil tidstaperstatningen utgjøre kr 108.000,-, basert på en beregning av det virkelige tapet, men bare kr 3.288,- dersom vilkårene antas å gjelde.

I tillegg kommer det faktiske spørsmål om hvor innarbeidet og velkjent kontraktsbetingelsene av 1985 er. Verkstedet har gjort gjeldende at vilkårene er blitt svært vanlige i forholdet mellom verfter og redere, uten at anførselen er underbygget, f.eks. gjennom vitneprov fra personer fra de berørte organisasjoner. Under henvisning til dette, samt det som er nevnt foran om det rettslige spørsmål, antar lagmannsretten at det i nærværende sak ikke er rom for å anvende kontraktsbetingelsene av 1985.

Etter dette er lagmannsretten kommet til at Kristiansund Shipping har krav på å få dekket tidstapet, i henhold til beregningen foran. Halaas tilpliktes derfor å betale kr 220.000,- i erstatning for reparasjonsomkostninger og kr 108.000,- i erstatning for tidstap, til sammen kr 328.000,-. Mht. renteberegning vises til herredsrettens dom.

3. Erstatningsutmåling i forhold til UNI Storebrand Skadeforsikring A/S.

UNIs ansvar omfatter i utgangspunktet utgiftene til reparasjon i Kristiansund, i henhold til de konklusjoner lagmannsretten er kommet til under punkt 1 og 2. Ansvaret omfatter derimot ikke tidstapet.

Fra de faktiske reparasjonsutgiftene, som er beregnet til kr 220.000,-, må trekkes forsikringstakerens egenandel, som utgjør kr 20.000,-. Denne ville ha blitt fratrukket i et eventuelt oppgjør mellom UNI og Halaas, og det samme må gjelde når Kristiansund Shipping gjør ansvar gjeldende direkte overfor UNI i medhold av forsikringsavtaleloven §7-6. UNIs ansvar utgjør etter dette kr 200.000,-.

4. Saksomkostninger.

Lagmannsrettens dom innebærer at Kristiansund Shipping tilkjennes et noe lavere beløp i erstatning av Halaas og UNI enn ved herredsrettens dom. Anken fra Kristiansund Shipping (hovedanken) har derfor ikke ført frem, mens ankene fra Halaas og UNI (motankene) delvis er gitt medhold.

I forhold til hovedanken kommer tvistemålsloven §180 første ledd til anvendelse. Lagmannsretten finner ikke grunn til å anvende §180 første ledd in fine, da avgjørelsen ikke har frembudt særlig tvil, og saken fikk en vel begrunnet avgjørelse i herredsretten. Kristiansund Shipping ilegges derfor omkostningsansvar i hovedanken.

I forhold til begge motankene kommer tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174, til anvendelse. Lagmannsretten har ikke funnet grunn til å anvende §174 annet ledd, selv om både Halaas og UNI bare har vunnet frem i relativt beskjeden utstrekning med sine anker. Det er i denne sammenheng lagt vekt på at motankene bare har medført marginalt merarbeid i forhold til hovedanken. Saksomkostninger ilegges derfor ikke i motanken.

Advokat Rafen har på vegne av Halaas krevet saksomkostninger for lagmannsretten med til sammen kr 81.845,-, hvorav kr 76.000,- er salær. Advokat Bjune Eckhoff har krevet saksomkostninger for lagmannsretten med kr 60.117,-, hvorav kr 42.000,- er salær. Begge prosessfullmektigene har fordelt omkostningene med 98% på hovedanken og 2% på motanken, noe også advokat Sjøberg har gjort i sin omkostningsoppgave.

Lagmannsretten anser omkostningene for å ha vært nødvendige, jf tvistemålsloven §176. Saken har reist kompliserte spørsmål av såvel faktisk som rettslig art og har krevet et omfattende forarbeid. Kristiansund Shipping har ikke protestert mot omkostningsoppgavene. Disse legges derfor til grunn, dog slik at lagmannsretten fordeler en noe høyere andel på motankene enn prosessfullmektigene har gjort. Halaas tilkjennes etter dette kr 79.000,- i saksomkostninger for lagmannsretten og UNI kr 58.000,-.

Selv om lagmannsrettens resultat ikke er helt sammenfallende med herredsrettens, bør dennes omkostningsavgjørelse bli stående, idet lagmannsretten tiltrer herredsrettens begrunnelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Sigv. Halaas A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring A/S betaler én for begge og begge for én til Kristiansund Shipping A/S 200.000 - tohundretusen 00/100 - kroner, med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 5. mai 1994 til betaling skjer.

2. Sigv. Halaas A/S betaler til Kristiansund Shipping A/S 128.000 - etthundreogtjueåttetusen 00/100 - kroner, med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra 5. mai 1994 til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for hovedanken betaler Kristiansund Shipping A/S 79.000 - syttniitusen 00/100 - kroner til Sigv. Halaas A/S og 58.000 - femtiåttetusen 00/100 - kroner til UNI Storebrand Skadeforsikring A/S.

4. Oppfyllelsesfristen for det som er bestemt i punkt 1-3 er 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom. Etter utløpet av oppfyllelsesfristen inntrer renteplikt med 12 - tolv - prosent årlig rente til betaling skjer.

5. Saksomkostninger i motankene tilkjennes ikke.

6. Herredsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 3 og 4, stadfestes.