LF-1996-21
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-27 |
| Publisert: | LF-1996-00021 |
| Stikkord: | Fritak for militærtjeneste, Militærnekterloven av 19 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett Nr. 95-00486 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00021 A. |
| Parter: | Ankende part: Cato Raul Grønningsæter (Prosessfullmektig: Advokat Olav V. Myklebust). Motpart: Staten v/Justisdepartementet, Oslo (Prosessfullmektig: H.r.advokat Odd Larhammer). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Buer, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Ekstraord. lagdommer Hakon Huus-Hansen |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Grunnloven (1814), Militærnekterloven (1965), Rettshjelpsloven (1980) §19, §23 |
Saken gjelder spørsmål om fritakelse for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Sunnmøre herredsrett avsa den 23. oktober 1995 dom med slik slutning:
"Vilkårene for å frita Cato Raul Grønningsæter, født xx.xx.1973, for militærtjeneste, er ikke til stede."
Grønningsæter har anket dommen inn for lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle, idet Staten finner herredsrettens dom riktig.
Ankeforhandling ble holdt i Ålesund 7. mars 1996. Grønningsæter, som var bistått av oppnevnt prosessfullmektig, jf rettshjelploven §19 og §23, avga partsforklaring. I tillegg ble det ført ett vitne.
Grønningsæter har i det vesentlige gjort gjeldende:
Vilkårene for fritak fra militærtjeneste etter militærnekterloven av 19. mars 1965 nr 3 §1 foreligger.
Han har tatt et klart standpunkt vedrørende egen situasjon som tilsier at han ikke kan gjøre militærtjeneste. Vegringen mot å bære våpen springer ut av et kristent livssyn som er utviklet og modnet under skolegang ved kristen folkehøgskole og etterfølgende kristen videregående skole. Han har ikke tatt reservasjoner unntatt for nødvergesituasjoner.
Det må være nok at han har en klar oppfatning om sitt eget forhold til militærtjeneste og våpenbruk. Det kan ikke forlanges at han også skal ha et klart og gjennomtenkt syn på andres forhold til den samme problemstilling.
At han har hatt vanskeligheter med å formulere sine tanker skyldes ikke at overbevisningen mangler fasthet og styrke. Det må tas hensyn til at han ikke har de samme muligheter som mer ressurssterke søkere til å begrunne sin oppfatning. I en sak hvor kravet om fritak er begrunnet i søkerens kristne livssyn, kan det heller ikke stilles de samme krav til gjennomtenkte holdninger og evne til å verbalisere disse, som ved nektelse på politisk grunnlag.
At han under sesjonen ikke ga klart uttrykk for ønske om fritak, har mindre betydning. Avgjørende for fritakelsesspørsmålet er situasjonen i dag.
Grønningsæter har under ankeforhandlingen reservert seg mht herredsrettens framstilling av hans syn, slik det framgår på side 8 i dommen. Særlig gjelder dette følgende utsagn:
"Norge må ha et væpnet forsvar i følge ham, og når en går Grønningsæter nærmere inn på klingen, viser det seg at han ikke definitivt vil utelukke at han selv kan gå inn og tjenestegjøre i et slikt forsvar."
Det gis her et fortegnet og uriktig bilde av hans holdning til deltakelse i forsvaret.
Grønningsæter har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
"Vilkåra for å frita Cato Raul Grønningsæter for militærteneste i medhald av lov av 19. mars 1965 nr 3 er til stades."
Staten har i det vesentlige gjort gjeldende:
Plikten til å gjøre militærtjeneste er i vårt land forankret i Grunnloven. Militærnekterloven §1 inneholder to kumulative vilkår for fritak fra slik tjeneste. For det første kreves et reservasjonsløst standpunkt mot militærtjeneste av enhver art. Dessuten kreves det at denne overbevisning har en viss fasthet og styrke.
Det er akseptert av Staten at Grønningsæters overbevisning oppfyller det innholdsmessige krav som loven stiller. Annerledes stiller det seg mht kravet om fasthet og styrke i overbevisningen.
Da Grønningsæter møtte ved sesjonen ga han uttrykk for ønske om å gjøre militærtjeneste ved å krysse ut transportavdeling i hæren som tjensteønske nr 1 og forsyningsavdeling i hæren som ønske nr 2. Det ble ved denne anledning ikke gjort anmerkning som viser ønske om siviltjeneste.
Selv om Grønningsæter i dag har en annen oppfatning enn hva han hadde på sesjon, dreier det seg ikke om en gjennomtenkt pasifistisk holdning av tilstrekkelig fasthet og styrke. Således har han gitt uttrykk for at det er nødvendig med et militært forsvar i vårt land og at det er en fordel at Norge er med i NATO. Grønningsæters nekting synes å ha en blandet begrunnelse, dels Bibelens forbud mot å ta liv og dernest frykten for å delta i krigshandlinger. Vilkårene for fritak er ikke til stede.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker:
Grønningsæter møtte våren 1992 på sesjon uten å tilkjennegi ønske om fritak av overbevisningsgrunner. Han har i sin partsforklaring for lagmannsretten sagt at han var inne på tanken å krysse ut rubrikk 34 i "Spørjeblankett for klassifisering", et skjema som mannskapet selv fyller ut, og derved tilkjennegi ønske om å søke fritak. Dette slo han fra seg. Derimot markerte han ved kryss i rubrikk 28 at han primært ønsket å gjøre tjeneste i transportavdeling, sekundært forsyningsavdeling i hæren. Han har under ankeforhandlingen ikke kunnet gi noen nærmere begrunnelse for dette.
Etter å ha mottatt innkalling til militærtjeneste på Jørstadmoen med frammøte 4. oktober 1994, fremmet han 4. august 1994 søknad til Vernepliktsforvaltningen Trøndelag om fritak av overbevisningsgrunner. Etter politiavhør 19. januar 1995 gikk saken til Justisdepartementet, som 17. februar 1995 avslo søknaden.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å trekke i tvil at Grønningsæter har et kristent livssyn, hvilket han har hatt siden våren 1991. Vitnet Svein Roar Grønbech, som er rektor ved den kristne videregående skole hvor Grønningsæter var elev i fire år, har for lagmannsretten forklart at Grønningsæter utvilsomt er en personlig kristen, ærlig og redelig, og seriøs på sitt nivå. Selv om det ikke var noe miljø for militærnekting ved denne skolen, antar lagmannsretten at årene her betydde mye for Grønningsæters personlige og moralske utvikling. Et kristent livssyn alene er imidlertid ikke tilstrekkelig til fritak for militærtjeneste. Det kreves at standpunktet springer ut av en gjennomtenkt pasifistisk grunnholdning som fører til at det å bruke våpen mot andre mennesker, vil bringe ham i en alvorlig samvittighetskonflikt.
Grønningsæters forklaring under ankeforhandlingen ga imidlertid ikke noe overbevisende inntrykk av at han alvorlig hadde tenkt gjennom de moralske sider ved spørsmålet om militærtjeneste. Han hadde bare i liten grad drøftet temaet med andre. Etter sesjonen hadde han snakket med et søskenbarn som var kommet hjem fra FNtjeneste i Libanon og ble skremt av hva denne fortalte fra tjenesten der. Da han mottok innkallingen til førstegangstjeneste, tok han opp temaet med sin far som mente han kunne prøve å søke fritak.
Det har vært vanskelig for lagmannsretten å få inntrykk av noe gjennomtenkt og konsekvent helhetssyn hos Grønningsæter. Når lagmannsretten ikke finner at hans oppfatning har nødvendig fasthet og styrke, så skyldes dette også hans syn på forsvar for øvrig. Han har under ankeforhandlingen uttalt at det gir trygghet for et land som Norge å ha et forsvar og at Norge følgelig bør ha det. At andre går inn og gjør tjeneste i dette forsvaret ser han ikke som sitt problem, snarere som positivt. Hver enkelt må ut fra sin samvittighet handle som de mener er rett, anfører han. Etter lagmannsrettens oppfatning gir Grønningsæter dermed uttrykk for en annen holdning enn den type prinsipiell pasifisme som etter loven fritar for militærtjeneste, som Høyesterett har understreket nødvendigheten av bl.a. gjennom avgjørelsen inntatt i Rt-1979-1544.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at vilkårene for å frita Grønningsæter fra militærtjeneste ikke er til stede.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens dom stadfestes.