LF-1996-526

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-11-05
Publisert:	LF-1996-00526
Stikkord:	Barnefordeling
Sammendrag:
Saksgang:	Inderøy herredsrett Nr. 95-298 - Frostating lagmannsrett LF-1996-00526 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjarne Berg, Ski). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Pål Inge Salberg, Steinkjer).
Forfatter:	Lagdommer Ivar Oftedahl, formann. Lagdommer Nina Mår Tapper. Lagdommer Ole Johan Lund
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §35, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §30, Gjeldsordningsloven (1992)

Saken gjelder foreldreansvaret, den daglige omsorgen og spørsmålet om samvær for partenes felles barn.

A, født xx.xx.1951, og B, født xx.xx.1963, var samboere fra 1984 til 1990. De har ett barn sammen, sønnen C, født xx.xx.1989. A har to barn fra et tidligere ekteskap, D, født xx.xx.1973, og E, født xx.xx.1976.

Den 3. januar 1990 brøt B samboerforholdet og flyttet med C til X. A ble boende på Y i Vestby kommune.

Den 6. august 1990 reiste A sak mot B for Inderøy herredsrett med krav om rett til samvær med C. Partene inngikk rettsforlik den 17. januar 1991 hvoretter A skulle ha samvær som fastsatt i forliket. Det oppsto problemer ved utøvelsen av samværsretten og A reiste på ny sak for Inderøy herredsrett den 22. mai 1992. Også denne saken endte med et rettsforlik, den 29. juni 1992, som relativt detaljert fastatte samvær for A. A fikk ikke samvær som bestemt og krevde den 12. mars 1993 at Inderøy namsrett skulle fastsette en tvangsbot. Begjæringen resulterte i en utenrettslig avtale om samvær. Kravet om tvangsbot ble etter dette trukket tilbake. Samværet ble i det vesentlige praktisert etter avtalen frem til påsken 1995 hvoretter A ble nektet ethvert samvær med sønnen.

Ved stevning av 9. august 1995 reiste A sak for Inderøy herredsrett med prinsipal påstand om at han tilkjennes den daglige omsorgen. Han begjærte samtidig midlertidig forføyning med prinsipalt krav om at den daglige omsorgen for C skulle overføres til ham inntil rettskraftig avgjørelse foreligger, subsidiært krav om midlertidig fastsettelse av samværsretten.

Inderøy herredsrett avsa den 2. november 1995 kjennelse hvoretter A ble tilkjent samvær med C inntil rettskraftig dom. Kravet om midlertidig overføring av den daglige omsorg ble ikke tatt til følge. Etter begjæring fra A avsa Inderøy namsrett den 21. desember 1995 kjennelse hvoretter B ble pålagt å betale en tvangsbot på kr 500,- for hver dag som gikk uten at sønnen C fikk adgang til samvær som fastsatt i Inderøy herredsretts kjennelse av 2. november 1995. Ved begjæring av 18. januar 1996 fremsatte A krav om innkreving av boten til namsmannen i Inderøy. Utleggsforretning ble avholdt 30. januar 1996. Det var intet til utlegg.

Den 7. mars 1996 avsa Inderøy herredsrett dom i hovedsaken med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1951, skal ha samvær med sin sønn C, født xx.xx.1989, første gang fra 23.03.96 kl. 12.30 til søndag 31.03.96 kl. 17.00.

Deretter fra 13.05.96 til 19.05.96 til klokkeslett som nevnt, og senere den 1. uke i måneden fram til skolestart 1996.

2. Etter skolestart høsten 1996, skal A ha samvær med C hver 1. og 3. helg i hver måned fra fredag kl. 17.00 til søndag kl. 17.00.

3. A skal ha samvær med C annenhver jul og påske. Første gang julen 1996 f.o.m. 23.12. kl. 17.00 t.o.m. 01.01. året etter kl. 17.00.

A skal ha samvær med C annenhver påske fra fredag før palmelørdag kl. 17.00 til 2. påskedag kl. 17.00, første gang påsken 1997.

4. A skal ha samvær med C hver høstferie.

5. A skal ha samvær med C 4 uker sammenhengende hver sommerferie.

6. Alle samvær tar til og avsluttes på Værnes flyplass til de nevnte tider.

7. Saksøkeren bekoster flyreise og transport til og fra flyplass på Østlandet. Saksøkte bekoster transport til og fra Værnes flyplass.

8. For øvrig frifinnes søksøkt.

9. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler B erstatning for saksomkostninger til det offentlige med kr 27798,-."

A og B har begge i rett tid anket dommen til Frostating lagmannsrett. B begjærte samtidig midlertidig avgjørelse med krav om et mer begrenset samvær. Begjæringen ble ikke tatt til følge av Frostating lagmannsrett i kjennelse av 1. juli 1996.

Ankeforhandling i saken ble holdt 24. oktober 1996. Partene møtte og avga forklaring og det ble avhørt tre vitner. I tillegg ble det foretatt dokumentasjoner som fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten både med hensyn til faktum og jus. Om det nærmere saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens dom.

A har i det vesentlige anført:

Siden partene flyttet fra hverandre har mor vanskeliggjort fars samvær med C. Far har ingen tvangsmidler til rådighet for å få gjennomført det samvær som partene har bestemt ved avtaler og rettsforlik, og som domstolene gjentatt har fastsatt ved kjennelse og dom. Det vises til at påløpte tvangsbøter ikke lar seg inndrive fordi mor ikke har midler som det kan tas utlegg i. Avgjørelsene som fastsetter samvær er ikke angrepet ved domstolene, men mor gir klare signaler om at hun ikke vil respektere dem.

Det vil være best for C om omsorgen nå flyttes til far. Far vil legge forholdene til rette for at barnet får best mulig kontakt med begge sine foreldre. Det vises til at far har gjort gjentatte forsøk på å få til en samværsordning på frivillig grunnlag. Mor har på sin side brukt alle muligheter for å hindre samvær mellom far og C.

Mor hevder at far misbruker alkohol. Det bestrides. Det vises til forklaringen fra fars to barn fra et tidligere ekteskap, som far har hatt den daglige omsorgen for etter ekteskapsbruddet. Begge viste til at far var en godt egnet omsorgsperson og begge stilte seg uforstående til at far skulle ha et alkoholproblem.

Herredsretten har lagt alt for stor vekt på det boforhold som far har i dag. Hvis han får den daglige omsorgen for C, vil han gjennom kommunen sørge for å få en større og bedre bolig. Vestby kommune, som far tilhører, er velvillig innstilt til at far skal få praktiske muligheter til å ha den daglige omsorgen for barnet. Far er dessuten i ferd med å få orden på sin økonomi. Hans gjeld avvikles etter gjeldsordningsloven og han har en brutto inntekt på kr 9900,- pr måned. Ved en overføring av den daglige omsorgen til ham, vil han i tillegg få barnetrygd og bidrag. Mor på sin side har ikke full oversikt sin økonomi.

Som gutt trenger C en farsfigur å forholde seg til. Far er den identifikasjonspersonen som han trenger. Det vises til det gode forholdet far har til C og sine to barn fra tidligere ekteskap. C er stolt over å ha A som far.

Det bestrides ikke at B er skikket til å være mor, men det kan være grunn til å stille spørsmål ved om hun stimulerer barnet i tilstrekkelig grad.

Det viktigste i denne saken, og årsaken til at saken er reist er imidlertid mors gjentatte sabotasjer av samværsretten. Forlikene inngått i den anledning er brutt nesten før de er undertegnet. Hun innretter seg utelukkende etter avtaler så lenge det løper en rettssak.

Hva angår foreldreansvaret er det best for C at dette er delt. Så fremt lagmannsretten kommer til samme resultat som herredsretten med hensyn til spørsmålet om den daglige omsorgen, viser far til at del i foreldreansvaret gir ham nødvendige rettigheter i forhold til skole og kontakt med barnets øvrige støtteapparat.

Til motanken vises til at samvær hver 1. og 3. helg i måneden ikke er for anstrengende for C. Samværet må være så vidt omfattende for at kontakten mellom far og barn skal bli tilfredsstillende for barnet.

A har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

1. Den daglige omsorgen for C, f. xx.xx.1989, overføres til A.

2. B skal ha samvær fastsatt etter rettens skjønn.

3. A og B skal ha delt foreldreansvar for C, f. xx.xx.1989.

I motanken:

1. De i herredsrettens dom av B påankede punkter stadfestes.

I begge tilfelle:

A og det offentlige tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

B har i det vesentlige anført:

Det er best for C at han blir boende hos mor. Hun motsetter seg ikke samvær, men har i perioder vegret seg for å sende C til far på Y først og fremst på grunn av fars alkoholproblemer. Det erkjennes at hun under ankeforhandlingen ikke har ført bevis for at far har et alkoholproblem, men bevisførselen endrer ikke på mors erfaring under samlivet.

Mor opplever dessuten en lojalitetskonflikt mellom det behovet hun erkjenner barnet har for samvær og barnets vegring mot å reise til far. Mor motiverer imidlertid barnet før hvert samvær.

Mor bor i dag i en leid enebolig på X, ca 5 min. fra skole i et barnevennlig strøk. Hun kan derfor tilby C bedre materielle vilkår enn far som bor sammen med sin sønn fra tidligere ekteskap i en leilighet på 30 m2.

Mor har hatt den faktiske omsorgen for C siden han ble født og han er utvilsomt mest knyttet til henne. Risikoen ved et miljøskifte vil være fremtredende ikke minst fordi C ubestridelig har slått seg til ro på X. Mor kan dessuten gi C best stabile forhold i hjemmet, hun har størst omsorgsevne og de beste personlige egenskapene som omsorgsperson. Hun vil også sørge for at C har god kontakt med sin far. Hennes tidligere motvillighet mot samvær er ikke avgjørende for rettens vurdering i dag. Det vises til at samværet har fungert siden februar 1996.

Det er best for C at mor har foreldreansvaret alene. Det vises til at partene har problemer med å samarbeide. C er derfor ikke er tjent med at foreldrene må ha kontakt vedrørende de valg som nødvendigvis må tas for C i fremtiden. Pålagt samarbeid bør reduseres til et minimum.

Mor synes samværet, som fastsatt i herredsrettens dom, er for omfattende. Det vises til de store reiseavstandene og til at C ved hvert besøk først må kjøre bil, så fly, så tog og deretter buss eller bil til fars hjemsted. I tillegg er reisetiden krevende.

B har nedlagt slik påstand:

"I hovedanken:

Herredsrettens dom pkt. 8 stadfestes.

I motanken:

C ha samvær med A følgende perioder:

1. 1 ukes høstferie ved skolefri.

2. Juleferie f.o.m. 2. juledag t.o.m. 1. nyttårsdag.

3. Påskeferie f.o.m. lørdag før påske t.o.m. 1. påskedag.

4. En ukes vinterferie ved skolefri.

5. 3 ukers sammenhengende sommerferie.

I begge tilfelle:

B/det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten hva gjelder spørsmålet om den daglige omsorgen, men finner at foreldreansvaret bør deles og at far bør tilkjennes samværsrett slik som mor i det vesentlige har påstått.

Spørsmålet om hvem av partene som skal ha den daglige omsorgen skal avgjøres etter hva som er best for C, jf barneloven §34 tredje ledd, jf §35 tredje ledd.

C har bodd sammen med sin mor hele sitt liv, de siste årene på X. Han går i første klasse på grunnskolen, som ligger ca 5 min. gangavstand fra boligen, en enebolig med hage. Han har kamerater i nærheten og har ubestridt slått seg til ro i miljøet.

Mor er egnet som omsorgsperson for C og synes å skape stabile forhold i hjemmet.

Far har en kommunal leilighet på ca 30 m2 hvor han bor sammen med sin voksne sønn. Far fortalte riktignok under ankeforhandlingen at sønnen ikke bodde hos ham permanent. Denne sønnen har etter fars forklaring ikke noe annet sted å bo. Han bor tidvis hos far, tidvis hos sin søster og tidvis hos venner. Det synes for lagmannsretten som om fars leilighet er en nødvendig base for ham.

Etter fars forklaring og anførsel er saken alene reist på grunn av mors påberopte sabotasje av samværet. Lagmannsretten er enig med far i at mor har hindret samvær mellom far og sønn, spesielt gjelder dette i den første tiden etter samboforholdet opphørte. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at mors grunn til å stanse samværet etter påsken 1995 fremstår som helt uholdbar. Far mistet da sin faste bopel og flyttet i en campinghytte på Z i Vestby kommune. Campingplassen ble benyttet til husløse sosialklienter og mor synes å ha grunn til å tro at miljøet ikke var egnet for små barn. Da far kom i mer ordnede boforhold, ble samvær igjen etablert. Dette til tross er lagmannsretten som herredsretten av den oppfatning at mor tidligere i utilbørlig grad har unnlatt å medvirke til at far har samvær med barnet. Hun synes nå å ha en større forståelse for nødvendigheten av kontakt mellom far og sønn, hvilket hun også har vist ved at samværet har fungert tilfredsstillende fra februar inneværende år. C vurderes nå av mor som bedre i stand til å ta vare på seg selv under samværene, og hennes bekymring for fars mulige alkoholmisbruk synes også å ha avtatt. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at mor nå er innstilt på å ivareta også hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt. Skulle denne vurderingen være gal slik at mor også i fremtiden vanskeliggjør samværene, vil det være grunnlag for at far får overta den daglige omsorgen for C. Det vises til at hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt er så vidt fremtredende at Høyesterett i konkrete saker har satt sentrale momenter som risiko ved miljøskifte og omsorgstilknytning til side til fordel for barnets kontakt med begge foreldre, jf Rt-1982-116 og Rt-1991-1148.

Det er best for C at også far får del i foreldreansvaret. Lagmannsretten kan ikke se at problemene mellom partene er av et slikt omfang at konfliktene bør hindre C i å ha en far som også ivaretar hans tarv i henhold til barneloven §30.

Lagmannsretten er enig med mor i at den samværsordning som er fastsatt i herredsretten er for omfattende sett i forhold til reiseavstanden mellom partene. Mor bor som nevnt på X i Nord-Trøndelag og far utenfor Oslo, i Vestby. Barnet er knapt 7 år gammelt og antas å ha behov for en mer stabil tilværelse enn reising mellom så vidt store avstander to ganger i måneden vil kunne gi ham. Etter lagmannsrettens vurdering er det best for C om det månedlige samværet begrenses til en gang i måneden. Som foreslått av mor vil det tapte månedlige samvær kunne kompenseres ved noe mer omfattende samvær i feriene. I de månedene hvor feriesamværet utøves skal far ikke ha ytterligere samvær.

Etter dette er saken dels vunnet og dels tapt.

Det vises til at mor motsatte seg deling av foreldreansvaret. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174 første ledd bærer hver av partene sine saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A og B skal ha felles foreldreansvar for sønnen C, født xx.xx.1989.

2. B skal ha den daglige omsorgen for C.

3. A skal ha slikt samvær med C:

- En ukes høstferie ved skolefri.

- Annenhver jul fra 23. desember kl 12.00 til 3. juledag kl 12.00 og annet hvert nyttår fra 3. juledag kl 12.00 til 1. nyttårsdag kl 18.00. Julaften 1996 skal C være hos mor.

- Påskeferie fra og med lørdag før påske til og med 1. påskedag.

- En ukes vinterferie ved skolefri.

- Tre ukers sammenhengende sommerferie.

- I de månedene hvor far ikke skal ha feriesamvær med C skal han ha samvær hver siste helg i måneden fra og med fredag kl 17.00 til og med søndag kl 17.00.

4. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.