LF-1997-209
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-07 |
| Publisert: | LF-1997-00209 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett Nr. 96-01291 A - Frostating lagmannsrett LF-1997-00209 K. |
| Parter: | Kjærende part: Medicon e.G. Chirurgiemechaniker-Genossenschaft, Tuttlingen, Tyskland (Prosessfullmektig: Advokat Ivar M. Mathiassen, Oslo). Motpart: Vitacon Norway AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat John Olav Engelsen, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Ole Johan Lund, lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Ivar Oftedahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §174, §179, §181, §285, §54, §67, §99, Tvistemålsloven (1915) |
Saken gjelder avgjørelse om saksomkostninger.
Medicon e.G. Chirurgiemechaniker-Genossenschaft (Medicon e.G.) anla ved stevning av 18. september 1996 søksmål ved Trondheim byrett mot Medicon Norway AS, med krav om sletting av saksøktes firma i firmaregisteret samt endring av varemerke. Medicon Norway AS tok til motmæle og påstod seg frifunnet. Ved prosesskrift av 27. januar 1997, etter at hovedforhandling var berammet, utvidet Medicon e.G. saken ved også å kreve erstatning. Medicon Norway AS meddelte 30. januar 1997 at man ville imøtekomme kravet om å endre firma. Varemerket var avviklet medio 1996 og således ikke lenger aktuelt tema. Medicon Norway AS påstod nå saken hevet begrunnet i at saksøkers rettslige interesse var bortfalt. Samtidig ble det lagt ned påstand om saksomkostninger. Medicon e.G. kom tilbake i prosesskrift av 4. februar 1997 med påberopelse av at saksøkte ikke kan legge ned hevningspåstand i et slikt tilfelle. Dette tilligger saksøker etter tvistemålsloven §67. Slik hevningspåstand ble samtidig nedlagt og saksomkostninger krevet etter tvistemålsloven §175 annet ledd.
Trondheim byrett avsa 11. februar 1997 kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Trondheim byretts sak nr. 96-01291 A heves.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Medicon e.G. har i rett tid påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett hva gjelder slutningens pkt. 2. Medicon Norway AS, som i mellomtiden har skiftet firmanavn til Vitacon Norway AS, har tatt til motmæle. Kjæremotparten vil i det etterfølgende bli omtalt ved sitt nye firmanavn, forkortet til Vitacon.
Medicon e.G. har i det vesentlige anført:
Byrettens saksomkostningsavgjørelse er avgjort i strid med loven når avgjørelsen treffes ut fra regelen i tvistemålsloven §175 fjerde ledd. Av forarbeidene til vedkommende bestemmelse - Ot.prp.nr.49 (1986-87) - fremgår som en forutsetning for bruk av denne at partene er enige om å heve saken og krav om at saksomkostningene skal avgjøres ved skjønn. Sistnevnte er i dette tilfelle ikke gjort. Tvert imot har partene nedlagt en normal saksomkostningspåstand med et angitt kronebeløp. Retten har heller ikke meddelt noen av partene at den annen part har krevet saksomkostningene avgjort ved skjønn eller gitt frist for uttalelse i sakens anledning.
I dette tilfelle foreligger to separate påstander om hevning og således ingen avtale mellom partene. Påstandene bygger på forskjellig prosessuelt grunnlag og er ikke resultat av drøftinger eller enighet partene imellom. Vitacons hevningspåstand er resultat av at selskapet valgte å etterkomme motpartens påstand om å avstå fra å bruke det omstridte "Medicon" i sitt firmanavn. Forut for saken hadde selskapet akseptert å frafalle bruken av "Medicon" som varemerke. Vitacon mente dermed at saksøkers rettslige interesse var bortfalt. I prosesskrift av 4. februar 1997 tok imidlertid Medicon e.G. til motmæle mot Vitacons påstand. Ved endring av rettslig interesse under et søksmål, og betydningen dette har for saksomkostningsavgjørelsen, må det sondres mellom endringer som følger av ytre omstendigheter og de tilfeller hvor endringer skjer ved at saksøkte oppfyller saksøkers påstand, jfr. tvistemålsloven §67 fjerde ledd. I sistnevnte tilfeller kan ikke saksøkte kreve saken hevet. Dette tilligger saksøker. Konsekvensen av byrettens oppfatning vil være at en saksøkt på et hvilket som helst tidspunkt før saken er tatt opp til realitetsavgjørelse, kan velge å oppfylle saksøkers påstand og påstå saken hevet pga manglende rettslig interesse. Videre vil det følge at saksøker kan velge å fortsette saken som han da vil tape, i utgangspunktet med fulle omkostninger, eller begjære hevning i medhold av tvistemålsloven §67 fjerde ledd uten å få egne saksomkostninger dekket. Dette kan ikke være lovens intensjon. Vitacons hevningspåstand forutsatte videre at det fikk medhold i sin avvisningspåstand mht erstatningskravet.
Det vil i det foreliggende tilfelle være riktig å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175 annet ledd jfr §67 fjerde ledd.
Partene har ikke vært enige om å heve i tvistemålsloven §175 fjerde ledds forstand. Vitacon har påberopt seg tvistemålsloven §54 som grunnlag for hevning, Medicon e.G. har anført tvistemålsloven §67. Hver av bestemmelsene kan være selvstendig grunnlag for hevning. Tvistemålsloven §67 fjerde ledd gir uttrykkelig anvisning på at saksomkostninger kan kreves etter tvistemålsloven §175 annet ledd. Dette er påberopt av Medicon e.G.
Subsidiært anføres det at selv om retten har valgt å legge tvistemålsloven §175 fjerde ledd til grunn for hevning, vil saksomkostningsspørsmålet måtte avgjøres etter §175 annet ledd, jfr Schei - Kommentarer til Tvistemålsloven I 361 pkt. 1. Når saksøktes etterkommelse av saksøkers påstand er hovedbegrunnelsen for begge parters hevningsbegjæring, skulle sistnevnte bestemmelse vært anvendt. Dette er et subsumsjonsspørsmål og ikke et skjønnsspørsmål for retten.
Når det gjelder spørsmålet om Vitacons forpliktelser bestod da saken ble reist, som oppfattes som et vilkår for bruk av tvistemålsloven §175 annet ledd, så må denne betingelsen anses oppfylt. Medicon e.G. har registrert varemerket "Medicon" i Norge. Medicon e.G. hadde registrert "Medicon" som firmanavn i Tyskland. Norge er etter ParisKonvensjonen, hvorunder Tyskland også er konvensjonsstat, forpliktet til å respektere andre konvensjonsstaters varemerker og firmarettigheter. "Medicon" er anerkjent som et notorisk bekjent merke i andre konvenssjonsstater. Merket er likeledes registrert i henhold til Madridavtalen om internasjonal registrering av varemerker. Norge tiltrådte denne konvensjonen i april 1996. Vitacon har fra etableringen kjent til Medicon e.G.'s varemerkeregistrering. Vitacon har forut for saken frivillig avstått fra å bruke "Medicon" som varemerke. Likeledes har selskapet etterkommet Medicon e.G.'s krav om å avstå fra bruk av "Medicon" i firmanavnet.
Når byretten kom til at saken ikke har ført fullstendig frem, men mer er å karakterisere som dels tapt, dels vunnet - og derfor anvendt hovedregelen i tvistemålsloven §174 som utgangspunkt for en skjønnsmessige vurdering - fordi Medicon e.G. oppga sin påstand om erstatning, så er dette gal rettsanvendelse. Det vises til Ot.prp.nr.47 (1985-86) 108, kommentaren til tvistemålsloven §67. Det følger herav at frafall av den uoppfylte del av et krav, etter at saksøkte delvis har oppfylt saksøkers påstandskrav, gir saksøker krav på hevning etter tvistemålsloven §67 siste ledd med saksomkostningsavgjørelse etter tvistemålsloven §175 annet ledd, slik tilfelle er i denne saken. Dette er et subsumsjonsspørsmål og ikke et spørsmål som retten fritt kan skjønne over.
Foranlediget av at Vitacon har hatt innsigelser mot Medicon e.G.'s omkostningsoppgave, med grunnlag i at partenes omkostninger avviker betydelig fra hverandre, bemerker Medicon e.G. at det har vært nødvendig å trekke inn såvel utenlandsk dokumentasjon som rettsavgjørelser for å belyse Norges forpliktelser etter ParisKonvensjonen. Sakens omfang må også ses i sammenheng med at Vitacon har kommet med krav og påstander som det ikke har vært dekning for, f.eks. krav om sikkerhet for saksomkostninger og krav om saksomkostninger etter hevning. Saken har også nødvendiggjort oversettelser overfor egen klient. Vitacons bevisførsel har vært av begrenset omfang.
Medicon e.G. har nedlagt slik påstand:
"Vitacon Norway AS dømmes til å betale Medicon e.G. Chirurgiemechaniker-Genossenschaft saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med tillegg av høyeste lovlige morarente, for tiden 12% fra forkynnelsen til betaling skjer."
Vitacon har i det vesentlige anført:
I tråd med avtale partene imellom har det tidligere selskap Medicon Norway AS skiftet firmanavn til Vitacon Norway AS. Dette skjedde på generalforsamling 27. februar 1997.
Byrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er basert på riktig rettsanvendelse og avgjørelsen er riktig og rimelig.
Det ble kjent for Vitacon 23. januar 1997 at Medicon e.G. hadde innledet søksmål ved tysk domstol om de samme spørsmål som var til behandling ved Trondheim byrett. Det var prosessøkonomiske hensyn, herunder utsikter til en strøm av søksmål i utlandet, og ingen materiell begrunnelse som motiverte Vitacon til omgående å komme til en ordning med motparten. Vitacons beslutning om navneendring fremgår av prosesskift av 30. januar 1997.
I Medicon e.G.'s prosesskrift av 27. januar 1997 var det inntatt påstand om erstatning. Dette kravet ble frafalt ved prosesskrift av 4. februar 1997, og det må derfor slik byretten har lagt til grunn, være riktig å si at begge parter fallerte i forhold til sine utgangspunkter.
Vitacons prosesskrift til Trondheim byrett av 6. februar 1997 pkt. 5 inneholder en skrivefeil. Det er der ment vist til tvistemålsloven §175 fjerde ledd, ikke §174 fjerde ledd. Henvisningen til Schei gjelder førstnevnte lovsted.
Man er enig med motparten i at byretten ved sin avgjørelse har anvendt tvistemålsloven 175 fjerde ledd. Dette må være riktig rettsanvendelse, jfr Ot.prp.nr.49 (1986-87) 47, hvor følgene av overenskomst som ikke er rettsforlik etter tvistemålsloven §285, omtales. Ved rettsforlik gjelder tvistemålsloven §175 tredje ledd, ved utenrettslig forlik fjerde ledd. Den aktuelle situasjonen ligner på et utenrettslig forlik. Vitacon frafalt en del av tvistegjenstanden - bruken av firmanavnet - og påstod hevning, mens Medicon e.G. frafalt resten av tvistegjenstanden - erstatningskravet - hvoretter saken var gjenstandsløs. Om forståelsen av nevnte lovsted vises det også til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i Rt-1996-1593 flg.
Det må følgelig være riktig å anvende §175 fjerde ledd, slik byretten har gjort, fordi "saken heves på grunnlag av at partene er blitt enige om det", jfr Ot.prp.nr.49 47-48 og Schei, o.c. 364 pkt 4.
Byrettens skjønnsutøvelse kan kun prøves gjennom en ren vilkårlighetskontroll. Byretten står i utgangspunktet temmelig fritt.
Medicon e.G.'s omkostningsoppgave er uforståelig høy og aldeles urimelig.
Vitacon har nedlagt slik påstand:
"Byrettens kjennelse, slutningens pkt. 2 stadfestes og Vitacon Norway AS tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 3000,-."
Lagmannsretten bemerker:
Den foreliggende sak gjelder kun byrettens omkostningsavgjørelse. I slike tilfeller er lagmannsrettens kompetanse begrenset ved bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd. Den påkjærte avgjørelse kan bare oppheves hvis den er i strid med loven. Lagmannsretten kan også prøve om det foreligger en saksbehandlingsfeil, herunder om byrettens grunner gir tilstrekkelige holdepunkter for å vurdere rettsanvendelsen. Det ligger utenfor lagmannsrettens kompetanse å avgjøre om saksomkostninger skal ilegges for byretten og i tilfelle ta stilling til omkostningsbeløpets størrelse.
Som det fremgår av avgjørelsen har byretten vært i tvil om tvistemålsloven §175 annet eller fjerde ledd skulle anvendes, men har avgjort saken ut fra §175 fjerde ledd. Begrunnelsen er i hovedsak at: "...begge parter begjærer saken hevet og begge parter krever saksomkostninger slik at retten etter skjønn må treffe avgjørelsen om sakskostnadene."
Tvistemålsloven §175 fjerde ledd, slik den nå lyder, gjelder først og fremst ved de utenrettslige forlik. I Ot.prp.nr.49 (1986-87), som lå til grunn for endringen av tvistemålsloven §175 i 1986, er det (s. 47) om bestemmelsen uttalt:
"I fjerde ledd foreslås nye sakskostnadsregler hvor en sak heves etter begjæring fra begge parter, jf punkt 4.4 ovenfor. Dette vil dekke også tilfeller hvor den ene part gir sin tilslutning til en hevningsbegjæring som er framsatt av den annen part. Dette er det unødvendig å presisere. Fjerde ledd vil derfor komme til anvendelse i alle tilfeller hvor grunnlaget for hevningen er at partene er blitt enige om det. Dette dekker i første rekke tilfeller hvor partene har forhandlet seg fram til en minnelig ordning med hensyn til tvistegjenstanden uten at de av den grunn har inngått forlik etter tvistemålsloven §285, jf §99, dvs såkalt "utenrettslig forlik". .....Fjerde ledd vil også komme til anvendelse i tilfeller hvor partene er blitt enige om at saken skal heves, selv om de ikke har kommet fram til en forståelse med hensyn til tvistegjenstanden. Første og annet ledd vil derfor slik utkastet til nytt fjerde ledd er utformet, i første rekke bare komme til anvendelse i tilfeller hvor saksøkeren frafaller søksmålet uten motpartens samtykke, jf §67."
Schei, o.c. 364, uttaler bl.a. om tvistemålsloven §175 fjerde ledd:
"Men anvendelsen av fjerde ledd må forutsette en avtale mellom partene om heving.
Hvis den ene parten ensidig trekker søksmålet, anken m.v., er det ikke nok til å bringe fjerde ledd til anvendelse at motparten ikke har noe å bemerke til at søksmålet trekkes tilbake. I slike tilfeller - som er meget praktiske - må omkostningsspørsmålet avgjøres etter første ledd. Men hvis det først foreligger en begjæring fra begge parter om heving, kommer fjerde ledd til anvendelse uten hensyn til om partene er blitt enige om det materielle krav som var fremsatt."
Vitacon's hevningspåstand ble nedlagt i prosesskrift av 30. januar 1997, etter at selskapet hadde besluttet å bøye av for kravet om firmaendring. Varemerket var allerede endret. Medicon e.G. fulgte så opp med egen hevningspåstand i prosesskrift av 4. februar 1997, begrunnet i tvistemålsloven §67 siste ledd. Samtidig ble det påstått saksomkostninger med eksplisitt henvisning til tvistemålsloven §175 annet ledd, slik tvistemålsloven §67 siste ledd også foreskriver. Eneste krav Medicon e.G. etter dette ikke hadde fått oppfylt, men som nå ble frafalt, var erstatning. Sistnevnte omstendighet kan ikke være til hinder for å kreve hevning etter tvistemålsloven §67 siste ledd, jfr Schei, o.c. 170 siste avsnitt.
Lagmannsretten finner det vanskelig å likestille den beskrevne situasjon med et utenrettslig forlik. Det er Vitacons ensidige innrømmelse i forhold til kravet om firmaendring, ikke forhandlinger, som har beveget Medicon e.G. til å påstå hevning. At partene hadde sammenfallende interesse i å få saken hevet, er i denne sammenheng uten betydning. Ut fra dette mener lagmannsretten at tvistemålsloven §175 fjerde ledd ikke skulle vært anvendt.
Slik saken ligger an finner lagmannsretten at bestemmelsen i tvistemålsloven §175 første eller annet ledd skulle vært brukt. Unntaket fra hovedregelen i første ledd, dvs annet ledd, forutsetter at "forpligtelsen er faldt bort ved efterfølgende omstændigheter". Eksempelvis kan dette skje ved at saksøkte etterkommer saksøkers krav, jfr Karnov, prosesslover (1995), kommentar 698 til bestemmelsen. Etter lagmannsrettens vurdering er nettopp dette tilfelle i den foreliggende sak. Lovstedet krever imidlertid noe mer, nemlig at saksøkerens krav må anses å ha bestått ved saksanlegget. Etter Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1977-707, må dette forstås slik at det etter sakens opplysninger må anses helt på det rene at forpliktelsen har bestått. Vitacon har anført at det var prosessøkonomiske hensyn - risikoen for en lang rekke søksmål - og ingen materiell begrunnelse som motiverte selskapet til å imøtekomme kravet om firmaendring. Lagmannsretten går for sitt vedkommende ikke inn på en nærmere vurdering av dette forhold, som forutsettes vurdert av byretten ved den nye omkostningsavgjørelse som nå må finne sted.
Byrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å oppheve og hjemvise til ny behandling.
Begge parter har påstått saksomkostninger for lagmannsretten. I medhold av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum utsettes avgjørelsen til den kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Trondheim byretts kjennelse i sak nr. 96-01291 A, pkt. 2 oppheves og hjemvises til ny behandling.