LF-1997-499

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-12-16
Publisert:	LF-1997-00499
Stikkord:	Samboerforhold, Sameie
Sammendrag:
Saksgang:	Namdal herredsrett nr. 96-453 A - Frostating lagmannsrett LF-1997-00499 A.
Parter:	Ankende part: A, X (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haugland, Namsos) Motpart: B, Y (Prosessfullmektig: Advokat Dag Christiansen, Namsos)
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud, formann. Lagdommer Randi Grøndalen. Lagdommer Jan Terje Bårseth
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Sameigelova (1965) §2

Saken gjelder spørsmål om eiendomsrett til ting ved oppløsning av samboerforhold.

A (A) født xx.xx.1966 og B (B) født xx.xx.1953 ble samboere i desember 1987. De flyttet sammen i hans rekkehus i Z i X. Sommeren 1991 flyttet de fra Z til en enebolig på Y, som ble kjøpt i desember s.å.

Partene var samboere til mai 1996, avbrutt av en kort periode fra august 1995 til november 1995 da de bodde fra hverandre. I samboerperioden fikk de tre barn, født hhv. 1989, 1990 og 1994. A hadde også omsorgen for en datter fra et tidligere forhold.

Partene har ikke opprettet samboeravtale. Etter bruddet oppsto det tvist om fordelingen av deres eiendeler.

A tok 11. oktober 1996 ut stevning mot B med påstand om at bolig, biler, båter, campingvogn og diverse løsøre skulle være sameie med en halvpart på hver. B tok til motmæle og påsto seg frifunnet.

Namdal herredsrett avsa 21. mars 1997 dom med slik domsslutning:

1. A og B er sameiere med en halvpart hver i

- kjøkkenutstyr anskaffet under samlivet

- fotoalbum og fotografier samt bilder av barna, og

- maten som lå i fryseren ved samlivets opphør.

Videre er A og B sameiere i en Toyota Hi-Ace med hhv. 15 og 85%, og i innskudd i båthavnen med hhv. 25 og 75%.

2. For øvrig frifinnes B.

3. A tilpliktes å erstatte B sakens omkostninger med kr 17.000 - kronersyttentusen- innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

A har anket dommen til Frostating lagmannsrett for så vidt gjelder eierforholdet til boligen, bilene, båtene og campingvognen. B har tatt til gjenmæle.

Ankeforhandling fant sted i Namsos 3. desember 1997. A og B møtte begge og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne.

Saken står i det vesentlige i samme faktiske og rettslig stilling for lagmannsretten som den gjorde for herredsretten. Når det gjelder det nærmere saksforhold samt partenes anførsler for herredsretten, vises til dennes dom.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Etablering av et samlivsforhold medfører ikke at partene blir sameiere for det de da eier eller senere erverver. Hver skal fremdeles eie sitt. Dersom sameie skal oppstå, må det foreligge en avtale eller et annet rettsstiftende moment. Sameie kan også oppstå dersom partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke er mulig å fastslå hvem som eier hva. I denne vurderingen er også hjemmearbeid relevant som ervervsgrunnlag. Forholdets karakter - om partene har etablert en følelsesmessig enhet - og varighet har også betydning.

I dette tilfellet er det særlig As kombinasjon av husarbeid og inntektsgivende arbeid som begrunner sameie. Sameie kan også etableres dersom den ene har medvirket til anskaffelsen gjennom betaling av forbruksutgifter. A har betalt mer i forbruk enn B, som har kjøpt det vesentligste av kapitalvarene.

Det formelle eierforholdet er ikke avgjørende. At B sto som eier av bl.a. bolig, bil og båt, skyldtes rent praktiske årsaker.

As prosentvise andel i sameiet må avgjøres ut i fra hennes respektive bidrag av økonomisk og ikkeøkonomisk art. Dersom det ikke er grunnlag for annet, har partene lik andel, jf. sameieloven §2 første ledd.

A har nedlagt slik påstand:

1. A og B har etablert sameie i eiendelene:

a) Gnr. 49 bnr. 4 Feste nr. 9 - X

b) Volvo 1984-modell og Toyota Hi-Ace (1987-modell)

c) Båten "Dorry" m/motor med lik andel 50% på hver.

2. A tilkjennes saksomk. for lagmannsretten. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for herredsretten.

B har i hovedtrekk anført:

Et samliv etablerer i seg selv ikke sameie. Hovedregelen er at hver eier sitt og beholder dette ved forholdets opphør. Dersom det skal oppstå sameie, må dette fremgå enten av avtale eller annet rettsstiftende moment.

Her foreligger det ingen avtale mellom partene. Partene har heller ikke hatt en sammenblandet økonomi. At man har delt noe på husholdningsutgiftene, medfører ikke at sameie kan anses etablert. B har betalt alt han har ervervet og A tilsvarende.

Det er uklart hva A har bidratt med ut over dekning av husholdningsutgifter. Det går en nedre grense for hvor liten en innsats kan være og likevel gi medeiendomsrett. Er innsats utelukkende av indirekte karakter, vil minstegrensen for medeiendomsrett normalt ligge høyere enn når det det er ydet direkte bidrag.

A har ikke ydet andre direkte bidrag enn sitt innskudd i

Toyota Hi-Ace og nedbetaling av gjelden på Volvo personbil. Dersom hennes husmorinnsats skal få betydning, må den ha muliggjort Bs anskaffelse av gjenstandene. Det må her stilles strenge krav til hjemmearbeidets omfang for at dette skal kunne gi grunnlag for sameie. A har ikke bidratt mer enn B mht. arbeid i hjemmet og omsorg for barna.

B har nedlagt slik påstand:

"Namdal herredsretts dom stadfestes så langt den er påanket.

B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og er i det vesentlige enig i herredsrettens begrunnelse.

Etablering av et samlivsforhold medfører ikke i seg selv at det partene da eier eller senere erverver blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver eier sitt, jf. Rt-1984-497. I dommen uttales det (s 503):

"Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Grunnlag for sameie kan ved siden av avtale eksempelvis være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap."

Andre rettsstiftende momenter kan i denne forbindelse være direkte eller indirekte bidrag til ervervet. Direkte bidrag er egenkapital eller lån som opptas for å finansiere en gjenstand. Bidrag av indirekte karakter er typisk hus- eller omsorgsarbeid eller betaling av forbruksutgifter. Dersom den ene har betalt forbruksutgifter i større utstrekning enn den annen, og dette har medført at sistnevnte har fått frigjort kapital som har gått til anskaffelse av gjenstanden, kan dette begrunne sameie. Hvorvidt en slik medvirkning er sameiestiftende må avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor det bl.a. også må legges vekt på arten av eiendelen og om den har tjent til personlig bruk eller ikke.

Da partene flyttet sammen, brakte A med seg noe innbo, samt en Volvo personbil 1984-modell som ble nedbetalt under samlivet. B var ved samboerforholdets begynnelse eier av et rekkehus i Z, som ble kjøpt for kr 340.000,- i 1986/1987. Kjøpet ble i sin helhet lånefinansiert. Foruten innbo og en gammel bil, eide han en båt "Havheim", som ikke var belånt.

"Havheim" ble i april 1990 solgt for kr 60.000,- og erstattet med båten "Haabeth". Denne ble finansiert gjennom låneopptak på kr 100.000,-. Lånebeløpet skulle også gå til utrustning av båten som reketråler.

Boligen i Z ble i juli 1991 solgt for kr 450.000,-. Kr 100.000,- av salgssummen gikk til innfrielse av lånet på båten. Etter salget satt B igjen med et overskudd på kr 13.000,-. Han var da gjeldfri.

Sommeren 1991 flyttet partene til eneboligen på Y, som ble kjøpt i desember s.å. for kr 250.000,-. Eiendommen ble i sin helhet finansiert gjennom låneopptak. I 1992 kjøpte partene en Toyota Hi-Ace for kr 82.000,-. Kr 52.000,- ble opptatt i lån, mens resten ble betalt kontant. Det er enighet om at A betalte kr 11.000,- i kontanter. "Haabeth" ble i 1996 ombyttet med en annen båt, benevnt som "Dorry".

Både A og B var i inntektsgivende arbeid under samlivet. Det er imidlertid på det rene, noe også partene er enige om, at B har hatt vesentlig høyere inntekter enn henne. Hun har i samlivsperioden hatt en samlet bruttoinntekt på ca. kr 800.000,-, mens hans tilsvarende inntekt har vært ca. kr 1,3 millioner. I samme periode har hun betalt ca. kr 26.000,- i renter og ca. kr 65.000,- i avdrag, mens de tilsvarende tall for hans del er ca. kr 316.000,- i renter og ca. kr 217.000,- i avdrag. Etter fratrekk for skatt, har han i perioden hatt ca. kr 100.000,- mer til disposisjon enn henne. Det er ikke tatt hensyn til utbetalt barnetrygd.

Både bolig, Toyota Hi-Ace og båter er anskaffet i Bs navn. Det er videre enighet om at han har betalt renter og avdrag på lånene knyttet til disse gjenstandene. A har på sin side betalt renter og avdrag på lånet på Volvo personbil, som for øvrig ble nedbetalt i 1991.

Lagmannsretten legger til grunn at partene ikke har hatt sammenblandet økonomi under samlivet. De har hatt separate konti og de har ikke hatt gjensidig disposisjonsrett over hverandres konti. Det fremgår av kontoutskriftene at partene har overført like månedlige beløp til en felles matkonto og en regningskonto.

Lagmannsretten kan ikke se at A har betalt en større andel av utgifter til livsopphold enn B, slik at dette kan begrunne et sameie. Hun har ikke bidratt ut over det som hun ellers ville ha hatt i forbruksutgifter. Hus- og omsorgsarbeidet synes også å ha vært jevnt fordelt mellom dem.

Partenes ordning av den løpende økonomien under samlivet, og omstendighetene ved anskaffelse av de enkelte tingene er klare og kan ikke gi A medeiendomsrett til boligen og båten "Dorry". Toyotaen ble ifølge herredsrettens dom anskaffet i fellesskap, slik at B og A eier hhv. 85% og 15% hver. B har ikke anket over avgjørelsen, og lagmannsretten finner ikke bevis for noe annet eierforhold.

Herredsretten la til grunn av Volvoen ble anskaffet av A og eies av henne. Lagmannsretten finner heller ikke at B er medeier i bilen.

Av praktiske grunner har partene i ettertid registrert Toyotaen på A og Volvoen på B. Det skyldes at barna bor fast hos mor, og at hun derfor har størst behov for den rommelige bilen. Registreringene endrer ikke de reelle eierforholdene.

Som nevnt bodde partene fra hverandre fra august 1995 til november 1995. I den forbindelse inngikk de i august samme år en avtale om fordeling av eiendelene. I denne avtalen gir A heller ikke uttrykk for å ha noen sameieandel i de gjenstander som B har ervervet under samlivet.

Anken har vært forgjeves. Under henvisning til tvistemålsloven §180 første ledd må A betale Bs saksomkostninger for lagmannsretten. B har hatt bistand av advokat Dag Christiansen. Han har fremmet omkostningskrav på kr 18.000,-, som gjelder salær. Det er ikke fremkommet bemerkninger til beløpet som anses nødvendig, jf. tvistemålsloven §176. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. A dømmes til å betale B saksomkostninger for lagmannsrett med 18.000,- - attentusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.