Hopp til innhold

LF-1997-581

Fra Rettspraksis


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1997-08-18
Publisert: LF-1997-00581
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Trondheim namsrett nr. 1311/1996 D - Frostating lagmannsrett LF-1997-00581 K.
Parter: Kjærende part: A, X (Prosessfullmektig: Advokat Venil Katharina Thiis, Trondheim). Motpart: B, Y (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Skogrand, Trondheim).
Forfatter: Lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Olaf Jakhelln, lagmann Kjell Buer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §175, §181, Barneloven (1981) §48, §176, §180, LOV-1987-12-18-97


Kjæremålet gjelder saksomkostninger fastsatt etter tvistemålsloven §175 fjerde ledd.

A og B inngikk 18. januar 1996 rettsforlik som ga A samvær med partenes felles barn C født xx.xx.1992.

A fremmet den 20. november 1996 begjæring til Trondheim namsrett om fastsettelse av tvangsbot etter barneloven §48. B påsto seg frifunnet for krav om tvangsbot.

Under muntlig behandling av begjæringen for namsretten den 4. februar 1997 ba partene om at saken ble utsatt til ny behandling.

Ved prosesskrift av 21. april 1997 nedla A slik påstand:

1. Sak nr. 1311-96 D for Trondheim namsrett heves.

2. B dømmes til å betale sakens omkostninger.

B nedla ved prosesskrift av 13. mai 1997 slik påstand:

1. Saken heves.

2. A erstatter Pia Auren/det offentlige sakens omkostninger.

Etter at begge parter skriftlig hadde uttalt seg til spørsmålet om saksomkostningene avsa Trondheim namsrett den 9. juni 1997 kjennelse med slik slutning:

1. Sak 1311/96 heves.

2. A erstatter det offentlige Pia Aurens saksomkostninger med kr 3.780- - tretusensyvhundreogåtti kroner 00/100.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker.

A har påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett og har i det vesentlige anført:

Rettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet angripes under henvisning til at det er foretatt en uriktig lovanvendelse, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. Det vises til at namsretten uriktig har anvendt tvistemålsloven §175 siste ledd. Det er ikke hjemmel for å anvende denne bestemmelsen. Ingen av partene har krevd at retten etter skjønn skal treffe avgjørelse om saksomkostninger.

Den riktige lovanvendelsen er tvistemålsloven §175 annet eller tredje ledd. Auren har opptrådt rettsstridig ved å nekte A samvær, og hun skulle med hjemmel i tvistemålsloven §175 annet ledd idømmes saksomkostninger. Alternativt anvendes tvistemålsloven §175 tredje ledd hvoretter hver av partene bærer sine omkostninger.

A har nedlagt slik påstand:

1. Sak 1311/96 D heves.

Prinsipalt:

2. Pia Auren erstatter det offentlige &og& As saksomkostninger for namsretten med kr 6.480,- og for lagmannsretten med kr 1.080,-.

Subsidiært: 2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger for namsretten. B betaler saksomkostninger for lagmannsretten.

B har i det vesentlige anført:

Namsrettens kjennelse er korrekt.

Etter tvistemålsloven §175 første ledd er det saksøker, A, som skal pålegges å dekke saksomkostninger til motparten, B, når en sak ender uten dom.

B har nedlagt slik påstand:

1. Sak nr. 1311/96 D heves.

2. A erstatter det offentlige Pia Aurens saksomkostninger med kr 3.780,- for namsrett og kr 1.080,- for lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må bli å forkaste.

Saken gjelder kjæremål over namsrettens saksomkostningsavgjørelse. Lagmannsrettens kompetanse er etter tvistemålsloven §181 begrenset slik at namsrettens avgjørelse bare kan oppheves hvis den er i strid med loven, herunder om skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig eller namsretten har begått saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger feil som tilsier opphevelse av saksomkostningsavgjørelsen.

Namsretten skriver i sine premisser til omkostningsavgjørelsen blant annet slik:

"I dette tilfellet antar retten at det er regelen i tvistemålsloven §175 siste ledd som kommer til anvendelse. Etter den bestemmelsen kan hver av partene kreve at retten treffer saksomkostningsavgjørelsen når saken heves etter begjæring fra begge parter."

A har anført at tvistemålsloven §175 siste ledd ikke er anvendelig i denne sak. Namsretten skulle etter anførselen ha anvendt annet eller tredje ledd. Lagmannsretten er ikke enig i at tredje ledd er anvendelig. Det vises til at dette ledd utelukkende gjelder hvor saken heves etter inngått rettsforlik. Det vises til "Tvistemålsloven med kommentarer", 1990, bind I av Tore Schei s. 363. Annet ledd kan derimot få anvendelse både hvor saken heves etter rettsforlik og etter begjæring av partene, jf. fjerde ledd. Regelen i tvistemålsloven §175 annet ledd er imidlertid diskresjonær. Det vises til Rt-1986-701, spesielt s. 703. Saksøker har følgelig ikke noe ubetinget krav på tilkjennelse av saksomkostninger selv om forpliktelsene er falt bort ved etterfølgende omstendigheter.

Det er etter dette fjerde ledd som regulerer saksomkostningsavgjørelsen hvor saken heves etter begjæring fra begge parter. Det vises til Ot.prp.nr 49 (1986-1987) vedrørende lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. s. 47 hvorfra siteres:

"Fjerde ledd vil derfor komme til anvendelse i alle tilfeller hvor grunnlaget for hevningen er at partene er blitt enige om det. ................

Første og annet ledd vil derfor slik utkastet til nytt fjerde ledd er utformet, i første rekke bare komme til anvendelse i tilfeller hvor saksøkeren frafaller søksmålet uten motpartens samtykke, jf. §67."

Når, som her, påstand om saksomkostninger nedlegges, må denne sidestilles med krav om rettens avgjørelse etter fjerde ledd.

Lagmannsretten kan etter dette ikke se at namsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven.

Kjæremålet har vært forgjeves og A skal erstatte Pia Aurens omkostninger i kjæremålet. Det vises til tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene er oppgitt til kr 1.080,-, og forstås i sin helhet å gjelde salær til prosessfullmektigen. Oppgaven legges til grunn, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. Post 2 i den påstand Auren har nedlagt for lagmannsretten kan synes uklar. Det kan se ut som om hun har forutsatt at hun har fri sakførsel for lagmannsretten. Det har hun ikke, jf. Justisdepartementets rundskriv G-73/96 om fri rettshjelp side 65 tredje avsnitt. Påstanden må derfor oppfattes som et ordinært krav om tilkjennelse av saksomkostninger.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A 1.080 - ettusenogåtti - kroner til Pia Terese Auren innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelse.