LF-1997-713
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-04 |
| Publisert: | LF-1997-00713 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim namsrett nr. 97-00583 D - Frostating lagmannsrett LF-1997-00713 K. |
| Parter: | Kjærende part: A, Y (Prosessfullmektig: Advokat Johan Widerøe, Trondheim) Kjæremotpart: Sparebanken Midt-Norge, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Jon Birger Rødde, Trondheim) |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Endresen, lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §4-1, §4-2, §7-2a, Tvistemålsloven (1915) §180, Avtaleloven (1918) §36, Foreldelsesloven (1979) §5, §7, Foreldelsesloven (1979) |
Saken gjelder gyldigheten av utlegg.
A kausjonerte på et gjeldsbrev utstedt 10. mars 1988 for gjeld som B hadde til Sparebanken Midt-Norge, daværende Spareskillingsbanken. Gjelden utgjorde 260.000 kroner. Lånet ble misligholdt, og i 1990 ble det iverksatt inndrivelse hos B . Dette ble A varslet om.
Den 18. februar 1997 sendte banken formelt varsel til A, og gjorde kausjonsansvaret gjeldende. A innfridde ikke, og banken begjærte utlegg hos A den 7. mars 1997. Utlegg ble gitt i adkomstdokumenter til As leilighet i - - - 19 c, X, samt at det ble gitt utleggstrekk i trygd med 2.000 kroner pr måned.
A påklaget utlegget 21. april 1997. Sparebanken Midt-Norge tok til motmæle. Trondheim namsrett avsa 4. august 1997 kjennelse med slik slutning:
"Namsmannens avgjørelse i sak 583/97 D stadfestes."
A har i rett til påkjært namsrettens avgjørelse. Banken har inngitt tilsvar.
A har i det vesentlige anført:
Namsrettens rettsanvendelse er feil, idet namsretten har lagt for liten vekt på bankens passivitet. Selv om namsretten har vært oppmerksom på avgjørelsen i RG-1995-1067, har retten lagt for stor vekt på at kausjonisten i den saken mistet muligheten til å få pantesikkerhet for sitt regresskrav. Det avgjørende var at bankens passivitet var illojal og i strid med god bankskikk. Det vises også til RG-1996-1652.
Det må etter dette stilles krav om aktsom og lojal opptreden fra kreditors side overfor kausjonisten så lenge kausjonsforpliktelsen består. I nærværende sak har banken begått et meget grovt overtramp i så måte. I forhold til Frostating lagmannsretts sak K 97-563 bemerkes at passiviteten var vesentlig lenger i nærværende sak. Det vises til avtaleloven §36 samt ulovfestete regler om lojalitetsplikt.
A har nedlagt slik påstand:
1. A frifinnes.
2. Sparebanken Midt-Norge idømmes saksomkostninger for namsretten med kr 6.505 og for lagmannsretten med kr 5.030."
Sparebanken Midt-Norge har i det vesentlige anført:
Namsrettens kjennelse tiltredes. Det vises for øvrig til Frostating lagmannsretts kjennelse av 4. august 1997 i sak 97-563 K hvor det legges til grunn at det skal meget til før en fordring faller bort ved passivitet så lenge foreldelsesfristen løper. Det er videre vist til Rt-1931-331 flg samt Carsten Smiths Garantirett.
Saksomkostninger er krevd med 750 kroner.
Sparebanken Midt-Norge har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Sparebanken Midt-Norge tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten, og kan i det vesentlige slutte seg til namsrettens begrunnelse.
Tvangsgrunnlag i nærværende sak er et gjeldsbrev, jf tvangsfullbyrdelsesloven §7-2a jf samme lov §4-1 siste ledd. Det kan da fremsettes enhver innvending som kunne vært gjort gjeldende ved søksmål, jf §4-2 i-f. Fordringer knyttet til gjeldsbrev foreldes etter 10 år, jf foreldelsesloven §5 jf §7, og nærværende fordring er således ikke foreldet. Lagmannsretten må etter dette ta prejudisielt stilling til om bankens krav er falt bort på grunn av passivitet, eventuelt at avtaleloven §36 vil stenge for at kravet gjøres gjeldende.
Etter lagmannsrettens oppfatning kan ingen av disse grunnlagene føre frem. Det vises bl a til en parallell avgjørelse av lagmannsretten av 4. august 1997 i sak 97-563 K hvor retten på side 3 uttaler:
"Som et utgangspunkt skal det meget til før en fordring faller bort ved passivitet så lenge foreldelsesfristen ikke er utløpt.
Foreldelsesloven fristbestemmelser regulerer følgene av passivitet i gjeldsforhold. Det bør derfor blant annet av innrettelseshensyn, vises tilbakeholdenhet med å la foreldelsesvirkningene inntre før foreldelsesfristens utløp. "
I den nevnte saken, som for øvrig gjaldt det samme låneforholdet, men en annen kausjonist, kom lagmannsretten til at kravet var i behold. Heller ikke i nærværende sak kan bankens krav overfor A ansees tapt som følge av bankens passivitet. A fikk i 1990 varsel om at lånet var misligholdt. Hun ble oppfordret til å bringe forholdet i orden, og klart påminnet sitt ansvar. Banken har etter dette forholdt seg til foreldelsesloven fristbestemmelser, og synes ikke i nærværende sak å ha hatt en særlig oppfordring til å reagere før.
Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger andre forhold som innebærer at kausjonsavtalen ikke kan gjøres gjeldende etter sitt innhold, jf avtaleloven §36. Banken har etter lagmannsrettens oppfatning oppfylt minstekravene til informasjon overfor kausjonisten om at forpliktelsen kan bli aktuell. Selv om ansvaret først formelt ble gjort gjeldende i 1997, hadde A i den forutgående perioden ingen grunn til å anta at kausjonsforpliktelsen ikke kunne bli aktuell. Det er heller ikke fra hennes side opplyst om hun har tatt skritt overfor debitor, eller kontaktet banken. Bankens informasjon burde nok ha vært mer omfattende, men dette innebærer ikke i seg selv at bankens opptreden må ansees illojal eller at det vil være urimelig å gjøre avtalen gjeldende. Det forhold at det har gått lang tid fra forpliktelsen ble stiftet og til den ble aktualisert, vil kunne være regelen i slike saker.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på de påberopte avgjørelsene fra Rettens Gang, da disse ikke synes dekkende for nærværende forhold.
Kjæremålet har vært forgjeves, og A bør etter hovedregelen i tvistemåsloven §180 første ledd ilegges saksomkostninger. Sparebanken Midt-Norge har krevd saksomkostninger med kr 750,-. Kravet finnes rimelig og tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Sparebanken Midt-Norge 750 - sjuhundreogfemti - kroner innen to - 2 - uker fra kjennelsens forkynnelse.