LF-1997-750

Instans:	Frostating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1998-06-17
Publisert:	LF-1997-00750
Stikkord:	Overskjønn, Avtaleskjønn
Sammendrag:
Saksgang:	Sunnmøre herredsrett nr. 96-01215 B - Frostating lagmannsrett LF-1997-00750 B.
Parter:	Saksøker: Giske kommune v/ordføreren, Valderøy (Prosessfullmektig: H.r.adv. Svein Tømmerdal, Ålesund). Saksøkte: 1. Kåre Gunnar Andersen, Vigra. 2. Odd Anders Følsvik, Vigra. 3. Ole Severin Roald, Vigra. 5. Asbjørn Molnes, Vigra. 8. Knut Olgar Nordstrand, Vigra. 9. Johan Kjell Roald, Vigra 13. Hans Fauske, Vigra. Irene Aune, Vigra. Andor Fauske, Vigra (Prosessfullmektig: Advokat Knut-Asbjørn Solevåg, Ålesund).
Forfatter:	Lagdommer Mats Stensrud, formann. 4 skjønnsmenn
Lovhenvisninger:	Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §6, Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §4, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§49, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, §10, §4

Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avhjemlet slikt

Overskjønn :

Saken gjelder erstatning for erverv av grunn til gang- og sykkelveg langs eksisterende fylkesveg på strekningen fra Vigra skole til Roald sentrum i Giske kommune. På takst nr 1 gjelder det også en omlegging av fylkesvegen.

Ervervene skjer for gjennomføring av reguleringsplan "Hovedveg m/gangveg fra Roald til flyplassen, Vigra" vedtatt 30. juni 1992 og med senere endringer, sist i juni 1997. For takst nr 13 er grunnlaget reguleringsplan "Roald" vedtatt 27. oktober 1970, med senere endringer, sist 5. april 1990.

Giske kommune v/h.r.advokat Svein Tømmerdal uttok 11. november 1996 begjæring om skjønn til Sunnmøre herredsrett. Begjæringen omfattet 16 saksøkte, og saken fikk nr 96-1215 B. En tilleggsbegjæring av 5. mai 1997 omfattet ytterligere 6 saksøkte, og ble registrert som sak nr 97-486 B ved herredsretten. Samtlige saksøkte var representert ved advokat Knut-Asbjørn Solevåg.

Sakene ble forenet til felles forhandling. Det var inngått avtale med hver enkelt saksøkt, slik at skjønnene ble fremmet som avtaleskjønn etter skjønnsloven §4. Den 26. juni 1997 ble saken hevet for to takstnummer, og det ble avhjemlet skjønn for de øvrige 20 takstnummer med slik slutning:

"Giske kommune v/ordføreren skal betale:

1. Erstatning til de saksøkte slik som angitt foran.

2. Erstatning for saksomkostninger til de saksøkte v/advokat Knut-Asbjørn Solevåg med kr 45322,50 - førtifemtusentrehundreogtjueto50/100 - innen 2 - to - uker.

3. De lovbestemte utgifter ved skjønnet, herunder rettens gebyrer samt godtgjøring og reisekostnader for skjønnsmennene."

I alt 7 av de saksøkte har i rett tid begjært overskjønn for Frostating lagmannsrett, samtlige fra herredsrettens sak 96-1215 B. Etter tilsvar og ytterligere saksforberedelse ble overskjønnsforhandlinger holdt 12. mai 1998 i Giske rådhus. Saksøker var representert ved h.r.advokat Svein Tømmerdal og de saksøkte ved advokat Knut-Asbjørn Solevåg. Lagmannsretten mottok forklaringer fra partene under befaring av den aktuelle strekningen. Det ble foretatt påvisninger og fremlagt kart, fotos og enkelte nye dokumenter. For bevisførselen vises til rettsboken.

Takstnumrene 1, 2, 3, 5 og 8 ble tiltrådt 1. november 1996. Herredsretten har fastsatt en avsavnsrente på 5% p.a. som det ikke er begjært overskjønn over. Takstnummer 9 og 13 er ennå ikke tiltrådt.

Det er ikke reist innsigelser mot fremme av overskjønnet.

Giske kommune anfører i det vesentlige: Herredsrettens skjønn må stadfestes. De juridiske betraktninger er korrekte, og kommunen aksepterer også erstatningsutmålingen, selv om den gjennomgående bruksverdien for jordbruksarealer er satt i høyeste laget til kr 15 pr m2 .

Et hovedspørsmål er om det langs vegstrekningen er påregnelig med utbygging av boliger, slik at grunneierne skal ha erstatning etter tomteverdi. Kommunen mener at man åpenbart må basere seg på jordbruksverdi. Planene har vært - og de er - entydige. Kommunen har vært avvisende til å gi dispensasjoner for utbygging. Dessuten er det tilrettelagt for kommunale boligfelt andre steder i Giske, herunder på Molnes og Synes.

Det er ikke grunnlag for erstatning på grunn av alminnelige ulemper. Trafikken på vegen er som tidligere. Det eneste nye er at syklister og fotgjengere nå får sin egen veg ved siden av bilvegen.

Giske kommune har nedlagt slik påstand:

"1. Sunnmøre herredsretts avgjørelse stadfestes.

2. De saksøkte tilpliktes å betale sakens omkostninger."

De saksøkte Kåre Gunnar Andersen m.fl. anfører i det vesentlige: For enkelte eiendommer må verdidifferanseprinsippet anvendes. Så langt er partene enige om jussen. Spørsmålet blir om erstatningene er høye nok.

For øvrig mener de saksøkte at de tilkommer erstatning etter tomteverdi. I realiteten befinner man seg i Roald sentrum. Dette var et kommunesentrum før sammenslåingen med Giske. Her ligger gårdsbruk, villaer, samfunnshus etc. om hverandre. Det er bare et tidsspørsmål når hele strekningen fra Vigra skole og til bank, posthus og forretninger er nedbygget.

Etter retningslinjene i Høyesteretts dom i Rt-1996-521 (Lena) må man vurdere fremtidig bruk av arealene som avstås under forutsetning av at gang- og sykkelvegen ikke var kommet. Alt ligger til rette for boligbygging. Man har skole og sentrumsfunksjoner i gangavstand.

Kommunens egne investeringer i tekniske anlegg underbygger dette. Rørledninger for overvann, vann og kloakk er dimensjonert for utbygging.

Giske er meget sterkt berørt av naturfredning. Til gjengjeld kan man regne med at det vil bli tillatt å bygge her på Roald.

Flyplassen deler øya, og på den aktuelle strekningen er det behov for tomter.

Grunneierne erkjenner dog at erstatningene må justeres noe ned for tidsperspektivet. Verdien som ligger i fremtidig utbygging må neddiskonteres til i dag.

Offentlige planer er ikke noe hinder. Merkingen til LNF-område er ikke definitiv. Det påhviler kommunen å gå igjennom kommuneplaner minst hvert fjerde år. Enkelte av gårdbrukerne trekker på årene og trapper ned. Standarden på gårdene er også ringere enn tidligere. Den nye tid har innhentet arealene. Man investerer ikke for mye når man snarlig venter utparsellering.

Tomteverdien utgjør i hvert fall det tredobbelte av jordbruksverdien. Eksempelvis ble det i mai 1995 frivillig avtalt mellom Martinius Valderhaug og Giske kommune kr 44 pr m2 for et tomteareal på Valderhaug.

Tomtereserven i distriktet er liten. Så vidt vites er det i området bare 7 ledige tomter, 4 i felt og 3 spredt. Det er selgers marked.

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. Overskjønn fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes full erstatning, herunder saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten bemerker:

Saken står faktisk og juridisk i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Som alminnelige skjønnsforutsetninger er fremlagt Statens Vegvesens standard "Alminnelige skjønnsforutsetninger ved eiendomsinngrep etter §50 jf §49 i vegloven lov av 21. juni 1963". De er vedlagt rettsboken for herredsretten. Partene er enige om at disse legges til grunn, dog slik at lagmannsretten står fritt etter punkt 3.1 til å fastsette grunnerstatning pr arealenhet eller på annen måte.

Fra de alminnelige skjønnsforutsetninger nevnes spesielt at grunn til gang- og sykkelveg erverves ut til fyllingsfot/skjæringstopp, likevel slik at grense for vegområdet ikke skal trekkes nærmere vegkant enn ca 1,5 m målt horisontalt, jf punkt 2 D.

De spesielle skjønnsforutsetninger er inntatt under de enkelte takstnummer. Ved motstrid går de spesielle skjønnsforutsetninger foran de alminnelige.

De saksøkte skal ha full erstatning, jf Grunnloven §105. Lagmannsretten har lagt til grunn prinsippene i ekspropriasjonserstatningsloven (eksprl.) - lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom av 6. april 1984 nr 17.

Ved erstatning for avstått areal er benyttet høyeste verdi av salgsverdi og bruksverdi, jf eksprl. §4 - §6. Salgsverdi er vurdert til det man må regne med at vanlige kjøpere er villige til å betale ved frivillig salg. Det er lagt vekt på:

- hva slags eiendom det gjelder,

- hvor eiendommen ligger,

- påregnelig utnyttelse som det reelt sett er grunnlag for etter forholdene på stedet,

- priser oppnådd ved omsetning av sammenlignbare eiendommer,

- andre forhold som er avgjørende for salgsverdien.

Det er sett bort fra verdiendringer pga det aktuelle erverv og det offentliges investeringer og planer som nevnt i eksprl. §5 tredje og fjerde ledd. I den forbindelse fremheves de tekniske anlegg som nå utbygges, gang- og sykkelveg med underliggende ledninger for vann, overvann og kloakk på hele strekningen fra Vigra skole til Roald sentrum.

Bruksverdi er vurdert ut fra avkastningen av den enkelte eiendom ved påregnelig utnyttelse som det reelt sett er grunnlag for etter forholdene på stedet. Også ved bruksverdi er det sett bort fra verdiendringer som nevnt i eksprl. §5 tredje og fjerde ledd.

For takst nr 13 har saksøkte krevet gjenanskaffelsesverdi for naust/uthus. Dette er vurdert nærmere under selve takstnummeret.

Når det gjelder ulemper, skiller lagmannsretten mellom alminnelige ulemper og særulemper. Dette gjelder både når de vurderes for seg og når de inngår i verdsettelse etter differanseprinsippet.

Alminnelige ulemper vurderes samlet. Det gis erstatning for dem i den grad de overstiger tålegrensene i naboloven §2. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det i denne saken ikke foreligger ulemper som kvalifiserer for erstatning etter den særlige lavere tålegrense i §2 fjerde ledd. Formålet med veganlegget er først og fremst å separere fotgjengere og syklister fra den øvrige trafikk. Gang- og sykkelvegen blir liggende nærmest boligene som omfattes av overskjønnet. Til alminnelige ulemper regnes bl a støv, støy og rystelser fra veganlegget, og innsyn fra vegen.

Særulemper erstattes fullt ut. Typisk særulempe er dårligere arrondering av restareal etter avståelse av grunn.

Avståelsene gjelder striper av fast eiendom, der det er vanskelig å fastsette salgsverdi isolert sett. For flere av eiendommene har lagmannsretten derfor anvendt verdidifferanseprinsippet. Differansen inkluderer både avstått areal og erstatningsmessige ulemper på resteiendom. Høyesteretts uttalelser i Rt-1976-1507 flg. (Sandefjord) er retningsgivende:

"Man vil vanligvis være henvist til å utmåle erstatning på grunnlag av en differansebetraktning hvor erstatningen - med visse unntak - settes til forskjellen mellom verdien av eiendommen med det areal som skal avstås, og verdien uten dette areal."

Lagmannsretten presiserer at det alminnelige prinsipp som gjelder ved ekspropriasjon også anvendes her: erstatning fastsettes med forutsetning om at saksøkte tilpasser seg inngrepet på forsvarlig måte, slik at det økonomiske tap ikke blir større enn nødvendig. Det tas i betraktning at kommunen har besørget tiltak som reduserer det økonomiske tap. Disse fremgår av skjønnforutsetningene og omfatter slikt som etablering av nye avkjørsler, tilpasning av eksisterende avkjørsler, flytting av stabbur, hekk og trær, oppføring av støttemurer.

Det er nødvendig å kommentere offentlige planer for området, og den påregnelige utnyttelse av det i overskuelige fremtid.

I soneplanen fra 1971 og generalplanen fra 1975 var området avsatt til landbruksformål. I arealdel til kommuneplanene fra 1987 og 1997 er formålet videreført. De siste 30 år har kommunen vært avvisende til fradeling av tomter. Et nylig forsøk på å få slik tillatelse ble oppgitt i mai 1998. Grunneiere har fått lov til å gjenoppbygge bolig etter brann. Kommunen har ellers vært konsekvent og avslått byggesøknader under henvisning til at det er et landbruksområde. Giske har tradisjonelt vært en typisk jordbrukskommune. Gårdene på Roald ligger side om side og har omtrent like store arealer dyrket mark som holdes i hevd. At det er lagt ledninger for vann og avløp er en naturlig følge av vegutbyggingen. Lagmannsretten legger til grunn kommunens opplysning om at dimensjonering er valgt ut fra behovet for at eksisterende boliger på strekningen blir tilkoblet. I år 2009 vil bomavgiften for tunnelene bortfalle. Det kan medføre større etablering i Giske. Men verken dette forhold eller dagens tilbud og etterspørsel etter boligtomter sannsynliggjør at området langs den aktuelle vegstrekningen vil bli nedbygget.

Når man skal se bort fra vegutvidelsen og anlegget av gang- og sykkelvegen, er det ikke påregnelig at de aktuelle jordbruksarealer ville blitt nyttet til annet formål. Lagmannsretten har således kommet til samme konklusjon som kommunen og herredsretten.

For de eiendommer som er tiltrådt, takstnummer 1, 2, 3, 5 og 8, er erstatninger fastsatt pr tidspunktet for overtakelse 1. november 1996. Eierne tilkommer avsavnsrente med 5% p.a. fra og med det tidspunkt.

For de øvrige to eiendommer, takstnummer 9 og 13, er erstatninger utmålt pr tidspunktet for avhjemling av overskjønnet, jf hovedregelen i eksprl. §10.

Takst nr 1 Gnr 1 bnr 1 i Giske. Landbrukseiendom med ca 50 dekar dyrket mark. Eier: Kåre Gunnar Andersen, Vigra. Arealavståelse: ca 1.500 m2 . Tiltrådt: 1. november 1996. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Flytting av stabburet til påvist sted ved driftsbygningen. Nye "stabburssåler".

2. Planting av nye trær på nordvestsiden av veien/alternativt flytting av trær fra lebeltet på Sørestranda.

3. Under anleggsarbeidet har det vist seg ikke være mulig å ta vare på rogntreet, vest for stabburet.

4. Spørsmålet om erstatning for tap av betongmur med gjerde samt 5 løvtrær blir å avgjøre av skjønnsretten.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse:

1. For avstått grunn kr 15 pr m2 .

2. Erstatning for gjerde langs ervervsgrensen kr 80 pr løpemeter.

3. Erstatning for arronderingsulempe kr 12000.

Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom.

3. Særskilt erstatning for rogntreet vest for stabburet som har gått tapt som følge av anlegget.

4. Særskilt erstatning for granallé.

5. Særskilt erstatning for natursteinsmur med betongkrone 33 m og gjerde 33 m, høyde ca 50 cm.

6. Særskilt erstatning for nettinggjerde og stolper 78 m.

7. Særskilt erstatning for 8 løvtrær, jf fremlagte fotografier.

8. Særskilt erstatning for dekning av krav fra Engen Maskinlag ANS, Vigra, pålydende kr 1500,53.

Lagmannsretten bemerker: Da lagmannsretten besiktiget eiendommen, var arealet tiltrådt og stabburet flyttet.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at avstått areal er en del av eiendommens jordbruksareal og må vurderes deretter. Det er ikke påregnelig med tomteutnyttelse. Lagmannsretten mener at herredsrettens verdsettelse kr 15 pr m2 er korrekt.

Det er fremlagt fotos av gjerdene før inngrep fant sted. Det dreier seg om lengder på 33 m og 78 m, jf de spesielle skjønnsforutsetninger punkt 5 og 6. Erstatning for tjenlig gjerde er fastsatt til kr 80 pr lengdemeter av herredsretten, og lagmannsretten er enig i denne vurderingen.

På Roald er det mye vind fra sjøen. Leskogen av graner langs fylkesvegen ga en gunstig beskyttelse for dyrket mark og havetomten innenfor. Dessuten var den ca 45 m lange granrekken estetisk. Fjerning av leskogen påfører området innenfor ulemper med mer vind, som igjen påvirker produksjonen. Det økonomiske tap for denne særulempen, og for trær som måtte hogges da stabburet ble flyttet, erstattes med kr 12000,-.

For øvrig gis det ikke erstatning. Tunet er i god behold. Stabburet står omtrent der det tidligere uthuset var plassert, og det er fortsatt passasje god nok på baksiden av låven for traktor. Ut fra forholdene før og etter ved stabburet, der det nå står, mener lagmannsretten at kravet mot kommunen for maskinkjøring kr 1500,53 ikke er berettiget. Det dreier seg om forbedringer/oppføring av støttemur som grunneieren selv må betale. Når det fullt ut er gitt erstatning for avstått areal, er det heller ikke rom for erstatning for masseverdien av grantrærne mot fylkesvegen, jf herredsrettens bemerkninger.

Takst nr 2 Gnr 1 bnr 3 i Giske. Landbrukseiendom med ca 80 dekar dyrket mark. Eier: Odd Anders Følsvik, Vigra. Arealavståelse: ca 330 m2 . Tiltrådt: 1. november 1996. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det vises til brev datert 28.02.97 fra Giske kommune, Plan- og utviklingssektoren til advokat Solevåg, som legges til grunn for skjønnet, jf punktene 2 til 4.

2. Dagens avkjørsel til våningshuset blir å opprettholde.

3. Giske kommune bygger ny 3,5 meter bred jordbruksavkjørsel mot vest. Denne avkjørsel skal bygges langs nordre grense mot Ivar Johs Roalds eiendom, omlag slik den fremgår av kartskisse datert 28.02.97.

4. Gangveien blir utført med steinkant omlag slik det fremgår av detaljskisse utsendt ved brev av 27.11.96.

5. Arealbrukens søkes avgrenset mest mulig mellom kryss og vei.

6. Alle busker og trær av verdi skal flyttes og omplantes.

7. Grunnerverv frafalles på nedsiden (sydøst) av veien.

Herredsrettens erstatningsfastsettelse:

1. For arealer etter bruksverdi som spesifisert kr 15 pr m2 .

2. Erstatning for inngrep i våningshusparsellen kr 15000.

Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom - offentlig gangveg kommer nær bolighuset med gene, innsyn m.m.

3. Særskilt erstatning for tap av vegetasjon.

Lagmannsretten bemerker: Fylkesvegen går gjennom tunet på takstnummer 2. Det har den gjort siden 1960-årene. Gang- og sykkelvegen legger beslag på to striper av jordbruksareal og en mellomliggende stripe hagetomt. Lengdene er beskrevet nærmere av herredsretten.

Lagmannsretten besiktiget eiendommen etter at inngrep og tiltak var gjennomført.

Jordbruksarealene erstattes etter bruksverdi. Det dreier seg imidlertid om skrånende kantareal, og derfor har lagmannsretten senket erstatningen pr m2 til kr 10.

Hagearealet ("våningshusparsellen") virket som en buffer mot vegtrafikken. Parallellforskyvningen av muren med hekk skjermer fortsatt mot innsyn og sjenanse fra vegen. Imidlertid er det blitt trangt i hagen på denne siden av boligen. Hagearealet erstattes ut fra differanseprinsippet. Lagmannsretten har fastsatt forskjellen mellom boligeiendommens verdi med og uten avstått areal. Samlet erstatning for stripen av hageareal og arronderingsulempe settes til kr 23500.

Det er kommet nye forskrifter om at melkekyr skal være ute om sommeren. Grunneier Odd Anders Følsvik opplyser at meieriet stiller krav om et fast dekke utenfor fjøset. Dette skyldes at det blir mye tråkk der, når dyrene skal ut og inn av fjøset. Lagmannsretten mener at kostnadene ved fast dekke ikke kan kreves erstattet av kommunen. Kravet er ikke en konsekvens av inngrepet/veganlegget, snarere utsprunget av myndighetenes politikk mht. dyrevern og hygiene. Det presiseres at den tidligere avkjørsel opprettholdes, samtidig som grunneieren nå har fått en i tillegg i vest.

Takst nr 3 Gnr 1 bnr 5 i Giske. Landbrukseiendom med ca 60 dekar dyrket mark. Eier: Ole Severin Roald, Vigra. Arealavståelse: ca 800 m2 . Tiltrådt: 1. november 1996. Spesiell skjønnsforutsetning:

Driftsavkjørsel anordnes i samråd med grunneier. Herredsrettens erstatningsfastsettelse: kr 15 pr m2 etter bruksverdi. Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom.

3. Særskilt erstatning for oppføring av jordbruksgjerde mot gangveg i eiendommens lengde.

Lagmannsretten bemerker: Arealet som avstås er jordbruksareal, et kantareal i skråning ned mot vegen. Lagmannsretten fastsetter bruksverdien til kr 12 pr m2, og slutter seg for øvrig helt ut til herredsrettens begrunnelse. Kravene for ulempe på resteiendom og gjerde tas ikke til følge.

Takst nr 5 Gnr 1 bnr 234 og 235 i Giske. Bebygd boligeiendom på 860 m2 før inngrep. Eier: Asbjørn Kjetil Molnes, Vigra. Arealavståelse: ca 150 m2 . Tiltrådt: 1. november 1996. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Terrenget mellom bolighuset og veien skal oppfylles og grovplaneres. (overskuddsmasse fra anlegget).

2. Flaggstang gjenoppføres etter anvisning fra grunneier.

3. Stakittgjerde som tidligere settes opp i ny grense mot vei samt i nord mot nabo. Herredsrettens erstatningsfastsettelse: kr 8.000 etter verdidifferanseprinsippet.

Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe etter "verdidifferanseprinsippet".

3. Særskilt erstatning for erverv av granhekk i eiendommens lengde, 4-5 m høyde.

Lagmannsretten bemerker: Villaeiendommen er ganske sterkt berørt av inngrepet. Hagen var tidligere terrassert. Nå er den oppfylt og flatet ut. Grunneieren har selv tilsådd plenen. Hagen har fått et mer kjedelig preg. Langs vegen, der granhekken stod tidligere, er det nå innsyn og man har mistet den vindskjerm som hekken representerte. Omkalfatringene må betraktes som en arronderingsulempe for den resterende del av hagen. Denne ulempe, tapet av hekken og det avståtte tomteareal erstattes etter differanseprinsippet med kr 25000.

Takst nr 8 Gnr 1 bnr 8 i Giske. Gårdsbruk med ca 50 dekar innmark. Eieren har også en annen gård med samme størrelse. Eier: Knut Olger Nordstrand, Vigra. Arealavståelse: ca 400 m2 . Tiltrådt: 1. november 1996. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Tiloversblitt matjord beholdes av grunneier.

2. Giske kommune erstatter eksisterende gjerde med nytt gjerde (impregnerte trestolper/netting). Herredsrettens erstatningsfastsettelse: for grunn kr 15 pr m2 etter bruksverdi.

Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom.

Lagmannsretten bemerker: Jordbruksarealet blir å erstatte med kr 15 pr m2 etter bruksverdi. Lagmannsretten slutter seg således til herredsrettens vurdering, og mener også at det ikke er grunnlag for særskilt ulempeserstatning.

Takst nr 9 Gnr 1 bnr 17 i Giske. Landbrukseiendom med ca 130 dekar dyrket mark. Eier: Johan Kjell Roald, Vigra. Arealavståelse: ca 700 m2 . Ikke tiltrådt. Spesiell skjønnsforutsetning: Terrenget mellom bolighuset og veien skal oppfylles og grovplaneres (overskuddsmasse fra anlegget). Herredsrettens erstatningsfastsettelse: for grunn kr 15 pr m2 etter bruksverdi. Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom.

Lagmannsretten bemerker: Jordbruksarealet langs fylkesvegen er dårlig drenert. Ifølge grunneieren skyldes det utilfredsstillende avrenning under eksisterende fylkesveg. Dette forhold er ingen relevant erstatningspost i overskjønnet. Arealet er ikke tiltrådt. Med ordnet drenering står man overfor et meget bra dyrkningsareal som erstattes med kr 15 pr m2 etter bruksverdi. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for ulempeserstatning på det gjenværende areal.

Takst nr 13 Gnr 1 bnr 32 i Giske. Bebygget boligeiendom på ca 900 m2 før inngrep. Eiere: Sameiere med lik part på hver - Hans Fauske, Vigra. Irene Aune, Vigra. Andor Fauske, Vigra. Arealavståelse: ca 70 m2 med påstående naust/uthus Ikke tiltrådt. Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Det utmåles erstatning for naust/uthus.

2. Beplantning flyttes av Giske kommune.

3. Grunneier beholder takstein på naust/uthus. Herredsrettens erstatningsfastsettelse: For grunn kr 2.000 etter differanseprinsippet og for lager/uthus kr 25.000 etter bruksverdi.

Grunneiers påstand:

1. Erstatning for avståelse av grunn etter tomteverdi.

2. Særskilt erstatning for ulempe på resteiendom.

3. Erstatning for naust/uthus etter gjenanskaffelsesprinsippet.

Lagmannsretten bemerker: Herredsretten har beskrevet eiendommen slik:

"Bolighuset på eiendommen er fysisk avgrenset slik at dette ikke direkte berøres. På en særskilt parsell nærmest vegen er imidlertid lokalisert et lager/uthus.

Dette var opprinnelig et naust, men tapte denne funksjonen da anlegget av fylkesveien avskar den direkte forbindelse til sjøen. Bygget benyttes av to av eierne, brødrene Hans A. Fauske og Andor Fauske. Den tredje eieren, søsteren Irene Aune, gjør ingen bruk av dette.

De tre søskenene eier i fellesskap dette gnr./bnr., som imidlertid kun bebos av moren (på den avgrensede våningshusparsell). Den nederste del (nærmest vegen) utgjør grunn for lageret og adkomst/oppstillingsplass for biler etc. ved dette. Adkomsten til bolighuset ligger også der."

Vilkårene for å anvende gjenanskaffelsesprinsippet er ikke oppfylt. Sameierne bruker ikke eiendommen som bolig, heller ikke til egen virksomhet. Herredsretten har erstattet grunnen og tapet av naustet/uthuset etter bruksverdi for sameierne. Lagmannsretten velger å se det som et nyttig aksessorium til boligen på eiendommen. Sameiernes mor benytter for tiden ikke naustet/uthuset. En alminnelig eier ville høyst sannsynlig gjort det, slik at huset har en egenverdi ved salg. Et lite vedskjul blir stående igjen på eiendommen, men med riving av naustet/uthuset mistes et rommelig uthus med delvis støpt gulv. Der kunne man lett satt inn en port og hatt garasje.

Med utgangspunkt i differanseprinsippet - eiendommen vurdert med og uten avståelsesareal og naust/uthus - fastsettes erstatningen til kr 35000. Det er tatt hensyn til at bygningen trenger vedlikehold, herunder mangler taket en rekke takstein.

De saksøkte begjærte overskjønn. Etter de generelle skjønnsforutsetninger punkt 4 skal saksomkostninger for lagmannsretten avgjøres etter skjønnsprosessloven §54a jf §54. De saksøkte nr 2, 5 og 13 har oppnådd et bedre resultat ved overskjønnet, og skal ha sine saksomkostninger dekket. De saksøkte nr 1, 3, 8 og 9 har oppnådd samme eller dårligere resultat, i forhold til herredsretten. Herredsrettens skjønn led ikke av slike feil eller var så tvilsomt at de hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Disse fire må dekke omkostningene til egen advokat, skjønnsmessig satt til kr 2.500 for hver, ialt kr 10000. Øvrige omkostninger, rettsgebyr og utgifter til skjønnsmenn, ville påløpt uansett i overskjønnet for takstnummer 2, 5 og 13.

Etter dette pålegges Giske kommune å betale saksomkostninger til Odd Anders Følsvik, Asbjørn Molnes og de tre sameierne Hans Fauske, Irene Aune og Andor Fauske:

Salær til advokat Knut-Asbjørn Solevåg i hht oppgave, fratrukket kr 10000,- utgjør kr 26.500

Reiseutgifter til advokat Knut-Asbjørn Solevåg utgjør " 575

Rettsgebyr utgjør " 5.050

Honorar til skjønnsmennene Ivar Moldskred, Jon Kåre Ertesvåg og Sverre Lorgen kr 2.200 x 3 = " 6.600

Honorar til skjønnsmann Åsa Sildnes, herunder for reisetid " 3.200

Reiseutgifter m.v. til skjønnsmennene utgjør " 6.689,50 48614,50

Omkostningene til advokat Solevåg anses å ha vært nødvendige for en betryggende utførelse av oppdraget. Det er lagt til grunn en lang og en vanlig rettsdag for skjønnsmennene.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Giske kommune v/ordføreren betaler erstatninger som fastsatt foran tillagt 5% avsavnsrente fra 1. november 1996 til Kåre Gunnar Andersen, Odd Anders Følsvik, Ole Severin Roald, Asbjørn Molnes og Knut Olgar Nordstrand. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet.

2. Erstatninger fastsettes som det fremgår foran i overskjønnet for Johan Kjell Roald og sameierne Hans J. Fauske, Irene Aune og Andor Fauske.

3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av overskjønnet betaler Giske kommune v/ordføreren saksomkostninger for lagmannsretten til Odd Anders Følsvik, Asbjørn Molnes, Hans J. Fauske, Irene Aune og Andor Fauske i fellesskap v/advokat Knut-Asbjørn Solevåg.