LF-1997-781
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-10 |
| Publisert: | LF-1997-00781 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Inderøy herredsrett nr. 97-265 og 97-408 - Frostating lagmannsrett LF-1997-00781 og LF-1997-01012 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadjutant Ludvig Strugstad, Inntrøndelag politikammer, Steinkjer) mot A (Advokat Rolf Christensen, Steinkjer). |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Lagdommer Nina Mår Tapper. Byfogd Per Jørgen Hammer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §270, §291, §317, §62, §402, §53, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §187, §321, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Inderøy herredsrett avsa 7. august 1997 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1968, frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §257, post I i tiltalebeslutning av 7.7.97.
Han dømmes for overtredelse av straffeloven §257, §270 første ledd, nr. 1, jf. annet ledd, §291, §317 første ledd, og §402, samt av legemiddel. §24 første ledd, jf. §31 første og annet ledd, og vegtrafikkl. §22 første ledd, jf. §31, alt samenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 8 - åtte - måneder, hvorfra går 49 - førtini - dager for utholdt varetektsarrest.
Sivilrettslig dømmes han til innen to uker fra dommens forkynnelse til å betale til:
1. X Auto A/S kr 1.000,-
2. Y Auto A/S kr 1.000,-
3. Z, Y Auto, kr 500,-
4. Æ A/S kr 1.000,-
5. Rimi Ø kr 1.000,-
6. Å Ø kr 1.000,-
7. G-Sport Ø kr 1.000,-
8. XY Bilservice A/S kr 1.000,-
9. XZ A/S Ø kr 1.500,-
10. XÆ i Ø kr 1.500,-
11. XØ A/S kr 3.000,-
12. XÅ bilservice kr 1.000,-
13. YZ Ø kr 1.000,-
14. YÆ Flora A/S kr 298,-
15. YØ Musikk og Video YÅ kr 1.000,-
16. ZÆ A/S kr 5.000,-
17. Statoil Ø kr 2.000,-
18. ZØ Ø kr 1.500,-
19. B kr 1.305,-
20. Postbanken kr 8.358,93
21. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk kr 1.000,-.
Begjæring om løslatelse i medhold av straffeprosessloven §187 tas ikke til følge."
Domfelte har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for to tiltaleposter og over straffutmålingen. Bevisanken er nektet fremmet etter straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum, men anken over straffutmålingen er henvist.
Domfelte har i tiden etter domsavsigelsen av 7. august 1997 - i slutten av september 1997 - begått nye straffbare handlinger. For disse avsa Inderøy herredsrett 20. november 1997 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.68, frifinnes for post I i tiltalebeslutningen av 30.10.97.
Han dømmes for overtredelser av straffeloven §257, straffeloven §317, første ledd og legemiddelloven §24 første ledd, jf. §31, annet og fjerde ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til å utføre samfunnstjeneste i 90 timer, subsidiært 90 dager fengsel. For utholdt varetektsfengesel fragår 2 timers samfunnstjeneste og 2 dager fengsel dersom denne kommer til soning. Gjennomføringstiden skal være 120 dager."
Denne dom er avsagt under dissens idet rettens formann stemte for å fastsette straffen til 75 dagers ubetinget fengsel.
Over denne dom har påtalemyndigheten anket over straffutmålingen, og anken er henvist.
De to ankesaker er forent til felles behandling i lagmannsretten.
Under ankeforhandlingen den 9. desember 1997 ble personalrapport med utskrift av bøte- og strafferegister for domfelte og personundersøkelse med samfunnstjeneste vurdering dokumentert. Personundersøkeren ble stilt spørsmål ved telefonavhør. Domfelte var lovlig stevnet, men han møtte ikke.
Fra domfeltes side er det gjort gjeldende at det nå bør reageres med samfunnstjeneste. I den anledning er det påpekt at de lovovertredelser som domfelte har begått, i hovedsak ligger i det sentrale området for slik reaksjonsform, at tidligere idømmelser av ubetinget og betinget fengselstraff ikke har vært egnet til å holde domfelte borte fra fortsatt kriminell virksomhet, og at det derfor nå bør prøves med samfunnstjeneste slik at han derved kan komme inn i et fast arbeidsopplegg under tilsyn og med en støttegruppe rundt seg. Dette, er det anført, synes også å være den eneste måte domfelte kan få bukt med sitt rusmisbruk og til å komme ut av det kriminelle miljø han befinner seg i. Til støtte for samfunnstjeneste er vist til Rt-1995-1043 og Rt-1997-191.
Påtalemyndigheten har under henvisning til en rekke dommer hevdet at det her ikke er plass for å reagere med samfunnstjeneste og har for øvrig henholdt seg til herredsrettens enstemmige dom av 7. august 1997 og til mindretallets votum i dommen av 20. november 1997.
I samsvar med Høyesteretts avgjørelser i Rt-1948-1077, Rt-1966-1554 og Rt-1976-1512 finner lagmannnsretten at det bør fastsettes en felles straff for de overtredelser som domfelte er dømt for ved Inderøy herredsretts dommer av 7. august 1997 og 20. november 1997. Ved straffutmålingen må da prinsippet i straffeloven §62 anvendes. Dette er også forutsatt fra begge parters side.
Domfellelsen av 7. august 1997 omfatter syv overtredelser av straffeloven §257, 20 overtredelser av straffeloven §270 første ledd nr. 1, en overtredelse av straffeloven §317 første ledd, §291 og §402, samt ett tilfelle av legemiddelloven §31 første og annet ledd jf §24 første ledd og en mot 22 første ledd. Domfellelsen av 20. november 1997 gjelder en overtredelse av hhv. straffeloven §257 og §317 første ledd, og en overtredelse av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd. Ingen av lovovertredelsene kan betegnes som særlig alvorlige. Vinningsforbrytelsene gjelder forholdsvis mindre verdier, tildels meget beskjedne. Ved forseelsen mot vegtrafikkloven §22 var domfelte lett påvirket av amfetamin.
Forut for domfellelsen av 7. august 1997 er domfelte straffedømt i alt 10 ganger. Om dette vises til strafferegisteret og til herredsrettens to dommer som nå står til ankebehandling. Som det fremgår, ble første dom avsagt 3. februar 1987, da domfelte var 19 år gammel, og siste dom ble avsagt 27. november 1996. De tidligere domfellelser gjelder i hovedsak vinningsforbrytelser. Det har til dels vært reagert med betinget fengsel, tildels med deldommer og i de siste dommer med ubetinget fengsel hvor domfelte etter delvis soning er løslatt med prøvetid. I de fleste dommer er det fastsatt felles straff i det de pådømte lovovertredelser er begått i prøvetid.
De lovbrudd denne sak gjelder er isolert sett ikke til hinder for at det kan være forsvarlig av allmennpreventive grunner og adekvat overfor domfelte å fastsette straffen til samfunnstjeneste. Det gjelder også om man ser disse lovovertredelser i sammenheng med hans tidligere kriminelle belastning. Domfelte er også i vurdering av Kriminalomsorg i Frihet, av 25. juli 1997 "til tross for usikkerhet omkring hans forhold til rus og det kriminalitetsbelastede miljøet han omgåes" vurdert egnet til samfunnstjeneste. Selv etter opplysninger om domfeltes lovovertredelser etter domsavsigelsen av 7. august 1997, om at han etter stevning verken møtte til hovedforhandling i herredsretten den 20. november 1997 eller ankeforhandlingen den 9. desember 1997, er denne vurdering, dog under fortsatt sterk tvil, fastholdt.
Etter det som er fremkommet, finner lagmannsretten at domfelte ikke er egnet til samfunnstjeneste. Han har flere ganger vært løslatt på prøve med plikt til å stå under tilsyn, men det har aldri lyktes å få etablert noe tilsyn. Etter egen, henvist anke over dommen av 7. august 1997 - for å oppnå samfunnstjeneste - begikk han på ny lovovertredelser før ankesaken kom til behandling, og han er siktet for å ha begått naskeri noen dager etter domsavsigelsen den 20. november 1997.
Som nevnt, har han ikke møtt til hovedforhandling i herredsretten den 20. november 1997 eller til ankeforhandlingen i lagmannsretten. Domfelte har således utvist markant manglende respekt for oppmøte i retten, og hans opptreden synes i det hele å avdekke stor likegyldighet overfor myndighet. Man har intet grunnlag for å anta at han vil møte opp og gjennomføre et opplegg for samfunnstjeneste som i tilfelle her måtte bli av betydelig omfang.
Det er for øvrig intet som tyder på av domfelte nå i en alder av 29 år innser alvoret i sin situasjon - sitt kraftige rusmisbruk og sin stadige kriminelle virksomhet - og at han selv positivt vil medvirke til å komme ut av sin situasjon. Av personundersøkelsen fremgår at han ikke har noen betenkeligheter i forhold til sin omgangskrets som for en stor del består av kriminelt - og rusbelastete personer. Han mener for øvrig ikke at han har noe rusproblem.
Av grunner som nevnt, kan domfeltes anke for å få straffen omgjort til samfunnstjeneste ikke tas til følge.
Hensett til domfeltes samlede situasjon finner lagmannsretten heller ikke grunnlag for å avsi deldom på særskilte vilkår i medhold av straffeloven §53.
Med begrunnelse som gitt av den samlede herredsrett i dommen av 7. august 1997 og av mindretallet i dommen av 20. november 1997, er lagmannsretten kommet til at det her må reageres med ubetinget fengselsstraff av en viss varighet. Som der bemerket, gir også et fengselsopphold - så fremt domfelte medvirker til det - mulighet for rehabilitering og utdanning.
I straffskjerpende retning er det foruten domfeltes tidligere straffedommer lagt vekt på at han kort tid etter domfellelsen av 7. august 1997 begikk nye lovbrudd.
Lagmannsretten er blitt stående ved at en felles straff passende settes til 10 måneders fengsel. Til fradrag går 90 dager for utholdt varetekt.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir etter omstendighetene ikke idømt.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §257, §270 første ledd nr 1 jf annet ledd, §291, §317 første ledd og §402, legemiddelloven §24 første ledd jf §31 første og annet ledd og vegtrafikkloven §22 første ledd, jf §31, og for overtredelse av straffeloven §257, §317 første ledd og legemiddelloven §24 første ledd jf §31 annet og fjerde ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til fengsel i 10 - ti - måneder.
I straffen fragår 90 - nitti - dager for utholdt varetektsfengsel.
Ved denne dom gjøres ingen endring i herredsrettens pådømmelse av sivilrettslige krav.