LF-1997-919
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-20 |
| Publisert: | LF-1997-00919 |
| Stikkord: | Habilitet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim skifterett nr. 623/94 - Frostating lagmannsrett LF-1997-00919 K. |
| Parter: | Kjærende part: Forenede Fonds AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Else Bugge Fougner, Oslo). Motpart: Johan Vinje AS,Trondheim, mfl. (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Nyborg, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, kst. lagdommer Odd Nørstebø, lagdommer Aage Rundberget |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §106, §108, Foreldelsesloven (1979), §112, §116, §117, §119, Verdipapirhandelloven (1985) §30, §33 |
Saken gjelder dommerhabilitet etter domstolloven §106 nr 1, eventuelt §108.
Trondheim skifterett har i forbindelse med opphør av virksomheten i Forenede Fonds AS til behandling krav om erstatning dekket under foretakets sikkerhet for tapsbringende rådgivning og formidling ved pengeplasseringer. De aktuelle krav ble meldt 22. juni 1994 i hht kunngjøring utstedt av skifteretten etter at Kredittilsynet hadde stilt foretakets sikkerhet til rådighet for skifteretten. De anmeldte krav var ikke fastsatt med bindende virkning og ble alle bestridt. Skifteretten avsa 22. november 1994 kjennelse for at hele garantiens pålydende, 50 millioner kroner skulle avsettes til eventuell dekning av kravene.
Ved prosesskrift av 20. mars 1997 tok advokat Nyborg på vegne av fire av de pretenderte kreditorer initiativ til å få avgjort kravene. Disse representerer til sammen ca 27,5 millioner kroner beregnet pr 1. november 1994.
Advokat Bugge Fougner meldte seg nå som prosessfullmektig for Forenede Fonds AS, som i prosesskrifter av 2. og 23. juni 1997 imøtegikk kravene med flere innsigelser, herunder at det var uriktig å utstede proklama og at ettårsfristen i hht verdipapirhandelloven §30 er oversittet, og at kravene under enhver omstendighet er foreldet. Det hevdes at anmeldelsen av kravene 22. juni 1994 i hht verdipapirhandelloven regler ikke var fristavbrytende i forhold til de materielle foreldelsesfrister etter foreldelsesloven.
Gjennom advokat Nyborgs prosesskrift av 7. juli 1997 ble Forenede Fonds AS kjent med at hans advokatfirma pr telefax den 11. august 1995 hadde tatt opp de samme problemstillinger med Trondheim skifterett, nemlig om fordringsanmeldelsen i hht det utstedte proklama avbrøt foreldelsesfristen, som da var i ferd med å løpe ut. Førstebyfogd Knut Almaas hadde pr brev 14. august 1995 til advokatfirmaet besvart henvendelsen og bekreftet at anmeldelsen av kravene også avbrøt foreldelsesfristen etter foreldelsesloven.
Dette medførte at Forenede Fonds AS den 27. august 1997 fremsatte habilitetsinnsigelse mot førstebyfogd Almaas og forsåvidt også mot de øvrige dommere ved Trondheim skifterett, slik at saken må overføres til en annen domstol.
Trondheim skifterett v/førstebyfogden avsa 29. september 1997 kjennelse med slik slutning:
"Førstebyfogd Knut Almaas viker ikke sete i sak 623/94."
Det fremgår av kjennelsen at førstebyfogden kun har vurdert egen habilitet med grunnlag i domstolloven §106 nr 1, jf §112.
Forenede Fonds AS har i rett tid påkjært kjennelsen og har i det vesentlige gjort gjeldende:
Forenede Fonds AS har gjort gjeldende at foreldelsesfristen er oversittet, uten å kjenne til førstebyfogdens bekreftelse overfor motparten om at kravsmeldingen av 22. juni 1994 var fristavbrytende i forhold til foreldelsesloven. Denne uttalelsen kan direkte ha ledet til at saksøkerne ikke foretok seg noe for å avbryte foreldelsesfristen - etter Forenede Fonds AS oppfatning med den følge at kravet er foreldet. Det kan ikke ses bort fra at førstebyfogdens råd har hatt betydning for saksøkernes valg.
Dersom det endelige resultat i saken skulle bli at Forenede Fonds AS frifinnes pga foreldelse kan det bli aktuelt med erstatningsansvar for staten på grunnlag av de uttalelser førstebyfogden kom med i brevet av 14. august 1995. Førstebyfogden kan bli regresspliktig. Selv en teoretisk mulighet for personlig ansvar er tilstrekkelig til at forholdet rammes av domstolloven §106 nr 1.
Førstebyfogden vil være inhabil etter samme bestemmelse selv om han ikke skulle bli møtt med et regresskrav. Det avgjørende er at førstebyfogden selv skal avgjøre et spørsmål som vil ha avgjørende betydning for om det overhodet er aktuelt å reise et erstatningskrav mot staten som arbeidsgiver basert på en handling han selv tidligere har foretatt. Selv om dette ikke skulle få økonomiske følger for førstebyfogden personlig, må det være tilstrekkelig for inhabilitet at arbeidsgiver kan få et økonomisk ansvar for hans handlinger. I alle tilfelle rammes dette forhold av domstolloven §108.
Førstebyfogden har uttalt et standpunkt til foreldelsesspørsmålet. Hans tidligere rådgivning overfor motparten må gjøre ham inhabil til å behandle saken videre, hvor samme spørsmål inngår som tvistetema og han dermed må avgjøre om det råd han tidligere har gitt var riktig eller ikke. Forholdet er i hvert fall egnet til å gi inntrykk av at førstebyfogden ikke står tilstrekkelig fritt ved ny vurdering av foreldelsesspørsmålet. Han vil derfor også på dette grunnlag måtte anses inhabil etter domstolloven §108.
Skifteretten v/førstebyfogden uttaler seg også i kjennelsen som avgjør habiliteten om sakens foreldelsesspørsmål. Forenede Fonds AS har aldri frasagt seg foreldelsesinnsigelsen, eller godtatt en rettsoppfatning som skulle medføre at foreldelsesfristen var avbrutt, som skifteretten synes å mene. Kjennelsen av 22. november 1994 som avsatte garantien for eventuell dekning av kravene berørte ikke foreldelsesspørsmålet. Foreldelsesfristen var for øvrig ikke utløpt. Det var derfor ingen foranledning til å ta opp spørsmålet. Det er heller ikke nødvendig prejudisielt å ta stilling til disse spørsmål ved habilitetsavgjørelsen.
Saksøkerne vil ikke ha lidt tap dersom deres melding var for sent fremsatt i forhold til ettårsfristen i verdipapirhandelloven. Dette er imidlertid en innsigelse helt uavhengig av foreldelsesinnsigelsen etter foreldelsesloven. Saksøkerne har bestridt begge innsigelser, og begge spørsmål vil derfor bli forelagt for retten til avgjørelse. Retten kan komme til at kravene ikke var for sent fremsatt etter verdipapirhandelloven, men likevel foreldet etter foreldelsesloven. I en slik situasjon kan erstatningsansvar oppstå.
Forholdene i denne sak, hvor det kan bli aktuelt med erstatningsansvar med bakgrunn i førstebyfogdens feilaktige uttalelse, tilsier at de øvrige dommere ved embetet også må fravike, slik at saken overføres til annen domstol. Når sakens utfall vil kunne ha betydning for om det kan oppstå et erstatningsansvar for staten basert på feil fra førstebyfogden, eventuelt med personlig regressansvar, vil de kollegiale forhold i domstolen være egnet til å svekke tilliten til at andre dommere i skifteretten kan foreta en uavhengig og fri vurdering av saken.
Forenede Fonds AS har ikke nedlagt påstand, men det fremgår av sammenhengen at man vil påstå
(1) at førstebyfogden skal vike sete i saken og
(2) at saken overføres annen domstol som følge av at samtlige dommere ved embetet anses inhabile.
Johan Vinje mfl har tatt til motmæle og har i det vesentlige gjort gjeldende:
I kjennelsen 22. november 1994 tok skifteretten til følge at saksøkernes krav er mottatt av retten og ga avsetning for dekning i garantien. Dette ble akseptert av Forenede Fonds AS, som ikke har gjort innvendinger mot anmeldelsen og avsetningen. Forenede Fonds AS har utelukkende bestridt kravenes materielle holdbarhet og har følgelig godtatt at kravene er innbrakt for Trondheim skifterett til prøving. Dette er Forenede Fonds AS bundet av. Når kravene først er kommet inn til Trondheim skifterett i hht proklama, og skifteretten har tatt disse til behandling på den måte som er gjort og som fremgår av den rettskraftige kjennelsen av 22. november 1994, er dette et tilbakelagt stadium, som ikke lenger kan påberopes. Det kan ikke bli snakk om foreldelse så lenge saken står for Trondheim skifterett for realitetsavgjørelse av kravene.
I skrivet av 14. august 1994 har førstebyfogden gitt et svar som er en selvfølgelighet og åpenbart riktig. Det er grunnløst å hevde at denne bekreftelse kan lede til svekket tillit, erstatningsansvar eller regressplikt.
Johan Vinje mfl har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Kjæremålet forkastes.
Subsidiært: Sak 623/94 behandles ved Trondheim skifterett.
2. Saksøkte dømmes til å betale saksomkostninger til saksøkerne for kjæremålet.
Lagmannsretten bemerker:
Forenede Fonds AS har, så snart man ble kjent med korrespondansen mellom motpartens prosessfullmektig og førstebyfogden fra august 1995 om foreldelsesspørsmålet, anført at både domstolloven §106 nr 1 og §108 må lede til at førstebyfogden er inhabil til å behandle saken videere. Det anføres også at omstendighetene som gjør førstebyfogden inhabil bør medføre det samme for de øvrige dommere ved embetet. Førstebyfogd Almaas har tatt stilling til egen habilitet etter domstolloven §106 nr 1, jf §112. Lagmannsretten behandler alle sider ved inhabilitetsspørsmålet, jf domstolloven §108 jf §116, §117 og §119.
Utgangspunktet er advokatfirmaet Nyborgs henvendelse pr telefax til førstebyfogd Almaas den 11. august 1995, vedrørende krav mot Forenede Fonds AS, hvor advokatfirmaet spør:
"Da våre klienters krav i utgangspunktet foreldes den 31. august 1995, er jeg interessert i å vite hvorvidt den anmeldelse av kravet som er gjort i sak nr. 623/94 avbryter foreldelsesfristen.
Dersom foreldelsesfristen ikke er avbrutt vil jeg gjerne vite hvorvidt og med hvem man kan avtale en forlengelse av fristen, eventuelt hvilke rettergangsskritt som er påkrevet."
Førstebyfogd Almaas besvarte henvendelsen på følgende måte den 14. august 1995:
"Skifteretten kan vanskelig se det anderledes enn at kravene mot Forenede Fonds AS er inngitt på lovformelig måte og således at også foreldelsesfristen i forhold til
Forenede Fonds er avbrutt. Selskapet er meddelt kravene og har fremmet sine innsigelser mot dem. Skifteretten har ved kjennelse 22. november 1994 avsatt bankgarantien på 50 mill. kr til dekning av de anmeldte krav. Etter at garantien senere er hevet for to kravshavere p.g.a. forlik står den nå alene igjen for Deres klienter."
Da skifteretten 22. november 1994 avsa kjennelse for at bankgarantien skulle avsettes til dekning av de eventuelle krav, jf verdipapirhandelloven §33, hadde Forenede Fonds AS meddelt at man ville bestride alle krav, men motsatte seg ikke avsetning. De innsigelser som da var presentert kan ikke anses uttømmende eller rettskraftig avgrenset gjennom kjennelsen. Verken krav eller innsigelser ble den gang utdypet for skifteretten, man lot det hele bero, idet spørsmålet om det ville bli prosess avhang av en rekke andre omstendigheter, herunder resultatet i andre verserende søksmål. Foreldelsesspørsmålet etter foreldelsesloven var ikke aktualisert. Det var da kravshaverne satte i gang saken den 20. mars 1997 for å få avgjort kravenes godhet at Forenede Fonds AS gjorde gjeldende at den kravsmelding som ble inngitt 22. juni 1994 ikke var fristavbrytende som rettslig skritt i forhold til foreldelsesloven, slik at foreldelse i mellomtiden var inntrådt. Dette viste seg da allerede å ha vært et tema mellom saksøkerne og førstebyfogden. Førstebyfogden hadde bekreftet at kravsmeldingen var fristavbrytende.
Forenede Fonds AS ble ikke informert om forespørselen eller svarbrevet. Det var en intern korrespondanse mellom den ene partssiden og skifteretten, unntatt kontradiksjon, hvor realiteten var at førstebyfogden tilkjennega en oppfatning om foreldelsesspørsmålet etter en konkret henvendelse.
Allerede forespørselen om foreldelse, som kom kort tid før foreldelsesfristens utløp, viser at saksøkerne var klar over problemet. Førstebyfogden måtte ut fra dette forstå at foreldelsesspørsmålet kunne aktualisere seg som tvist.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at alene førstebyfogdens tidligere uttalelse til motparten i foreldelsesspørsmålet gjør ham inhabil til å behandle saken, når nettopp samme tema kommer opp. Har en dommer gitt en part råd eller annen hjelp mht saken enn den som er pålagt ham ved lovbestemmelser er han ugild etter domstolloven §108, se Altens kommentarer til domstolloven, 3. utgave side 90. Uttalelse om rettsspørsmål på den måten førstebyfogden gjorde overfor saksøkerne kan ikke sammenlignes med stillingtagen til rettsspørsmål, selv hvor lovanvendelsen er feil, ved ordinær rettslig behandling av en sak.
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at førstebyfogdens uttalelse i foreldelsesspørsmålet i seg selv ikke er tilstrekkelig til å anta inhabilitet for de øvrige dommere ved embetet. Denne vurdering kan falle annerledes ut dersom uttalelsen kan aktualisere erstatningsansvar. Det er derfor også nødvendig å ta stilling til hvorvidt førstebyfogden må anses inhabil under den forutsetning at uttalelsen kan føre til økonomiske følger for staten eller ham selv.
Etter domstolloven §106 nr 1 kan ingen være dommer når han selv er medforpliktet eller regresspliktig i forhold til en part. Etter bestemmelsen anses den regresspliktig som helt eller delvis må yte en part erstatning hvis han taper saken. Spørsmålet om en dommer står i et slikt forhold til en part må bedømmes etter sakens stilling når spørsmålet reises, jf Rt-1958-220 og Alten side 85.
I Rt-1958-220 (224) bemerker Høyesterett om domstolloven §106 nr 1 at lovens ord "er" regresspliktig ikke kan tas bokstavelig og uttaler videre:
"Domstolen skal normalt ta stilling til og avgjøre inhabilitetsspørsmålet på forhånd, altså før den har prøvet realiteten. Den kan ikke og skal ikke avgjøre på bindende måte om regressplikt foreligger. Ved bedømmelsen av habiliteten er det etter min mening heller ikke riktig å ta i betraktning hvorvidt det er sannsynlig at et regress - eller erstatningsansvar faktisk vil bli gjort gjeldende.
Etter loven må det være tilstrekkelig til å erklære vedkommende dommer inhabil at det konstateres å være tilstede omstendigheter som kan gi juridisk grunnlag for regressplikt (eller erstatningsplikt) for ham eller hans slektning hvis saken skulle få et bestemt utfall av flere mulige."
I forhold til domstolloven §106 nr 1 taler etter lagmannsrettens oppfatning gode grunner for å likestille staten og førstebyfogden, slik at det ikke er av betydning hvem som blir sittende med et eventuelt ansvar. Etter lovens definisjon vil det være staten som blir regresspliktig overfor en av sakens parter. Førstebyfogdens eventuelle regressansvar gjelder i forholdet mellom ham og staten som arbeidsgiver. Det er den eventuelle erstatningsbetingende handling direkte fra førstebyfogdens side som vil være grunnlag for et eventuelt erstatningskrav. Dette bør være tilstrekkelig ved bedømmelsen av ugildhet etter domstolloven §106 nr 1. Bestemmelsen bør ramme en dommer som på grunn av det økonomiske ansvar han kan ha forårsaket er interessert i utfallet av saken. Dette må følge av formålet med bestemmelsen. Hvor forholdet gjelder en handling som kan pådra arbeidsgiver økonomisk ansvar har man under enhver omstendighet et "garderende" argument for inhabilitet i domstolloven §108.
Foreldelsesinnsigelsen er et selvstendig grunnlag for frifinnelse. Det er i denne sammenheng irrelevant om resultatet i saken vil vise seg å bli at saksøkerne taper saken på annet grunnlag. Hvorvidt saksøkernes krav allerede er tapt i hht ettårsfristen etter verdipapirhandelloven skal også vurderes, men dette er en selvstendig innsigelse, uavhengig av forholdet til foreldelsesloven. Det kan ikke utelukkes at Forenede Fonds AS ikke får medhold i innsigelsen etter verdipapirhandelloven, men derimot medhold i sin innsigelse basert på foreldelsesloven. Begge spørsmål vil bli forelagt retten, hvilket er tilstrekkelig å konstatere i denne sammenheng.
Et domsresultat basert på materiell foreldelse etter foreldelsesloven vil kunne skape grunnlag for kreditorene til å gjøre erstatningsansvar gjeldende fordi førstebyfogden har sagt at det var unødvendig med ytterligere rettslige skritt for å avbryte foreldelsesfristen. Det kan ikke ses bort fra at førstebyfogdens svarbrev til advokatfirmaet Nyborg er foranledningen til at saksøkerne ikke foretok seg noe mer. Det skal her bemerkes at det ikke er nødvendig å ta prejudisiell stilling til materielle eller prosessuelle spørsmål i tilknytning til selve saken, heller ikke et eventuelt erstatningskravs berettigelse. Stillingen er, når det gjelder spørsmålet om foreldelse, at resultatet faktisk kan vise seg avgjørende for om staten og/eller førstebyfogden kommer i økonomisk ansvar eller ikke overfor kreditorene. For inhabilitet er det tilstrekkelig å konstatere en mulighet for at økonomisk ansvar blir gjort gjeldende dersom Forenede Fonds AS vinner frem med sin innsigelse om at kravene er foreldet. Førstebyfogden skal ikke som dommer være med å avgjøre dette.
Forenede Fonds AS har krevet at samtlige dommere ved Trondheim byfogdembete skal vike sete ved behandlingen av saken, basert på et mulig erstatningsansvar for staten og/eller førstebyfogden. Spørsmålet om habilitet for de øvrige dommere må vurderes etter domstolloven §108. Bestemmelsen medfører ikke uten videre at en dommer i en kollegial rett er ugild om en annen dommer er ugild. Det må vurderes konkret om førstebyfogdens ugildhet er av en slik karakter at den kan svekke tilliten til enkelte eller samtlige dommeres uhildethet ved samme embete, jf Rt-1972-702 og Rt-1984-188.
I dette tilfelle er begrunnelsen for førstebyfogdens inhabilitet av en slik art at konsekvensene må bli de samme for de to øvrige dommere ved embetet, byfogd Hoel og byfogd Hammer.
Svaret på foreldelsesspørsmålet kan vise seg avgjørende for om det kan bli aktuelt med erstatningsansvar, forårsaket av en uttalelse fra embetslederen. Embetet har kun to byfogder som øvrige dommere. Etter lagmannsrettens oppfatning kan man ikke se bort fra at forholdet kan tenkes å få innflytelse på avgjørelsen også fra de øvrige dommeres side. Problemstillingen, sammen med de nære kollegiale forhold, gjør at også skifterettens øvrige dommere bør anses inhabile etter domstolloven §108, idet omstendighetene er av en slik karakter at de må anses egnet til å svekke tilliten til de øvrige dommeres uhildethet.
Etter dette avsies kjennelse for at samtlige dommere ved Trondheim byfogdembete, førstebyfogd Almaas og byfogdene Hammer og Hoel, skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av sak 623/94. Resultatet medfører at saken må overføres til annen domstol.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Førstebyfogd Knut Almaas, byfogd Per Jørgen Hammer og byfogd Øyvind Hoel viker sete i Trondheim skifteretts sak 623/94. Saken overføres til annen domstol.