LF-1997-990
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-20 |
| Publisert: | LF-1997-00990 |
| Stikkord: | Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Trøndelag jordskifterett Nr. 20/1993 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00990 K. |
| Parter: | Kjærende part: Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad, Skaun (Prosessfullmektig: Advokat Knut Røstum, Trondheim). Motpart: Jann E. Solemsmo, Skaun (Prosessfullmektig: Advokat Arve Rosvold Alver, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Ole Johan Lund, ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §170, §177, Rettsgebyrloven (1982) §3 |
Saken gjelder oppreisning for oversittelse av frist for betaling av ankegebyr.
Sør-Trøndelag jordskifterett avsluttet 10. februar 1997 jordskiftesak nr. 20/1993 - Morheim og Løkken i Skaun. Ved erklæring av 28. april 1997 anket Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad (Rosmo og Syrstad) jordskiftet til Frostating jordskifteoverrett. Ankegebyret fulgte ikke med og jordskifteretten tilskrev derfor 2. mai 1997 de ankende parters prosessfullmektig. I brevet ble det pekt på at unntaket fra forskuddsplikten etter rettsgebyrloven §3 annet ledd ikke gjelder ved anke til jordskifteoverretten. Videre ble det gitt forlenget frist til 12. mai 1997 med innbetalingen. Endelig ble opplyst at unnlatelse av å overholde denne fristen ville medføre at anken ble å anse som ikke innkommet, jf tvistemålsloven §170 annet ledd.
Da ankegebyret fortsatt uteble, purret en funksjonær ved jordskifteretten 23. mai 1997 ankende parters prosessfullmektig telefonisk. Ankegebyret ble samme dag overført ved belastning av partenes klientkonto. Beløpet ble godskrevet jordskifterettens konto 27. mai 1997, men jordskifteretten mottok først 29. mai 1997 kontoutskrift som viste overføringen. Imidlertid hadde jordskifteretten dagen før - 28. mai 1997 - tilskrevet ankende parters prosessfullmektig og meddelte at ankeerklæringen nå var å anse som ikke innkommet.
Rosmo og Syrstad begjærte 2. juni 1997 oppreisning for fristoversittelsen. Den forsømte prosesshandling var - som omtalt ovenfor - allerede foretatt. Jordskifteretten avsa 10. juni 1997 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om oppreisning for oversittelse av frist for innbetaling av ankegebyr tas ikke til følge."
Rosmo og Syrstad påkjærte 27. juni 1997 kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Jann E. Solemsmo - som var part under jordskiftet - tok nå til motmæle ved inngivelse av tilsvar. Saken innkom lagmannsretten 15. august 1997 og ble her gitt saksnummer 97-00672 K.
Ved kjennelse 1. oktober 1997 kom lagmannsretten til at oversittelsen av den forlengede frist for innbetaling av ankegebyr - 12. mai 1996 - var forsettlig og stadfestet jordskifterettens kjennelse. Det bemerkes at jordskifteretten for sitt vedkommende hadde kommet til at forsømmelsen var uaktsom, men at det ikke forelå særlige omstendigheter som tilsa oppreisning.
Rosmo og Syrstad erklærte 15. oktober 1997 videre kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 13. november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken."
Høyesterett fant at lagmannsretten hadde begått en saksbehandlingsfeil ved å treffe avgjørelse på et grunnlag (forsettlig fristoversittelse) som de kjærende parter ikke var gitt anledning til å uttale seg om.
Etter hjemvisningen tilskrev lagmannsretten 22. desember 1997 Rosmo og Syrstads prosessfullmektig og ba om slik uttalelse som Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse foranlediget. Dette er gitt ved prosesskrift av 16. januar og 3. februar 1998. Solemsmos prosessfullmektig har avgitt uttalelse ved prosesskrift av 27. januar 1998.
Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad har i det vesentlige anført:
Da jordskifterettens brev av 2. mai 1997 innkom til Rosmo og Syrstads prosessfullmektig, ble fristen ved en glipp fra advokatens side ikke notert da brevet etter gjennomgang ble lagt tilbake til sekretæren, slik kontorets rutine er. Dette førte til at saken ikke ble gitt prioritet av sekretæren og at advokaten glemte innbetalingen av ankegebyret.
Fredag 23. mai 1997 ble advokaten oppringt av sekretæren ved jordskifteretten og gjort oppmerksom på den manglende innbetaling, og anmodet om at slik ble foretatt så snart som mulig. Samme dag ble det ankegebyret overført til jordskifteretten. Det fremkom intet under telefonsamtalen om at betaling på dette tidspunkt ville bli ansett som for sent utført.
Fristoversittelsen var ikke forsettlig fra advokatens side. Heller ikke var den uttrykk for bevisst handling eller spekulasjon i jordskifterettens lempelige praksis ved håndheving av betalingsfrister. Oversittelsen var derimot uaktsom, men helt uten skyld fra partenes side. Mot uaktsom fristoversittelse kan det gis oppreisning såfremt det foreligger særlige omstendigheter. I denne saken påberopes følgende:
Jordskiftet representerer en omfattende endring av eksisterende eiendomsforhold for partene. Rosmo har fått redusert sitt areal med 107 dekar og Syrstad tilsvarende med 54 dekar. Reduksjonene har i hovedsak sammenheng med gevinstvurdering mot redusert transportavstand. Imidlertid har arealreduksjonene gått på bekostning av sentralt dyrkingsareal og utgjør en vesentlig beskjæring i partenes muligheter for utvidelse av driftsarealet. Kjøp av tilleggsareal blir for tilfeldig og er for partene intet realistisk alternativ. Utvidelsesmulighetene ligger først og fremst i dyrkingsarealet, hvorfor jordskifterettens vedtak oppleves som et urimelig og dramatisk inngrep i gårdenes ressurser. Deler av det mottatte areal har også dårligere kvalitet enn det areal som er avgitt.
Jordskifterettens gevinstvurdering er knyttet opp til et dataprogram - ATB - som det for uinnvidde er tilnærmet umulig å trenge inn i med kritisk ettervurdering. Det kan reises spørsmål om holdbarheten av jordskifterettens avgjørelse. Det er derfor viktig at jordskifteoverretten kontrollerer de beregninger som er gjort, herunder også utgangsdata.
Det gjøres også gjeldende at jordskiftet har vært meget konfliktfylt pga uenighet om grunnlaget for dette og hva som vil være tjenlig løsning. Jordskiftet ble utløst av at Solemsmo i 1985 kjøpe et tilleggsbruk ca 3 km fra hans tidligere eiendom. Dette ervervet dannet i 1993 grunnlaget for jordskiftet hvori Rosmo og Syrstad ble trukket inn uten at de selv ønsket det. De kan ikke bebreides for tidsforbruket under jordskiftesaken.
Solemsmo kan ikke sies å ha interesser som taler mot oppreisning ut over det han har oppnådd gjennom jordskiftet. Tidsmomentet har ikke betydning. Mer enn 10 år har gått siden eiendomskjøpet, og det gikk 7 år fra dette til jordskifte ble begjært. Ny realitetsavgjørelse i jordskifteretten må kunne forventes i løpet av 1998 eller 1999.
Saksomkostninger i anledning oppreisningsspørsmålet - fra og med det videre kjæremål - er opprinnelig krevet, men senere frafalt.
Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad har nedlagt slik påstand:
"Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad gis oppreisning for oversittelse av frist for innbetaling av ankegebyr i jordskiftesak 20/93."
Jann E. Solemsmo har i det vesentlige anført:
Ankefristen utløp som kjent 28. april 1997 og denne dato utgjør så betalingsfristen etter tvistemålsloven §170 første ledd. Det var fordi denne fristen ikke ble overholdt at ny frist - 12. mai 1997 - ble gitt av jordskifteretten i brevet av 2. mai s.å.
I et tilfelle hvor ankefristen forlenges, med konsekvenser som eksplisitt angitt i jordskifterettens brev, er det naturlig å kreve skjerpet aktsomhet hos vedkommende prosessfullmektig. Slik kjæremålet til lagmannsretten er utformet, kan man få inntrykk av at advokatens tidligere erfaringer tilsa at jordskifterettens betalingsfrister ble praktisert med lempe. Det er nærliggende å tenke at fristoversittelsen kan være forsettlig i tillit til en slik feiloppfatning av den rettslige situasjon.
Om særlige omstendigheter må det understrekes at Solemsmo ønsker å få en rask løsning. Det tok syv år fra konsesjon ble gitt til jordskifte ble begjært. Bakgrunnen er at han forgjeves forsøkte å få gjennomført to frivillige bytter. Han har også søkt på to andre gårder for å få bedre grunnlag for jordbytte, noe de kjærende parter kjenner til og ikke har hatt innsigelser imot. Etter at jordskiftet kom i gang, har de kjærende parter etter beste evne forsøkt å trenere jordskiftet.
Det bemerkes endelig at Rosmos areal er redusert med 91 dekar og ikke 107 dekar.
Om saksomkostninger anføres spesielt at uansett resultatet av kjæremålet kan ikke Solemsmo være forpliktet til å dekke de kjærende parters saksomkostninger, når saken er utløst av disses egen forsømmelse. Det vises til tvistemålsloven §177 første ledd.
Jann E. Solemsmo har nedlagt slik påstand:
"1. Jordskifterettens kjennelse av 10.06.97 stadfestes.
2. Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad dømmes til å erstatte Jann E. Solemsmo sakens omkostninger for første gangs behandling i lagmannsretten kr 1500,-, for behandling i Høyesteretts kjæremålsutvalg kr 2.000 og for annen gangs behandling i lagmannsretten kr 1500,-, til sammen kr 5000,-."
Lagmannsretten er kommet til at oppreisning skal gis og bemerker:
Lagmannsretten er enig i at en fristforlengelse - som i dette tilfelle - tilsier skjerpet aktsomhet hos ankende parts prosessfullmektig. Etter den redegjørelse som nå er gitt om hendelsesforsløp og årsaksforhold, er lagmannsretten likevel kommet til at det ikke foreligger forsettlig, men uaktsom, oversittelse av den frist jordskifteretten fastsatte i sitt brev av 2. mai 1997. Spørsmålet blir dermed om særlige omstendigheter taler for oppreisning eller ikke.
Ut fra sakens opplysninger må det legges til grunn at Rosmo og Syrstad har betydelig interesse i å få jordskiftet prøvet av jordskifteoverretten. Følgene av å bli avskåret fra slik prøving vil etter lagmannsrettens syn være uforholdsmessige sammenlignet med den ulempe motparten vil oppleve ved oppreisning og ankebehandling. Det må også legges noe vekt på at Rosmo og Syrstad personlig er helt uten skyld i den fristforsømmelse som har skjedd, jf Rt-1975-786.
Kjæremålet har ført frem. Rosmo og Syrstad har frafalt kravet om saksomkostninger. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lars O. Rosmo og Kjell R. Syrstad gis oppreisning for oversittelse av frist for innbetaling av ankegebyr i jordskiftesak 20/93.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.