LF-1998-1107
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-08 |
| Publisert: | LF-1998-01107 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nord-Trøndelag jordskifterett - Frostating lagmannsrett LF-1998-01107. |
| Parter: | Kjærende part: Jon Løveng (Prosessfullmektig: Advokat Per Solem). Motparter: 1. Reidar Skarsbakk, 2. Pål Langås (Prosessfullmektig for nr 1: Advokat Sven-Jørgen Lindsetmo). |
| Forfatter: | Lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §163, §176, §180 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse.
John Løveng, Ekne, fremsatte 13. mai 1998 begjæring til Nord-Trøndelag jordskifterett om gjenopptakelse av grensegangssak som ble avgjort ved jordskifterettens dom 15. juli 1997. Som motpart i gjenopptakelsessaken ble oppført Reidar Skarsbakk og Pål Langås, begge Ekne. Jordskifteretten avsa 20. oktober 1998 kjennelse i gjenopptakelsessaken med slik slutning:
1. Begjæringen om gjenopptakelse forkastes.
2. John Løveng tilpliktes innen 14 - fjorten - dager regnet fra forkynningen å betale saksomkostninger til Reidar Skarsbakk med kr 4500,-."
Om saksforholdet viser lagmannsretten til jordskifterettens kjennelse.
John Løveng har påkjært jordskifterettens kjennelse og gjort gjeldende: - at grensen mellom de aktuelle eiendommene ble avgjort med endelig virkning ved Frostating lagmannsretts dom 22. oktober 1982, og at det derfor var feil av jordskifteretten å avsi ny dom om den samme grensen.
Grensegangssaken skulle vært avvist i medhold av tvistemålsloven §163 første ledd, - at selv om det ikke i lagmannsrettens domsslutning i 1982 er angitt hvor grensen skal gå, fremgår det av domspremissene at Løvengs forklaring den gang ble lagt til grunn. Løvengs grensepåstand for herredsretten og lagmannsretten, og også for jordskifteretten, ble avmerket i jordskifterettens kart. Den var i samsvar med den grense som på domstidspunktet var avmerket på økonomisk kartverk, - at siden Løvengs påstand ble lagt til grunn ved lagmannsrettens avgjørelse av eiendomsgrensen i tvistefeltet i 1982, stenger dommen for nye saker om samme spørsmål. Det vises til Rt-1981-1023. Det innebærer at jordskifteretten skulle avvist grensegangssaken, og derfor nå må oppheve sin dom i 1997 ex officio og deretter avvise saken, - at det er riktig at lagmannsrettens dom i 1982 ble fremlagt i grensegangssaken. Løveng var imidlertid sikker på at den ville bli lagt til grunn. Når det ikke skjedde, foreligger det en rettslig uklar og uholdbar situasjon fordi to rettskraftige avgjørelser anviser forskjellige eiendomsgrenser samme sted, - at når først eiendomsgrensen var rettskraftig fastsatt, pliktet jordskifteretten i den senere grensegangssak å legge avgjørelsen til grunn ved rekonstruksjonen av grensen. Det kan dokumenteres at jordskifteretten ikke gjorde det, bl.a. ved et flyfoto som Løveng først fikk kunnskap om etter jordskifterettens avgjørelse.
Fotografiet er i samsvar med et signal i grensepunktet som partene den gang var enige om, - at Løvengs prosessfullmektig døde noen dager etter at jordskifterettens dom ble forkynt for ham, og at det medførte at han ikke fikk anket i tide. Det var på denne bakgrunn feil rettsanvendelse når jordskifteretten avviste gjenopptakelsesbegjæringen under henvisning til tvistemålsloven §407 annet ledd.
Løveng har nedlagt slik påstand:
1. Nord-Trøndelag jordskifteretts sak nr. 5/1991 gjenopptas.
2. Nord-Trøndelag jordskifteretts sak nr. 5/1991 avvises.
3. Jon Løveng gis erstatning for idømte saksomkostninger i sak 5/1991 tillagt 12 % rente fra to uker etter dommens forkynnelse.
4. Jon Løveng tilkjennes saksomkostninger for jordskifterettens sak nr. 5/1991 og sak nr. 16/1998 og for lagmannsretten."
Reidar Skarsbakk og Pål Langås har i tilsvar til kjæremålet gjort gjeldende: - at saken ikke kan gjenopptas med hjemmel i tvistemålsloven §407 første ledd nr 5 fordi lagmannsrettens dom i 1982 bare fastla grensen for tvistefeltet i grove trekk. Jordskiftesaken var en grensegangssak foranlediget av at partene til tross for grensebeskrivelsen i lagmannsrettens dom ikke ble enige om den eksakte grensen, - at det ifølge sikker rett ikke hindrer en grensegangssak at de grenser som kreves klarlagt, avmerket og beskrevet tidligere er fastlagt i en rettskraftig avgjørelse.
Dommen i grensegangssaken er bare en presisering, og det er følgelig ingen motstrid. Det er derfor ikke riktig at jordskifteretten hadde plikt til å avvise grensegangsbegjæringen, - at lagmannsrettens dom av 1982 ble fremlagt i grensegangssaken i jordskifteretten, og i jordskifterettens dom i 1997 er forholdet til lagmannsrettens avgjørelse uttrykkelig drøftet. Det følger av premissene i jordskifterettens dom at det var full overensstemmelse mellom de to avgjørelsene, - at flyfotoet ikke dokumenterer at jordskifteretten ikke har lagt lagmannsrettens dom til grunn ved rekonstruksjonen av grensen. Fotografiet har ingen bevisverdi i relasjon til dette spørsmålet, - at saken ikke kan gjenopptas med hjemmel i tvistemålsloven §407 fordi lagmannsrettens dom av 1982 ble fremlagt i grensegangssaken og den ble lagt til grunn for jordskifterettens avgjørelse i 1997. Alle anførslene i gjenopptakelsessaken, med unntak av det foran nevnte flyfoto, kunne blitt gjort gjeldende som ankegrunner mot jordskifterettens dom, - at det ved en nærmere undersøkelse ikke foreligger noe som tilsier at Løveng uten egen skyld var ukjent med de omstendigheter som er påberopt i begjæringen eller var forhindret fra å gjøre dem gjeldende før utløpet av ankefristen.
Skarsbakk og Langås har nedlagt slik påstand:
1. Nord-Trøndelag jordskifterett kjennelse 20 oktober 1998 i sak 16/1998 stadfestes.
2. Reidar Skarsbakk tilkjennes kr 2500,- i saksomkostninger for lagmannsretten, med tillegg av 12 % morarente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer." Lagmannsretten bemerker at første og annet ledd i tvistemålsloven §407 er kumulative. Foruten at det må foreligge en gjenopptakelsesgrunn, må den som gjenopptakelsesgrunnen var til skade for, sannsynliggjøre at han før de ordinære rettsmiddelfrister løp ut var ukjent med grunnen eller forhindret fra å gjøre den gjeldende.
Jordskifteretten avgjorde gjenopptakelsessaken med hjemmel i tvistemålsloven §407 annet ledd, på det grunnlag at Løveng kjente til lagmannsrettens dom av 1982 før han fremsatte grensegangskravet i 1991 og under jordskiftebehandlingen frem til dommen i 1997, uten å kreve saken avvist eller å anke over avgjørelsen. Lagmannsretten tiltrer jordskifterettens premisser for så vidt, under henvisning til at Løveng ikke har bestridt at lagmannsrettens dom av 1982 var dokumentert i grensegangssaken og at den var kjent for ham før jordskifterettens dom av 1997 ble rettskraftig.
Løveng synes å gjøre gjeldende at han ikke i tide og før jordskifterettens dom i grensegangssaken, ble klar over at jordskifteretten ikke hadde innsett og tatt hensyn til de rettskraftsvirkninger som etter hans oppfatning fulgte av lagmannsrettens dom i 1982. Det bemerkes at dommen forelå og at Løveng var representert ved advokat i grensegangssaken. Fravær av subjektiv bevissthet om hvilken betydning lagmannsrettens dom ble tillagt i jordskifterettens avgjørelse, er i alle tilfelle ikke en relevant og unnskyldelig omstendighet i forhold til tvistemålsloven §407 annet ledd.
For lagmannsretten har Løveng videre påberopt at han uten egen skyld var forhindret fra å gjøre lagmannsrettens dom av 1982 gjeldende som ankegrunn i forhold til jordskifterettens dom i 1997, fordi hans prosessfullmektig døde noen dager etter at dommen ble forkynt. Dette er imøtegått av motparten, som uten å bli motsagt av Løveng har opplyst at Løvengs prosessfullmektig døde nærmere fem måneder etter at dommen ble forkynt. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det ikke er sannsynliggjort en hindring som nevnt.
Som nytt bevis for lagmannsretten har Løveng fremlagt et flyfoto, angivelig over det området tvisten gjelder, og angivelig fra 1965. Beviset synes ikke påberopt som nytt gjenopptakelsesgrunnlag etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6, men som dokumentasjon for den eiendomsgrense som påstås å følge av lagmannsrettens dom i 1982 og som skal vise at jordskifterettens grensebeskrivelse i dommen av 1997 er feil.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å drøfte prosessuelle virkninger av at flyfotoet eventuelt anføres som et nytt gjenopptakelsesgrunnlag etter første ledd nr 6 i kjæremål over en kjennelse som tok stilling til en gjenopptakelsesbegjæring på grunnlag av første ledd nr 5. Det er i alle tilfelle for lagmannsretten vanskelig å se hva flyfotoet eventuelt skal bevise eller vise. Uansett om fotoet skulle dokumentere at lagmannsretten i 1982 fastla en grense, er det etter drøftelsen foran av dommens forhold til første ledd nr 5, jf annet ledd, uten betydning for avgjørelsen.
Flyfotoet skal etter det opplyste være fra 1965, men det ble ikke påberopt eller nevnt i lagmannsrettens dom i 1982. Ifølge Løveng var alle impliserte gårdeiere med ved oppsetting av signal i grenseområdet som grunnlag for flyfotograferingen. I den grad fotoet beviser noe, kan Løveng verken i relasjon til første ledd nr 5 eller nr 6 uansett høres med at han uten egen skyld var ukjent med at det forelå et slikt foto eller forhindret fra å fremskaffe det i tide i forbindelse med jordskiftesaken.
Det er etter dette ikke nødvendig å gå nærmere inn på om lagmannsrettens dom i 1982 rettskraftig avgjorde eiendomsgrensen. Det bemerkes imidlertid helt kort at slutningen positivt bare tok stilling til en veirett, og for øvrig frifant Løveng for motpartens grensepåstand. Rettskraftsvirkningene følger av domsslutningen og ikke av mer eller mindre presise bemerkninger i premissene, og domsslutningen i 1982 sier verken positivt eller negativt noe om hvor eiendomsgrensen går.
Etter dette blir jordskifterettens kjennelse å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem, og etter tvistemålsloven §180 første ledd plikter Løveng å betale motpartens saksomkostninger i kjæremålet. Skarsbakk har påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 2500,- som i sin helhet er salær til prosessfullmektigen. Omkostningskravet legges til grunn jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens kjennelse stadfestes.
2. John Løveng betaler til Reidar Skarsbakk i saksomkostninger for lagmannsretten 2.500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen, med tillegg av 12 % morarente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer.