Rt-1981-1023

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1981-09-11
Publisert:	Rt-1981-1023
Stikkord:	Rettskraft
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 134/1981
Parter:	Gunnar Årdal (advokat Svein F. Gustafson - til prøve) mot Gustav Juklestad (høyesterettsadvokat Eivind Eftestøl).
Forfatter:	Schweigaard Selmer, Rynning, Christiansen, Tønseth, Bølviken
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §163, Jordskifteloven (1950) §108, Domstolloven (1915) §2, §108, §161, §162, §384, §385, §386, §17, §31, §68, §70, Jordskifteloven (1979) §97

Dommer Schweigaard Selmer: Saken gjelder spørsmålet om det ved jordskifte er rettskraftig avgjort hvem som er eier av et 3 1/2 mål stort jordstykke.

I forbindelse med et jordskifte over gnr. 4 i Jølster, avsluttet i 1967, ble grensen mellom Gunnar Årdals eiendom, bnr. 2, og Gustav Juklestads eiendom, bnr. 10, trukket slik at det omtvistede jordstykke ble liggende under bnr. 10. Gunnar Årdal, som mener at han er eier av jordstykket, har ved stevning av 12. mai 1975 reist sak ved Sunnfjord herredsrett mot Gustav Juklestad med krav om at jordstykket blir tilbakeført til bnr. 2.

Herredsretten, som fant at eiendomsspørsmålet ikke var rettskraftig avgjort av jordskifteretten, avsa 26. mai 1976 dom med slik domsslutning:

«1. Gustav Juklestad vert dømd til å tilbakeføre til Gunnar S. Årdal det stykket han har hatt til låns i omlag 20 år frå bnr. 2 under gnr. 4 i Jølster. Han vert samstundes dømd til å fjerne det gjerde han har sett opp mellom stykket og resten av bnr. 2.

2. Gustav Juklestad betalar i sakskostnader kr. 5.710,- - kronerfemtusensyvhundreogti - til Gunnar S. Årdal innan 14 dagar.»

Gustav Juklestad anket til Gulating lagmannsrett, som 30. oktober 1979 avsa kjennelse med slik slutning:

«1. Herredsrettens dom oppheves og saken avvises fra herredsretten.

2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Gunnar Årdal til Gustav Juklestad kr. 9.460,- - kronernitusenfirehundreogseksti - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom.»

Side:1024

Gunnar Årdal har påanket kjennelsen til Høyesterett, jfr. tvistemålslovens §385 annet ledd.

Saksforholdet og partenes tidligere anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser.

Til bruk for Høyesterett er det holdt bevisopptak ved Sunnfjord herredsrett den 13. oktober 1980. Den ankende part og to vitner avgav forklaring. Alle tre har også tidligere forklart seg. Noen nye dokumenter er fremlagt for Høyesterett. Saken står i alt vesentlig i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten.

Den ankende part, Gunnar Årdal, har med utgangspunkt i §68 i jordskifteloven av 1950 gjort gjeldende at spørsmålet om eiendomsretten til det omtvistede jordstykke ikke «var framme» under jordskiftet, og at spørsmålet derfor ikke er rettskrafig avgjort. I denne forbindelse er vist til Rt-1977-1028. Grensen ble ikke fastsatt ved kjennelse av jordskifteretten og var heller ikke et ledd i jordskifterettens skjønnsmessige avgjørelse. Grensen ble trukket slik det skjedde utelukkende på grunnlag av ensidig opplysning om eiendomsforholdet fra Juklestad til jordskifteteknikeren under utsetting av grensemerker og uten at Årdal hadde kjennskap til dette. Det anføres at jordskifteretten bare prejudisielt har tatt stilling til eiendomsgrensen. Spørsmålet om eiendomsretten til jordstykket må da kunne prøves i en senere rettssak. Til støtte for sitt syn har Årdal vist til Torstein Eckhoff: Rettskraft (1945) side 244 og til Odd Søfteland: Utvalgte emner av jordskifteprosessen (1961) side 129.

Gunnar Årdal har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.

2. Gunnar Årdal tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.»

Ankemotparten, Gustav Juklestad, har fremholdt at jordskifteretten er en domstol, jfr. domstolslovens §2 nr. 2, og dens avgjørelser har rettskraftsvirkninger som vanlig for rettslige avgjørelser. Jordskifterettens lotting er å sidestille med en domsslutning. I lottingen fastsettes hva den enkelte skal eie. Såfremt jordskiftet ikke angripes ved rettsmidler, er eiendomsforholdene rettskraftig avgjort så langt lottingen rekker. I nærværende tilfelle har jordskifteretten i lottingen - sammenholdt med grensebeskrivelsen - entydig gitt uttrykk for at jordstykket tilhører Juklestad. Det bestrides for øvrig at den påberopte teori kan tas til inntekt for det syn som den ankende part hevder.

Gustav Juklestad, som er tilstått fri sakførsel, har nedlagt slik påstand:

«1. Anken forkastes, subsidiært: saken hjemvises til lagmannsretten.

2. Det offentlige og Gustav Juklestad tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett.»

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Det er enighet mellom partene om at jordstykket som tvisten gjelder, lå innenfor feltet av det jordskifte som ble avsluttet av jordskifteretten

Side:1025

den 19. oktober 1967. Gunnar Årdal og Gustav Juklestad var som parter varslet til og møtte under jordskiftet.

Ved jordskiftets avslutning har jordskifteretten først beskrevet skiftefeltets yttergrenser og deretter grensene innen feltet. Grensen mellom Årdals eiendom gnr. 4 bnr. 2 og Juklestads eiendom gnr. 4 bnr. 10 er trukket slik at det omtvistede jordstykket ligger innenfor bnr. 10. Selve lottingen, som så følger, er av jordskifteretten innledet med: «Utmarka med strandateigane til gnr. 4 er skift til full eigedom slik: ...» Deretter kommer en oppregning av hva som er tillagt de enkelte bruksnumre. Vedrørende bnr. 10 er i lottingen uttalt at «Gustav Juklestad har fått eigedomen sin i to teigar...» og for den teigen som støter opp til Årdals eiendom er det uttrykkelig vist til den ovennevnte grensebeskrivelse.

Av dette fremgår klart at i ordskifteretten i lottingen har tillagt Juklestad eiendomsretten til det omtvistede jordstykke. Årdal var gjort kjent med jordskiftet og også den forutgående skifteplan. Grensene var avmerket i marken før avslutningen av jordskiftet. Mulige innsigelser mot eller angrep på jordskiftet, på materielt eller formelt grunnlag, måtte Ardal ha gjort gjeldende etter jordskiftelovens regler. Det har han ikke gjort. I forhold til ham er det da ved jordskiftet rettskraftig avgjort at jordstykket tilhører Juklestad.

Den sak som Årdal har reist om eiendomsretten til jordstykket, må derfor bli å avvise, jfr. tvistemålslovens §163 som det blant annet er vist til i §108 i jordskifteloven av 1950. Loven gjaldt frem til 1. januar 1980 da den nye jordskiftelov av 21. desember 1979 nr. 77 trådte i kraft. En tilsvarende bestemmelse er for øvrig å finne i någjeldende lovs §97.

Foranlediget av den ankende parts prosedyre nevner jeg til slutt at Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1977-1028 gjaldt spørsmålet om jordskifteoverrettens kompetanse etter §68 i jordskifteloven av 1950. Avgjørelsen er derfor av mindre interesse for den foreliggende sak.

Lagmannsrettens kjennelse om å avvise saken fra herredsretten blir etter dette å stadfeste. Etter resultatet må den ankende part pålegges å betale saksomkostninger for alle instanser. Gustav Juklestad har fått etterbevilget fri sakførsel for herredsretten og lagmannsretten med til sammen kr. 10.941. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse må endres i samsvar med dette. Også for Høyesterett er Juklestad tilstått fri sakførsel. Saksomkostninger for Høyesterett settes til kr. 13.946, herav for utgifter kr. 1.176. Gustav Juklestads egenandel under fri sakførsel, som han også skal ha dekket, utgjør kr. 500.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

1. Lagmannsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.

2. I saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Gunnar Ardal til det offentlige 24.887 - tjuefire tusen åtte hundre og åttisju - kroner og til Gustav Juklestad 500 - fem hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.

Side:1026

Kst. dommer Rynning: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Christiansen, Tønseth og Bølviken: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Steingrim Bull med domsmenn):

Saka gjeld tvist om eigedomsretten til eit 3 1/2 mål jordstykke i Strandateigane under Årdal gnr. 4 i Jølster.

Jordstykket er den austre delen av den innleggsmarka i Strandateigane som saksøkjaren sitt bruk, bnr. 2, fekk utlagd ved utskiftninga i 1923. Aust for dette stykket ligg den marka som saksøkte sitt bruk, bnr. 10, fekk utlagt til seg ved den same utskiftninga. Ein gong i tida 1953-1956 sette saksøkte gjerde rundt dette stykket. Han rydda størsteparten for skog og kratt og sidan har dyra hans beita på dette stykket. Saksøkte har og stått for overflatedyrking. Retten kjem nærare inn på nedanfor kva som var bakgrunnen for at saksøkte tok stykket i bruk.

I 1967 vart det slutta eit jordskifte over heimeutmarka med Strandateigane under gnr. 4, Årdal i Jølster.

Under avsnittet «Lotting» i rettsboka for slutninga har saksøkte sitt bruk fått utlagd to teigar. Ein i heimeutmarka og ein i strandateigane. Av avsnittet «Grensene innan felta» går det fram at det stykket det er tvist om i denne saka ligg innafor grensene til denne siste teigen. Det var berre heimeutmarka som ikkje var utskifta frå før.

I 1974 kravde saksøkjaren at det oppsette gjerdet vart fjerna og det vart så tvist om eigedomsretten.

Har saksøkte fått eigedomsrett til stykket i dag, eller har han berre hatt det til låns heile tida?- - -

Saksøkte meiner han fekk stykket til eige i 1952-1953. - - -

Utan omsyn til korleis det har seg med avtala i femtiåra, er dette spørsmålet blitt rettskraftig avgjort ved det jordskiftet over heimeutmarka med strandateigane til gnr. 4 som vart avslutta i 1967. Det vart ikkje anka over jordskiftet eller kravt gjennomsyn/retting etter jordskiftelova §70. Alt som er bestemt i jordskiftet er då blitt rettskraftig avgjort jamvel om det ikkje har vore tvist om dei einskilde punkta. - - -

Rettens merknader:

Retten tek fyrst for seg spørsmålet om eigedomsretten til jordstykket er endeleg avgjort, slik at saka eigentleg skulle ha vore avvist, eventuelt slik at retten er pliktig til å leggje til grunn at Juklestad var eigar av jordstykket då jordskiftet vart avslutta i 1967.

Retten meiner at reglane i tvistemålslova §161, §162, §163 ikkje får noko å seie for denne saka. §161 gjeld ikkje berre for dommar og orskurder som blir sagde under eit jordskifte. Dei skjønsmessige avgjerdene som ligg til grunn for slutninga av eit jordskifte vert og rettskraftige til dømes kor grunneigarane skal få utlagd jordstykke til seg, kor store dei skal vere og om bruksrettar dei skal ha. Men retten meiner at det jordskifteretten utan videre legg til grunn om eigedomstilhøva fram til slutninga for jordskiftet ikkje vert rettskraftig avgjort ved slutninga. (Eckhoff, Rettskraft 244 kan sjå ut til å stø ei slik regel. H.r.-dom i Rt-1959-461 let spørsmålet stå ubesvart). Ein ser då bort frå dei tilfella då det under jordskiftet har vore grensegangsak eller er blitt avgjort tvist om eigedomsrett. I denne saka har ikkje jordskifteretten avgjort noko tvist om eigedomsretten til jordstykket. Retten finn det heller ikkje prova at

Side:1027

partane har vore samde under jordskiftet om kven som var eigar av teigen.

Bakgrunnen for at jordskifteretten har beskrive grensene i strandateigane slik at Juklestad er sett på som eigar av jordstykket, må vere Juklestad sine eigne opplysningar under jordskiftet om at han var eigar. Jordskifteretten har så truleg ikkje funne grunn til å gjere nærare granskingar om dette. Retten ser altså bort frå at jordskifteretten har sett på Årdal som eigar av stykket då jordskiftet tok til og at dei har lagt stykket ut til Juklestad som ein lekk i utskiftninga. - - -

Retten finn det ikkje prova at Gunnar Årdal vart merksam på at Gustav Juklestad hadde opplyst til jordskifteverket at han var eigar av stykket.

Retten meiner seg etter dette å stå heilt fritt til å vurdere kven som var eigar av jordstykket då jordskiftet vart slutta i 1967 og likeeins kven som er eigar i dag. Men i denne vurderinga kjem det inn som eit moment, på line med andre fakta i saka, at Gunnar Årdal ikkje har kome med protestar mot grensebeskrivelsen i jordskiftet, korkje til jordskifteverket eller til Gustav Juklestad. - - -

Av lagmannsrettens kjennelse (lagdommerne Ole Johan Helle, Bjarne Danielsen og sorenskriver Arne Ekeberg):

Under utmarksjordskifte på gnr. 4 i Årdal Indre i Jølster herred, avsluttet i 1963, ble et jordstykke som tidligere hadde ligget under bnr. 2 tilhørende Gunnar S. Årdal tillagt bnr. 10, tilhørende Gustav Juklestad. Etter opplysning om at Juklestad hadde kjøpt jordstykket av tidligere eier av bnr. 2, far til Gunnar S. Årdal, la jordskifteretten dette til grunn både for så vidt angår det Juklestad eiet før jordskiftet og det han fikk seg utlagt ved jordskiftet.

Ved stevning av 12. mai 1975 reiste Gunnar S. Årdal sak ved Sunnfjord herredsrett mot Gustav Juklestad med krav om å bli tilkjent nevnte jordstykke idet han benektet at hans far hadde solgt stykket til Juklestad. Juklestad hadde bare fått lånt det. Juklestad fastholdt at han var blitt eier av stykket før jordskifte tok til. Under enhver omstendighet ble jordstykket tillagt hans bruk ved utmarksjordskifiet og det er således rettskraftig avgjort at jordstykket tilhører bnr. 10, idet jordskiftet ikke ble påanket. - - -

Under ankeforhandlingen begrenset lagmannsretten forhandlingen til å gjelde avvisningsspørsmålet. - - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat for så vidt angår avvisning av saken enn det som fremgår av herredsrettens domsgrunner. Lagmannsretten er kommet til at utstrekningen av bnr. 10 ble rettskraftig avgjort ved utmarksjordskifte, avsluttet i 1967.

Lagmannsretten viser i den forbindelse til at ifølge jordskifteprotokollen ble skifteplan over skifteområdet fremlagt på et møte i jordskifteretten 6. juni 1967. Begge parter var tilstede på møtet og der fremkom ingen innsigelser fra Årdal. Det må være på det rene at det av skifteplanen fremgikk at omtvistede jordstykke ble tillagt bnr. 10. På nevnte møte ble det så av jordskifteretten vedtatt å legge planutkastet til grunn for skifte, dog så at visse justeringer etter fintelling kunne komme på tale.

Av jordskifteprotokollen fremgår det videre at det på møte i jordskifteretten den 19. oktober 1967, hvor bl.a. begge sakens parter var tilstede, ble det gjort kjent at grensene i marken var avmerket samtidig som de tilstedeværende fikk oppgitt både yttergrensene for skiftefeltet og grensene innen skiftefeltet. Deretter ble, ifølge protokollen, resultatet av utlodningen, hvor feltet ble skiftet mellom de impliserte til full eiendom, gjort kjent. Jordskifterettens

Side:1028

protokoll med nøyaktig angitte grenser etc. som anført ble kunngjort 19. oktober 1967.

Lagmannsretten viser videre til at det omtvistede jordstykke før jordskiftet var endel av det skyldsatte bnr. 2 mens det under jordskiftet, etter å være bonitert under bnr. 10 ble tillagt nr. 10. Stykket kommer i tillegg til det bnr. 10 ellers ville blitt tilkjent ved skiftet.

Det anførte viser etter lagmannsrettens oppfatning at det omtvistede jordstykke har «vært fremme» på jordskiftet. Når så jordskiftets resultat av Årdal ikke ble angrepet ved anke til lagmannsretten etter jordskifteloven §17, har jordskifteretten rettskraftig avgjort at eiendomsretten til jordstykket tilhører eieren av bnr. 10, jfr. tvistemålslovens §161 og jordskiftelovens §31. Spørsmålet om eiendomsretten til jordstykket kan da ikke taes opp i ny rettssak basert på rettsforholdet før jordskifte fant sted. Lagmannsretten finner støtte for sitt syn i dom av Høyesterett inntatt i Rt-1977-1028 ff. og i den teori den ankende part har vist til.

Etter dette finner ikke lagmannsretten grunn til å komme inn på hvem av partene som før jordskifte fant sted eiet jordstykket. Heller ikke kan det spille noen rolle for resultatet om Årdal, slik som han har forklart for lagmannsretten, unnlot å protestere under jordskiftet på grunn av at han ikke kjente til at jordstykket tillå bnr. 2 og at faren hadde utlånt det til Juklestad.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til må herredsrettens dom oppheves og saken avvises fra herredsretten. jfr. tvistemålslovens §163, jfr. §384 annet ledd nr. 4, §385 og §386. - - -