LF-1998-39

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-04-22
Publisert:	LF-1998-00039
Stikkord:	Omsorgsansvar, Samvær
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett Nr. 97-879 A - Frostating lagmannsrett LF-1998-00039 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Jens Erik Nygård, Trondheim). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Harald Krogstad, Trondheim).
Forfatter:	Lagmann Kjell Buer, formann. Lagdommer Ivar Oftedahl. Sorenskriver Morten Gunnes. 2 meddommere
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §44, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Saken gjelder spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorg for en pike på 11 1/2 år jf barneloven §34 tredje ledd og spørsmålet om samværsordning jf §44.

A, født xx.xx.1955, og B, født xx.xx.1960, giftet seg 23. mai 1986. Det er to barn i ekteskapet, C født xx.xx.1986, og D født xx.xx.1992. I april/mai 1997 oppsto det alvorlige uoverensstemmelser mellom ektefellene og A flyttet ut av den felles bolig sammen med sønnen D. Den 20. mai 1997 inngikk ektefellene en midlertidig avtale hvorved A fikk den daglige omsorgen for sønnen D, mens B fikk tilsvarende ansvar for datteren C.

Den 10. juni 1997 tok A ut stevning for Trondheim byrett med krav om at hun skulle ha den daglige omsorgen for begge barna. Det ble samtidig krevet midlertidig avgjørelse av spørsmålet. Den 7. juli 1997 avsa byretten kjennelse hvorved begjæringen om midlertidig avgjørelse ikke ble tatt til følge. Under saksforberedelsen for byretten ble saken begrenset til hvem av foreldrene som skulle ha omsorgsansvaret for datteren C, idet partene var enige om at A skulle da det daglige omsorgsansvaret for sønnen D.

Den 29. oktober 1997 avsa byretten dom med slik domsslutning:

"1. B frifinnes.

2. Hver part bærer sine egne saksomkostninger."

A har den 23. desember 1997 anket dommen til Frostating lagmannsrett. B avga anketilsvar 10. januar 1998. Ved lagmannsrettens beslutning av 18. februar 1998 ble psykologspesialist Bente Iren Jansen oppnevnt som sakkyndig. Psykologspesialist Jansen var også oppnevnt som sakkyndig for byretten. Den sakkyndige avga skriftlig rapport til lagmannsretten datert 5. april 1998.

Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus 17. april 1998. A og B møtte og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner. Psykologspesialist Bente Iren Jansen fulgte forhandlingene og avga forklaring i tillegg til sin tidligere avgitte rapport. På begjæring av A var lagmannsretten satt med to sakkyndige meddommere - psykologspesialist Karl Jacobsen og psykolog Oddmar Iversen, begge Trondheim.

A har i det vesentlige anført:

- At det vil være til datteren Cs beste, jf barneloven §34 tredje ledd, at hun får den daglige omsorgen for datteren fordi:

- Mor har vært hovedomsorgsperson for datteren frem til samlivsbruddet i april/mai 1997.

- Mor har en stabil personlighet og livssituasjon som vil gi C sikkerhet i dagliglivet også på det psykologiske plan.

- Mor har en 60% stilling i yrkeslivet som gir fleksibilitet og tid for begge barna.

- Mor er bevisst at C som 11-åring må få være barn med et barns behov for eget følelsesliv uavhengig av de voksnes forventninger og krav.

- Det er for såvel D som C viktig at barna får vokse opp i samme hjem.

- Mor vil ordne det slik at C kan gå på samme skole det siste året på barneskolen. Hun forutsetter at dette lar seg gjøre av hensyn til skolemyndighetene.

- At far har flere positive sider som omsorgsperson, men det daglige omsorgsansvaret bør han ikke ha fordi:

- Han prioriterer egne behov på bekostning av datterens og han skaper forventninger hos C som stadig resulterer i skuffelser.

- Han tar ikke hensyn til datterens alder når det gjelder følelser og oppfatninger. Det er for tidlig å behandle C som en voksen person i denne sammenheng.

- Han har et noe "romsligere" forhold til virkeligheten enn folk flest. Dette vil på sikt være svært uheldig for C i den perioden av livet hun nå er.

- At det er uproblematisk at far har vanlig samværsrett med datteren C slik han har med sønnen D.

A har nedlagt slik påstand:

"1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.86.

2. B skal ha "vanlig samværsrett" med C.

3. A eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger."

B har i det vesentlige anført.

- At det vil være til Cs beste, jf barneloven §34 tredje ledd, at han får den daglige omsorgen fordi:

- C har bodd hos ham siden april/mai 1997.

Omsorgsansvaret for datteren har vært uproblematisk.

Det bør foreligge vektige grunner før man endrer en etablert ordning. Det har ikke skjedd forandringer verken med ham eller datteren siden saken ble behandlet for byretten. Det vises forsåvidt til Rt-1985-467 flg.

- Datteren ønsker selv å bo hos ham.

- C vil ved å bo hos far fortsatt gå på samme skole og i samme klasse som tidligere. Dette er av stor betydning for henne idet hun tidligere har hatt problemer med skolegang. En uendret ordning vil også gi C best kontakt med hennes skolevenner.

- At opplysninger om hans "manglende" personlige kvaliteter savner ethvert grunnlag. Dette må enten bygge på misforståelser eller er avgitt for å svekke hans posisjon som omsorgsperson for datteren.

B har nedlagt slik påstand:

"1. Byrettens dom stadfestes.

2. B eller det offentlige tilkjennes sakens omkostninger."

Lagmannsretten vil bemerke:

Tvisten gjelder spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha det daglige omsorgsansvaret for C, idet begge foreldrene er enige om at den som ikke får omsorgsansvaret skal ha "vanlig samværsrett".

Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at såvel far som mor er egnede omsorgspersoner for C. Begge er sterkt opptatt av datterens ve og vel og viser tydelig at de er glad i henne.

I følge barneloven §34 tredje ledd skal avgjørelsen om daglig omsorg rette seg etter hva som er til det beste for barnet.

I sin sakkyndige rapport for byretten konkluderte psykologspesialist Bente Iren Jansen med at det ville være til Cs beste at hun bodde hos far. I rapporten til lagmannsretten av 5. april 1998 endret den sakkyndige sitt standpunkt og anså det til beste for C at hun bodde fast hos mor.

Lagmannsretten finner at det vil være til Cs beste at hun bor fast hos mor. Ved avgjørelsen bygger retten på en totalvurdering hvor følgende momenter er vurdert og vektlagt.

Foreldrenes uenighet mht omsorgsspørsmålet har resultert i at C til en viss grad er trukket inn i konflikten. Dette medfører naturlig nok et lojalitetsproblem for datteren som er glad i begge sine foreldre. Dette legger bevisst eller ubevisst et psykisk press på datteren mht foreldrenes forventninger og ønsker.

Etter lagmannsrettens mening er mor den av foreldrene som forstår dette dilemma for datteren og som ut i fra sin personlighet er best egnet til å gi datteren en daglig omsorg hvor forventninger og ønsker i det vesentlige er tilpasset datterens alder og utvikling.

Far har åpenbart gode egenskaper som såvel C som sønnen D vil ha god nytte av under sin oppvekst. Etter bevisførselen synes det imidlertid utvilsomt at far har en personlighet som i betydelig grad er preget av behov for selvhevdelse og markering av egen person. I en slik situasjon vil en 11 år gammel datter lett føle seg presset til å opptre eller å være i tråd med fars forventninger og behov. Dette kan på noe sikt få uheldige konsekvenser for datterens utvikling.

Det har også betydning for lagmannsrettens avgjørelse at en overføring av omsorgsansvaret medfører at begge barna vokser opp i samme hjem. Barna har, med unntak av det siste året, bodd sammen. Det er også på det rene at mor fra barna var født har vært hovedomsorgspersonen for dem begge. Mor har nå en deltidsjobb som gir fleksibilitet mht arbeid og omsorgsansvar.

Lagmannsretten kan ikke se at foreldrenes fysiske boforhold kvalitetsmessig utgjør noen differanse. Begge bor på samme "side" av Trondheim. Det har vært hevdet at ved å flytte C til mor så må hun skifte skole, idet mors bopel ligger inn under en annen skolekrets. Spørsmålet er ikke avklaret. Etter lagmannsrettens mening bør det være mulighet for at C også kan gå på samme skole det siste året i barneskolen. Dersom dette ikke aksepteres av skolemyndighetene finner lagmannsretten at temaet ikke kan være avgjørende for omsorgsspørsmålet.

C har ovenfor den sakkyndige sagt at hun vil bo hos far. Hun har imidlertid ovenfor mor gitt uttrykk for det motsatte standpunkt ved andre anledninger. Hvor et barn er trukket inn i en konflikt som i dette tilfellet vil barnets standpunkt lett farges av tid og sted for spørsmålsstillingen. Slik lagmannsretten ser det ønsker C tydligvis at det er andre som nå tar det endelige standpunkt til spørsmålet om hvor hun skal bo til daglig.

Lagmannsretten kan heller ikke se at en overflytting av omsorgsansvaret fra far til mor medfører andre problemer i nærværende sak. C har bodd hos far siden bruddet mellom foreldrenen da mor og D flyttet ut. Bruddet kom åpenbart overraskende på C og foreldrene inngikk en midlertidig avtale som skulle regulere omsorgsspørsmålet inntil man hadde truffet en endelig avgjørelse. Dette var forsåvidt en fornuftig fremgangsmåte, men medfører etter lagmannsrettens mening ingen status quoproblemer i så måte. Lagmannsretten finner det praktisk at overføringen av omsorgsansvaret fra far til mor finner sted i forbindelse med avslutningen av inneværende skoleår. Lagmannsretten fastsetter derfor at overføringen av omsorgsansvaret skal finne sted den 19. juni 1998.

Som innledningsvis anført er begge foreldre enig om at den som ikke får omsorgsansvaret skal ha vanlig samværsrett. De har under ankeforhandlingen anført at samværsordningen mht de praktiske detaljer vil bli gjennomført stort sett i tråd med den samværsordning som har fungert for barna hittil. Det er således unødvendig for lagmannsretten å treffe avgjørelser mht tidspunkter mv utover vanlig samværsrett i tråd med bestemmelsen i barneloven §44 fjerde ledd.

Saksomkostninger.

As anke har ført frem. Lagmannsretten finner imidlertid at hver av partene bør bære sine saksomkostninger for lagmannsrett under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 annet ledd. Lagmannsretten finner at det var fyldestgjørende grunn for B å la saken komme for retten til avgjørelse. I byrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A skal ha den daglige omsorg for C, født xx.xx.1986. Omsorgen overføres fra B til A den 19. juni 1998.

2. B skal ha "vanlig samværsrett" med C.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byrett eller lagmannsrett.