LF-1998-444

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-11-11
Publisert:	LF-1998-00444
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett nr. 98-00105 - Frostating lagmannsrett Lf-1998-00444 M
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Arne K. Uggerud, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Steinar Wiik Sørvik, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Ivar Oftedahl, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §128, §267, §268, Straffeprosessloven (1981) §434, §260, §352a, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, §52, §254, §314, §427, §431, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31

A er født xx.xx.1965. Som fast adresse har han oppgitt - - -gt. 43, X, men han soner for tiden foregrepet straff ved Bastøy landsfengsel. Av yrke er han blikkenslager. Han har gjennomført grunnkurs ved servitørlinjen, og holder for tiden på med allmennfaglig studieretning. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har ingen formue, men en gjeldsbyrde på ca kr 500000,- som han ikke betjener. Hans inntekt f.t. er kr 42.- pr. dag. Han er tidligere straffet under navnet A.

Statsadvokatene i Trondheim har den 19. januar 1998 satt A under tiltale ved Trondheim byrett for forbrytelser mot:

I.

"Straffelovens §267, jf. §268 annet ledd, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen ved å ha øvet vold mot en person eller satt ham ute av stand til forsvar ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, og ranet anses som grovt.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Tirsdag 2. juli 1996 ca kl 2215 i forretningen RIMI i Kongens gate i Steinkjer rettet han et avsaget haglgevær mot butikkekspeditør B og hennes samboer C og kommanderte dem til å legge seg ned på gulvet.

Deretter bandt han plaststrips rundt håndleddene deres og/eller fikk dem selv til å binde stripsene. Dessuten bandt han dem begge med tape rundt føttene. Etter å ha fått opplyst hvor dagomsetningen, i alt ca kr 34000,-, befant seg, tok han pengene og forlot forretningen.

b) Onsdag 25. september 1996 ca kl 0925 i ekspedisjonslokalet til Fokus Bank på Tunga i Trondheim rettet han en pistol mot skrankebetjent Anne-Lise Havdahl og kommanderte henne og en kunde inn på et tilstøtende kontor, hvor de sammen med to andre bankansatte ble truet til å legge seg ned på gulvet, blant annet ved at han viftet med pistolen og ropte dekk. Deretter gjennomsøkte han ekspedisjonslokalet hvor han i et skap fant kr 225550,- i kontanter, som han tok med seg.

II.

Straffelovens §128 første ledd, for ved trusler å ha søkt å få en offentlig tjenestemann til urettmessig å unnlate en tjenestehandling.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Tirsdag 2. juli 1996 ca kl 2220 utenfor forretningen RIMI i Kongensgate i Steinkjer i forbindelse med at politioverkonstabel Tor Schjelderup og politikonstabel Kasper Tronstad hadde rykket ut på bakgrunn av melding om ranet som omhandlet under post I a, rettet han en avsaget hagle mot polititjenestemennene og uttalte «Lægg dæ ned», eller lignende. Handlingen ble foretatt for å unngå pågripelse.

b) Onsdag 5. mars 1997 ca kl 1345 i Tvedestrand under transport til lensmannskontoret sa han til lensmannsbetjentene Magne Rønningen, som var sjåfør, og Thor Torp «Kjør rett frem» samtidig som han trakk fram en pistol fra en jakkelomme. Da lensmannsbetjent Torp kastet seg over ham og forsøkte å ta fra ham pistolen, uttalte han flere ganger «Jeg skyter dere». Handlingen ble foretatt for å unngå innbringelse.

III.

Straffelovens §260, første og fjerde ledd, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette, og han tidligere er dømt for overtredelse av denne bestemmelse.

Grunnlag er følgende forhold:

Mandag 13. mai 1996 om kvelden/natten i Fremmerholen i Ålesund tok han en Opel Ascona personbil med registreringsnummer UE - - - - - tilhørende Nardo Bilservice og kjørte med bilen til Florø.

IV.

Straffelovens §352a, for på offentlig sted å ha båret kniv eller lignende redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag 5. mars 1997 ca kl 1345 på rutebilstasjonen i Tvedestrand hadde han en barberkniv i sin høyre bukselomme.

V.

Legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag 5. mars 1997 ca kl 1345 på rutebilstasjonen i Tvedestrand var han i besittelse av ca 1 gram hasjisj.

Det tas forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til Fokus Bank og RIMI Steinkjer."

Trondheim byrett avsa den 17. april 1998 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.65 frifinnes for to tilfeller av overtredelse av straffelovens §267, jf. §268, annet ledd og ett tilfelle av straffelovens §128, første ledd.

2. A, født xx.xx.65 dømmes for overtredelse av straffelovens §128 første ledd, straffelovens §260, første ledd og fjerde ledd, straffelovens §352a og legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd, jf. straffelovens §62 og §63 til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Det fragår 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.

3. Krav om oppreisning til B avvises som for sent fremsatt.

4. A frifinnes for erstatningskrav fremsatt av Nordsia Mat AS og Fokus Bank ASA."

Statsadvokatene har anket over byrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalebeslutningens poster I a og b og II a.

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim den 3. til 6. november og 9. til 10. november 1998. A og 28 vitner møtte og forklarte seg. Tre vitner avga forklaring ved telefonavhør. Som sakkyndige møtte og ble oppnevnt avdelingsingeniør Britt Synnøve Eriksen og professor Bjørnar Olaisen ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo. Det ble vist tre videoopptak og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Lagretten er stilt ett hovedspørsmål om A er skyldig i å ha forøvet ran mot forretningen Rimi i Steinkjer og ett tilleggsspørsmål om ranet var grovt, ett hovedspørsmål om A er skyldig i å ha forøvet ran mot Fokus Banks filial på Tunga i Trondheim og ett tilleggsspørsmål om ranet var grovt, og ett hovedspørsmål om A er skyldig i å ha truet to politimenn i tjeneste med våpen til ikke å pågripe seg i forbindelse med ranet av Rimi.

Lagretten har besvart alle spørsmål bekreftende. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn. A blir etter dette å dømme for to forbrytelser mot straffeloven §267 jf §268 annet ledd og en forbrytelse mot straffeloven §128 første ledd.

Statsadvokatene har nedlagt påstand om at A for de forhold han nå er funnet skyldig i og for de forhold han ble dømt for ved Trondheim byretts dom 17. april 1998, dømmes til en felles ubetinget fengselsstraff i 6 år, med fradrag av 29 dager for utholdt varetekt.

Statsadvokatene har videre påstått A dømt til å betale erstatning til forretningen Rimi (nå Nordsia Mat AS) med kr 35000,- og til Fokus Bank ASA med kr 225550,-, og oppreisningserstatning til B med kr 50000,-.

Forsvareren har nedlagt påstand om at A anses på mildeste måte, og at erstatningskravet fra B avvises.

Straffutmålingen.

Saksforholdet fremgår av Trondheim byretts dom. Rimiforretningen i Kongensgate i Steinkjer har i mellomtiden skiftet navn til Nordsia Mat AS.

Etter lagrettens svar på de spørsmål som er stilt sammenholdt med bevisføringen i saken, legger lagmannsretten følgende faktum til grunn:

A kom til Steinkjer noen dager før ranet i forretningen Rimi i Kongensgate. Han rekognoserte og planla ranet med utgangspunkt i en teltleir i Heggesåsen. Han var kjent i byen og i terrenget rundt etter et opphold der året før.

A gjemte seg i kjelleren under Rimis forretningslokale før stengetid kl. 22.00 om kvelden den 2. juli 1996. Der iførte han seg en finlandshette og engangshansker og bevæpnet seg med en avsaget dobbeltløpet hagle, og gikk opp i forretningen etter stengetid. Med våpenet truet og kommanderte han ekspeditøren B og hennes samboer C ned på gulvet hvoretter han bant dem eller fikk dem til å binde seg selv eller hverandre med tape og strips. Han tok med seg dagsomsetningen på kr 35000,- i kontanter og forlot forretningen.

På vei ut vareporten støtte A på to polititjenestemenn - Tor Schjelderup og Kasper Tronstad - som var varslet av vaskehjelpen i forretningen og som uniformert, men ubevæpnet, hadde rykket ut til åstedet. Han truet politimennene med haglen til å avstå fra å pågripe han, og flyktet på en offroad sykkel som han hadde stjålet i Steinkjer noen dager i forvegen. Under flukten truet han også et tilfeldig vitne på nært hold med våpenet.

Langs fluktruten kastet han fra seg våpenet, ustyr og klær og annet som kunne knytte han til ranet. Den avsagde haglen er funnet og undersøkt, og det er konstatert at den er funksjonell. Den var ikke da ladd, men det ble funnet patroner som passet til våpnet i As jakke på stedet.

Ranet bærer preg av nøye overveielse, planlegging og profesjonell utførelse med sikte på å gjennomføre det på gunstigst mulig tidspunkt, uten å bli stanset og med vekt på ikke å etterlate seg spor som kunne lede til oppklaring og avsløring. Han benyttet bare lempelig fysisk vold i forbindelse med ranet, ved å presse haglen mot Bs hals og ved å tråkke eller skyve henne mot gulvet med foten, og ved å binde B og C med tape. Han brukte våpenet aktivt og nærgående som middel til overgivelse.

A kontante opptreden var egnet til å skape begrunnet og alvorlig redsel hos dem han rettet den avsagde haglen mot. Ekspeditøren B har etter ranet vært ute av stand til å fungere i sin tidligere stilling, og lagmannsretten legger til grunn at hennes arbeidsuførhet direkte kan tilbakeføres til de psykiske belastninger A utsatte henne for ved ranet.

Det er klare likhetstrekk med det ran han utførte i Rimi på Steinkjer og ranet i Fokus Banks filial på Tunga i Trondheim. Filialen er liten, og den benyttes av det nabolag hvor han på det tidspunkt hadde oppholdt seg i flere dager.

Etter all sannsynlighet hadde A også gjort seg godt kjent med bankens rutiner og kundebesøk gjennom rekognosering på forhånd. Han slo til på et planlagt gunstig tidspunkt, kort etter åpningstid mens det var få kunder. Han beveget seg ubemerket inn på bankens toalett, iførte seg finlandshette og engangshansker og klargjorde våpenet - en pistol. Han stormet deretter inn i banklokalet, kommanderte alle ned på gulvet, og tilranet seg kr 225550.- i kontanter i løpet av meget kort tid.

Også dette ranet bærer preg av nøye overveielse, planlegging og profesjonalitet ved valg av tid og sted og ved måten han gjennomførte det på, slik at mulighetene for å bli stanset og muligheten for senere å bli avslørt ble minimalisert. Det er ikke opplyst om våpenet var ladd, men A ble pågrepet trekvart år etterpå med en tilsvarende eller helt lik pistol som han benyttet ved ranet og med fullt magasin.

Selv om han ikke øvet fysisk vold mot noen ved ranet, var hans adferd egnet til å skape begrunnet og alvorlig redsel hos de som befant seg i lokalet. Bankekspeditør D som mest direkte ble utsatt for raneren, har etter ranet søkt seg bort fra eksponert skranketjeneste i banken. Hun har opplyst at omplasseringen delvis skyldes ransopplevelsen, men at hun for øvrig ikke har pådratt seg langvarige psykiske belastninger som følge av ranet.

Det er ikke sannsynliggjort eller spesielle holdepunkter for at våpnene A benyttet ved de to ranstilfellene var ladd, utover at passende ammunisjon ble funnet sammen med haglen, at en bekjent av A skal ha opplyst til et vitne at A var nær ved å skyte to politimenn i forbindelse av ranet av Rimi og at han ble pågrepet med en ladd pistol lik den han benyttet ved ranet av Fokus Bank.

Pistolen var utvilsomt ladd da A truet to polititjenestemenn i forbindelse med pågripelsen i Tvedestrand, men for straffutmålingen kan det etter bevisføringen ikke legges til grunn at det var ammunisjon i haglen da han truet B, C, Schjelderup og Tronstad i forbindelse av ranet av Rimi. Heller ikke at pistolen var ladd da han truet bankfunksjonærene og en kunde i Fokus Banks filial med den.

Andre objektive og subjektive sider ved ranet av Rimi og av Fokus Bank, var slike som har gitt grunnlag for at begge ran kan anses som grove, og som forøvrig med hensyn til planlegging, profesjonalitet, voldsinnslag og lignende ligger innenfor "normalområdet" for disse ranstyper. Det kan derfor ikke trekkes frem spesielle straffskjerpende momenter verken ved Rimiranet eller Fokusranet, men på den annen side foreligger det heller ikke formildende omstendigheter ved handlingene som gir grunnlag for å avvike fra det generelle straffenivå som følge av rettspraksis i like tilfeller.

Det er etter lagmannsrettens syn lite tvilsomt at Bs psykiske plager og arbeidsuførhet er en direkte følge av en rasjonell fryktopplevelse ved ranet av Rimi, og at konsekvensen for henne er As ansvar selv om hun var psykisk sårbar også forut for ranet. Bs skjebne kan likevel ikke trekkes frem som et moment av spesiell betyding for den straff som utmåles for A.

A er straffet ti ganger tidligere, i det alt vesentlige for vinningsforbrytelser og narkotikakriminalitet. Han er flere ganger straffet for ulovlig våpenbesittelse. I Trondheim byretts rettskraftige dom ble han dømt for å ha truet to polititjenestemenn med en ladd pistol, og i den foreliggende sak dømmes han for å ha benyttet våpen i to ranstilfelle og som middel til å true to polititjenestemenn.

A er ikke tidligere dømt for ran. Det er etter lagmannsrettens vurdering likevel liten tvil om at hans tidligere strafferegister er relevant og må tillegges vekt i skjerpende retning ved straffutmålingen. Selv om ikke de mest alvorlige forhold A nå er dømt for subsumsjonsmessig direkte gjenspeiler hans tidliger kriminelle virksomhet, representerer de en opptrappet skadelighet og farlighet som gjør det individualpreventivt nødvendig å markere bastant.

As siste dom før den rettskraftige del av Trondheim byretts dom 17. april 1998, var Høyesteretts dom av 10. november 1995. Han ble dømt til fengsel i 1 år og 9 måneder for et milliontyveri. Han har etter varetekt sonet dommen sammenhengende fra 2. april 1997 frem til våren 1998. Deretter gikk han direkte over på foregrepet soning av straffen ilagt for forhold som ble rettskraftig avgjort i Trondheim byrett.

Domfellelsen nå for to grove ran og ett tilfelle av våpentrusler mot politimenn i tjeneste, innebærer som følge av det at A skal sone sammenhengende i lang tid. Den sammenhengende soning er en følge av at A rømte fra soning av Høyesteretts dom, og det tillegges derfor ikke vekt ved utmålingen av den samlede straffen han nå ilegges.

De forbrytelser A nå dømmes for ble begått for mer enn to år siden. Det alt vesentlige av tidsforbruket i mellomtiden skyldes at A unnvek pågripelse og at han etter pågripelsen motarbeidet nødvendige etterforskningsskritt. Sakens alder tillegges derfor begrenset vekt ved straffutmålingen.

Det gjør seg gjeldende meget sterke allmennpreventive hensyn ved alle ranstilfeller, og også ved slike ran som saken gjelder. Det gjelder ran av forretninger som de siste år har vist en markert økning, og det gjelder bankran som har vist nedgang bl.a. som følge av at det er utviklet bedre sikringssystemer. Begge ranene kvalifiserer for lengre ubetinget fengselsstraff.

Slike hensyn er i følge fast rettspraksis også sentrale ved trusler mot politimenn i tjeneste som A nå er domfelt for, og som han ble domfelt for ved Trondheim byretts dom. Også begge trusseltilfellene kvalifiserer for ubetinget fengselsstraff.

På tross av sin kriminelle fortid har A i lagmannsretten fremstått som ressurssterk. Han har benyttet soningen hittil til å skaffe seg utdannelse. Han befinner seg imidlertid ikke i en slik rehabiliteringssituasjon som kan influere på varigheten av den fengselsstraff som utmåles.

Særlig under iakttagelse av straffutmålingsnivået i følge rettspraksis ved grove ran, finner lagmannsretten at A for de forhold som han nå er dømt for og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Trondheim byretts dom, passende kan ilegges en samlet straff av fengsel i 5 år. I straffen fragår 29 dager for utholdt varetekt.

Erstatningskravene.

A er funnet skyldig i ran overfor forretningen Rimi på Steinkjer, nå Nordsia Mat AS, samt overfor Fokus Bank ASA, filialen på Tunga. Ransutbyttet ble henholdsvis kr 35.000 og kr 225500. Nordsia Mat AS og Fokus Bank ASA har krevd de nevnte beløp erstattet.

Erstatningskravene er en direkte følge av de straffbare handlinger som A er funnet skyldig i. A har ikke hatt innvendinger til pådømmelsen, men har anført at når han må påregne lang straff, vil han ikke ha økonomisk mulighet til å betale erstatning, slik at hans ansvar må lempes etter bestemmelsene i skadeserstatningsloven §52. Lagmannsrettens fagdommere kan ikke se at det vil være urimelig tyngende om A uavkortet må tilbakebetale utbyttet etter to væpnede ran, selv om hans økonomiske evne nok blir ytterligere svekket ved langvarig soning. Kravene blir etter dette å ta til følge med fulle beløp.

Påtalemyndigheten har på vegne av B begjært oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-5. Bs krav ble avvist av byretten under henvisning til at det var for sent fremsatt. Det er ikke angitt noen hjemmel for avvisningsbeslutningen. Etter fagdommernes oppfatning hadde byretten ikke anledning til å avvise kravet så lenge dette var fremmet av påtalemyndigheten, jf straffeprosessloven §427. Dette må gjelde selv om påtalemyndigheten ikke hadde tatt kravet med i tiltalebeslutningen. Den korrekte fremgangsmåten ville i tilfelle vært å gi tiltalte en passende utsettelse etter reglene i straffeprosessloven §254 fjerde ledd, og eventuelt utsette pådømmelsen etter samme lovs §431, jf Andenæs "Norsk Straffeprosess" andre utgave bind II side 231. Det vises i den forbindelse også til Rt-1997-1186.

Etter fagdommernes oppfatning skulle følgelig kravet ha vært behandlet av byretten, eventuelt etter reglene i §431.

Spørsmålet for lagmannsrettens fagdommere er imidlertid om kravet kan undergis ny behandling etter reglene i straffeprosessloven §434. Det bemerkes at byrettens feilaktige behandling av erstatningskravet neppe kan brukes som ankegrunn, jf §314.

Hvorvidt det er adgang til å pådømme erstatningskrav i ankeinstansen som feilaktig er avvist, og derfor ikke pådømt i førsteinstansen, er i teorien omtalt forsåvidt gjelder anke hvor bevisene under skyldspørsmålet ikke ble prøvd. Praksis etter de tidligere bestemmelsene er ikke entydig, men Rt-1928-889 omhandler et tilfelle hvor et erstatningskrav som feilaktig ikke var pådømt, ble pådømt av Høyesterett. Det vises forsåvidt også til Kommentarutgaven til straffeprosessloven bind II side 1019.

Når bevisene under skyldspørsmålet skal prøves, følger det ikke umiddelbart av straffeprosessloven §434 at kravet må være pådømt i førsteinstansen. Forarbeidene forutsetter at nye krav også kan tas opp. Dette tilsier at krav som feilaktig er avvist må kunne tas opp til behandling i ankeomgangen når bevisene under skyldspørsmålet skal prøves. På denne bakgrunn finner lagmannsrettens fagdommere at erstatningskravet fra B må kunne tas til pådømmelse, all den stund byrettens avvisningsavgjørelse er feil. Det bemerkes at selv om kravet ikke var tatt med i ankeerklæringen, fremgikk det av bevisoppgaven som var tilstilet forsvarer 16. september 1998, slik at det måtte være tilstrekkelig tid til å forberede forsvaret.

Det er på det rene at B har hatt betydelige psykiske problemer etter ranet. B hadde også før dette hatt alvorlige og langvarige psykiske problemer. Hun hadde imidlertid kommet seg betydelig den seneste tiden før ranet. Det fremgår av legeerklæringen at ranet har medført en klar forverring av hennes psykiske tilstand.

Lagmannsrettens fagdommere legger til grunn at det er nødvendig årsakssammenheng mellom hennes betydelige forverrede psykiske lidelse og det ranet hun var utsatt for, og finner at de materielle betingelser for oppreisningserstatning er til stede. Erstatningen kan passende settes til kr 30000.

Saksomkostninger:

Aktor har ikke påstått saksomkostninger. Under henvisning til at A skal sone fengselsstraff i flere år og derfor ikke har økonomisk evne i overskuelig fremtid, idømmes ikke saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Så vel med hensyn til straffutmålingen, avgjørelsen av erstatningskravene og ved saksomkostningsavgjørelsen, er dommen enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1965 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §267 jf §268 annet ledd og §128 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd.

For disse forhold og de forhold han ble dømt for ved Trondheim byretts dom 17. april 1998, fastsettes en samlet straff av fengsel i 5 - fem - år.

I straffen fragår 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.

2. A betaler erstatning til Nordsia Mat AS med 35.000 - trettifemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

3. A betaler erstatning til Fokus Bank ASA med 225.550 - tohundreogtjuefemtusenfemhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

4. A betaler oppreisningserstatning til B med 30.000 - trettitusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.