LF-1998-816
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-23 |
| Publisert: | LF-1998-00816 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim skifterett nr. 98-00883 S - Frostating lagmannsrett LF-1998-00816 K. |
| Parter: | Kjærende part: Trøndertak AS, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Pål Espås, Trondheim). Motparter: 1. Staten v/Kemneren i Trondheim, 2. Trøndertak AS, dets konkursbo v/midlertidig bostyrer, advokat Kjell Heggvoll, Trondheim. |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Sissel Endresen, lagdommer Nina Mår Tapper |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §173, §177, Konkursloven (1984) §63, §60, §61, §62, §64 |
Saken gjelder kjæremål over konkursåpning.
Staten v/Kemneren i Trondheim fremsatte den 11. august 1998 konkursbegjæring mot Trøndertak AS. Grunnlaget for begjæringen var forfalt og ubetalt skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Det skyldige beløp utgjorde kr 272.059,-, inkludert forsinkelsesrenter og innfordringsutgifter. Begjæringen ble fremsatt med hjemmel i konkursloven §63, subsidiært samme lov §60 og §61 jf §62 og §64.
Trondheim skifterett behandlet konkursbegjæringen i rettsmøte 25. august 1998. I rettsboken er opplyst at saksøkte ikke har møtt og ikke gitt melding om gyldig forfall, og at konkursbegjæringen og innkallingen er lovlig forkynt for ham. Saken ble besluttet fremmet.
Skifteretten avsa samme dag kjennelse, hvorved konkursbegjæringen ble tatt til følge.
Trøndertak AS har påkjært kjennelsen til lagmannsretten. Staten v/Kemneren i Trondheim og Trøndertak AS' konkursbo har avgitt tilsvar til kjæremålet.
Trøndertak AS har i hovedtrekk anført:
Selskapet var utvilsomt ikke insolvent på konkursåpningstidspunktet. Skifteretten har begått feil både i bevisvurderingen og i rettsanvendelsen.
Årsaken til at Trøndertak AS ikke var representert ved rettsmøtet i skifteretten er at den daglige leder hadde reisefravær. Dette medførte at forkynnelsen ikke ble registrert mottatt av ham før konkursåpningen var et faktum. Det er vist til at forkynnelse skjedde gjennom postforkynning.
Selskapets daglige leder tok umiddelbart forholdet opp med kemneren og den midlertidig oppnevnte bostyrer. Gjelden til kemneren ble betalt, og forholdet til denne kreditor er således bragt ut av verden. Det skyldige beløp har hele tiden stått tilgjengelig på selskapets skattetrekkonto, og årsaken til at det ikke ble overført i rett tid er kun en alvorlig svikt i selskapets rutiner.
Det forelå verken illikviditet eller insuffisiens på tidspunktet for konkursåpning. Det er vist til selskapets innbetaling av det beløp som lå til grunn for konkursåpningen, selskapets balanse pr august 1998 og resultatregnskapet på konkursåpningstidspunktet.
Trøndertak AS har nedlagt slik påstand:
"Trondheim Skifteretts kjennelse av 25.08.1998 i sak 98883 S oppheves."
Konkursboet v/bostyreren har anført at redegjørelsen i kjæremålet samsvarer med det inntrykk han hittil har fått av selskapets økonomiske stilling. Det er vist til at konkursrekvirentens krav er oppgjort. Boet har derfor ingen innvendinger mot at kjæremålet tas til følge.
Den kjærende part må imidlertid betale alle omkostninger. Det er vist til at både konkursbegjæringen og konkursåpningen skyldes sviktende kontorrutiner hos Trøndertak AS.
Trøndertak AS' konkursbo har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet tas til følge.
2. Trøndertak AS erstatter Trøndertak AS' konkursbos saksomkostninger.
Staten v/Kemneren i Trondheim har opplyst at man på bakgrunn av den kjærende parts anførsler og den fremlagte dokumentasjon ikke vil motsette seg at konkursåpningen oppheves. Det er ikke tatt stilling til realiteten i saken, men lagt vesentlig vekt på at konkurskravet er betalt.
Staten v/Kemneren i Trondheim har nedlagt slik påstand:
1. Trondheim skifteretts kjennelse av 25.08.98 om å ta boet til Trøndertak A/S under skifterettens behandling som konkursbo oppheves.
2. Omkostninger ved konkursbobehandlingen betales av den kjærende part.
3. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger ved behandlingen av kjæremålet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Konkursbegjæringen ble, som nevnt innledningsvis, fremsatt prinsipalt med hjemmel i konkursloven §63. Denne bestemmelse oppstiller en presumsjon for insolvens i forhold til visse typer skyldnere, dersom klar og forfalt gjeld ikke er betalt etter at det er fremsatt betalingsoppfordring og deretter konkursvarsel. Skifterettens kjennelse er bygget på presumsjonen i konkursloven §63, idet retten ikke har foretatt en nærmere vurdering av insolvensspørsmålet.
Fordi konkurs i nærværende sak er åpnet i henhold til en rettslig presumsjonsregel, må det foreligge bevis som taler mot at selskapet var insolvent for at kjæremålet skal tas til følge. Bevisene består dels av en oversikt over selskapets eiendeler og gjeld og dels av fremlagt driftsregnskap. Selskapets balanse pr 27. august 1998 viser en betydelig egenkapital. Driftsregnskapet, som er ført frem til samme dato, viser et overskudd på ca kr 333.000,-. Disse forholdene indikerer i seg selv at selskapet verken var illikvid eller insuffisient på konkursåpningstidspunktet, og at det heller ikke er insolvent i dag.
Hertil kommer at konkursrekvirentens krav er blitt betalt. Lagmannsretten legger til grunn at årsaken til at kravet ikke ble betalt tidligere er svikt i selskapets rutiner, ikke sviktende betalingsevne. Insolvenspresumsjonen i konkursloven §63 antas å være motbevist.
Skifterettens kjennelse om åpning av konkurs må etter dette oppheves.
Begge kjæremotpartene har nedlagt påstand om at Trøndertak AS skal betale omkostningene i forbindelse med bobehandlingen. Konkursboet har også krevet saksomkostninger for kjæremålssaken.
De alminnelige regler om saksomkostninger i tvistemålsloven kapittel 13 antas å gjelde også i konkursåpningssaker, jf Rt-1983-180. For så vidt gjelder de omkostningsregler som tar utgangspunkt i sakens utfall, kommer det an på det resultat som rettsmiddelinstansen er kommet til, jf f.eks. Rt-1992-1671. Lagmannsrettens avgjørelse av spørsmålet om konkursåpning må derfor legges til grunn for omkostningsavgjørelsen både i skifteretten og nærværende instans.
Etter tvistemålsloven §172 er hovedregelen at den tapende part skal pålegges å erstatte motpartens omkostninger. Unntakene i bestemmelsens annet ledd retter seg bare mot denne plikt, idet de ikke gir hjemmel for at den vinnende part skal erstatte motpartens omkostninger.
Tvistemålsloven §173 og §177 inneholder omkostningsregler som ikke tar utgangspunkt i rettens avgjørelse. Den førstnevnte bestemmelse omhandler imidlertid kun saksøkerens omkostningsansvar, og gir derfor ikke hjemmel for å pålegge Trøndertak AS ansvar for saksomkostningene.
Heller ikke tvistemålsloven §177 antas å komme til anvendelse i nærværende sak. Den antas kun å rette seg mot en parts rettsstridige forhold under saken, derimot ikke før denne, jf Rt-1981-1198. I nærværende sak foreligger ikke grunnlag for å rette bebreidelser mot Trøndertak AS under saken.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Trøndertak AS ikke kan pålegges ansvar for saksomkostninger for noen av instansene.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. Saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.