LF-1999-141

Instans:	Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1999-03-12
Publisert:	LF-1999-00141
Stikkord:	Sivilprosess, Saksbehandling, Prosessfullmektig, Saksomkostninger, Konkurs
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett nr.97-391 A - Frostating lagmannsrett LF-1999-00141 K.
Parter:	Kjærende parter: 1. Åke Karles, Saltsjø-Boo, Sverige. 2. Björn Jacobsson, Huddinge, Sverige. 3. Gran Svensson, Årsta, Sverige. 4. Säljarnas Riksförbund v/styrets formann, Stockholm, Sverige (Prosessfullmektig: Advokat Svein Thalberg, Oslo). Motpart: SveNoDak AS v/styrets formann, Bratsberg. Prosessfullmektig: Advokat Per A. Møller, Trondheim.
Forfatter:	Lagdommer Olaf Jakhelln, lagdommer Jan Terje Bårseth, lagmann Kjell Buer
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §175, §103, §172, §176, §180, §181, §386, §44, §46

Saken gjelder saksøktes krav på erstatning for saksomkostninger når saksøker har trukket saken, jf tvistemålsloven §175 første ledd.

Åke Karles, Bjrn Jacobsson, Gran Svensson og Säljarnas Riksförbund stevnet 13. mars 1997 SveNoDak AS for Trondheim byrett. Karles, Jacobsson og Svensson krevde erstatning for økonomisk tap og erstatning for tort og svie etter påstått usaklig oppsigelse. Det var anført at kravene måtte avgjøres med bakgrunn i den svenske Lag om Anställningsskydd. Säljarnas Riksförbund krevde erstatning i medhold av den svenske Lag om medbestämmande i arbetslivet. Det var i stevningen nedlagt slik påstand:

"1) SveNoDak AS v/styrets formann dømmes til inne 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til

1) Åke Karles kr 502666,-

2) Bjørn Jacobsson kr 491439,-

3) Gøran Svensson kr 499334,- alt med tillegg av morarenter.

2) SveNoDak AS v/styrets formann dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale til Säljarnas Riksfrbund erstatning med kr 40000,-, med tillegg av 12 % rente fra stevningen.

3) SveNoDak v/styrets formann dømmes til innen 14 - fjorten - dager å saksøkerne v/advokat Svein Thalberg, Selgerforbundet, sakens omkostninger."

SveNoDak AS ble slått konkurs 17. april 1998, hvoretter saksøkerne inndro konkursboet som part i medhold av tvistemålsloven §103 annet ledd. Boet innga tilsvar. Senere ble saken i forhold til boet hevet ved byrettens kjennelse av 16. desember 1998 etter felles påstand fra saksøkerne og boet.

Ved prosesskrift av 5. januar 1999 trakk saksøkerne saken mot SveNoDak AS under henvisning til at de hadde fått oppgjør fra lønnsgarantiordningen, at saken mot boet var hevet som forlikt og at de derfor fant liten hensikt i å fortsette søksmålet. De nedla påstand om at saken heves.

Einar Rydbeck skrev til byretten 11. januar 1999 og krevde erstattet omkostninger han hadde hatt som styreformann i SveNoDak AS i forbindelse med saken. Av brevet hitsettes:

"Som styreformann i Svenodak AS har jeg representert selskapet i ovennevnte sak.

Da selskapet var under skifterettens behandling som konkursbo var det meget vanskelig å engasjere advokat som prosessfullmektig. Imidlertid anså jeg denne saken som viktig for selskapet og har i denne forbindelse benyttet advokat i Trondheim og i Sverige, Stockholm for egen regning. Faktura fra disse vedlegges.

Undertegnede har selv som styreformann hatt et betydelig arbeid i saken og vil i henhold til tvistemålslovens §176 og §44 annet ledd kreve dekket omkostningene som inkluderer også dette. Arbeidet hari hovedsak bestått i håndtering av sakens dokumenter og henvendelser til nevnte advokater og advokat Robert Envik som er bostyrer samt til Lønnsgarantifondet. I alt er det påløpt i overkant av 10 timer som jeg krever erstattet med kr 3500,- i tillegg til dekning av de vedlagte fakturaer."

Fakturaene det vises til er en faktura av 31. desember 1998 på kr 3.000 fra advokat Per A. Møller i Trondheim og en faktura av 11. januar 1999 på 3.250 svenske kroner fra Advokatfirman Anders Gran Ryberg AB.

Trondheim byrett avsa 12. januar 1999 kjennelse med slik slutning:

"1. Sak nr. 391/97 A heves.

2. Åke Karles, Bjørn Jacobsson, Gøran Svensson og Säljarnas Riksforbund v/styrets formann dømmes solidarisk til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av kjennelsen å betale SveNoDak AS v/styrets formann kr 6500,- kronersekstusenfemhundrede - i norske kroner og kr 3250,- - kronertretusentohundredeogfemti - i svenske kroner omregnet etter kursen i norske kroner på betalingsdagen."

De fire saksøkerne har påkjært omkostningsavgjørelsen, slutningens post 2. De gjør i det vesentlige gjeldende:

Omkostningsavgjørelsen må oppheves pga saksbehandlingsfeil. Saksøkerne var ikke gjort kjent med Rydbecks omkostningskrav, verken begrunnelsen eller størrelsen. Fremsettelsen av kravet tilsvarer et prosesskrift, som skulle ha vært sendt saksøkerne til uttalelse før kjennelsen ble avsagt. Feilen har klart betydning for resultatet.

Byretten har knyttet sin avgjørelse til tvistemålsloven §175 første ledd og lagt vekt på at det kan legges saksøkerne til last at det ble sak. Etter §175 første ledd er det imidlertid spørsmål om saksøkerne kan lastes for utfallet av saken. Retten har ikke vurdert om det var rimelig grunn til å gå til søksmål. Byretten burde ha sett på §175 annet ledd, idet saksøkte var gått konkurs og boet ville være et innstillingsbo. Tre av saksøkerne hadde fått utbetalt deler av sine lønnskrav fra lønnsgarantiordningen, og da ville kravet mot SveNoDak AS reelt, om ikke formelt, være bortfalt. Det er tale om et etterfølgende forhold som saksøkerne ikke hadde innvirkning på.

Byrettens henvisning til tvistemålsloven §46 annet ledd kan ikke ses å være relevant.

Rydbeck har vist til tvistemålsloven §44 annet ledd, men han har ikke under saken påberopt seg å ha noen prosessfullmakt. Styreformannen har partsrettigheter. Rydbeck har opptrådt som partsrepresentant.

Det er også feil ved byrettens bevisbedømmelse. SveNoDak AS har ikke hatt omkostninger ved saken. Andres omkostninger omfattes ikke av tvistemålsloven §176. Det er ikke grunnlag for å identifisere Rydbeck med SveNoDak AS. Og om SveNoDak AS skulle ha krav på noe, tilhører fordringen konkursboet.

De to advokatfakturaene er rettet til Rydbeck personlig.

Forøvrig kan det ikke ha vært nødvendig med to advokater. Det synes også som om de har vært kontaktet etter konkursen. Det er ukjent at SveNoDak AS skulle ha arbeidet med saken etter konkursen.

Rydbecks eget arbeid synes å gjelde andre ting enn saken. Om han skulle ha henvendt seg til bobestyrer og Lønnsgarantifondet, er det irrelevant.

Det er feil bevisbedømmelse så fremt byretten har lagt til grunn at utfallet kan legges saksøkerne til last. Saksøkerne har i realiteten oppnådd det de skulle. Forøvrig er det ikke uvanlig at arbeidstakere som går til oppsigelsessak, ikke pålegges å dekke saksomkostningene selv om de taper saken fullstendig.

Rydbeck må gjøres personlig ansvarlig for omkostningene ved sakens behandling i lagmannsretten.

De fire kjærende parter har nedlagt slik påstand:

"1) Pkt 2 i Trondheim byretts kjennelse av 12. januar 1999 i sak 97-00391 A oppheves.

2) Prinsipalt

Hver av partene bærer sine omkostninger i sak 9700391 A ved Trondheim byrett

Subsidiært

Spørsmålet om saksomkostninger i sak 97-00391 A ved

Trondheim byrett hjemvises til ny behandling ved byretten.

3) Einar Rydbeck dømmes til å erstatte de kjærende parter ved advokat Svein Thalberg sakens omkostninger, med tillegg av 12% rente p.a. fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer."

SveNoDak AS har tatt til motmæle og i det vesentlige gjort gjeldende:

Det foreligger ikke saksbehandlingsfeil. Det er ikke noe absolutt krav at motparten skal ha kunnet kommentere omkostningsoppgaven, jf Rt-1987-683. Saksøkerne visste at SveNoDak AS hele tiden hadde bestridt saksøkernes krav i saken. Selskapet mente kravet var meningsløst fordi ingen av saksøkerne var blitt ansatt av kompetent organ i selskapet. Saksøkerne måtte regne med at saksomkostninger ville bli krevet.

Lovanvendelsen er også i orden. Avgjørelsen er gjort i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §175 og §176. Saksøkerne hadde krevd mer enn det økonomiske tap. Fra lønnsgarantiordningen fikk de bare en del. Saksøkerne har kjent til selskapets økonomi, men likevel fastholdt søksmålet lenge. Selskapet og Rydbeck er påført omkostningene vesentligst pga den usikre situasjonen som oppsto etter at saken ble utsatt i november 1997 og saksøkerne ikke trakk saken i rimelig tid etter konkursen.

Det kan ikke ha betydning om Rydbeck krever erstatning som part eller prosessfullmektig. Sakens karakter og selskapets økonomi har tvunget ham til å utføre oppgaver som naturlig ville ha blitt tillagt en advokat. Rydbecks eget arbeid er bare krevet dekket med 10 timer, skjønt saken har stått for domstolene i ca 22 måneder.

Det er ikke noe galt ved byrettens bevisvurdering. Det kan ikke være riktig å skille mellom selskapet og Rydbeck. Rydbeck har opptrådt på vegne av selskapet og ivaretatt dets interesser. Det vises til Borgarting lagmannsretts kjennelse av 27. juni 1996.

Det var også nødvendig å rådføre seg med svensk advokat ettersom selskapet delvis eides av et svensk selskap og saken hadde tilknytning til Sverige.

Det skjønnsmessige vurdering kan lagmannsretten ikke prøve.

SveNoDak AS har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. SveNoDak AS v/Einar Rydbeck tilkjennes sakens omkostninger som hittil utgjør kr 3000,- med tillegg av 12% p.a. fra forfall til betaling skjer."

Lagmannsretten bemerker:

Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan lagmannsretten bare prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Men også saksbehandlingsfeil kan prøves, jf Schei: Tvistemålsloven (1998) side 612.

Det er riktig, som anført av SveNoDak AS, at det ikke er noe absolutt krav at motparten skal ha hatt mulighet til å kommentere omkostningsoppgaven, jf Schei o.c. side 588, med henvisning til rettspraksis. Schei fortsetter imidlertid:

"Men iallfall hvor det er nærliggende at det kan være innvendinger mot oppgaven, må det være en saksbehandlingsfeil at saksomkostningsspørsmålet avgjøres uten at motparten har fått uttale seg om oppgaven...."

I denne sak er det flere særegenheter mht de oppgitte opplysninger. Det kreves dekning for det arbeid selskapets styreformann har utført i anledning av saken. Styreformannen kan etter tvistemålsloven §44 annet ledd opptre for selskapet, og anses da som prosessfullmektig, jf Rt-1984-1491. Selv om det i utgangspunktet ikke gis dekning for en parts eget arbeid, vil derfor selskapet ha krav på å få dekket det nødvendige arbeid styreformannen har hatt, jf Rt-1998-1882 og Rt-1984-1491. Det var således ikke i strid med loven å tilkjenne selskapet erstatning for styreformannens arbeid. Det er imidlertid også krevet dekning av omkostninger til to forskjellige advokater, uten at noen av dem har opptrådt som prosessfullmektig. Dette er såvidt spesielt at det burde være nærliggende å vente innvendinger fra motparten. Det burde også være gjenstand for særskilt vurdering.

Byretten har begrunnet sin omkostningsavgjørelse slik:

"Saken er endt uten dom, og saksøkerne plikter da som hovedregel etter tvistemålslovens §175 første ledd å erstatte saksøkte omkostningene. Retten kan ikk se at det foreligger omstendigheter som ikke kan legges saksøkerne til last eller at prosessuelle spørsmål har fremstått som spesielt tvilsomme. Saksøkte er blitt holdt ansvarlig gjennom et lengre søksmål, og har søkt juridisk bistand hos to advokater i forbindelse med søksmålet. Vilkårene for å tilkjenne saksomkostninger er således oppfylt. Saksøkte har under henvisning til tvistemålslovens §176 og §46 annet ledd krav på å få dekket omkostninger med i overkant av 10 timer for eget arbeid tilsvarende kr 3500,- med tillegg av faktura stor kr 3000,- fra advokat Per A. Møller og faktura stor kr 3250,- fra advokat Anders Gøran Rydberg.

Hensett til sakens omfang fremstår omkostningsoppgaven som forsvarlig. Det avsies kjennelse i samsvar med kravet."

Henvisningen til tvistemålsloven §46 annet ledd er formentlig en skrivefeil for §44 annet ledd.

Byretten synes ikke å ha gått nærmere inn på de spesielle spørsmål lagmannsretten her har pekt på. Det må anses som en saksbehandlingsfeil at retten i denne sak har avgjort omkostningsspørsmålet uten at motparten har fått uttale seg og uten nærmere drøftelse av det særegne ved de to advokatregningene.

Byrettens omkostningsavgjørelse blir etter dette å oppheve og hjemvise til ny behandling av byretten, jf tvistemålsloven §386 annet ledd.

Kjæremålet har ført frem. De kjærende parter har ikke påstått saksomkostninger for lagmannsretten erstattet av SveNoDak AS, men av Rydbeck personlig. Selskapet kunne etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jf §180 annet ledd ha blitt pålagt å erstatte de kjærende parters omkostninger. Men her er det spørsmål om det er grunnlag for å ilegge selskapets styreformann et slikt ansvar. Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Olaf Jakhelln og Jan Terje Bårseth, er kommet til at det ikke er grunnlag for det. Det var ikke SveNoDak AS som påkjærte. SveNoDak AS' standpunkt i tilsvaret til lagmannsretten kan ikke "betraktes som urimelig sett i forhold til mulighetene for å vinne saken", jf Schei: o.c. side 547 og de rettsavgjørelser som der er nevnt.

Lagmannsrettens mindretall, lagmann Kjell Buer, er kommet til at Einar Rydbeck må dekke de kjærende parters saksomkostninger for lagmannsretten jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Einar Rydbeck var styreformann i SveNoDak AS før selskapet ble tatt under konkursbehandling. At en styreformann personlig kan bli ansvarlig for saksomkostninger når han tar rettslige skritt på vegne av et konkursbo, fremgår av Rt-1998-1833 og Rt-1997-460.

I kjæremålssaken er selve tvistetemaet et krav styreformannen personlig har fremmet for omkostninger han har lagt ut for selskapet. Den opprinnelige hovedsak er hevet for boets vedkommende. Hvor den økonomiske interesse i saken ene og alene knytter seg til styreformannen, må vedkommende også svare saksomkostninger som om han var part. Lagmannsrettens mindretall finner dette mindre tvilsomt.

I tråd med flertallets avgjørelse blir saksomkostninger ikke tilkjent for lagmannsrett.

Kjennelsen er enstemmig med unntak for saksomkostningsavgjørelsen.

Slutning:

1. Byrettens kjennelse, slutningens post 2, oppheves og hjemvises til ny behandling av byretten.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.