LF-1999-16
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-03-25 |
| Publisert: | LF-1999-00016 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 98-01213. Frostating lagmannsrett LF-1999-00016 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Lise Rognes, Trondheim politidistrikt) mot A (Forsvarer: Advokat Harald Stabell, Oslo). |
| Forfatter: | Førstelagmann Sverre Dragsten, formann. Ekstraordinær lagdommer Hakon Huus-Hansen. Førstebyfogd Knut Almaas |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §326, §127, §250, Straffeprosessloven (1981) §268, Politiloven (1995) §8 |
A født xx.xx.1975 ble 22. mai 1998 av politimesteren i Trondheim forelagt en bot på kr 4000,-, subsidiært fengsel i 10 dager for overtredelse av
"Straffelovens §326, for å ha hindret eller søkt å hindre en offentlig tjenestemann i den lovlige utførelse av tjenesten eller vegret seg med å gi ham adgang til steder, hvor han var berettiget til dette, eller forulempet ham under hans utførelse av tjenesten ved skjellsord eller annen fornærmelig atferd, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold:
Fredag 22. mai 1998 ca kl. 0530 i - - -gaten i Trondheim, i det han som mistenkt for et skadeverk ble kontaktet av politiet, kalte han politioverkonstabel Kurt Røhmnen for "idiot"."
Forelegget ble ikke vedtatt og saken ble fremmet for Trondheim byrett i medhold av straffeprosessloven §268.
Trondheim byrett avsa 15. oktober 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffelovens §326 til en bot til statskassen stor kr 1000,- - ettusen - kroner, subsidiært 5 - fem - dager fengsel, hvorav fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt i tilfelle soning av straffen.
2. Saksomostninger idømmes ikke."
Dommen er avsagt under dissens idet en av meddommerne stemte for frifinnelse.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens dom.
Domfelte har anket over lovanvendelsen. Han har prinsipalt gjort gjeldende at selv om ordet "idiot" er et skjellsord, har det ikke noe slikt konkret innhold at bruken av ordet uten videre fyller betingelsene for straffbarhet etter straffeloven §326 nr. 2. Subsidiært har domfelte anført at bruken av ordet i alle fall ikke under de konkrete omstendigheter kan anses som en forulempning. Atter subsidiært har han anført at politimannen ikke hadde hjemmel for å pågripe eller innbringe han, idet det ikke dreide seg om skadeverk og heller ikke om pågripelse på fersk gjerning. Straffefrihet følger da av prinsippene i straffeloven §127 annet ledd og §250.
Fra påtalemyndighetens side er det hevdet at ordet "idiot" i den konkrete situasjon ble brukt på en negativ måte om en polititjenestemann og hans valg av handling, og at det ikke dreide seg om noen ulovlig, enn si utilbørlig inngripen fra politiet. I alle fall forelå betingelsene for innbringelse etter politiloven §8.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.
Siktede var sent på natt fredag 22. mai 1998 på vei hjem til bopel etter å ha deltatt i festligheter forskjellige steder i byen hvorunder han hadde inntatt en del øl. Ca kl. 05.30 befant han seg under sin vandring i - - -gaten med en blomsterbukett i hånden. Han ble da iakttatt av fornærmede, politioverkonstabel Curt Ivar Røhmen og politistudent Karianne Fallang Knetter som sammen kjørte politipatrulje i Trondheim sentrum. Om det som videre skjedde heter det i byrettens dom:
"Da de kjørte inn i - - -gaten, oppdaget de en person på fortauet på samme side som - - -skolen. Vedkommende bar en bukett med ca 10 pinseliljer. Blomstene hadde løk, og det var våt jord på løkene. Vedkommende som viste seg å være A, forsøkte å snu da han så politibilen. De stanset derfor bilen like ved siden av tiltalte. Polititjenestemenne gikk ut av bilen, og
Curt Ivar Røhmen spurte tiltalte hvor han hadde fått blomstene fra. Tiltalte stilte et motspørsmål hvorfor Røhmen ønsket svar på dette spørsmålet. Røhmen forklarte da at buketten bar preg av å ha blitt tatt opp fra et bed, og at skoene til tiltalte var tilsmusset med våt jord. A svarte da at han hadde funnet buketten på fortauet utenfor - - -skolen, og at han hadde til hensikt å ta med buketten hjem til bopel.
Polititjenestemennene oppdaget at tiltalte virket beruset ved at han sjanglet litt, og ved at talen virket snøvlete. Røhmen ga uttrykk for at han fant det forkastelig at det ble plukket blomster ut av blomsterbed. Han ønsket at tiltalte skulle plassere blomstene tilbake der han hadde funnet dem. Da tiltalte avslo å etterkomme denne henstillingen, ble han foreholdt muligheten av å bli pågrepet. Begge tjenestemennene har forklart at tiltalte da ble hissig, og Røhmen besluttet å iføre tiltalte håndjern. Han kalte da Røhmen "en idiot"."
I byrettens bemerkninger er det ikke gitt noen detaljert beskrivelse av ordbruken mellom polititjenestemannen og siktede. Under byrettens referat av siktedes forklaring heter det imidlertid
"Da Røhmen på nytt ga uttrykk at han ville bli pågrepet og satt i glattcelle, svarte tiltalte: "Idiot, jeg skal vel ikke på glattcelle?"
Etter å ha gitt uttrykk for sin vurdering av ordet "idiot" og for at siktede ved å bruke det ville gi uttrykk for en nedvurdering av polititjenestemannen, har byrettens flertall bemerket at "Tiltaltes adferd hadde for øvrig ingen fornærmelig karakter ...".
Lagmannsretten finner ikke grunn til å komme nærmere inn på innholdet av ordet "idiot". Som anført av forsvareren, blir det nok oftest brukt i sinne og irritasjon overfor en person som menes å handle dumt. Slik blir det også normalt oppfattet. I den foreliggende situasjon var det ikke grunn for polititjenestemannen til å oppfatte det på annen måte.
Om munnbruk og skjellsord i forbindelse med spørsmål om overtredelser av straffeloven §326 nr. 2, er det falt en del dommer, derunder av Høyesterett. De nærmere omstendigheter varierer imidlertid fra sak til sak. Om bruk av skjellsord overfor offentlige tjenestemenn kan anses som en forulempning, kan ikke alene vurderes etter hva slags uttrykk som er brukt, men etter de konkrete situasjoner, jf Rt-1974-648, særlig side 650.
Under visse situasjoner vil nok det å kalle en polititjenestemann "idiot" innebære en forulempning av ham under utførelsen av hans tjeneste. Det kan bl.a. gjelde hvor polititjenestemannen under opphetede stemninger hvorunder flere er innblandet og hvor mange mennesker er til stede, og det er behov for med myndighet hurtig å bringe orden.
Den episode som det her gjelder, utspant seg imidlertid kl. 05.35 om natten i en gate hvor ikke andre var tilstede enn siktede og de to politifolkene. Under disse omstendigheter kan lagmannsretten ikke se det slik, at siktede ved å bruke det nevnte ord og uten for øvrig å utvise fornærmelig atferd, forulempet polititjenestemannen. Denne hadde heller ikke saklig grunn til å oppfatte utsagnet som uttrykk for en nedvurdering av ham som polititjenestemann.
Offentlige tjenestemenn skal vernes mot å bli forulempet i sin gjerning ved fornærmelig atferd. Etter lagmannsrettens syn må det imidlertid noe mer til enn hva som her er tilfelle, for at atferden - i ord eller handling - skal rammes av bestemmelsen i straffeloven §326 nr 2, og siktede må av denne grunn bli å frifinne.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
A, født xx.xx.1975 frifinnes.