LF-1999-170
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-09-06 |
| Publisert: | LF-1999-00170 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankesum, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Romsdal og Søre Sunnmøre jordskifterett nr. 98-00009 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00170 A. |
| Parter: | Ankende part: Vistdal almue v/styret, Vistdal (Prosessfullmektig: advokat Stig Rekdal, Ålesund). Motpart: 1. Knut Nerland og Martinus Wågbø Nerland, Vistdal; 2. Wågbø Eiendom AS, Vistdal (Prosessfullmektig: advokat Sverre Larhammer, Molde). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, formann, lagmann Kjell Buer, ekstraordinær lagdommer Odd Nørstebø |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §356, §16, §175, §176, §180, §358, §93, §9 |
Kjennelsen gjelder avvisning av anke som gjelder formuesverdi under kr 20000, tvistemålsloven §356.
Martinus Wågbø Nerland og Wågbø Eiendom AS krevde 12. mars 1998 jordskifte/ grensegang for eiendommene gnr 99 bnr 33 og gnr 98 bnr 10 i Nesset kommune. De oppga som naboer Vistdal almue med gnr 99 bnr 8 og Nesset kommune med gnr 99 bnr 48. Romsdal og Søre Nordmøre jordskifterett avsa 4. november 1998 dom med slik domsslutning:
«1. Grensa for Vistdal Kai, gnr 99/8 går fra sjøen, over punkt 6, til punkt 5, til punkt 4, til punkt 2, til punkt 1 og vidare utover sjøen så langt privat eigedomsrett gjeld. Grensene utover sjøen skal trekkast ved at grenselinjene innanfor på land vert forlengt i same retning utover sjøen. Alle punktnummer referer seg til kart utarbeidd av avd.ing. Jenssen i denne sak.
2. Grensa for den del av gnr 98/10 som frå gamalt av heiter «handelshuset» tar til i sjøen, går over punkt nr. 1, til punkt 2, til punkt 3, til punkt 142, til punkt 143, til punkt 185 og vidare utover sjøen så langt privat eigedomsrett gjeld. Frå punkt 185 og utover må grensa fastleggast slik at linja vert parallell med eigedomens vestgrense mot gnr 99/8.
3. Gnr. 99/8 har ikkje vegrett over gnr. 99/49.
4. Gnr 98/10 sitt sjøhus vest for Vistdal Kai er eigen eigedom, og skal ikkje inngå i gnr. 99/49 slik målebrevet for eigedomen viser. Sjøhuset har adkomstrett til sitt sjøhus over gnr. 99/49 sin eigedom. På nordsida av huset som bestemt i skylddelinga, på sørsida av huset avgrensa mot vest av ei forlenging av sjøhusets vestlige avgrensning.
5. Dommen er enstemmig.»
Vistdal almue v/styret anket 8. januar 1999 dommen til Frostating lagmannsrett og anførte feil i bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Anken var rettet mot 1. Knut Nerland og Martinus Wågbø Nerland og 2. Wågbø Eiendom AS. Disse innga tilsvar hvor de prinsipalt påstod avvisning, subsidiært stadfestelse av jordskifterettens dom og i begge tilfeller dekning av saksomkostninger.
Vistdal almue har under saksforberedelsen bestridt at det er grunnlag for avvisning - på grunn av tvistegjenstandens verdi eller manglende partsevne. Lagmannsretten har tatt forbehold om å vurdere avvisning under ankeforhandlingen, jf tvistemålsloven §93 første ledd.
Under ankeforhandling 24. august 1999 har Vistdal almue presisert anken. Den gjelder jordskifterettens domsslutning punkt 1, 2 og 3, og da Nesset kommune ikke er trukket inn, er tvistemålet begrenset til disse forhold knyttet til kaitomt i Vistdal:
a) Et smalt sideareal på vestsiden (ca 55 m2 ).
b) Et firkantet sideareal mot sjøen på østsiden (ca 65 m2 ).
c) Spørsmål om vegrett vest for kaien til den tidligere kommunestallen.
I første omgang ble spørsmålet om avvisning prosedert, både mht ankesum og partsevne. Prosessfullmektigene redegjorde for partenes syn, retten dro på befaring til kaien og mottok dessuten forklaringer fra Berit Fredvig-Erichsen, Rolf Kåre Lange og Jan Erik Nerland. Etter en påfølgende domskonferanse meddelte rettens formann at saken ville bli avvist ved etterfølgende kjennelse fordi tvistegjenstanden ikke ble ansett å utgjøre minst kr 20000.
Vistdal almue anfører i det vesentlige:
Sidearealene til kaien representerer nyttige kvadratmetre for transport, parkering og lagring. Utenfor landarealet i øst planlegges det småbåthavn for ca 10 båter. For slike plasser kan man beregne anslagsvis kr 5000 pr år i leie; altså kr 50000 på 10 år. Alternativet er å la èn eller et par større båter leie havnen. Vegretten vestover gir fleksibilitet slik at man kan komme inn til kaien både fra øst og vest. - Tvistegjenstandens verdi utgjør mye over kr 20000.
Hvis almuen ikke anses som en juridisk person, hevdes det subsidiært at jordskifteretten har begått alvorlige saksbehandlingsfeil. Da skulle man behandlet samtlige enkeltpersoner i almuen som parter og ikke bare forkynt dommen for styreleder Berit Fredvig-Erichsen.
Vistdal almue har nedlagt slik påstand:
«1. Prinsipalt:
Ankesaken fremmes.
2. Subsidiært:
Jordskifterettens dom oppheves og Vistdal almue v/styrets leder Berit Fredvig-Erichsen tilkjennes saksomkostninger.»
Ankemotpartene Nerland mfl anfører i det vesentlige:
Anken gjelder fast areal på ca 120 m2 med verdi på ialt et par tusen kroner. Planene om småbåthavn er urealistiske. En slik havn vil ikke bli godkjent, verken av myndighetene eller naboene. Dessuten kommer det trolig en annen småbåthavn i Vistdal. Almuens påtenkte havn vil under enhver omstendighet ikke være regningssvarende.
Almuen har fra tidligere kaiadkomst fra øst. Den har ingen vegrett vestover, og heller ikke behov for det.
En almue er ingen juridisk person og kan ikke som sådan opptre som part. Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
«1. Anken avvises.
2. De ankende parter - Berit Fredvig-Erichsen mfl - tilpliktes til alle for èn og èn for alle å erstatte sakens omkostninger.»
Lagmannsretten bemerker:
Tvistegjenstandens verdi ved anke avgjøres etter tvistemålsloven §356 jf §358 jf §9 - §16. I utgangspunktet legges den ankende parts pretensjoner til grunn, hvis ikke oppgaven er «påtagelig uriktig», jf Rt-1990-352.
De to sidearealene på totalt ca 120 m2 er høyst verd kr 5000. Det vises til overskjønn fra Frostating lagmannsrett avholdt 5. mai 1989 på nabotomten. Arealet der ble verdsatt til kr 10 pr m2 . Det har ikke skjedd endringer i området eller markedet som tilsier en mangedobling av prisnivået på anketidspunktet.
Når det gjelder sjøområdet utenfor det østlige sidearealet, utgjør dette ca 6,5 m x 20 m. Vistdal almue har opplyst at man har liggende komponenter til en flytebrygge som man vil bruke til småbåthavn her. - For det første mener lagmannsretten at det fysisk sett ikke er mulig å anlegge brygge for anslagsvis 10 båter her. Båtene må ha plass til å komme inn og ut. For det andre er det lite påregnelig at myndighetene gir tillatelse til et slikt anlegg. For det tredje vil det lett oppstå interessekollisjoner i forhold til nabo på gnr 98 bnr 10. For det fjerde vil det skisserte anlegget ikke være forenlig med almuens bruk av sidetrapp, av- og påstigning fra båter, og anløp av større båter på utsiden av kaien. For det femte finner ikke lagmannsretten det sannsynlig at en småbåthavn som nevnt vil generere nettoinntekter av noen størrelse.
Den påståtte vegretten vestover har minimal verdi for kaibruken, idet man har asfaltert offentlig adkomst østfra.
Samlet sett finner lagmannsretten at tvistegjenstandens verdi ligger godt innenfor kr 20.000, og anken må da avvises.
Etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd jf §180 annet ledd, må de ankende parter betale saksomkostninger til motpartene Nerland mfl. for lagmannsretten. Det er ikke grunn til å anvende unntaksreglene i §175 første ledd.
Lagmannsretten har ikke foranledning til å vurdere spørsmålet om Vistdal almue har partsevne. Under ankeforhandlingen har advokat Rekdal presisert at det står 59 grunneiere i Vistdal bak saken, og disse navngitte personer må in solidum dekke motpartens omkostninger for lagmannsretten, som advokat Sverre Larhammer har oppgitt til:
Advokathonorar kr 36000Advokatens utgifter kr 1123 Reiseutgifter for vitnet Kåre Hagen kr 710Reiseutgifter for partsrepresentant Jan Erik Nerland kr 1098kr 38931
Lagmannsretten finner at advokatsalæret er for høyt, selv om det tas hensyn til at advokaten har forberedt seg til ankeforhandling også om realiteten. Salæret reduseres følgelig til kr 28000. Advokatens utgifter anses å ha vært nødvendige, likeså vitnets utgifter. Derimot må parter/partsrepresentanter dekke egne reiseomkostninger i samsvar med fast praksis. Etter dette fastsettes totale nødvendige omkostninger til kr 29833, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Vistdal almues anke av 8. januar 1999 avvises.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Berit Fredvig-Erichsen, Hans Edv. Wasseng, Ingrid Lien, Alf Sandnes, Ingrid Sandnes, Iver Hanseth, Gunnar Sæther, Jan Ove Sandnes, John Høsteng, Asle Johan Elgenes, Bente Myklebostad, Audhild Nauste, Ole Sandnes, Ola O. Sandnes, Alma Sandnes, Emma Bodil Otterhals, Anders Bergset, Bodil Bergseth, Baard Fredvig-Erichsen, Robert Otterhals, Malvin Bugge, Ivar Bergset, Siw Janne Bergseth, Ottar Hanseth, Finn A. Fredvig-Erichsen, Inge Sandnes, Merete Sandnes, Anton Lang, Gunnar Hansen, Tor Steinar Lien, Lilly Blø Ødegård, Arnold Ellingsgård, Kirsti Ellingsgård, Rolf Lange, Nils Magne Betten, Per Lange, Aud J. Lange, Styrker Wadsten, Egil Arne Torhus, Magna Berg Øien, Asbjørn Sandnes, Arne Nerland, Anne-Marie Nerland, Margot Veum, Leif Veum, Rita Lange, Arne Sandnes, Aksel Nerland, Eldri Nerland, Greta Bergset, Ellen Torhus, Jan Brakstad, Anita Fredvig-Erichsen, Magne Ødegård, Arvid Nerland, Aud Bergset, Ingrid Meland Delotis, Bodil Meland Stavrou, Terje Holtborg èn for alle og alle for èn saksomkostninger for lagmannsrett med 29.833 - tjuenitusenåttehundreogtrettitre - kroner til Knut Nerland, Martinus Wågbø Nerland og Wågbø Eiendom AS i fellesskap v/advokat Sverre Larhammer.