LF-1999-534
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-08-10 |
| Publisert: | LF-1999-00534 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim forhørsrett nr 99-602 F. Frostating lagmannsrett LF-1999-00534 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: politifullmektig Ann Charlotte Benberg, Trondheim politidistrikt) mot A (Forsvarer: Advokat Robert Envik, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Mindretall: Lagdommer Ivar Oftedahl |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §53, §183, §257, §270, §52, §62, Fengselsloven (1958) §12, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Trondheim forhørsrett avsa den 23. april 1999 dom i straffesak mot A, født xx.xx.1964. Saken omfattet i det vesentlige overtredelser av narkotikalovgivningen, i form av ulovlig befatning med heroin. Domsslutningen lyder slik:
«1. A, født xx.xx.64, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første ledd, jf femte ledd, §257, §270, første ledd nr 1, jf annet ledd, §183 og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24, første ledd, jf straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre - måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen kommer 5 - fem - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale kr. 11.500 - kronerellevetusenfemhundre - i erstatning til Sparebanken Midt-Norge.
3. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale kr 1.800 - kronerettusenåttehundre - i erstatning til Postbanken.»
A har anket dommen. Anken gjelder avgjørelsen om straff.
Ankeforhandling ble avholdt i Trondheim den 9. august 1999. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne - en politibetjent ved Trondheim politikammer. I tillegg ble det foretatt dokumentasjon angående den behandling domfelte for tiden gjennomgår for sin avhengighet av narkotika.
A har ved sin forsvarer anført at forhørsretten har idømt for streng straff. Hun har prinsipalt anført at fengselsstraffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget, eventuelt på særvilkår, og subsidiært at det burde ha vært gitt deldom. Den utmålte fengselsstraff er også for lang.
Til støtte for dette er for det første vist til at den ulovlige befatning med narkotika (heroin) utelukkende gjaldt erverv og oppbevaring til eget bruk. Hun har dessuten vist sterk vilje og evne til å få bukt med sitt narkotikaproblem. Det foreligger klare rehabiliteringshensyn, som i nærværende sak må veie tyngre enn de allmennpreventive hensyn.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at anken forkastes. Den møtende aktor har tiltrådt de straffutmålingsbetraktninger som forhørsretten har bygget på.
Det er for det første vist til de allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende i saker om ulovlig befatning med heroin. Selv om det må legges til grunn at domfelte ervervet heroinet til eget bruk, var det stor fare for spredning, spesielt vedrørende de 10 gram heroin som ble ervervet ved ett av kjøpene. Domfelte var ikke ung og uerfaren, og hun hadde erfaring med bruk av narkotika fra tidligere. Idømmelse av ubetinget fengselsstraff er ikke til hinder for soning i den institusjon der domfelte nå oppholder seg, jf fengselsloven §12.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Domfellelsen omfatter for det første flere overtredelser av straffeloven §162 første ledd, som gjelder ulovlig befatning med til sammen ca 17,5 gram heroin. I tillegg er A dømt for tre tilfeller av tyveri og to bedragerier med bruk av forfalsket dokument i tilknytning til tyveriene. Den oppnådde vinning ved disse forbrytelsene utgjør noe over 15.000 kroner. Endelig omfatter dommen ulovlig bruk av narkotika.
Ulovlig befatning med narkotika av den art og mengde som det her er tale om, medfører normalt en relativt lang ubetinget fengselsstraff. Særlig i nyere rettspraksis er det imidlertid blitt sondret mellom misbrukeres kjøp av narkotika til eget forbruk og kjøp med sikte på videresalg. Som eksempel vises til Rt-1999-33, der sondringen ble fremhevet, men uten å slå igjennom, fordi saken også omfattet videresalg.
Ved erverv av narkotika til eget bruk er det med hensyn til straffutmålingen også blitt lagt stor vekt på om det foreligger en rehabiliteringssituasjon, jf eksempelvis Rt-1984-1261.
A er i 1983 og 1985 domfelt for vinningsforbrytelser, og også for narkotikalovbrudd, dog ikke for overtredelse av straffeloven §162. Etter de opplysninger som foreligger må det legges til grunn at hun forut for overtredelsene i nærværende sak hadde lagt om sin livsførsel med henblikk på å oppnå en rusfri og lovlydig tilværelse. Hun har således i voksen alder gjennomført videregående skole og det meste av en treårig utdannelse til barnevernspedagog.
Mot slutten av 1997 fikk hun et mannlig bekjentskap, som etter det opplyste utsatte henne for vold og andre krenkelser. Hun «sprakk» som følge av dette, idet hun valgte å ruse seg på heroin. Misbruket av narkotika antok denne gang atskillig alvorligere former enn tidligere, og varte i nærmere ett og halvt år.
Opplysningene i saken viser imidlertid at A har betydelig innsikt i sitt narkotikaproblem, sterk motivasjon til å slutte å bruke narkotika og dertil atskillig evne til å gjennomføre dette forsett. Hun tok kontakt med vedkommende politibetjent som hadde etterforsket hennes sak og ba om råd med hensyn til behandling. Vedkommende politibetjent har som vitne i lagmannsretten opplyst at A var en «tung» misbruker da han første gang kom i kontakt med henne høsten 1998, men at hun senere har vist sterk motivasjon og god evne til å komme ut av narkotikamiljøet. Dette er også bekreftet gjennom andre opplysninger i saken.
A har således siden 16. juni d.å. oppholdt seg ved Phoenix House Haga på Mysen til behandling for sitt narkotikaproblem. Behandlingsprogrammet, som er lagt frem for lagmannsretten, er opplyst å vare i ca 2 år. Det synes å være seriøst og velegnet til behandling av narkotikaavhengighet.
Etter lagmannsrettens syn foreligger det i nærværende sak således en klar rehabilitering. Dette må få betydning for straffutmålingen. Hertil kommer at det ikke er holdepunkter for å anta at noe av det ervervede heroin var ment for videresalg. På den annen side er det ikke til å komme forbi at det forelå en viss spredningsfare, spesielt vedrørende det enkeltstående kjøp av 10 gram av det nevnte stoff.
Nærværende sak gjør det etter lagmannsrettens syn særlig nødvendig å foreta en avveining mellom de allmennpreventive hensyn, som tilsier en streng ubetinget reaksjon, og de individualpreventive hensyn, som taler for bruk av betinget dom. Lagmannsrettens flertall, lagdommer Sverre Erik Jebens og lagdommer Sissel Endresen, er etter dette kommet til at det i nærværende sak er grunn til å gjøre en vesentlig del av fengselsstraffen betinget. Denne bør også utmåles kortere enn forhørsretten har gjort. Flertallet er kommet til at straffen bør fastsettes til fengsel i 1 år, hvorav 8 måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 år og på det særlige vilkår at domfelte avholder seg fra bruk av narkotika og gjennomgår kur i institusjon for å motvirke slikt misbruk. Det vises til straffeloven §52 og §53 nr 1 og nr. 3 litra c og d.
Phoenix House Haga fremstår som en egnet institusjon til behandling av As narkotikaproblem. Det anbefales at også den ubetingede del av fengselsstraffen søkes gjennomført der, jf fengselsloven §12 1. og 2. punktum. Det er opplyst at Phoenix House Haga er godkjent som en slik institusjon som faller inn under fengselsloven §12.
Mindretallet, lagdommer Ivar Oftedahl, er enig i flertallets fastsettelse av fengselsstraffens lengde, men er kommet til at det foreligger slike særegne omstendigheter og en slik klar rehabiliteringssituasjon at dette bør gi grunnlag for at hele straffen gjøres betinget.
Dom avsies i samsvar med flertallets konklusjon.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett -år.
2. Fullbyrdelsen av 8 - åtte - måneder utstår med en prøvetid på 2 - to - år og på det særlige vilkår at domfelte i prøvetiden avholder seg fra bruk av narkotika og gjennomgår kur i institusjon for å motvirke misbruk av narkotika, jf straffeloven §53 nr 1 og nr 3 litra c og d.