LF-2000-1045 RG-2001-1206

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-04-17
Publisert:	LF-2000-01045 RG-2001-1206 (166-2001)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nord-Troms herredsrett nr. 99-01622, 00-00211, 00-00301, 00-00302, 00-00303, 00-00304, 00-00368 - Frostating lagmannsrett LF-2000-01045, LF-2000-01046, LF-2000-01047, LF-2001-00050, LF-2001-00048, LF-2001-00106. Anker fra A og B nektet fremmet for Høyesterett, HR-2001-00888, HR-2001-01547.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Thomas Rye-Holmboe) mot sak LF-2000-01046 A (Forsvarer: Advokat Vebjørn Ytreberg); sak LF-2001-00050 B, (Forsvarer: Advokat Jon Bertelsen); sak LF-2001-00048 C (Forsvarer: Advokat Arnor B. Rønningen); sak LF-2001-00106 D, (Forsvarer. Advokat Tore Pedersen); sak LF-2000-01045 E (Forsvarer: Advokat Ulf E. Hansen; sak LF-2000-01047 F (Forsvarer: Advokat Vidar Stensland).
Forfatter:	Lagdommer Sverre Erik Jebens, formann. Lagdommer Hans O. Kveli. Lagdommer Arve Rosvold Alver. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §34, §37d, Tolloven (1966) §60, §61, §63, §66, §317, §60, §62, Domstolloven (1915) §38, §24, Straffeprosessloven (1981) §13, §332, §348, §436, §437

Nord-Troms herredsrett avsa 16. mai 2000 dom med slik domsslutning for de enkelte:

«II. Sak nr 00-00211 M:

1. A, født *.*..53 dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66.

Straffen settes til fengsel i 8 - åtte - måneder. Til fratrekk i straffen går 20 - tjue - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd er brukt.

2. I medhold av straffeloven §34, jf §37d inndras 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 15.000 - femtentusen - kroner.

III. Sak nr. 00-00304 M:

1. F, født *.*..59 frifinnes for overtredelse av straffeloven §317 første og tredje ledd.

2. F dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66.

Straffen settes til 75 - syttifem - dager fengsel. Til fratrekk i straffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd.

3. F dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 5.000 - femtusen - kroner.

IV. Sak nr. 99-01622 M:

1. B, født *.*..57 dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66.

Straffen settes til 1 - ett - år fengsel. Til fratrekk i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd er brukt.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 250.000 - tohundreogfemtitusen - kroner.

3. B dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 3.000 - tretusen - kroner.

V. Sak nr 99-01622 M:

1. C, født *.*..64, dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66

Straffen settes til 8 - åtte - måneder. Til fratrekk i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd er brukt.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 100.000 - etthundretusen - kroner.

3. C dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 3.000 - tretusen - kroner.

V. Sak nr 99-01622 M:

1. D, født *.*..54, dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66.

Straffen settes til 9 - ni - måneder fengsel. Til fratrekk i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd er brukt.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 90.000 - nittitusen - kroner.

3. D dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 3.000 - tretusen - kroner.

VI. Sak nr 00-00301 M:

1. E, født *.*..40, frifinnes for 2 overtredelser av straffeloven §317 første og tredje ledd.

2. E dømmes for

- 1 overtredelse av tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1 og

- 1 overtredelse av tolloven §63, jf §60, jf §66.

Straffen settes til 9 - ni - måneder fengsel. Til fratrekk i straffen går 10 - ti - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60. Straffeloven §62 første ledd er brukt.

3. I medhold av straffeloven §34 og 37 d inndras 175.000 - etthundreogsyttifemtusen - kroner.

4. E dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til det offentlige med 15.000 - femtentusen - kroner.»

Tiltalebeslutninger var utferdiget av Statsadvokatene i Troms og Finnmark.

20. oktober 1999 er det utferdiget likelydende tiltale mot B, C og D. Tiltalebeslutningene lyder slik:

I. Tolloven §61, jf. §66, §60

som setter straff for den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov innfører en vare utenom tollvesenets kontroll, eller som disponerer over en vare i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov, idet overtredelsen anses som særlig grov idet det legges vekt på om overtredelsen har stort omfang, om de varer den gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertredere eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art, eller medvirket til dette.

jf. tolloven §24

hvoretter enhver som bringer varer til eller fra tollområdet, plikter når det kreves etter gjeldende forskrifter, å oppgi eller legge varene frem for tollvesenets kontroll.

jf. tollovforskriften pkt. 4.5.1

hvoretter enhver som bringer varer til tollområdet etter tollovens §24, plikter straks uoppfordret å oppgi eller legge frem varene for nærmeste tollvesen.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I løpet av 1998 og 1999 som mannskap om bord på fraktfartøyet «X» som går i trafikk mellom Tromsø og Longyearbyen, innførte han ulovlig fra Svalbard til Norge ved flere anledninger til sammen minst 100.000,- ufortollede tobakkspakker hver inneholdende 50 gram tobakk, et samlet kvantum på mist 5 tonn tobakk.

II. Tolloven §63 jf. §60 jf. §66

som setter straff for den som avhender eller overlater til andre vare som er innført eller disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov, idet overtredelsen anses som særlig grov idet det legges vekt på om overtredelsen av lovovertredere eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I løpet av 1998 og 1999 i Tromsø solgte han i strid med tollovgivningen de tobakkspakker som nevnt under post I eller deler av dette kvantum til en eller flere personer.

Det ble tatt forbehold om at det ville bli lagt ned påstand om inndragning. Troms politidistrikt opplyste i forbindelse med oversendelsen til retten at det i tillegg til de tre foran nevnte ville bli tatt ut tiltale mot flere andre personer, og at politiet ønsket sakene forenet til felles behandling og pådømmelse.»

4. februar 2000 er sålydende tiltale utferdiget mot E :

E, født *.*..40,

- - -veien 6, Y

for overtredelse av

I. Tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og straffeloven §317 første og tredje ledd

på følgende grunnlag:

Ved flere anledninger i tiden fra 1998 til høsten 1999 i Tromsø medvirket han til ulovlig innførsel av til sammen minst 100.000 ufortollede pakker tobakk à 50 gram som var fraktet fra Svalbard til Norge av skippere og/eller mannskap om bord på fraktfartøyet «X» som går i trafikk mellom Tromsø og Longyearbyen. Han mottok og/eller lagret tobakken, et samlet kvantum på minst 5 tonn tobakk.

II. Tolloven §63, jf §60, jf §66 og straffeloven §317 første og tredje ledd

på følgende grunnlag eller medvirkning til dette.

I løpet av 1998 og 1999 i Tromsø solgte han i strid med tollovgivningen de tobakkspakker som nevnt under post I eller deler av dette kvantum til en eller flere personer.»

Samme dato er slik tiltale utferdiget mot F:

«3. F, født *.*..59,

Vei - - -, Longyearbyen for overtredelse av

I. Tolloven §61, jf §66, jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1. og straffeloven §317 første og tredje ledd

på følgende grunnlag eller medvirkning til dette:

Ved flere anledninger i tiden fra 1998 til høsten 1999 i Longyearbyen på Svalbard solgte han i alt 120.000 pakker tobakk à 50 gram til skipper og/eller mannskap om bord på fraktfartøyet «X» som går i trafikk mellom Tromsø og Longyearbyen. De foran nevnte skippere og/eller mannskap og / eller han selv innførte deretter tobakken til Norge i strid med tollovgivningen.

II. Tolloven §63, jf §60, jf §66

på følgende grunnlag eller medvirkning til dette:

Ved flere anledninger i tiden fra 1998 til høsten 1999 i Tromsø og / eller andre steder avhendet han i strid med tollovgivningen deler av de tobakkspakker som nevnt under post I.»

Samme dato er slik tiltale utferdiget mot A:

«1. A, født *.*..53,

- - -veien 1, Z under tiltale ved Nord-Troms herredsrett for overtredelse av

I. Tolloven §61, jf §66 jf §60, jf tolloven §24, jf tollovforskriften pkt. 4.5.1.

på følgende grunnlag eller medvirkning til dette

I løpet av 1998 og 1999 som skipper om bord på fraktfartøyet «X» som går i trafikk mellom Tromsø og Longyearbyen, innførte han ulovlig fra Svalbard til Norge ved flere anledninger til sammen minst 65.000 ufortollede tobakkspakker hver inneholdende 50 gram tobakk, et samlet kvantum på minst 3.250 kilo tobakk.

II. Tolloven §63, jf §60, jf §66

på følgende grunnlag eller medvirkning til dette:

I løpet av 1998 og 1999 i Tromsø solgte han i strid med tollovgivningen de tobakkspakker som nevnt under post I eller deler av dette kvantum til en eller flere personer.»

Alle de seks tiltalte har fremmet anker til Hålogaland lagmannsrett. Ankesakene er overført til Frostating lagmannsrett i medhold av domstolsloven §38.

A har anket bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for begge poster i tiltalebeslutningen, straffutmålingen, inndragningsbeløpets størrelse samt avgjørelsen om saksomkostninger. Lagmannsretten besluttet 13. november 2000 å henvise anken vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post II.

B har anket over straffutmålingen og inndragningens størrelse. Lagmannsretten besluttet 12. januar 2001 å henvise anken.

C har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for begge tiltaleposter og det tilsvarende spørsmål for inndragningen. Subsidiært gjelder anken straffutmålingen og inndragningens størrelse. Lagmannsretten besluttet 12. januar 2001 å henvise anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og det tilsvarende spørsmål for inndragningen.

D har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for begge tiltaleposter og avgjørelsen om straff og inndragningsbeløpets størrelse. Lagmannsretten besluttet 26. januar 2001 å henvise anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og det tilsvarende spørsmål for inndragningen.

E har anket over straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse. Lagmannsretten besluttet 13. november 2000 å henvise anken.

F har anket over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, samt saksbehandlingen vedrørende tiltalens post I og lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende post II. Dessuten er straffutmålingen anket. Lagmannsretten besluttet 30. november 2000 å henvise anken vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post I og vedrørende lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post II.

Lagmannsretten har besluttet å forene sakene til felles behandling jf straffeprosessloven §13.

For fire av de tiltalte gjelder anken bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Disse ankene skal avgjøres av meddomsrett, jf straffeprosessloven §332. Meddommerne skal for disse fires vedkommende delta også ved avgjørelsen om straff, jf straffeprosessloven §348 og Matningsdal: To-instansreformen, side 116-117, og ved avgjørelsen om inndragning.

For to av de tiltalte gjelder ankene kun straffutmålingen og inndragningskravets størrelse. Sakene for disse to tiltalte avgjøres kun av fagdommerne, jf motsetningsvis straffeprosessloven §332 første ledd 1. punktum. Fs anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet avgjøres også kun av fagdommerne, jf samme henvisning.

Alle syv dommere har deltatt i hele hovedforhandlingen, men meddommerne har deltatt i avgjørelsene bare for de fire tiltalte hvor de henviste anker gjelder bevisanke under skyldspørsmålet.

Det er oppnevnt to tolker, Svetlana Jacobsen, vedrørende oversettelse russisk - norsk, og Malgorzata Falkowska, vedrørende oversettelse polsk-norsk.

Hovedforhandling ble holdt 26. februar - 8. mars 2001. De seks tiltalte møtte med sine forsvarere. Alle tiltalte avga forklaring. Politiinspektør Thomas Rye-Holmboe møtte som aktor og det ble avhørt 23 vitner og et sakkyndig vitne. Det ble fremlagt skriftlig dokumentasjon slik rettsboken viser.

Lagmannsretten bemerker:

1. Sakens bakgrunn

Om innledende undersøkelser, beslag, undersøkelser på Svalbard og om sakens videre gang henvises til herredrettens dom side 6-11.

2. Generelt

Båten «X» går i frakt mellom Tromsø og Longyearbyen. Det legges til grunn at den i løpet av 1998 gjorde i alt fjorten turer, første tur med ankomst Longyearbyen 28. mai 1998 og siste tur med ankomst Longyearbyen 12. desember 1998. I 1999 ble det gjennomført ti turer før denne aktuelle sak ble opprullet, første tur med ankomst Longyearbyen 23. april 1999 og den tiende tur med ankomst Longyearbyen 22. september 1999.

A var skipper ombord på fem av turene i 1998. Dette gjelder tur 2, 3, 7, 8 og 9. I 1999 var han skipper ombord på to turer, tur 7 og 10.

B som er russisk statsborger, var mannskap ombord på åtte av turene i 1998, tur 1 - 4, og turene 10 - 14.

I 1999 var han mannskap ombord på alle turer.

C som også er russisk statsborger, var i 1998 mannskap ombord på ni turer, turene 5 til 13. I 1999 var han mannskap på fem av turene, turene 6 - 10.

D, som er polsk statsborger, var kokk ombord på «X». Han var i 1998 med på seks turer, turene 1 - 3, og 12 - 14. I 1999 var han med på fire turer, turene 7 - 10.

E var ansatt på XÆ-brygga i Tromsø, og har erkjent at han var en sentral person i mottak og videreformidling av smuglertobakk.

F var ansatt som lagersjef ved XY i Longyearbyen og stod for et betydelig salg av tobakk fra butikken til «X».

Lagmannsretten finner bevist at det er solgt store mengder tobakk fra tre forskjellige utsalgssteder på Svalbard. Det gjelder salg fra XY (XY), XZ og «Ø» (Ø). Det er også bevist og delvis erkjent at store mengder tobakk er smuglet fra Svalbard til Tromsø og på sistnevnte sted solgt eller overlevert til andre. Lagmannsretten finner det ikke bevist at virksomheten var et «fellesforetak» av alle personer som i den aktuelle tidsperiode gjorde tjeneste på «X». Derimot finner lagmannsretten bevist at det var et samarbeid mellom skipper og kokk (skipperdelen) og at det var et samarbeid internt mellom forskjellige personer blant mannskapet (mannskapsdelen). Det er også bevist at skipperne har kjøpt tobakken fra XY og XZ. Mannskapene har kjøpt tobakken på «Ø».

Hver enkelt av de impliserte må vurderes individuelt i forhold til deltakelse/og eller medvirkning.

3 De enkelte tiltalte

A

A har fått henvist anke vedrørende bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post II.

As anke blir å avgjøre av meddomsrett (syv dommere) jf straffeprosessloven §332.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. Anken over straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse forkastes.

2. I medhold av straffeprosessloven §436 og §437 dømmes A f. *.*..53 å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

Forsvarer har nedlagt slik påstand:

«As anke tas til følge, og A anses på mildeste måte.»

A erkjenner at han på tre forskjellige turer i 1998 smuglet og overlot til andre i alt 85 esker tobakk. 1 eske inneholder 150 pakker tobakk à 50 gram. Han hevder at han selv hadde en eierandel på 1/3 av dette kvantum, men erkjenner medvirkning for det øvrige. Han har videre forklart at han hadde et samarbeid med to forskjellige kokker som var ombord på forskjellige tider og som sammen med flere hadde en eierandel på 2/3.

Videre erkjenner A at han smuglet 80 esker tobakk i forbindelse med tur 10/99 og hvor han for dette parti hadde en eierandel på 20 esker, men erkjenner også her medvirkning for det øvrige.

Erkjennelsen gjør at A må dømmes for overtredelse av tolloven §63. Den erkjente mengde er så stor at forholdet klart må anses som en grov overtredelse av tolloven §63 jf §66.

A blir derfor å dømme også for tiltalens post II.

Aktor har gjort gjeldende at A må gjøres ansvarlig for betydelig større mengder enn det som er erkjent. Spørsmål om mengde får betydning både i forhold til spørsmål om straffutmåling og i spørsmålet om inndragning.

Når det gjelder hvilke bevisregler som gjelder i forhold til spørsmålet om mengde, når dette har betydning for straffutmålingen, henvises til dom i Rt-1998-1945. Lagmannsretten legger til grunn at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

I tillegg til den erkjente mengde finner lagmannsretten det bevist, ut over en hver rimelig tvil, at A har smuglet og overlatt til andre 84 esker tobakk i forbindelse med tur 7/99. Lagmannsretten legger ved bevisvurderingen vekt på at det den 28. juli 1999 er foretatt ett enkelt kassainnslag på kr 125.700 hos XY. Det er på det rene at «X» den aktuelle dagen ligger ved kai i Longyearbyen og at det er A som er skipper. F har forklart at det var bare «X» som kjøpte så store menger som det her var tale om og at han handlet kun med skipperen. Også for dette parti tobakk legges til grunn As egen forklaring om at han hadde en eierandel på 1/3 mens kokken sammen med andre hadde en eierandel på 2/3. For de sistnevnte 2/3 foreligger medvirkning fra As side.

Aktor har gjort gjeldende at A må ha kjøpt 50 esker mer fra SF Artic enn det som er erkjent. A har erkjent at han i løpet av sommer/høst 1998 sammen med andre kjøpte og smuglet 85 esker tobakk. Han kjøpte to steder, hos XY og hos XZ. Han er usikker på om det skjedde kjøp to ganger hos XY og en gang hos XZ eller om det var omvendt med hensyn til antall ganger. Av de seks turer han var skipper i 1998 har det ikke vært mulig å knytte kjøp på XY til mer enn en tur, nemlig tur 9/98 (i alt 26 esker). Dette må bety at A selv mener å ha kjøpt tobakk to ganger i 1998 hos XZ med i alt 59 esker. I forhold til fremlagt statistikk kan A maksimalt ha foretatt fem kjøp hos XZ i 1998. I og med at det ikke har vært mulig å knytte A til bestemte kjøp og i og med at vitnet M har forklart seg om salg også til andre enn «X» er det en rimelig tvil til stede om hvorvidt A kan knyttes til flere kjøp hos XZ enn det som er erkjent.

Herredsretten har dømt A for medvirkning til kjøp og smugling av 22.000 pakker tobakk (mannskapsdelen, kjøp fra «Ø»). Det henvises til herredsrettens dom side 30-31. Lagmannsretten ser det slik at A må dømmes for medvirkning vedrørende «mannskapsdelen» og henviser til herredsrettens premisser som tiltres. Når det gjelder mengde vedrørende denne post så har verken aktor eller forsvarer hatt bemerkninger til det resultat herredsretten har kommet til. Lagmannsretten er enig i herredsrettens premisser som tiltres.

Etter dette kommer lagmannsretten til at A har hatt befatning med følgende mengde:

Egen eierandel og medvirkningsansvar:

Erkjent 165 esker (24.750 pakker)

Tur 7/99 84 esker (12.600 pakker)

Til sammen: 249 esker (37.330 pakker)

Medvirkningsansvar (mannskapsdelen, kjøp på «Ø»):

22.000 pakker

Straffutmåling

Lagmannsretten kommer til at herredsrettens utmåling av straff er riktig. Ved straffutmålingen legges vekt på at den store tobakksmengde han sammen med andre har hatt direkte befatning med utgjør en avgiftsunndragelse på ca 2.2 millioner kroner. Det legges videre vekt på at A var skipper ombord og trakk andre direkte inn i saken. Dette forhold har gjort at det har vært lettere for mannskapet å drive egen virksomhet og har gjort at saken har fått et meget stort omfang totalt sett. For øvrig henvises til herredsrettens premisser som tiltres.

Lagmannsretten har kommet til at A har hatt befatning med et noe mindre kvantum enn det som herredsretten la til grunn, uten at en kan se at dette bør gi grunnlag for å endre den straff som herredretten har fastsatt. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt, idet straffen omfatter det forhold som alt er rettskraftig avgjort og det forhold hvor A kjennes skyldig ved lagmannsrettens dom.

Straffen settes til fengsel i åtte måneder.

Inndragning

Lagmannsretten legger til grunn for sin avgjørelse straffeloven §34 slik den lød før revisjon av 11. juni 1999. Det henvises her til den drøftelse som herredsretten har foretatt i sin dom side 14 og som tiltres.

Ved inndragning gjelder ikke noe solidaransvar, og lagmannsretten må finne frem til den vinning A selv har hatt ved de straffbare handlinger.

Lagmannsretten legger til grunn at det ved beregning av vinning ikke skal gjøres fradag for ervervsutgifter av tobakken. Smuglet vare har ingen lovlig omsetningsverdi. Dersom varene ble beslaglagt før omsetning ville det nødvendigvis oppstå et tap for A. Han skal ikke stilles bedre om han har lyktes å foreta salg. Det henvises til dom i Rt-1994-827. Det henvises for øvrig til den drøftelse som herredsretten har foretatt i sin dom side 24-25 og som tiltres.

Lagmannsretten legger videre til grunn at dersom noe av vinningen har blitt brukt til reinvestering i nytt parti tobakk som smugles så må det gjøres fradrag for å unngå dobbelinndragning.

Lagmannsretten vil også henvise til straffeloven §34 hvor det fastslås at dersom ikke størrelsen på vinningen kan godtgjøres, fastsettes beløpet ved skjønn.

Retten finner det klart at de 85 esker fra tre forskjellige turer i 1998 er omsatt. A har erkjent at slikt kvantum er overlevert andre for salg og det er ikke fra As side gjort gjeldende at noe av dette parti ikke er avhendet. Retten legger videre til grunn As egen opplysning om at hans eierandel var 1/3.

Lagmannsretten legger også til grunn at 84 esker som var med på tur 7/99 er omsatt. Lagmannsretten legger til grunn E s forklaring om at det var partiet fra tur 8/99 som ble beslaglagt av politiet i Æ. Også for dette parti legges til grunn at A hadde en eierandel på 1/3.

De 80 esker som var med på tur 10/99 er ikke omsatt, da de ble beslaglagt av politiet.

Det har vært gitt noe forskjellige opplysninger om hvilken pris som ble oppnådd. Ved beregningen legger lagmannsretten til grunn den laveste av de oppgitte priser, kr 3.750 pr eske.

Beregningen blir etter dette slik: kr 3.750 x 169: 3 = kr 211.250.

Lagmannsretten legger til grunn at noe av vinningen kan ha vært brukt i forbindelse med reinvestering i nyinnkjøp av tobakk og derpå følgende smugling.

Det legges også til grunn at As økonomi nå er relativt svak. Han er for tiden uten arbeid. Med hensyn til As økonomi, henvises til herredsrettens premisser.

Lagmannsretten finner at inndragningsbeløpet passende kan fastsettes til kr 150.000.

Saksomkostninger

Lagmannsretten kommer til at A ikke skal ilegges saksomkostninger. Det legges vekt på at A må tåle et ikke ubetydelig inndragningskrav. Han er dessuten dømt til å betale kr 15.000 i saksomkostninger i forbindelse med herredsretten. Tatt i betraktning As dårlige økonomi finner en det riktig at saksomkostninger ikke blir ilagt, jf straffeprosessloven §437.

B

Anken gjelder straffutmålingen og inndragningskravets størrelse. Han hevder at han ikke er ansvarlig for smugling og salg i så store mengder som herredsretten har lagt til grunn.

Bs anke avgjøres kun av fagdommerne.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. Anken over straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse forkastes.

2. I medhold av straffeprosessloven §436 og §437 dømmes B f. *.*..57 å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

B har nedlagt slik påstand:

«1. Anken tas til følge.

2. B anses på mildeste måte. Saksomkostninger idømmes ikke.»

Lagmannsretten finner det bevist at mannskapet ombord på «X» kjøpte betydelige mengder tobakk på «Ø», og at B var en sentral person i forbindelse med disse kjøp. Det legges også til grunn at av besetningen på «X» var det bare de utenlandske mannskaper som kjøpte tobakk på «Ø». Lagmannsretten legger avgjørende vekt på vitneutsagn fra H og I. Med hensyn til B s posisjon vektlegges også uttalelser fra A gitt i politiforklaring og hvor det fremgår at mannskapet drev egen smuglervirksomhet og at B var en hovedperson. Vitnene H og I har også forklart at det utenlandske mannskap foretok kjøp ved mange anledninger og ofte kjøp av 30 til 40 esker. Slike mengder ble aldri solgt til andre. Det legges også vekt på at flere vitner har forklart seg om betydelig mottak av tobakk på fastlandet fra B.

Aktor har foretatt en beregning av omsatt mengde fra «Ø» basert på at normal dagomsetning utgjorde kr 15.000. Lagmannsretten legger til grunn disse beregninger. Tatt i betraktning at gjennomsnittlig dagomsetning synes å utgjøre ca kr 5.000 (utenom de store partiene som er solgt) og sammenholdt med vitneforklaringer til H og I, må nevnte beregning minst utgjøre det som er solgt til det utenlandske mannskap på «X». Ved beregningen tas ut omsetning den 14. desember 1998, da det er en mulighet for at mannskap fra annen båt kan ha handlet denne dag.

Lagmannsretten har ikke opplysninger om interne eierandeler mellom mannskapet. Med den sentrale posisjon som B har hatt, legges til grunn at han enten direkte eller som medvirker har hatt befatning med den samlede mengde som er kjøpt av det utenlandske mannskap, men dog slik at B bare belastes for mengder som er kjøpt på turer hvor han var mannskap. Med hensyn til spørsmålet om medvirkning, henvises til herredsrettens bemerkninger som tiltres.

Etter dette legges til grunn som bevist, utenfor en hver rimelig tvil, at B enten direkte eller ved medvirkning har smuglet 92.700 pakker (618 esker) tobakk. 6.750 pakker av disse har ikke blitt overlevert andre da politiet beslagla denne mengde i forbindelse med tur 10/99.

Straffutmåling

Lagmannsretten er kommet til at herredsrettens straffutmåling, et års ubetinget fengsel, er noe for streng, spesielt i forhold til den straff herredsretten har utmålt for skipper G. Lagmannsretten henviser for øvrig til herredsrettens premisser vedrørende straffutmåling, som tiltres. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.

Straffen settes til fengsel i ti måneder.

Inndragning

Når det gjelder de generelle spørsmål vedrørende inndragning henvises til det som er anført vedrørende A. 6.750 pakker (45 esker) av den totale mengde er ikke omsatt da disse ble beslaglagt av politiet etter tur 10/99. Denne mengde trekkes ut av beregningen av vinning.

Likeledes har vitnet J opplyst at han fortsatt skylder B kr 16.000 i forbindelse med kjøp. Også dette beløp hensyntas.

Som nevnt foran har det ikke vært mulig å klargjøre intern fordeling mellom det utenlandske mannskap. Lagmannsretten vil derfor, ved den skjønnsmessige beregning av vinning, legge til grunn at B s andel ikke var størrre enn 1/5, idet det utenlandske mannskap utgjorde i snitt fem personer på de aktuelle turer.

Når det gjelder pris som ble oppnådd legges også for B til grunn at denne utgjorde kr 3.750.

Beregningen blir etter dette slik:

kr 3.750 x (618 - 45): 5 = kr 429.750.

Fra dette beløp fratrekkes kr 16.000 som gir et samlet beløp på kr 413.750.

Med det betydelige omfang som saken har hatt og med så mange kjøp som B har deltatt i må det legges til grunn at det har skjedd reinvesteringer av gevinst i et ikke ubetydelig omfang.

Ved vurderingen av inndragningsbeløpets størrelse tas noe hensyn til at B har relativt god økonomi. Det legges blant annet vekt på at det er tatt hefte i kontantmidler på kr 330.000. Inndragningsbeløpet settes skjønnsmessig til kr 250.000.

Saksomkostninger

B har ved sin anke oppnådd et bedre resultat enn han gjorde i herredsretten. Det er derfor ikke aktuelt å ilegge ham saksomkostninger for lagmannsretten.

C

Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet både for tiltalens post I og II.

Cs anke blir å avgjøre av meddomsrett (7 dommere) jf straffeprosessloven §332.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. C f. *.*..64, dømmes for en overtredelse av tolloven §61, jf. §66, jfr §60, jf. tolloven §24, jf. tollforskriften pkt. 4.5.1. og en overtredelse av tolloven §63, jf. §60 jf. §66, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder.

2. Til fradrag i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt jf. straffeloven §60.

3. I medhold av straffeloven §34 og 37 d inndras 150.000 -etthundreogfemtitusen - kroner til fordel for statskassen.

4. C f. *.*..64, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

C har nedlagt slik påstand:

«1. Prinsipalt:

C frifinnes.

2. Subsidiært:

C behandles på mildeste måte.

3. I begge tilfeller: Kravet om inndragning tas ikke til følge og kravet om saksomkostninger tas ikke til følge.»

Lagmannsretten finner bevist, utenfor enhver rimelig tvil, at C har deltatt i kjøp, smugling og omsetning av tobakk. Han har utvilsomt vært en av flere som har kjøpt store mengder tobakk på «Ø», selv om hans posisjon ved de enkelte kjøp ikke har vært så fremtredende som Bs.

Ved bevisvurderingen legger lagmannsretten vekt på uttalelser fra A. Han har forklart at han visste at mannskapet drev egen virksomhet med smugling og har i politiforklaring gitt uttrykk for at B og C var hovedpersoner. Også vitnet I har gitt uttrykk for at han er sikker på at C var med. Vitnet Tatjana Andreassen knytter også C til «mannskapsdelen».

Lagmannsretten finner ikke at C kan dømmes for medvirkning i forhold til «skipperdelen». Som russisk mannskap ombord kan en ikke legge til grunn at han hadde noen innvirkning på det som skipperen foretok seg. At han visste at skipperne foretok smugling er i seg selv ikke nok. B er ikke dømt for medvirkning vedrørende «skipperdelen». Likhetshensyn tilsier at heller ikke C skal domfelles.

Når det gjelder mengden som er smuglet legges til grunn samme resonnement som for B og det henvises til premissene vedrørende ham.

Lagmannsretten finner det bevist utenfor enhver rimelig tvil at C direkte eller ved medvirkning har smuglet 58.350 pakker (389 esker). Han må derfor dømmes for overtredelse av tiltalepost I.

Lagmannsretten legger til grunn, slik som herredsretten, at C enten direkte eller ved medvirkning har omsatt eller overlatt til andre den samme mengde, dog ikke 6.750 pakker (45 esker) som ble beslaglagt etter tur 10/99. C må derfor også dømmes for overtredelse av tiltalens post II.

Straffutmåling

Lagmannsretten kommer til at herredsretten har fastsatt en noe for streng straff sett i forhold til det øvrige mannskapet på «X». Når det gjelder straffutmålingsmomenter for øvrig henvises til herredsrettens premisser som tiltres. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.

Straffen settes til fengsel i syv måneder.

Inndragning

Vedrørende de generelle spørsmål om inndragning henvises til det som er anført vedrørende A.

Den konkrete beregning foretas i prinsippet på samme måte som for B. Det henvises til premissene for vedkommende.

På bakgrunn av ovennevnte fremkommer følgende beregning:

kr 3.750 x (389 - 45): 5 = kr 258.000.

Også for C legges til grunn at det har skjedd reinvestering av gevinst i ikke ubetydelig omfang.

Videre vektlegges at C har dårlig økonomi, og at det er tatt hefte for et betydelig mindre kontantbeløp enn hos B. Nevnte beløp utgjør kr 84.000.

Inndragningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 100.000.

Saksomkostninger

C har oppnådd et bedre resultat ved anken enn han gjorde i herredsretten. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges derfor ikke.

D

Den henviste anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet både for tiltalens post I og II.

Anken avgjøres av meddomsrett (7 dommere) jf straffeprosessloven §332.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. Anken over straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse forkastes.

2. I medhold av straffeprosessloven §436 og §437 dømmes D f. *.*..54 å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

D har nedlagt slik påstand:

«D anses på mildeste måte.»

D har erkjent smugling og omsetning av i alt 29 esker. Han må derfor dømmes for overtredelse av tiltalens post I og II.

D hevder at han ikke har hatt befatning med smugling og omsetning av tobakksvarer ut over det som er erkjent og at det må få betydning for straffutmåling og inndragning sett i forhold til det resultat herredsretten er kommet til.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken mengde D har hatt befatning med legger lagmannsretten til grunn forklaringene fra A og vitnet G, nemlig at de som skippere samarbeidet med kokken om smugling og omsetning.

A har forklart at av de partier han var med på å smugle, hadde han en eierandel på 1/3, men samarbeidet med K, L og D. K og D var kokker ombord, men de var aldri samtidig ombord. A forklarte at det var kokken (K eller D) som samlet inn midler på vegne av flere. Det ble operert med en felleskasse. A sin eierandel av det som ble smuglet var 1/3, mens 2/3 skulle tilhøre de personer som kokken samlet inn penger på vegne av.

G har forklart at han flere ganger fikk penger av D i forbindelse med kjøp av tobakksvarer og at D hadde samlet inn penger fra flere. G har opplyst at ved en konkret anledning, nemlig tur 8/99, så hadde D samlet inn penger som ga en eierandel for ham og de han samarbeidet med på 40 esker.

Når lagmannsretten legger til grunn det som A og G har opplyst, er det fordi også forklaringer fra F, M og E knytter D til befatning med smugling og omsetning.

Lagmannsretten legger til grunn at han direkte eller ved medvirkning har deltatt med de mengder tobakk A er dømt for og hvor D var med på samme tur. Dette gjelder tur 7/99 med 84 esker og tur 10/99 med 80 esker. Det er uklart når og hvor A kjøpte 85 esker i 1998 (den erkjente mengde). Det henvises til drøftelsen vedrørende A. På tur 7-9/98 var D ikke ombord. Lagmannsretten er derfor i tvil om D var med sammen med A vedrørende det nevnte kjøp som ble foretatt i 1998 eller om disse ble gjort av A når det var annen kokk ombord. Denne tvil kommer D til gode, se nedenfor.

G er dømt for å ha hatt befatning med 100.000 pakker (666 esker tobakk) fordelt på fjorten forskjellige turer i 1998 og 1999. På seks av disse turene var D ombord som kokk. G har forklart at «mannskapet» hadde en andel i «skipperdelen» hver gang. Lagmannsretten legger til grunn at D har deltatt direkte eller som medvirker i minimum 1/3 av det som G er dømt for og har godtatt.

Lagmannsretten finner etter dette bevist, utenfor enhver rimelig tvil, at D direkte eller ved medvirkning, har deltatt i smugling av 222 + 164 esker, til sammen 386 esker, tilsvarende 57.900 pakker.

Det legges til grunn at en vesentlig del av nevnte mengde er omsatt eller overlevert andre.

Straffutmåling

Lagmannsretten er kommet til at straffen passende kan settes til åtte måneder fengsel. Lagmannsretten slutter seg til de straffutmålingsmomenter herredsretten har vektlagt og henviser til disse. Reduksjonen i straff i forhold til herredsrettens dom skyldes at lagmannsretten legger til grunn delaktighet i en ikke uvesentlig mindre mengde. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.

Inndragning

Vedrørende de generelle spørsmål om inndragning henvises til det som er anført vedrørende A.

Når det gjelder mengde kjøpt sammen med A utgjør dette 164 esker. 80 av disse ble beslaglagt av politiet i forbindelse med tur 10/99. Inndragning blir derfor å beregne i forhold til 84 esker, og hvor D og de han samarbeidet med hadde en eierandel på 2/3, dvs en eierandel på 56 esker.

Når det gjelder mengde kjøpt sammen med G, i alt 222 esker, så legges til grunn at D og de han samarbeidet med hadde en eierandel på 2/3, det vil si en eierandel tilsvarende 158 esker.

Det er uklart hvor mange D samarbeidet med. Lagmannsretten ser det slik at det umulig kan ha vært flere enn fem andre. Det kan ha vært færre. Lagmannsretten vil legge til grunn det gunstigste resultat for D, det vil si at andelen må deles på seks.

Når det gjelder oppnådd pris henvises til det som er lagt til grunn for de øvrige.

Etter dette fremkommer følgende beregning:

kr 3.750 x 214: 6 = kr 133.750.

Også for D legges til grunn at en del vinning har blitt benyttet i nye innkjøp av tobakk og det må av den grunn gjøres et skjønnsmessig fradrag.

D har nå åpenbart dårlig økonomi. Det er tatt hefte bare for et mindre beløp, tilsvarende norske kroner 3.500. Inndragningsbeløpet fastsettes skjønnsmessig til kr 65.000.

Saksomkostninger

Da D har oppnådd et bedre resultat med sin anke er det ikke aktuelt at han skal ilegges saksomkostninger.

E

Anken gjelder straffutmåling og inndragningskravets størrelse.

Saken avgjøres av de tre fagdommere alene.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. Anken over straffutmålingen og inndragningsbeløpets størrelse forkastes.

2. I medhold av straffeprosessloven§436 og §437 dømmes E f. *.*..40 å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

E har nedlagt slik påstand:

«E anses på mildeste måte. Saksomkostninger for lagmannsretten ilegges ikke.»

E har erkjent at han har tatt i mot og videreformidlet 200 esker tobakk i 1998 og 280-300 esker i 1999. Tallet for 1999 fremkommer etter at det er gjort fradrag for 20 esker som var flyttegods tilhørende F.

500 esker utgjør 3,75 tonn tobakk.

Det partiet på 80 esker som ble beslaglagt i Æ må ifølge E, skrive seg fra tur 8/99 og han hevder at dette parti er med i hans oppstilling for 1999. Derimot mener han ikke å ha hatt befatning med de ca 84 esker som var med på tur 7/99 (i juli). Dette blant annet fordi han da var på ferie.

Lagmannsretten er noe usikker på hvordan det forholder seg med de omtalte 84 esker som skriver seg fra tur 7/99. Politiforklaringen som E har avgitt da han satt i varetekt kan tyde på at han også tok i mot og videreformidlet dette omtalte parti. På den annen side kan det ha oppstått feilerindringer og/eller forvekslinger, noe som kan være forståelig, tatt i betraktning den avhørssituasjon E befant seg i og at han vitterlig har hatt befatning med store mengder fra mange forskjellige turer. På grunn av den bevistvil som er tilstede legger derfor lagmannsretten til grunn at E har tatt imot og videreformidlet 3,75 tonn, det vil si 500 esker.

Straffutmåling

Lagmannsretten er enig i den straff som herredsretten har utmålt, og er også enig i de angitte straffutmålingsmomenter. Det henvises til disse. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere den straff herredsretten har utmålt, selv om det er lagt til grunn at E har hatt befatning med en mindre mengde tobakk enn det som herredsretten har lagt til grunn. Straffen settes etter dette til fengsel i ni måneder.

Straffeloven §62 første ledd er iakttatt.

Inndragning

Både aktor og forsvarer er enige om at E har tatt i mot tobakk og formidlet salg og at det må være riktig å beregne nettogevinst. Lagmannsretten er enig i dette. Av den samlede mengde på 500 esker som E har hatt befatning med legges til grunn at følgende mengde ikke har gitt vinning:

80 esker beslaglagt i Æ

60 esker som befant seg på henger

30 esker som ble stjålet

67 esker som det ikke ble mottatt oppgjør for

22 esker solgt for «spottpris»

Etter dette legger lagmannsretten til grunn at E har formidlet videresalg av 241 esker. Ved beregning av verdi finner lagmannsretten bevist at prisen til «forbruker» var kr 4.500 i gjennomsnitt. Dette vil si at prisen fra kai til «forbruker» har øket med kr 750 pr eske. Skjønnsmessig legges til grunn at E har oppnådd halvparten av nevnte verdi.

Vinningen kan etter dette beregnes slik:

kr 375 x 241 = kr 90.375.

Etter et samlet skjønn finner lagmannsretten at inndragning passende kan settes til kr 80.000.

Saksomkostninger

E har oppnådd bedre resultat ved sin anke og det er derfor ikke aktuelt å ilegge ham saksomkostninger.

F

Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjelder tiltalens post II.

Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal avgjøres av meddomsrett (7 dommere) jf straffeprosessloven §332. Anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet avgjøres kun av fagdommerne.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«1. F f. *.*..59, dømmes for en overtredelse av tolloven §61, jf. §66, jf. §60, jf. tolloven §24, jf. tollforskriften pkt. 4.5.1. og en overtredelse av tolloven §63, jf. §60 jf. §66, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.

2. Til fradrag i straffen går 3 - to - dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.

3. F f. *.*..59 dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.»

Forsvarer har nedlagt slik påstand:

«1. F frifinnes for overtredelse av tolloven §61 jf §66 jf §60 jf tolloven §24, og anses for øvrig på mildeste måte.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.»

F har erkjent at han, ved tre forskjellige anledninger, har smuglet til sammen 10 esker tobakk og at han har gitt bort eller solgt disse. Det legges til grunn at dette skjedde ved to anledninger i november /desember 1998 og juni 1999. Et vitne har hevdet at F hadde en eierandel på 20 esker ved tur 8/99. Lagmannsretten mener at det foreligger rimelig tvil om så er tilfelle. Med så mange som har vært implisert over så lang tid, kan muligheten for forvekslinger og feilerindringer være tilstede. Det legges derfor til grunn at F selv har smuglet 10 esker tobakk.

Det neste spørsmål er om F må gjøres strafferettslig ansvarlig som medvirker ved at han som lagersjef ved XY solgte store mengder tobakk til skipperne på «X».

Når det gjelder Fs posisjon som arbeidstaker ved XY henvises til herredsrettens dom side 33.

Når det gjelder den praktiske fremgangsmåte med hensyn til gjennomføring av salg fra XY til «X» henvises til herredsrettens beskrivelser i dommen, som lagmannsretten legger til grunn.

Vitnet N, som var butikksjef ved XY, har forklart at han på slutten av året 1998 var kjent med store tobakksalg til «X» og var kjent med store enkeltinnbetalinger til butikken. Han opplyste videre at F tok forholdet opp med ham og med administrerende direktør O. Administrerende direktør og styreformann har som vitner hevdet at de ikke var kjent med de store salg før i mai/juni 1999. Det fremstår for lagmannsretten som noe uklart når ledelsen ble kjent med de store salg og det fremstår også som noe uklart hvem som har snakket med hvem om saken. Det som er helt klart er at F har tatt saken opp med butikksjefen og at F, ut fra det som skjedde, må ha oppfattet ledelsen slik at salget bare kunne fortsette. At F har oppfattet det slik støttes av det faktum at administerernde direktør og styreformann åpenbart ikke har foretatt seg noe for å stoppe salget etter at de selv mener å være gjort kjent med det store salg til «X» i mai og juni 1999. At ledelsen ikke grep inn må oppfattes som en godkjennelse av det som skjedde og et samtykke til å fortsette.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at F, i alle fall fra senhøsten 1998, forstod at store mengder tobakk ble smuglet fra Svalbard til fastlandet og der ble overlevert for salg. Det finnes imidlertid ikke bevis for at skipperne ombord på «X» har gitt positive opplysninger om at det var dette som skjedde.

F har selv forklart at han ved noen kassainnslag brukte medlemskort i XY. Han oppnådde ved dette høyere bonuser, noe som har gitt ham en fordel på ca kr 3.000. Lagmannsretten legger dette faktum til grunn. Det legges for øvrig til grunn at F ikke har oppnådd økonomiske fordeler ved sin bistand med salg til «X».

Lagmannsretten legger, som herredsretten, til grunn at F, i alle fall ved en anledning, bistod med «snuing» av et parti tobakk. Det vil si at tobakkspartiet ikke ble tatt i land på Svalbard.

Lagmannsretten er kommet til at Fs deltakelse rettslig sett ikke kan betraktes som medvirkning.

Lagmannsretten konstaterer for det første at det salg av tobakk som fant sted i utgangspunktet var omsetning av en lovlig vare. Den klare hovedregel må være at slikt salg kan foretas selv om det foreligger mistanke eller også kunnskap om at varen vil bli brukt i forbindelse med en straffbar handling.

Spørsmålet blir om det foreligger særlige forhold ved Fs handling som gjør den rettsstridig.

F var en ansatt i XY og han oppfattet det slik at ledelsen i firmaet godkjente de salg som fant sted og at de kunne fortsette. I en slik situasjon fremstår det, for lagmannsretten, som svært vanskelig for F å foreta seg noe annet enn det ledelsen mente var riktig. I en slik situasjon kan det ikke forlanges at F skulle stanse virksomheten og derved sette seg i mot ledelsen eller rapportere til sysselmannen eller andre myndigheter.

F forstod at tobakksvarene som ble solgt til «X» ble smuglet, uten at det kan legges til grunn at skipperne på «X» sa dette uttrykkelig. Utgangspunktet må være at slik kunnskap ikke i seg selv utløser medvirkningsansvar. I dette tilfellet må dette i særlig grad gjelde når han som ansatt i XY mente å ha ledelsens godkjenning for fortsatt salg.

Aktor har hevdet at det at F var med på en ordning med «snuing» av tobakksparti er et moment som taler for at medvirkning har skjedd. Lagmannsretten ser det slik at dette var et spørsmål av mer praktisk karakter for gjennomføring av et salg som uansett ville ha skjedd, og som F hadde ledelsens samtykke til å foreta, enn at det kan oppfattes som en tilskyndelse overfor skipperne om fortsatt smugling.

Det legges også vekt på at F, i forhold til skipperne på «X», ikke har mottatt noen form for økonomisk vederlag. At F misbrukte sitt medlemskort i XY er kritikkverdig i forhold til arbeidsgiver, men vedrører ikke forholdet til skipperne på «X».

Det forhold at F vitterlig har smuglet 10 esker tobakk selv ved forsendelse med båten «X» er selvsagt et moment som kan tale i retning av at det foreligger medvirkning vedrørende de øvrige salg. Når lagmannsretten ikke legger avgjørende vekt på dette er det fordi det ikke er bevist at det forelå avtaler mellom skipperne og F om bistand til transport av de 10 esker. De 10 esker er transportert ved tre forskjellige turer, hvor det hver gang har vært en relativt liten mengde (volummessig sett). Det kan godt være mulig at F har ordnet forsendelse med «X» uten at skipperne positivt visste om dette. Som tidligere nevnt legges til grunn at F kun ordnet med salg til skipperne. Hvis det rent faktisk hadde ligget slik an at det var en positiv avtale mellom skipperne og F om bistand til Fs egen smugling, ville dette nok kunne betraktes som psykisk medvirkning også til skippernes smugling.

Aktor har gjort gjeldende at dom inntatt i Rt-1996-956 gir støtte for at Fs forhold må vurderes som medvirkning. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Faktum i nevnte sak var vesentlig forskjellig fra denne sak.

Domfelte i saken fra Rt-1996-956 drev egen virksomhet på en svært spesiell måte.

Byretten i nevnte sak beskrev virksomheten slik:

«Allerede vareutvalget og mengden av de forskjellige råvarer peker klart på at meningen med virksomheten var å forsyne markedet med råvarer til hjemmebrenning i stor stil. Tiltalte har ikke i denne del av sin virksomhet ført andre varer enn slikt som er nødvendig for hjemmebrenning. Han må ha hatt kundekretsen klar før han begynte virksomheten, i løpet av de første to til tre ukene fra medio januar-93 har han omsatt ca seks tonn druesukker. Omsetningsformen har vært usedvanlig, fra et noe bortgjemt lager eller ved direkte avhenting hos speditør av folk som ikke har identifisert seg, men holdt sine navn skjult. Det hele har gått ut på å sikre kundene fullstendig anonymitet. Hb-miljøet er tross alt forholdsvis snevert, men det er en allment kjent sak at enkelte har drevet meget stort. Retten finner det overveiende sannsynlig at tiltaltes kundekrets har vært forholdsvis liten. Markedsføringen har også vært egenartet, ikke noen skilt eller annonser, det hele har gått over «jungeltelegraf». Hele geskjeften har vært drevet «svart», overhodet intet regnskap eller bilag, utgifter ikke ført engang, og det har vært operert med to fiktive firmanavn. Oppgjøret fra kunden har også skjedd helt anonymt.»

Erling Johannes Husabø har i sin bok «Straffeansvarets periferi» skrevet slik:

«Også andre sider ved verksemda som har med sjølve salet å gjere kan være relevante i ei totalvurdering av om verksemda har ei rettstridig karakter. I den nemnde dommen vart det således lagt vekt på manglande regnskapsføring, fiktive firmanavn og skatteunndraging ikkje gjera sjølve salgsverksemnda ulovlig men dersom fleire slike forhold er til stades samtidig kan det gi heile verksemda ein tvilsom karakter, forsterka inntrykket av at ho er innretta med illegal føremål for auga. I Rt-1996-956 var det trulig ei slik samla vurdering av vareutval, kundebehandling og verksemda si «svarte» karakter som gjorde at salsverksemda vart rekna som rettsstridig medverkning til heimebrenning.»

Fs handlemåte er helt avgjørende forskjellig fra nevnte sak og også avgjørende forskjellig fra det som Erling Johannes Husabø beskriver av fakta for at det kan foreligge medvirkning. Det avgjørende i denne sammenheng er at F var en ansatt i en bedrift som har solgt en lovlig vare, et salg som han oppfattet ledelsen aksepterte hadde skjedd og kunne fortsette.

Etter dette kommer lagmannsretten til at det fra Fs side ikke foreligger medvirkning i forhold til tiltalens post I for så vidt gjelder «skipperdelen».

F må imidlertid dømmes for overtredelse av tolloven §61 og 63 for smugling og salg/overlevering til andre av 10 esker tobakk.

Det neste spørsmål blir om de ovennevnte forhold må betraktes som en grov overtredelse, jf tolloven §66.

Lagmannsretten kommer til at forholdet i tiltalens post I må vurderes som grovt, og at tolloven §66 kommer til anvendelse. Fagdommerne tiltrer dette, for så vidt angår tiltalens post II.

Det legges vekt på at smuglingen gjelder et parti som gir en avgiftsunndragelse på ca kr 90.000. Det legges videre vekt på at det skjedde smugling ved tre forskjellige anledninger.

Etter dette må F dømmes for overtredelse både i forhold til tiltalepunkt I og II, men i et adskillig mindre omfang enn etter tiltalen.

Straffutmåling

Ut over de momenter som gjør overtredelsen grov, jf foran, foreligger ikke spesielle straffskjerpende momenter.

I formildende retning er intet spesielt å bemerke, bortsett fra at det må nevnes at bare en del av den smuglede tobakk er solgt og at fortjenesten synes å ha vært minimal.

Forsvarer har gjort gjeldende at det må være riktig å reagere med en betinget dom. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Almennpreventive hensyn tilsier at det må reageres med ubetinget fengsel. Det vises herunder spesielt til størrelsen av avgiftsunndragelsen.

Straffen kan passende settes til fengsel i tretti dager. Straffeloven §62 første ledd er anvendt.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Sak LF-2000-01046

1. A, født *.*..1953, dømmes for overtredelse av tolloven §63 jf §60 jf §66. Straffen for dette og for det forhold som er rettskraftig avgjort ved Nord-Troms herredsretts dom av 16. mai 2000 settes til fengsel i 8 - åtte - måneder, jf straffeloven §62 første ledd. Til fradrag går 20 - tjue - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner til fordel for statskassen.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.

Sak LF-2001-00050

1. I herredsrettens dom vedrørende B, født *.*..1951, gjøres den endring at straffen settes til 10 - ti - måneder fengsel.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.

Sak LF-2001-00048

1. C, født *.*..1964, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf §66 jf §60, jf tolloven §24, jf tollforskriften punkt 4.5.1 og overtredelse av tolloven §63 jf §60 jf §66 til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder, jf straffeloven §62 første ledd. Til fradrag i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 100.000 - etthundretusen - kroner til fordel for statskassen.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.

Sak LF-2001-00106

1. D, født *.*..1954, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf §66 jf §60, jf tolloven §24, jf tollforskriften punkt 4.5.1 og overtredelse av tolloven §63 jf §60 jf §66, til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder, jf straffeloven §62 første ledd. Til fradrag i straffen går 23 - tjuetre - dager for utholdt varetekt jf straffeloven §60.

2. I medhold av straffeloven §34 og §37d inndras 65.000 -sekstifemtusen - kroner til fordel for statskassen.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.

Sak LF-2000-01045

1. I herredsrettens dom vedrørende E, født *.*..1940, gjøres den endring at inndragningsbeløpet settes til 80.000 - åttitusen - kroner.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.

Sak LF-2000-01047

1. F, født *.*..1959, dømmes for overtredelse av tolloven §61 jf §66 jf §60, jf tolloven §24, jf tollforskriften punkt 4.5.1 og overtredelse av tolloven §63 jf §60 jf 66 til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, jf straffeloven §62 første ledd. Til fradrag i straffen går 2 - to - dager for utholdt varetekt jf straffeloven §60.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.