LF-2000-457

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-01-26
Publisert:	LF-2000-00457
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Nordmøre herredsrett nr. 00-0006 M - Frostating lagmannsrett LF-2000-0457 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00323.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Yngve Johs. Andersen, Molde (Forsvarer: Advokat Øivind Elseth, Oslo). Bistandsadvokat: Advokat Johan M. Teiseth, Kristiansund.
Forfatter:	Lagdommer Gunnar Greger Hagen, formann. Lagdommer Arve Rosvold Alver. Førstebyfogd Knut Almaas. 4 lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §192, §193, §227, §60, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5b, Straffeprosessloven (1981) §434, §436, §437

Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har 5. januar 2000 satt marokkansk statsborger A, født *.*. 1969, bor - - -veien 284 b, X, Oslo, uten arbeid, men mottar fra en bror i Sveits 5000 kroner pr måned, uformuende, har ett barn, datteren C, født *.* 1996, skilt 9. januar 2001 fra fornærmede, B, tidligere straffet for simpel narkotikaforbrytelse, under tiltale for Nordmøre herredsrett for overtredelse av

«I

straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

a) I november 1994 på bopel i - - -veien i Oslo, tiltvang han seg samleie med B ved å rive av henne trusen, slå henne i ansiktet, presse hennes ben fra hverandre og holde hennes armer fast over hodet samtidig som han førte sin penis inn i hennes skjede. Dette til tross for at hun gråt og sa at hun ikke ville ha samleie med ham. B ydet verbalt og fysisk den motstand hun turde.

b) Søndag 19. september 1999 ca kl 0330 i en leilighet i - - -veien 2 i Kristiansund, holdt han en kniv mot B og truet med å drepe henne. Deretter rev han av henne trusen, holdt henne fast og presset hennes ben fra hverandre. Han slikket henne i skrittet hvoretter han førte sin penis inn i hennes vagina. B ydet verbalt og fysisk den motstand hun turde.

II

straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ,

for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen.

Grunnlag er følgende forhold:

Natt til fredag 11. juni 1999 i en leilighet i - - -gate 6 i Oslo, førte han en finger inn i skjeden til B mens hun sov. Etter at hun på nytt hadde sovnet hadde han samleie med henne.

III

straffeloven §227 første ledd, 1. straffalternativ,

for i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket til å fremkalle alvorlig frykt.

...........

Grunnlag er følgende forhold:

a) .....

b) Lørdag 21. august 1999 om kvelden i en leilighet i - - - 23 B i Kristiansund, uttalte han til B bl.a. «at han skulle kjøre en stor metallkongle inn i fornærmedes underliv». Trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

IV

.........»

Nordmøre herredsrett avsa 24. mars 2000 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*. 1969, dømmes for overtredelse av

- straffelovens §192, første ledd, 2. straffalternativ og

- straffelovens §227, første ledd, 1. straffalternativ,

sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 57 - femtisyv - dager for utholdt varetekt.

2. Tiltalte frifinnes etter tiltalens post I a og II.

3. A dømmes til å betale kr 60.000 - sekstitusen- i erstatning til B innen 2 uker fra forkynnelse av dommen.

4. Saken avvises for så vidt gjelder post III a og IV.

Ved lagmannsrettens beslutning av 9. mai 2000 ble As anke over tiltalens poster I b og III b og påtalemyndighetens anke over tiltalens poster I a og II - begge anker gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålene - henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling var først berammet til 3. oktober 2000, men måtte utsettes.

Ankeforhandling fant sted i Kristiansund 23. - 26. januar 2001. Tiltalte A møtte og avga forklaring. Det ble mottatt forklaring fra 15 vitner. Det ble ellers foretatt dokumentasjon slik det fremgår av rettsboken. Forhandlingene ble tolket fra norsk til arabisk og fra arabisk til norsk i den utstrekning tiltalte hadde behov for dette. Det ble avklart og akseptert at tiltaltes anke var å forstå slik at den også omfattet krav om ny behandling av det borgerlige rettskrav, jf straffeprosessloven §434 første ledd og Rt-1992-400 (s 402).

Lagretten ble forelagt fire hovedspørsmål, - ett spørsmål for hvert av tiltalepunktene i tiltalens poster I a, I b, II og III b.

Lagretten har svart nei på spørsmålene om skyld etter tiltalens poster I a, II og III b. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir å frifinne for denne tiltaleposten om voldtekt, for ett tilfelle av utuktig omgang med sovende person og ett tilfelle av trussel.

Lagretten har svart ja på spørsmålet om skyld etter tiltalens post I b. Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn og tiltalte blir å domfelle for ett tilfelle av voldtekt med samleie.

Aktor har påstått straffen satt til fengsel i to år og tre måneder med 86 dagers fradrag for utholdt varetekt og idømmelse av saksomkostninger etter rettens skjønn.

Forsvarer har bedt domfelte ansett på mildeste måte.

Det skal utmåles straff for ett tilfelle av voldtekt med samleie, som fant sted natt til 19. september 1999.

Det er ved straffutmålingen ikke lagt vekt på at minimumsstraffen for voldtekt ved samleie ved lovendring av 11. august 2000 er hevet fra ett til to år. Det er heller ikke lagt nevneverdig vekt på at domfelte er straffet tidligere - i 1995 - for forbrytelse av en helt annen karakter. Soningen i den sammenheng fant for øvrig sted først etter det forhold som nærværende sak gjelder. Det ble sonet fullt ut, uten prøveløslatelse, idet herredsrettens dom i nærværende sak var nært forestående.

A og B, som begge er født i 1969, hadde et kort forhold i 1991 - 1992. De traff hverandre igjen høsten 1994 og innledet da et langvarig forhold som har vært preget av uro, omskiftninger og geografisk avstand i lange perioder. A ble varetektsfengslet i slutten av mars 1995 for ca 1 måned og han ble 10. mai 1995 domfelt for simpel narkotikaforbrytelse. Han reiste sommeren 1995 til sitt hjemland Marokko hvor han ble til juni 1999, da han igjen kom til Norge. B hadde en ufrivillig abort i midten av juni 1995 og reiste kort tid deretter til Marokko, der hun oppholdt seg i flere måneder. Hun var så en kort periode i Norge, reiste igjen til Marokko og kom til Norge i begynnelsen av 1996. Partene giftet seg i Marokko i januar 1996. 15. april 1996 fødte B fellesbarnet C i Norge. Hun hadde deretter opphold i Marokko og Norge inntil sitt siste opphold i Marokko sommeren 1997. Hun traff A ved to anledninger i Amsterdam omkring årsskiftet 1997/1998. Etter dette så hun ham ikke før han, som nevnt, kom til Norge i juni 1999.

B hadde i begynnelsen av 1999 henvendt seg til den marokkanske ambassade i Oslo med forespørsel om hvordan hun kunne bli skilt fra A. Dette var et tiltak med sikte på å avslutte forholdet. Da A dukket opp i Oslo i juni 1999, viste det seg at hun fortsatt var sterkt tiltrukket av ham og de gjenopptok seksuell forbindelse. Hun bestemte seg så for å flytte fra Oslo til Kristiansund, noe som ble gjennomført i månedsskiftet juli/august 1999. Under As opphold i Kristiansund over 10 dager i august 1999 gjenopptok de igjen det seksuelle samkvem, samtidig som det kom til heftige krangler dem imellom.

Lagmannsretten legger til grunn at B i løpet av sommeren 1999 på den ene side forstandsmessig forsøkte å komme ut av forholdet, mens hun på den annen side fortsatt strevet med det forhold at hun følte tiltrekning til A.

Da A igjen dukket opp i Kristiansund 18. september 1999 hadde partene samme kveld en avslappet og grei samtale om temaet avslutning av forholdet. A skulle ikke overnatte hos B . Den natten - ca kl 03.30 kom han imidlertid hjem til henne. Han ble sluppet inn for at det ikke skulle oppstå bråk i huset, der to barn lå og sov. A var noe, men ikke vesentlig beruset. Det er grunn til å tro at han hadde misforstått årsaken til at en ung mann hadde vært på besøk hos B og forlot leiligheten idet A kom.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å betvile at det deretter utviklet seg en situasjon som beskrevet nærmere i herredsrettens dom på side 16, midt på siden, til side 18, øverst.

Det legges dog ikke til grunn at kniven ble brukt fullt så dramatisk truende som beskrevet. Men kniven var til stede og virket skremmende.

Overgrepet ble foretatt av en gjerningsmann som var kjent for B. Dette er ikke formildende, men har den betydning at det ikke dreier seg om voldtekt av aller mest graverende art. B har opplevd handlingen som sterkt nedverdigende og den har hos henne skapt engstelse, som hun deretter har slitt med i lang tid. Det dreier seg om en hensynsløs handling som det i samsvar med rettspraksis må reageres imot med en ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde. For straffutmålingen får det ikke vesentlig betydning at A er frifunnet for et tiltalepunkt om trussel, som han ble dømt for i herredsretten.

Lagmannsrettens flertall, de tre lagdommerne og meddommerne D og E, finner at straffen - som i herredsretten - passende kan settes til fengsel i 1 år og 6 måneder, fratrukket 86 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.

Lagmannsrettens mindretall, meddommerne F og G, vil legge noe større vekt på partenes tidligere seksuelle samkvem, som synes å ha omfattet frivillig sex av en noe røff art, og vil sette straffen til fengsel i 1 år og 3 måneder med fradrag for varetekt. Mindretallet understreker at det ved dette ikke uttrykkes tvil om skyldspørsmålet.

Straffen blir å utmåle i samsvar med flertallets syn.

Erstatning

Bs bistandsadvokat har - som i herredsretten - nedlagt påstand om dom for oppreisningserstatning til B på inntil 100.000 kroner under henvisning til skadeserstatningsloven §3-5b jf §3-3. Lagmannsretten ble anmodet om å vurdere om det foreligger klar sannsynlighetsovervekt mht. tiltalens post I a og II.

Forsvareren har pva A nedlagt påstand om lavest mulig erstatningsutmåling. Klar sannsynlighetsovervekt bestrides mht tiltalens poster I a og II.

Lagmannsrettens tre juridiske dommere finner det klart at vilkårene for tilkjenning av oppreisningserstatning er til stede. Det er ved erstatningsutmålingen lagt vekt på nivået etter vanlig praksis og for øvrig tatt hensyn til den hensynsløse måten voldtekten i september 1999 ble gjennomført på og de ikke ubetydelige senvirkninger. Et vitne fra Familievernkontoret har redegjort for disse. Oppreisningsbeløpet settes til 60.000 kroner. Det er ikke funnet å foreligge klar sannsynlighetsovervekt til de forhold som er omtalt i tiltalens poster I a og II.

Det ligger slik an mht domfeltes inntektsforhold at det ikke ilegges saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd. Det er da ikke nødvendig å foreta nærmere vurdering etter straffeprosessloven §436 annet ledd.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ (ett forhold) til en straff av fengsel i 1- ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag for 86 - åttiseks - dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60 første ledd.

2. A frifinnes etter tiltalens poster I a, II og III b.

3. A betaler til B oppreisningserstatning med 60.000 - sekstitusen - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.