LF-2000-496

Instans:	Frostating lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-01-05
Publisert:	LF-2000-00496
Stikkord:	Entrepriserett, Prosjektering, Byggeledelse
Sammendrag:
Saksgang:	Nordmøre herredsrett nr. 99-00137 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-00496 A.
Parter:	Ankende part: Averøy kommune, Bruhagen (Prosessfullmektig: H.r. advokat Odd Larhammer, Molde). Motpart: Arkitektkompaniet AS, Kristiansund (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Føyen & Co ANS v/advokat Stein Kleven, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Lagdommer Dag Brathole. Herredsrettsdommer Oddne Hansen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180

Saken gjelder krav om erstatning i kontraktsforhold - profesjonsansvar - i forbindelse med prosjektering og byggeledelse vedrørende et tilbygg på Bremsnes skole på Averøy, og forsvarlig omsorg for oppdragsgiverens interesse i denne forbindelse.

Ved avtale av 29 april 1994 ble Arkitektkompaniet AS gitt i oppdrag av Averøy kommune å prosjektere et nytt tilbygg på ca 800 kvm på Bremsnes Skole på Averøy. Det er i avtalen inntatt henvisning til NS 3403 «Alminnelige kontraktsbestemmelser for arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgiving». Ved senere avtale av 15. august 1996 ble Arkitektkompaniet AS også gitt i oppdrag å forestå byggeledelse på prosjektet i henhold til Arkitektnormen 1978 punkt 3. 30. Byggeledelsen ble foretatt av Ingeniør Bjørn K. Røsand AS som underleverandør. Ingeniør Bjørn Røsand AS og Arkitektkompaniet AS fusjonerte sommeren 1997. Alt arbeide med prosjektering og byggeledelse ble foretatt av Bjørn Røsand. Hovedentreprenør på prosjektet var Br. Røsand AS.

Tvisten gjelder merkostnader som følge av at det i april 1997, før overtakelse hadde funnet sted, ble konstatert fukt i gulvkonstruksjonen. Partene er enige om den beskrivelse av de faktiske forhold som er inntatt på side 2 og 3 i herredsrettens dom:

«I henhold til anbudsbeskrivelsen som Arkitektkompaniet utarbeidet, skulle gulvet i tilbygget bestå av betong med en tykkelse på 75 mm. Betongen skulle støpes på isolasjon, bestående av mineralullplater, som skulle legges på avrettet masse på grunnen. I henhold til denne beskrivelsen skulle det legges plastfolie under isolasjonen. Plastfolien skulle virke som et kapillærbrytende lag for å hindre at fukt ble trukket opp fra grunnen og inn i konstruksjonen. At folien skulle plasseres under isolasjonen, fremgikk uttrykkelig av teksten i anbudsbeskrivelsen. Det samme fremgikk også av en av tegningene som var utarbeidet av Arkitektkompaniet. På en annen tegning var det imidlertid anført at folien skulle legges over isolasjonen.

Entreprenøren fulgte beskrivelsen som var gitt av gulvkonstruksjonen, ved utførelsen. Entreprenørens driftsingeniør kontaktet Arkitektkompaniet to ganger med forespørsel om folien skulle legges over eller under isolasjonsmattene. Arkitektkompaniet bekreftet begge ganger at plastfolien skulle legges under isolasjonen. Støpingen av gulvet ble foretatt før taket på tilbygget ble bygd.

I betonggulvet ble det i samsvar med beskrivelsen fra Arkitektkompaniet, anlagt kontraksjonsfuger flere steder. Fugebredden var i beskrivelsen satt til 5 mm. Fugene skulle hindre oppsprekking under tørkingen. Disse fugene ble av entreprenøren lagt inn i forbindelse med støpingen. Gulvet ble ikke støpt som en sammenhengende flate, men var delt opp i fire areal som ble støpt til forskjellige tider. Støpingen foregikk fra 13.09 til 02.10.96.

Etter støpingen ble betongen vannet over en periode på 14 dager. Dette skjedde ved bruk av vannslanger tilkoblet spredere.

I april 1997, før overtakelse hadde funnet sted, ble det konstatert fukt i gulvkonstruksjonen, Det ble foretatt målinger som viste at den relative fuktighetsgrad i gulvet varierte fra 88% til 92%. Fuktigheten skulle imidlertid ikke ha vært høgere enn 85%. Dette var et krav som var satt av leverandøren av gulvbelegget som skulle benyttes.

Det er enighet mellom partene om at årsaken til at det var for høg fuktighet i gulvet, var at det hadde kommet vann i isolasjonssjiktet under betonggulvet. Vannet var etter all sannsynlighet kommet ned i isolasjonen i forbindelse med vanningen av betongen og som følge av nedbør etter støpingen. Vannet har kommet ned ved ytterkantene av betongflatene og gjennom kontraksjonsfugene som stod åpne. Vannet har så rent under betongen og kommet inn i isolasjonsmattene. Plastfolien under isolasjonen hindret vannet i å renne videre ned i grunnen, og vannet ble stående i isolasjonen under betongen. Gulvet tørket derfor ikke som forutsatt idet vann fra isolasjonen trakk inn i betongen.

Entreprenøren og Arkitektkompaniet foreslo overfor kommunen å løse problemet ved å benytte vinylfliser i stedet for et tett gulvbelegg. Dette mente man ville gi et diffusjonsåpent gulv slik at fukt kunne slippe ut i skjøtene mellom flisene. Kommunens byggekomite aksepterte ikke denne løsningen og bestemte i stedet at det skulle foretas kunstig uttørking av gulvet ved bruk av Munters-metoden. Metoden går ut på innblåsing av luft i gulvkonstruksjonen via rørsystem og vifter. Arealet som skulle tørkes var på ca 580 m2. Tørketiden ble beregnet til 5 uker. Det var gitt et tilbud på utførelsen av dette oppdraget fra firma J.G.Ingeniører AS. Kommunen gav beskjed til entreprendøren den 09.06.97 om at kommunen bestilte dette arbeidet. Entreprenøren engasjerte da J.G. Ingeniør AS som igangsatte utbedring etter Munters-metoden.

Den 05.08.97 meddelte Br. Røsand at man startet med legging av gulvbelegg på to rom hvor måleresultatene da var blitt tilfredsstillende.

Den 15.08.97 ble det holdt befaring i forbindelse med at endel rom kunne tas i bruk. Disse ble i henhold til notat fra befaringen overtatt av kommunen den 18. s.m.»

Ingeniør Bjørn K. Røsand AS gav en orientering til Averøy kommune om fuktproblemene ved brev av 8. april 1997. Orienteringen hadde slik oppsummering:

«Utførelsen som er beskrevet forutsetter at isolasjonen, som er utlagt, bibeholdes tørr før utstøping av overliggende betongplate.

I dette tilfellet er isolasjonen blitt nedfuktet under sterk nedbør. Det er naturlig å tenke seg at kapilærkreftene som virker mellom den våte isolasjonen og betongflaten er forsåvidt stor, at den overstyrer effektene som skriver seg fra pkt. 1, og 2 ovenfor, og vi får en fuktvandring opp i betongplata.»

På grunn av fuktproblemene på Bremsnes skole besluttet Averøy kommune den 9. april 1997 å endre utførelsen av tilbygg på Henda skole, som ble utbygd etter prosjektering fra Arkitektkompaniet AS i samme tidsrom, slik at plastfolien ble lagt oppå isolasjonen. Averøy kommune innhentet også en uttalelse fra Norges Byggforskningsinstitutt, datert 15. mai 1997, der det het at oppbyggingen av gulvet avvek fra anbefaling i NBIs byggdetaljblad.

Kommunen skrev den 26. mai 1997 til Arkitektkompaniet AS og ga uttrykk for at fuktigheten i betonggulvet var en direkte følge av den måten gulvet var beskrevet oppbygd på. Det ble samtidig gitt uttrykk for at det i beskrivelsen ikke var gitt uttrykk for forbehold eller gitt noen form for rettledning om spesiell utførelse. Kommunen krevde en skriftlig redegjørelse om hvorledes fuktproblemene kunne løses, og uttalte:

«Det er en klar forutsetning at kommunen blir holdt skadesløs i denne saken».

I felles brev av 4. juni 1997 til kommunen fremsatte Ingeniør Bjørn K. Røsand AS og Arkitektkompaniet AS et forslag til uttørking basert på tilbud fra J.G. Ingeniør AS. Brevet ble avsluttet slik:

«Arbeidene må settes i bestilling hos utførende entreprenør som tilleggsarbeider i h.h.t NS 3430»

Averøy kommune bestilte utbedringsarbeidet som tilleggsarbeider hos entreprenørenen, Br. Røsand AS, ved brev av 9. juni 1997.

Partene er enige om at de totale kostnader med utbedring av skadene er kr 1.079.160.

Averøy kommune tok den 18. februar 1999 ut stevning for Nordmøre herredsrett mot Arkitektkompaniet AS, og hevdet at Arkitektkompaniet AS er ansvarlig for fuktproblemene. Arkitektkompaniet AS tok til motmæle, og hevdet at entreprenøren er ansvarlig for fuktproblemene. Averøy kommune tok deretter ut stevning datert 25. mai 1999 mot Br. Røsand AS, som tok til motmæle. De to saker ble undergitt felles behandling i herredsretten, som den 3. februar 2000 avsa dom med slik domsslutning:

«I sak nr. 99-137 A:

1. Arkitektkompaniet AS frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I sak nr. 99-338 A:

1. Br. Røsand AS frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Averøy kommune har i rett tid påanket herredsrettens dom for så vidt gjelder sak 99-137 A, forholdet mellom Averøy kommune og Arkitektkompaniet AS (Arkitektkompaniet). Herredsrettens dom er rettskraftig i forhold til Br. Røsand AS. Arkitektkompaniet har tatt til motmæle. Ankeforhandling i saken ble avholdt 5. og 6. desember 2000 i Kristiansund. Det ble avhørt 4 vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Averøy kommune har i det vesentlige gjort gjeldende:

Arkitektkompaniet er ansvarlig for de kostnader som påløp til utbedring av fuktskadene. Ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet - culpa - et såkalt profesjonsansvar. Ansvarsgrunnlaget bygger på tre grunnlag, som hver for seg eller til sammen utgjør erstatningsbetingende opptreden i forhold til oppdragsgiveren:

- Arkitektkompaniet har som prosjekterende ved utforming av anbudsgrunnlag for tilbygg ved Bremsnes skole - tegninger og beskrivelse - angitt en utførelsesmåte som var unødvendig, uvanlig og risikofylt uten å beskrive de forholdsregler som måtte iakttas for å unngå en nærliggende fare for skade.

- Arkitektkompaniet har som engasjert byggeleder ikke forvisset seg om at arbeidene ble utført på en slik måte at de aktuelle skadene ble unngått.

- Arkitektkompaniet har unnlatt å påpeke overfor Averøy kommune at fuktskaden var entreprenørens ansvar.

For så vidt gjelder Arkitektkompaniets ansvar som prosjekterende er erstatningsgrunnlaget NS 3403 pkt. 12.1, som imidlertid henviser til gjeldende rett.

For Arkitektkompaniet gjelder generelt et strengt profesjonsansvar, jf særlig Rt-1988-7, Rt-1989-1318, Rt-1994-1430 og Rt-1995-1350. Foruten det strenge faglige ansvar som en profesjonsutøver har, gjelder det en omsorgsplikt overfor klienten, jf særlig den førstnevnte dom.

Vedrørende prosjekteringen har Averøy kommune særlig fremhevet at den valgte løsning er i strid med anbefalingen i NBIs detaljblad om å legge plastfolien over isolasjonen. Dersom NBIs anbefaling hadde vært fulgt, ville fuktproblemene vært unngått. Selv om NBIs detaljblad ikke har status som forskrift, må den få en sentral plass ved bedømmelsen av en forsvarlig konstruksjon. NBIs detaljblad anvendes langt på veg som en «bibel», jf også vitneforklaringer for lagmannsretten, og det er uvanlig å fravike detaljbladene. NS 3431 - som gjelder totalentreprise, et beslektet felt - henviser uttrykkelig til at prosjektering og utførelse skal skje «for øvrig etter allment aksepterte normer». Den valgte konstruksjon innebar et åpenbart risikomoment og var helt unødvendig på den foreliggende byggetomt. Konstruksjonen var derfor i dette tilfelle uforsvarlig og representerte i seg selv et brudd på den prosjekterendes omsorgplikt overfor byggherren.

Ut fra dette var det under enhver omstendighet uforsvarlig av den prosjekterende å ikke beskrive faremomentene ved den valgte løsning. Det skarpe skillet mellom den prosjekterendes og entreprenørens ansvar på s. 10 i herredsrettens dom blir derfor for generelt. Entreprenøren må vurderes ut fra at han ikke hadde fått særskilt advarsel om konstruksjonen i anbudsgrunnlaget.

Vedrørende byggeledelsen peker kommunen på at det var lagt opp til omfattende byggeledelse av et forholdsvis enkelt prosjekt. Kommunen forutsatte i anbudsinnbydelsen at byggeleder skulle være på byggeplassen 15 timer pr. uke. Arkitektkompaniet gjorde ikke oppmerksom på eventuelt avvik fra dette i sitt tilbud. Det er under enhver omstendighet på det rene at byggeleder hadde plikt til å være til stede på byggeplasen 3 til 5 dager pr. uke.

Entreprenøren skal ifølge Arkitektkompaniet ha lagt ut isolasjon under sterk nedbør, ha unnlatt å anvende membranherdner og i stedet vannet i 14 dager, ikke dekket til kontraksjonsfuger og i det hele tatt opptrådt grovt uaktsomt. Det er ganske ufattelig at dette ikke ble iakttatt av byggeleder, og det må være grunnlag for å anvende karakteristikken «grovt uaktsom» også på ham. Særlig på bakgrunn av at Bjørn Røsand selv hadde prosjektert den risikofylte løsning, fremstår hans byggeledelse som lite omsorgsfull overfor byggherren. Han kunne forhindret skaden ved en mer aktiv oppfølging overfor entreprenøren og rapportering til byggherren.

I følge prosjektleder Strand ved Br. Røsand AS har Bjørn Røsand tvert imot som byggeleder selv bidratt til skaden ved å kreve at det ble foretatt vanning i stedet for membranherdning.

Rt-1997-231 er ikke relevant for bedømmelsen av tvisten mellom Averøy kommune og Arkitektkompaniet fordi det i den førstnevnte sak ikke forelå en særlig risikofylt løsning som byggeleder var oppmerksom på. 

Vedrørende unnlatelsen av å påpeke entreprenørens ansvar har Averøy kommune fremhevet at det er en sentral del av byggeleders kontrollfunksjon å påpeke byggherrens reklamasjonsgrunnlag overfor entreprenør. Arkitektkompaniet gjorde ikke dette, men gav tvert imot Averøy kommune det inntrykk at Arkitektkompaniet selv aksepterte ansvar i saken. Dette kom særlig klart til uttrykk i brev av 4. juni 1997, der det het at utbedringsarbeidene måtte settes i bestilling som tilleggsarbeider. Arkitektkompaniet har også på dette punkt utvist manglende omsorg overfor byggherren, som innstilte seg på at Arkitektkompaniet var ansvarlig for tapet.

Det er enighet om det beløp som utbedring har kostet. Det er ikke relevant å trekke inn hva det ville kostet å legge Rikett vinylfliser. NBI betegnet denne løsningen som tvilsom, og løsningen ville under enhver omstendighet ikke tilfredsstille de krav som kommunen hadde til renhold og støydempende egenskaper i gulvbelegget.

Averøy kommune har nedlagt slik påstand:

« 

1. Arkitektkompaniet AS dømmes til å betale Averøy kommune kr 1.079.160,-, med tillegg av 12% rente p.a. fra 01.01.98 og til betaling skjer.

2. Arkitektkompaniet AS dømmes til å erstatte Averøy kommune saksomkostninger for herredsretten med tillegg av 12% rente p.a. fra 21.02.00 og til betaling skjer.

3. Arkitektkompaniet AS dømmes til å betale saksomkostninger til Averøy kommune med tillegg av 12% rente p.a. fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom og til betaling skjer.

Arkitektkompaniet AS har i hovedsak gjort gjeldende:

Saken reiser fire hovedspørsmål:

- Hvorvidt Arkitektkompaniet ved sin prosjektering ved uaktsomhet har unnlatt å gi Br. Røsand AS tilstrekkelig veiledning vedrørende utførelse og konstruksjon av gulvet.

- Hvorvidt Arkitektkompaniet som byggeleder er medansvarlig for det aktuelle fuktproblem.

- Hvorvidt Averøy kommune har tapt sin reklamasjonsrett overfor Br. Røsand AS som følge av uaktsom forsømt omsorgsplikt fra Arkitektkompaniets side.

- Hvorvidt det - gitt at det foreligger ansvarsgrunnlag - er adekvat årsakssammenheng mellom dette og det økonomiske tap.

Arkitektkompaniet er enig at det generelt foreligger et strengt profesjonsansvar slik det er redegjort for av kommunen.

Arkitektkompaniet bestrider at det foreligger mangler ved prosjekteringen. Arkitektkompaniet har ansvar for hoved- og detaljprosjektering, og dette omfatter arbeidstegning og beskrivelse. Ved utarbeidelsen av disse har Arkitektkompaniet ikke plikt til å følge NBIs anbefalinger, som ikke har status som offentlige forskrifter. Prosjekteringen gav tilstrekkelig veiledning for entreprenøren, som driver virksomhet med betydelig omfang. Den valgte konstruksjon var den teknisk optimale løsning, under forutsetning av at isolasjonen ikke ble tilført fuktighet i byggeperioden. Også NBI nevner den prosjekterte løsning som et alternativ. Løsningen var for øvrig ikke så sofistikert at Br. Røsand AS var ute av stand til å forstå og utføre arbeidet. Noen særlig veiledning var ikke nødvendig.

Br. Røsand AS var oppmerksom på konstruksjonen og hadde fått denne presisert i to telefonsamtaler med Arkitektkompaniet. Dersom entreprenøren mente at konstruksjon var feil, måtte denne varsle dette i henhold til NS 3430 pkt. 7.4.

Det forhold at isolasjonen ble nedfuktet i byggeperioden er alene entreprenørens ansvar. Inntil overtagelse fant sted, var entreprenøren ansvarlig for materialer og arbeid i medhold av NS 3430 pkt.15.1. Dersom mangelen forelå ved ferdigstillelse, kunne kommunen nektet overtagelse, og entreprenøren ville bli ansvarlig for forsinkelse, jf. NS 3430 pkt. 30.5 og 20.1. Entreprenøren kan i forhold til mangler ikke påberope seg at byggherren utøvet kontroll i byggeperioden, jf NS 3430 pkt. 9.3.

Vedrørende byggeledelsen har Arkitektkompaniet anført at byggekontrollørens ansvar er subsidiært i forhold til entreprenørens ansvar, jf Rt-1997-231. Det er derfor ikke nødvendig å ta stilling til om Arkitektkompaniet v/Bjørn Røsand har vært uaktsom som byggeleder. Det bestrides for øvrig at det har vært utvist uaktsomhet. Den byggekontroll som har vært foretatt har vært forsvarlig. Byggekontroll er basert på stikkprøver, og har - uten at dette kan legges Bjørn Røsand til last - ikke avdekket forhold som tilsa at byggeleder måtte gripe inn. Det er meningsløst å tro at Bjørn Røsand - slik det er hevdet at prosjektleder Strand i Br. Røsand AS - skal ha krevet vanning i stedet for bruk av membranherdner mot entreprenørens råd.

Vedrørende påpeking av ansvar anføres at det ikke tilligger en byggeleder å opptre som vinkelskriver ved å gi byggherren juridiske råd. Byggeleder var kjent med at Averøy kommune har en profesjonell organisasjon som er vel kjent med utbygging, kontrakter og ansvar. Da Arkitektkompaniet skrev brev til Averøy kommune den 4. juni 1997 og anbefalte at utbedringsarbeider ble bestilt som tilleggsarbeider, hadde kommunen allerede tatt det standpunkt at Arkitektkompaniet var ansvarlig for fuktproblemetet. Anbefaling om å bestille arbeidet som tilleggsarbeider var en konsekvens av kommunens erklærte standpunkt. Kommunen hadde på dette tidspunkt tatt stilling til ansvarsforholdet og ville ikke endret syn selv om Arkitektkompaniet hadde fremhevet sitt syn på ansvarsforholdet overfor kommunen.

Selv om det foreligger ansvarsgrunnlag, er kommunens tap ikke en adekvat følge av eventuell forsømmelse fra Arkitektkomapaniets side. Problemet kunne vært løst i samsvar med Br. Røsand AS' og Arkitektkompaniets felles forslag om å legge Rikett fliser, en løsning som var garantert av entreprenøren. Selv om dette ikke ville representere en fullgod løsning for entreprenøren, ville han måttet akseptere denne mot prisavslag, jf. NS 3430 pkt. 32.5. Reklamasjon vedrørende utbedringsarbeidet er for øvrig Arkitektkompaniet uvedkommende, og må komme til fradrag med et beløp oppad begrenset til kr 50.0000.

Arkitektkompaniet AS har nedlagt slik påstand:

«Arkitektkompaniet AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsefrist og til betaling finner sted.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse.

Utgangspunktet for vurderingen er - slik de to parter er enige om - at Arkitektkompaniet i rollene som prosjekterende og byggeleder er omfattet av et strengt profesjonsansvar, som også innebærer en plikt til å yte omsorg for klientens interesse. Det vises til den rettspraksis som er referert under den ankende parts anførsler. Omsorgsplikten kan omfatte en plikt til å rettlede og fraråde, jf særlig Rt-1988-7.

Lagmannsretten finner at selve prosjekteringen av plastfolien under isolasjonen ikke i seg selv kan sies innebære en prosjekteringsfeil som innebærer erstatningsansvar for Arkitektkompaniet. Lagmannsretten viser på dette punkt til herredsrettens begrunnelse, som tiltres. Den valgte løsning er ikke utelukket i NBIs detaljblad, som imidlertid inneholde følgende kommentar:

«Plastfolie som legges under varmeisolasjonen, kan medføre betydelig ansamling av fukt i isolasjonssjiktet i form av nedbør og eventuelt støpevann i perioden fra folien er lagt til golvet er ferdig støpt.»

Averøy kommune har sterkt fremhevet at den valgte løsning var unødvendig, uvanlig og risikofylt. Ut fra forholdene i byggegruben, slik disse har vært beskrevet for lagmannsretten, kan det synes som om NBIs anbefaling ville representert en bedre løsning, og lagmannsretten slutter seg derfor til herredsrettens karakteristikk av løsningen som «uheldig». Det er imidlertid ut fra bevisføringen for lagmannsretten på det rene at det ville vært fullt ut mulig å utføre byggingen av gulvet uten nedfukting av isolasjonen dersom herding hadde vært utført med membranherdner slik som beskrevet i anbudsgrunnlaget, og dersom gulvet hadde vært beskyttet mot nedbør. Under disse forutsetninger - som ligger under entreprenørens ansvar - ville konstruksjonen være minst likeverdig med den konstruksjon som er anbefalt av NBI.

Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at det ikke kan sies å være feil av Arkitektkompaniet å ikke angi hvilke særskilte forholdsregeler som måtte tas som følge av den valgte løsning. Lagmannsretten tiltrer herredsrettens begrunnelse.

Det er etter lagmannsretten syn grunn til å rette kritikk mot den måten Bjørn Røsand utførte oppdraget som byggeleder på. Vurderingen av uaktsomhetsspørsmålet må skje på den faktiske bakgrunn at han selv hadde stått for konstruksjonen av gulvet der plastfolien lå under isolasjonen. Han var også oppmerksom på NBIs påpeking av faren for nedfukting av isolasjon ved den valgte konstruksjon. Han hadde derfor klar førstehånds kunnskap om betydningen av å forhindre innsig av fukt ned i isolasjonen under betongen. Støpingen pågikk fra 13. september til 2. oktober 1996. Herdingen, som ble utført ved vanning, foregikk deretter over en periode på 14 dager. Lagmannsretten legger til grunn at gulvet i en periode på mer enn en måned lå ubeskyttet for nedbør. Selv om det ikke er sannsynliggjort at byggelederen hadde positiv kunnskap om vanning eller nedbør som kunne medføre nedfukting av isolasjonen, var han oppmerksom på at byggeplassen ikke var sikret mot dette. Etter lagmannsrettens syn skulle dette forhold vært påtalt som ledd i den kontroll Bjørn Røsand pliktet å utføre som byggeleder.

Lagmannsretten er imidlertid enig med herredsretten i at det er entreprenøren som har ansvaret for fuktskaden. Det er entreprenørens eneansvar å utføre arbeidet på en slik måte at det ikke oppstår skade på bygget i byggeperioden. Det følger da av Høyesteretts dom inntatt i Rt-1997-231 at byggeleders ansvar er subsidiært i forhold til entreprenørens. Averøy kommunes krav kan derfor heller ikke føre frem på dette grunnlag.

Det tredje grunnlag som er anført fra Averøy kommune, er at Arkitektkompaniet skulle ha påpekt de korrekte ansvarsforhold for Averøy kommune. Denne anførsel er subsidiær i forhold til de to første, og forutsetter at Br. Røsand AS var ansvarlig for fuktskaden.

I henhold til tilbudet av 24.04.96, som avtalen om byggeledelse henviser til, har Arkitektkompaniet påtatt seg å:

«Kontrollere tekniske håndtverksmessig utførelse, herunder at utførelsen er i overensstemmelse med kontraktsdokumenter og tegninger for øvrig. Påse at offentlige påbud blir fulgt.»

Det er også i arkitektnormen 1978 pkt 3.30, som det er henvist til i avtalen om byggeledelse, inntatt bestemmelse om «kontroll med konstruksjoner, leveranser, håndverksmessig utførelse og installasjoner i henhold til spesifikasjoner, kontrakter og krav fra offentlige myndigheter.»

Ut fra den kontrollfunksjon som byggeleder har, er det etter lagmannsrettens syn en sentral oppgave for byggeleder å gjøre byggherren oppmerksom på mangler ved entreprenørens ytelse som kan gi grunnlag for reklamasjon. Det ligger i dette at det ordinært vil representere erstatningsbetingende uaktsomhet eller forsett fra byggeleders side å anbefale byggherren å bestille utbedring av mangler som tilleggsarbeider.

Arkitektkompaniet har i saken ved brev av 8. april 1997 - ved underleverandøren Ingeniør Bjørn K. Røsand AS direkte til Averøy kommune - gjort rede for nedfuktingen av isolasjon og betong, redegjort for årsaken til denne og foreslått tiltak. Det er i brevet ikke redegjort for at den oppståtte skade representerer et reklamasjonsgrunnlag overfor entreprenøren. Det fremgår imidlertid av brevet at:

«Utførelsen som er beskrevet foran forutsetter at isolasjonen, som er utlagt, bibeholdes tørr før utstøping av overforliggende betongplate.

I dette tilfellet er isolasjonen blitt nedfuktet under sterk nedbør..................»

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at dette vanskelig kan forstås annerledes enn som uttrykk for en oppfatning om et årsaksforhold som lå innenfor entreprenørens utbedringsansvar.

Averøy kommune skriver i brev av 26. mai 1997:

«Kommuen for sin del vil hevde at fuktigheten i betonggulvet er en direkte følge av den måten gulvet er beskrevet oppbygd på. Beskrivelsen tar heller ikke forbehold eller gir noen form for rettledning om en spesiell utførelse.»

Det heter avslutningsvis i brevet at det er «en klar forutsetning at kommunen blir holdt skadesløs i denne saken.»

Lagmannsretten forstår dette slik at kommunen hadde tatt det standpunkt at Arkitektkompaniet var ansvarlig for skaden som følge av prosjekteringsfeil. Det senere saksanlegg, som i første omgang kun ble fremmet mot Arkitektkompaniet, bekrefter dette syn. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at Arkitektkompaniets etterfølgende brev, med anbefaling om bestilling av utbedring som tilleggsarbeid, er en konsekvens av det standpunkt om ansvarsforholdet som Arkitektkompaniet allerede hadde tatt. Averøy kommune er en profesjonell byggherre med betydelig erfaring innenfor byggeledelse og prosjektledelse, og hadde selv grunnlag til å vurdere ansvarsforholdet i saken. Etter en samlet vurdering, der det også er tatt hensyn til den kritikk som det etter lagmannsrettens syn er grunn til å rette mot Arkitektkompaniets byggledelse, er lagmannsretten under stor tvil kommet til at det heller ikke på dette punkt foreligger erstatningsgrunnlag mot Arkitektkompaniet AS.

Anken har ikke ført frem, men lagmannsretten finner at det foreligger særlige omstendigheter for å frita Averøy kommune for å dekke sakens omkostninger, jf tvistemålsloven §180 første ledd unntaksalternativet. Det vises til den tvil som lagmannsretten har gitt uttrykk for, og den kritikk som er reist mot Arkitektkompaniets byggeledelse. Disse forhold gav etter lagmannsrettens syn grunn for Averøy kommune til å prøve saken for lagmannsrett.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endring i herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom i sak 99-137 A stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.