LF-2000-497
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-08-15 |
| Publisert: | LF-2000-00497 |
| Stikkord: | Trusler |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnmøre herredsrett nr. 99-1203 M - Frostating lagmannsrett LF-2000-00497 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Jan Hoel, Molde) mot A (Forsvarer: Advokatfullmektig Ann Kristin Hundvebakke, Ålesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, formann. Lagdommer Sissel Endresen. Ekstraordinær lagdommer Ragnar Solli. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §227, §52, §53, §54, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §281, §336, §63 |
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har den 30. juni 1999 satt A, født *.*. 1961 under tiltale for overtredelse av:
«I
straffeloven §227,
for i ord å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre fengsel i mer enn 6 måneder, under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
Grunnlag:
31. desember 1998 kl. 1550 i X i Y i Ålesund, uttalte han til B at han skulle drepe ham, hvilket var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.
II
løsgjengerloven §17,
for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forulempet andre.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg som der nærmere beskrevet. Han var beruset.
Fornærmede under post I har begjært påtale.»
Sunnmøre herredsrett avsa den 9. februar 2000 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..61 frifinnes for det forhold som er omtalt i siktelsens pkt. I.
2. A dømmes for én overtredelse av løsgjengerloven §17, jf. siktelsens pkt. II, til å betale en bot til Statskassen stor kr 500,- femhundrekroner 00/100, subsidiært 5 - fem - dager fengsel.»
Om saksforholdet og As personlige forhold vises til herredsrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Påtalemyndigheten har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I i tiltalebeslutningen.
Ankeforhandling fant sted 15. august 2000 i fylkeshuset i Molde. A møtte ikke. Det ble klarlagt at A var blitt syk i løpet av foregående natt, og var blitt tatt under legebehandling. Imidlertid meddelte forsvarer i retten at A overfor henne i dag hadde uttalt at han ønsket å bli ferdig med saken nå, slik at han samtykket i at saken ble behandlet uten hans tilstedeværelse. Lagmannsretten fant etter dette at saken kunne pådømmes uten at A var til stede, idet saken likevel kunne opplyses på betryggende måte, jf straffeprosessloven §336 annet ledd og §281.
Aktor nedla påstand om at A måtte dømmes i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 18 dager, som inkluderer det forhold han ble dømt for ved herredsrettens dom.
Forsvarer påsto A frifunnet, subsidiært ansett på mildeste måte.
Etter bevisføringen legger lagmannsretten følgende faktum til grunn:
Tiltalte A hadde i 1997 hatt opphold på X i Y mens denne var en fylkeskommunal institusjon. Senere ble stedet overtatt av Ålesund kommune, og er fra høsten 1998 blitt drevet som et botilbud under navnet - - -veien 4. A har ikke bodd på stedet etter at kommunen overtok, men har noen ganger vært på besøk hos kamerater som bodde der.
På nyttårsaftenen 1998, rundt middagstider, kom A til stedet. Han var beruset, og skulle oppsøke en kamerat, som imidlertid ikke bodde der lenger. C hadde vakt alene, og oppholdt seg sammen med noen av beboerne i et anneks, idet hovedhuset var under oppussing. A banket på dører og vinduer og laget bråk, og forlangte å komme inn. C nektet han dette. Han trakk seg da vekk, men etter en tid ble C av en av beboerne gjort oppmerksom på at A hadde knust en rute i bakdøra på hovedhuset og tatt seg inn.
C kontaktet da B, som var leder for senteret. Han ankom, og de gjennomsøkte huset, men fant ikke A. De besluttet å tilkalle politiet. Da politiet kom, ble A funnet bak en sofa i hovedhuset. Politiet ba han reise seg, og han ble påsatt håndjern. Han kom med noen ukvemsord da han ble ført ut. Idet han, ved 15.50 - tiden, skulle settes inn i politibilen, sto både B og C ved siden av. A så B inn i øynene og uttalte «Jeg skal drepe deg, B», eller noe tilsvarende. Han ble deretter satt inn i bilen og kjørt til politistasjonen og satt i fyllearresten til dagen etter. A ble formant om å holde seg borte fra - - -veien, men like fullt oppsøkte han og en kamerat stedet første nyttårsdag, og opptrådte med bråk og trusler.
Lagmannsretten har ved bevisvurderingen lagt avgjørende vekt på utsagnene fra B og C. Av As forklaring til politiet fremkommer det at han erkjenner å ha vært på stedet, og at han var beruset, og hadde knust en rute. Selve trusselen og omstendighetene bak den kunne han ikke redegjøre for.
Lagmannsretten finner det klart at A har fremsatt en trussel som beskrevet i straffeloven §227, og at han fremsatte denne forsettlig. Selv om han hevder å ha vært så beruset at han ikke kunne redegjøre for hva som skjedde, må han bedømmes som om han var edru.
Lagmannsretten finner videre at trusselen var egnet til å skape alvorlig frykt. Det er tale om en objektivisert bedømmelse. Vitnene har forklart at de opplevde A som aggressiv og truende. Dette er dog ikke avgjørende.
Lagmannsretten er kommet til at man må bedømme hele handlingen i sammenheng, fra A kom på stedet, og til han fremsatte trusselen. Han opptrådte truende, laget bråk, slo inn et vindu, og da han ble hentet av politiet, kom han med utsagnet. Selv om han var beruset er det ikke grunnlag for, slik totalsituasjonen fremsto, å karakterisere utsagnet som «fyllerør». Utsagnet fremkom som en klar «melding» i en situasjon hvor han var blitt stoppet, og var derved egnet til å skape alvorlig frykt.
A må etter dette bli å domfelle for overtredelse av straffeloven §227 første ledd 1. straffalternativ.
Ved straffutmålingen bemerker lagmannsretten at det er tale om en trussel fremsatt overfor personale innenfor sosialomsorgen, slik at forholdet av almennpreventive grunner må bedømmes strengt, i utgangspunktet med ubetinget fengsel. Forholdet er likevel ikke av de alvorligste. A har etter det opplyste et alkoholproblem. Han er domfelt fire ganger, for promillekjøring og vinningforbrytelser, og er flere ganger bøtelagt, bl a etter løsgjengerloven. Første dom er fra 1990, og siste dom fra 28. april 1994, for forhold begått i 1993. Han er ikke tidligere dømt for vold eller trusler, noe som kan gi grunnlag for å anta at handlingen han nå domfelles for ikke er noen vanlig handlemåte fra hans side, men kanskje var noe situasjonsbestemt. Dertil kommer at saken er blitt gammel, uten at det kan lastes A. Tiltale ble tatt ut 30. juni 1999, men saken ble først oversendt herredsretten 8. november 1999. Dette tillegges vesentlig vekt ved valget av reaksjon. Det vises i så måte til Rt-1986-139.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at det skal utmåles en betinget fengselsstraff, som passende settes til 30 dager. Ved herredsrettens dom ble A også dømt for overtredelse av løsgjengerloven ved samme anledning. Dette forholdet ville normalt gitt bot. Denne utmåles ikke, men ansees som en straffskjerpende omstendighet, jf straffeprosessloven §63 annet ledd.
Siste bot, for overtredelse av løsgjengerloven, er av 7. januar 2000. I forhold til denne er straffeloven §64 første ledd iakttatt, og slik at det nå utmåles en tilleggsstraff.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født *.*. 1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd 1. straffalternativ. For dette forhold og det forhold han ble dømt for ved Sunnmøre herredsretts dom av 9. februar 2000 ilegges han en straff av fengsel i 30 - tredve - dager, jf straffeloven §63 annet ledd og §64.
Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52, §53, §54