LF-2000-761
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-09-08 |
| Publisert: | LF-2000-00761 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avvisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stjør- og Verdal herredsrett nr. 00-00221 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-00761 K. [Se også LF-2000-00746] |
| Parter: | Kjærende part: Staten ved Nord-Trøndelag Fylkesskattekontor, Steinkjer (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Terje Hoven v/ advokatfullmektig Ingolf Holmen, Levanger). Motpart: Borghild Pedersen, Levanger (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Krogstad ANS v/ advokat Robert Helberg, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Brathole, lagdommer Aage Rundberget, lagdommer Gunnar Greger Hagen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §97, Skattebetalingsloven (1952) §48, §176, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Saken gjelder kjæremål over herredsrettens beslutning om å tillate retting av saksøktes identitet etter tvistemålsloven §97.
Den kjærende part er i kjæremål og tilsvar betegnet som saksøkt, mens kjæremotparten er betegnet som saksøker. Den ukorrekte betegnelse av partene har ikke betydning for sakens realitet og er korrigert av lagmannsretten.
Borghild Pedersen reiste ved stevning av 25. september 1999 sak mot Levanger kommune med påstand om tilbakebetaling av restskatt for ligningsåret 1992 med kr 40.533. Kommunen innleverte ikke tilsvar innen fristen, og herredsretten avsa derfor den 18. februar 2000 uteblivelsesdom i samsvar med Borghild Pedersens påstand.
Levanger kommune innsendte den 22. mars 2000 begjæring om oppfriskning og tilsvar i saken. Det ble i tilsvaret blant annet påpekt at saken i henhold til skattebetalingsloven §48 nr. 3 ikke var anlagt mot rette vedkommende og at søksmålsfristen var oversittet.
Borghild Pedersen aksepterte ved prosesskrift av 30. mars 2000 at søksmålet var reist mot feil saksøkt, men anførte at det forelå en feil som burde tillates avhjulpet. Borghild Pedersen innsendte samtidig en korrigert stevning, hvor saksøkte var rettet til «Staten ved Nord-Trøndelag fylkesskattekontor».
Stjør- og Verdal herredsrett avsa deretter den 5. juli 2000 kjennelse, der uteblivelsesdommen av 18. februar 2000 med omkostningsavgjørelse ble opphevet.
I herredsrettens kjennelse var inntatt beslutning om at saksøkte ble rettet fra Levanger kommune til Staten v/ Fylkesskattesjefen i Nord-Trøndelag.
Staten v/ Fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag, heretter kalt Staten, har i rett tid påkjært herredsrettens beslutning og har i hovedsak anført:
Staten gjør gjeldende at saken må avvises. Det anføres tre alternative grunnlag til støtte for avvisningskravet.
Staten hevder for det første at kravet må avvises, idet tvistemålsloven §97 ikke gir grunnlag for å rette angivelsen av partsforholdet i denne sak. Det bestrides at det i dette tilfellet fremgår «entydig av begjæringen hva og hvem den gjelder», jf Rt-1991-761. Den retting som herredsretten har foretatt, er derfor ulovlig.
For det annet gjør Staten gjeldende at også «Staten v/ fylkesskattesjefen i Nord-Trøndelag» er feil angivelse av saksøkte i saken. Etter skattebetalingsloven §48 nr. 2 er det Staten v/ skatteoppkreveren som utøver Statens partsstilling i saker om innfordring av skatt. Begrepet «krav etter denne lov» omfatter krav med innfordringsmessig tilsnitt.
Selv om det ikke følger direkte av ordlyden i skattebetalingsloven §48 at det er Staten ved skatteoppkreveren som skal saksøkes i slike saker, fremgår dette forutsetningsvis av lovens forarbeider, jf. Ot.prp.nr.17 (1993-1994) pkt. 1.9.
På denne bakgrunn kan Fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag ikke utøve Statens partsstilling i saken. Saken må derfor avvises på grunn av saksøktes manglende prosessdyktighet, jf Tore Schei «Tvistemålsloven med kommentarer» 1990 s 93, jf. s 79 flg., samt s 86.
Det anføres endelig at saken må avvises idet søksmålsfristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5 er oversittet.
Staten v/ Nord-Trøndelag Fylkesskattekontor har nedlagt slik påstand:
1. Sak nr. 00-00221 A for Stjør- og Verdal Herredsrett avvises.
2. Borghild Pedersen dømmes til å erstatte Staten ved Nord-Trøndelag Fylkesskattekontor sakens omkostninger, med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall og til betaling skjer.
Borghild Pedersen har i tilsvar i det vesentlige anført:
Selv om kommunen er feil angitt i stevningen, fremgår det klart hvem stevningen egentlig er rettet mot. Det følger av skattebetalingsloven at Staten er rett saksøkt i saken. Det vises til Schei, «Tvistemålsloven med kommentarer» s 400 flg., der det blant annet fremgår at retting kan skje dersom det følger «entydig av begjæringen hva og hvem den gjelder», jf også Rt-1991-897 og Rt-1981-897. Det vises for øvrig til Borgarting lagmannsretts avgjørelser i kjennelser med nr. LB-1997-03280 og LB-1997-03321, som gjelder tilsvarende saker.
Det må legges særskilt vekt på at organene - kommunen og Staten ved fylkesskattekontoret - representerer like interesser. Det vil virke særlig støtende om rettingsadgang i disse tilfellene blir nektet, særlig i en overgangsperiode før endringen av skattebetalingsloven er særlig kjent.
Under henvisning til Scheis, op.cit. s 402 anføres at retten har plikt til å rette forholdet dersom vilkårene etter tvistemålsloven §97 er til stede.
At det uheldigvis ble avsagt en uteblivelsesdom, kan ikke avskjære krav om retting og tilleggsfrist for dette.
Til den kjærende parts andre grunnlag anføres at det er loven, og ikke forarbeidene, som regulerer hvem som er rett saksøkt. Lovens forarbeider er heller ikke entydige. Bakgrunnen for at Staten er part såvel i ligningssak som i innfordringssak, er at det ellers ville kunne oppstå et formelt problem når en innfordringssak gikk over til å bli ligningssak. Lovgiver har således ikke sett det som noe problem at en sak går over fra Staten v/ skatteinnkreveren til Staten v/ fylkesskattekontoret.
Det anføres subsidiært at Staten v/ skatteinnkreveren og Staten v/ det lokale fylkesskattekontor er samme part etter tvistemålsloven.
Det bestrides endelig at fristen etter skattebetalingsloven §48 nr. 5 er oversittet.
Borghild Pedersen har nedlagt slik påstand:
«1. Herredsrettens slutning av 05.07.00 stadfestes.
2. Borghild Pedersen tilkjennes sakens omkostninger fra Staten v/ Nord-Trøndelag fylkesskattekontor med kr 2.500,- med tillegg av morarenter etter morarentelovens bestemmelser etter forfall.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Staten v/ Nord-Trøndelag fylkeskattekontor har påkjært herredsrettens kjennelse av 5. juli 2000 i sak mellom Borghild Pedersen og Levanger kommune. Da herredsretten i beslutning inntatt i kjennelsen har tillatt at saksøkte rettes til «Staten v/ Nord-Trøndelag fylkesskattekontor», er Staten trukket inn i saken som part, og har adgang til å påkjære herredsrettens avgjørelse.
Etter tvistemålsloven §97 bør uforsettlige feil, som hindrer fremme av saken, tillates avhjulpet. I Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1991-761 er det lagt til grunn at retting av partsforholdet kan skje når «det følger entydig av begjæringen hva og hvem den gjelder». Begge parter har påberopt seg denne avgjørelse.
Retting av partsforholdet er akseptert av Borgarting lagmannsrett i sak nr. LB-1997-03280, og sak nr. LB-1997-03321, som begge gjaldt tilsvarende saksforhold.
Lagmannsretten finner, selv om det kan legges Borghild Pedersens prosessfullmektig til last, at stevning ble uttatt mot feil saksøkt, at feilen ikke er forsettlig. Det forhold at saksøkte var feil angitt, var til hinder for fremme av saken. Det fremgår entydig av stevningen hva saken gjelder, og det følger direkte av skattebetalingsloven §48 at Staten er rett saksøkt. Vilkårene for retting etter tvistemålsloven §97, jf Rt-1997-961, er derfor til stede.
Det forhold at Levanger kommune ikke innga tilsvar i saken, og at det deretter ble avsagt en uteblivelsesdom, som senere er opphevet, medfører etter lagmannsrettens syn ikke at adgangen til retting i henhold til tvistemålsloven §97 blir avskåret. Lovens vilkår for retting er fortsatt til stede.
Lagmannsretten er heller ikke enig med den kjærende part i at saken må avvises fordi partsbetegnelsen «Staten v/ fylkesskattesjefen» er feil. Skattebetalingsloven §48 nr. 2 og 3 angir «staten» som part. Skattebetalingsloven §48 nr. 2 får kun direkte anvendelse der hvor staten er saksøker.
Spørsmålet om Statens partsstilling er behandlet i Ot.prp.nr.17 (1993-1994) s 10:
«I saker om innfordring anser departementet det fortsatt hensiktsmessig at kommunekassereren som innkrevingsmyndighet utøver den faktiske partsstilling for det offentlige. Men staten bør være part, som fellesrepresentant for alle skattekreditorene. At staten er part i alle stadier av en sak for retten, uavhengig av saken skifter karakter fra å gjelde innfordring til å gjelde ligningen, gir den beste sammenhengen i systemet og innebærer praktiske fordeler både for det offentlige og for motparten. Det vises til lovutkastet §48 nr. 2.
Lagmannsretten forstår lovens ordlyd, sammenholdt med ovenstående sitat, slik at Staten er part i innfordringssaker og ligningssaker, og at angivelsen av den statlige etat i relasjon til denne bestemmelse er en presisering som ikke berører partsforholdet som sådan.
Den kjærende parts tredje grunnlag er knyttet til søksmålsfristen i skattebetalingsloven §48 nr. 5. Dette spørsmål er imidlertid ikke behandlet av herredsretten i den kjennelse som er påkjært. Fra kjennelsen siteres:
«Den rettede stevning blir etter dette å forkynne for Staten v/ Fylkesskattesjefen i Nord-Trøndelag med frist for å inngi tilsvar. Retten vil på et stadium etter at tilsvarsfristen er utløpet så ta stilling til om søksmålsfristen iht. skattebetalingsloven §48 nr. 5 er overholdt.
Det foreligger således vedrørende dette grunnlag ingen avgjørelse som kan påkjæres til lagmannsretten. Saken blir derfor for så vidt å avvise.
Borghild Pedersen har i tilsvar nedlagt påstand om at herredsrettens slutning stadfestes. Slutningen i herredsrettens kjennelse vedrører kun spørsmålet om opphevelse av den tidligere avsagt herredsrettsdom. Kjæremålet gjelder imidlertid det forhold at herredsretten ikke har avvist saken.
Lagmannsretten finner derfor at det må avsies kjennelse for at kjæremålet avvises for så vidt gjelder saken om avvisning med hjemmel i skattebetalingsloven §48 nr. 5, og at herredsrettens beslutning stadfestes.
Kjæremålet har ikke ført frem, og Staten tilpliktes å erstatte Borghild Pedersens saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene er oppgitt til kr 2.500, og fastsettes i samsvar med dette, jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises for så vidt gjelder spørsmålet om avvisning av saken i medhold av skattebetalingsloven §48 nr 5.
2. Herredsrettens beslutning stadfestes.
3. Staten v/ Fylkesskattesjefen i Nord-Trøndelag betaler til Borghild Pedersen 2.500 - totusenfemhundre - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker etter at kjennelsen er forkynt.