LF-2001-1064
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-01 |
| Publisert: | LF-2001-01064 |
| Stikkord: | Psykisk helsevern, Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 01-00906 A - Frostating lagmannsrett LF-2001-01064 A. |
| Parter: | Ankende part: A, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Knudsen v/advokat Gard S. G. Lyng, Trondheim). Motpart: Staten v/Sosial- og helsedepartementet, Oslo (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Espen Bjerkvoll, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, kst. lagdommer Jon Kapelrud, førstelagmann Kjell Buer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, Psykisk helsevernloven (1999) §7-1, §3-10, §3-1 |
Saken gjelder krav til rettslig interesse ved domstolprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern.
A, født *.*. 1965, ble i november 2000 innlagt i psykiatrisk sykehus uten eget samtykke. Han var deretter undergitt tvungent psykisk helsevern, dels med og dels uten døgnopphold, tilknyttet Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus, avdeling Østmarka. Den 25. mai 2001 ble A overført til STPS avdeling Brøset. Hans begjæring om utskriving ble forkastet av Kontrollkommisjonen den 11. juni 2001. Dette vedtaket bragte A inn for Trondheim byrett for rettslig overprøving ved stevning 13. juni 2001, jf psykisk helsevernlov §7-1 jf tvistemålsloven kapittel 33.
Ved Trondheim byretts dom 21. september 2001 ble Staten frifunnet og A anket til lagmannsretten. A bestred at kriteriene for tvangsinnleggelse er oppfylt og påstod seg utskrevet. Ankeforhandling er berammet til 12. mars 2002.
Den 22. januar 2002 ble A utskrevet fra tvungent psykisk helsevern. Kontrollkommisjonen anså vernet opphørt etter lov om psykisk helsevernlov §3-10 tredje ledd.
Den 2. februar 2002 ble A på ny tvangsinnlagt ved Østmarka sykehus og 5. februar 2002 overført til Brøset. Således er A igjen under tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernlov §3-1 første ledd, slik situasjonen også er pr i dag. De nye vedtak om innleggelse og overføring er ikke behandlet av Kontrollkommisjonen.
Den nye situasjon med utskriving og reinnleggelse har foranlediget spørsmål om A har en aktuell rettslig interesse i å få behandlet den sak som står for lagmannsretten.
A og Staten har samstemt fremholdt at gode grunner taler for å se situasjonen som en sammenhengende innleggelse, slik at pasienten ikke har mistet sin rettslige interesse i søksmålet. Det er vist til at utskrivingen skyldes formelle, og ikke materielle vilkår, at det er pasientens aktuelle helsesituasjon som er avgjørende, og at det vil fremstå som urimelig og uheldig at pasienten her må starte må nytt.
Lagmannsretten bemerker:
Lagmannsretten skal av eget tiltak vurdere om de prosessuelle vilkår for å fremme et saksanlegg er oppfylt, uavhengig av partenes felles ønske om å få saken prøvet. Rettslige interesse jf. tvistemålsloven §54, må foreligge på avgjørelsestidspunktet. Faller den rettslige interesse bort under saken skal den avvises.
En avgjørelse i saken må ha nærmere påviselige, aktuelle rettsvirkninger på avgjørelsestidspunktet, hvis ikke foreligger ikke tilstrekkelig rettslig interesse. Rettsforholdet er fortidig når det inngrep det gjelder er opphørt og den faktiske situasjon ikke kan gjenopprettes eller endres. Slik er det eksempelvis ved vedtak om tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernlov, hvor den vedtaket gjelder, er utskrevet.
Det er på det rene at domstolprøving etter psykisk helsevernlov §7-1 jf tvistemålsloven kapittel 33 kun kan skje dersom pasienten fortsatt er innlagt, jf eksempelvis Rt-2000-121. A ble utskrevet fra tvungent psykisk helsevern grunnet formelle forhold den 22. januar. Dette ble 11 dager senere - 2. februar 2002 - etterfulgt av en ny tvangsinnleggelse. Situasjonen er derfor den at han er innlagt.
Domstolprøving etter psykisk helsevernlov kapittel 7 jf tvistemålsloven kapittel 33 gjelder imidlertid Kontrollkommisjonens konkrete vedtak, her vedtaket av 11. juni 2001. Adgangen til å reise søksmål etter særreglene i tvistemålsloven kapittel 33 er begrenset til prøving av Kontrollkommisjonens vedtak om innleggelse eller nektelse av utskriving. Det vedtak som står til prøvelse har ikke lenger aktuell betydning.
A ble de facto utskrevet. Lagmannsretten kan ikke se at det kan få betydning om utskrivingen skyldtes manglende formelle eller materielle betingelser for å holde pasienten med tvang. Hadde pasienten fortsatt vært fritatt for tvang i henhold til utskrivingsvedtaket som ble gjort 22. januar 2002, hadde løsningen vært åpenbar.
Ny innleggelse kun 11 dager senere må i prinsippet ses som en tilfeldighet, basert på nye faktiske forhold. Det tidligere vedtak, som nektet utskriving, er fortidig, og avløst av mellomliggende vedtak om utskriving og deretter vedtak om ny innleggelse. Dette er et nytt forhold, som lagmannsretten vanskelig kan se i sammenheng med det vedtak som var bragt inn til rettslig overprøving. Pasienten må starte på nytt med klage til Kontrollkommisjonen. Vilkårene for nå å holde på ham kan ha endret seg.
Lagmannsretten kan ikke se at det kan få betydning at A har vært mer eller mindre kontinuerlig under psykisk helsevern i nærmere 10 år, med flere opphold både ved Østmarka og Brøset, og med flere tidligere forgjeves klager til Kontrollkommisjonen. Dette endrer ikke på den situasjon at det var vedtaket av 11. juni 2001 som ble bragt inn for rettslig overprøving, et vedtak som nå er ute av verden, sml også Rt-2001-1123.
Det må være av rettslig betydning for parten å få saken avgjort. En slik betydning foreligger ikke for A i relasjon til det vedtak ankesaken gjaldt. Han tilfredsstiller ikke kravene til rettslig interesse etter tvistemålsloven §54 i å fortsette søksmålet om lovligheten av Kontrollkommisjonens vedtak av 11. juni 2001.
Saken blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sak LF-2001-01064 A avvises.