LF-2001-361
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-06-11 |
| Publisert: | LF-2001-00361 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Søre Sunnmøre jordskifterett nr. 10/1998 - Frostating lagmannsrett LF-2001-00361 K. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Hans Jarle Aarset, Austefjorden (gnr 42/bnr 1); 2. Kaspar Aarset, Nordfjordeid (gnr 42/bnr 2); 3. Signy Judit Ryste, Ørsta (gnr 42/bnr 3); 4. Lars Årsetøy, Austefjorden (gnr 43/bnr 2); 5. Ingunn og Iwar Kalvatn, Austefjorden (gnr 43/bnr 3); 6. Johanne Lise Bjørkedal, Austefjorden (gnr 43/bnr 4) (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Haavind Vislie DA v/advokat Ola Brekken v/advokatfullmektig Marianne H. Dragsten, Oslo). Motpart: Sivert Bjørdal, Austefjorden (gnr 43/bnr 1) (Prosessfullmektig: Hersløv, Flod & Co, Advokatfirma DA v/advokat Oddvar Fosaas, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Hans O. Kveli. Lagmann Olaf Jakhelln |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §172, §176, §180, Skjønnsprosessloven (1917), Jordskifteloven (1979) §62, §81 |
Saken gjelder saksomkostningavgjørelsen i en dom i tvistemål under jordskiftesak.
Søre Sunnmøre jordskifterett avsa 19. januar 2001 dom med slik domsslutning:
«1. Eigarane av gnr. 43 bnr. 1, gnr. 43 bnr. 2, gnr. 43 bnr 3 og gnr. 43 bnr. 4, alle i Volda, eig retten til vassuttak og fallretten, alle med lik andel (etter gammal skyld), i Aurstadelva - frå sjøen og opp til felles fjell- og sæterutmark.
2. Eigar av gnr. 43 bnr. 1 er grunneigar av grunnen under Aurstadelva, på arealet som vert dekka av kartfigur nr. 220 på jordskiftekartet oppmålt 1943, tilhøyrande jordskiftesak slutta i 1948.
3. Eigarane av gnr. 43 bnr. 2, gnr. 43 bnr. 3 og gnr. 43 bnr. 4, gnr. 42 bnr. 1, gnr. 42 bnr. 2 og gnr. 42 bnr. 3, alle i Volda, har framleis sine kvernrettar (bruksrettar) i og ved Aurstadelva.
4. Eigarane av gnr. 43 bnr. 2, gnr. 43 bnr. 3 og gnr. 43 bnr. 4, gnr. 42 bnr. 1, gnr. 42 bnr. 2 og gnr. 42 bnr. 3, alle i Volda, har ikkje nokon bruksrett til sag i og ved Aurstadelva.
5. Sivert Bjørdal betaler sakskostnader til Lars Årsetøy mfl. med kr 25 000,-, -tjuefemtusenkroner- med tillegg av forsinkelsesrenter, pt 12 %, frå forfall til betaling skjer. Betalingsfristen er 2 veker etter kunngjering av domen.
6. Domen vert sett til påanke straks i samsvar med jordskiftelova §62 - 2 lekk.»
Hans Jarle Aarset m.fl. har påkjært saksomkostningsavgjørelsen, jf domsslutningens pkt 5, til Frostating lagmannsrett. Sivert Bjørdal har tatt til motmæle.
Jordskifterettens omkostningsavgjørelse var begrunnet slik:
«Så til fordeling av sakskostnadane.
Etter jordskiftelova §81 skal advokatkostnadane i tvistar fordelast i samsvar med reglane i tvistemåslova.
Eigar av 43/1 har tapt hovedtvistane i saka, dvs. om eigedomsretten til bruk av vatnet (herunder fallretten) i Aurstadelva og fordeling av denne retten på bruka på gnr. 43, og tvisten om bruksrettane til kvern framleis eksisterer.
Eigar av 43/1 har vunne fram i spørsmålet om kven som eig grunnen under elva og vunne fram når det gjeld den gamle sagretten ved elva.
Retten vurderer det slik at dei spørsmål som eigar av 43/1 har vunne fram i er av heller liten
verdi og betydning, i høve til dei spørsmål han har tapt.
Etter tvistemålslova §174 - 2. lekk- kan retten i slike tvistesaker pålegge den som taper saka i dei viktigaste spørsmåla, å dekke heile eller deler av motparten sine sakskostnader.
Advokatfullmektig Dragsten har sett fram krav om dekning av totalt kr 47 268,30.
Etter retten sitt skjøn finn retten det rimleg at Sivert Bjørdal dekker kr 25 000,- av denne kostnaden.»
Hans Jarle Aarset m.fl. har i det vesentlige gjort gjeldende:
Jordskifterettens avgjørelse er i strid med loven, da den ligger utenfor grensene for et forsvarlig skjønn, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Den konkrete skjønnsutøvelsen ved en omkostningsavgjørelse etter tvistemålsloven §174 annet ledd kan som utgangspunkt ikke overprøves, men skjønnet kan tilsidesettes dersom det anses å ligge utenfor grensene for et forsvarlig skjønn, jf Rt-1958-571. Dette er tilfellet i denne saken.
Hovedspørsmålet i saken gjaldt eiendomsretten til selve elven og om kvernhusrettene besto. Saksomkostningene knyttet seg i det vesentlige til disse spørsmål. Det ble brukt svært liten tid på spørsmålene om eiendomsretten til selve elvegrunnen og sagretten. Spørsmålet om å skille mellom eiendomsretten til elven og eiendomsretten til grunnen under elven ble reist først under hovedforhandling av jordskifterettens formann. Spørsmålene om sagretten og kvernhusrettene ble behandlet samlet. Sagretten var av underordnet betydning i forhold til kvernhusrettene.
Det fremstår som svært urimelig om den part som har tapt på alle vesentlige punkter bare skal dekke omtrent halvparten av saksomkostningene for de øvrige parter. Omkostningsavgjørelsen ligger utenfor den adgang jordskifteretten har til å utøve skjønn etter tvistemålsloven §174 annet ledd.
Hans Jarle Aarset m.fl. har nedlagt slik påstand:
«1. I sak nr. 16/1998 ved Søre Sunnmøre jordskifterett tilkjennes Lars Årsetøy m.fl. saksomkostninger med kr 47.268,30 med tillegg av lovens forsinkelsesrente, p.t. 12%, fra forfall til betaling skjer.
2. Lars Årsetøy m.fl. tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr.1.250,-.»
Sivert Bjørdal har i det vesentlige gjort gjeldende:
Tvistemålsloven §174 annet ledd er en unntaksregel i forhold til hovedregelen i første ledd om at hver av partene skal bære egne saksomkostninger når saken er dels vunnet, dels tapt. Retten har vidtgående adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen ved å tilkjenne delvise saksomkostninger og betydelig grad av frihet ved den konkrete skjønnsutøvelse i denne sammenheng. Dette skjønnet skal som utgangspunkt ikke kunne overprøves, jf Rt-1990-s 718.
Et slikt skjønn kan bare tilsidesettes ved grov urimelighet eller vilkårlighet.
I denne saken har jordskifteretten foretatt en grundig vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, den har presisert hvor Bjørdal har vunnet og hvor han har tapt og konkludert med at Bjørdal har vunnet frem i spørsmål av relativt liten betydning i forhold til der han har tapt. Omkostningsavgjørelsen er på dette grunnlag avgjort etter unntaksbestemmelsen, og Bjørdal er pålagt å dekke noe over halvparten av de øvrige parters utgifter. Heri ligger intet vilkårlig skjønn.
Det var av stor betydning for Bjørdal å bli tilkjent eiendomsretten til grunnen i området, selv om verdien isolert sett er liten. Det er på den annen side uvisst hvilken verdi retten til vannet innebærer. Utbygging av vassdraget er ikke særlig påregnelig, og retten til elvevannet begrenser seg da til kvernhusrettene. Disse har i dag ingen økonomisk verdi, selv om det kan innebære en viss negativ verdi at disse hefter på eiendommen. Det må senere under jordskiftesaken tas stilling til avskiping av kvernhusrettene. Der er av stor prinsipiell betydning for Bjørdal å få medhold mht sagretten nederst i elva mot sjøen.
Det skal etter rettspraksis mye til for at en innsigelse om vilkårlighet eller sterk urimelighet skal nå frem, jf Dragsten/Vislie, Skjønnsloven, 1983 s 235.
Sivert Bjørdal har nedlagt slik påstand:
«1. Sivert Bjørdal frifinnes.
2. Sivert Bjørdal tilkjennes saksomkostninger med kr 1.750,- i anledning kjæremålet.»
Lagmannsretten vil bemerke:
Lagmannsrettens kompetanse ved behandlingen av et kjæremål av denne art er begrenset til spørsmålet om jordskifteretten har avgjort omkostningsspørsmålet «i strid med loven.» Lagmannsretten er bundet av bevisvurderingen i jordskifterettens dom. Det vises til tvistemålsloven §181 annet ledd.
Lagmannsretten kan «prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen for avgjørelsen av om det foreligger slike særskilt angitte grunnlag for unntak fra hovedregelen» som nevnt i tvistemålsloven §172 annet ledd og §174 annet ledd. Selve rimelighetsvurderingen av om unntaksregelen bør anvendes, kan bare overprøves om selve skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. «Det skal svært mye til for å oppheve en omkostningavgjørelse på et slikt grunnlag.» Det vises til Schei, Tvistemålsloven, 1998 s 612-613.
Partene er ikke uenige om dette rettslige utgangspunkt.
Den aktuelle saken dreier seg ikke om skjønnsutøvelsen ved spørsmålet om det skal gjøres unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd. Jordskifteretten har funnet grunnlag for anvendelse av unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd, og dette er ikke angrepet. Saken gjelder spørsmålet om i hvilket omfang saksomkostninger skal tilkjennes under anvendelse av unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd.
Jordskifteretten har funnet det rimelig å tilkjenne et saksomkostningsbeløp som svarer til noe i overkant av halvparten av omkostningene for de parter som vant frem mht hovedtemaene i saken. Grunnlag for denne vurderingen var jordskifterettens inngående kunnskap om alle tvistetemaer etter fullstendig realitetsbehandling. Lagmannsretten kan ikke se at jordskifterettens omkostningsavgjørelse skulle ha vært begrunnet ytterligere. Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger grunnlag for å tilsidesette jordskifterettens omkostningavgjørelse som vilkårlig eller klart urimelig.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves og saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Sivert Bjørdal har i anledning kjæremålet krevet tilkjenning av saksomkostninger med 1.750 kroner, som legges til grunn som nødvendig, jf tvistemålsloven §176.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Hans Jarle Aarset, Kaspar Aarset, Signy Judit Ryste, Lars Årsetøy, Ingunn og Iwar Kalvatn, og Johanne Lise Bjørkedal betaler - én for alle, alle for én - saksomkostninger for lagmannsretten til Sivert Bjørdal med 1.750 - ettusensjuhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelsen.