LF-2001-568
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-03 |
| Publisert: | LF-2001-00568 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim forhørsrett nr 01-621 - Frostating lagmannsrett LF-2001-00568 M. Anket til Høyesterett, se dom HR-2001-01467. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Helge J. Kaasbøll, Trondheim) mot A (Forsvarer: Advokat Christian Wiig, Trondheim). |
| Forfatter: | Førstelagmann Kjell Buer, formann. Lagdommer Ole Johan Lund. Ekstraordinær lagdommer Nanne Kindt Grut |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256, §270, §52, §62 |
Trondheim forhørsrett avsa 30. april 2001 dom med slik domsslutning:
«1. A født *.*. 1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §270, første ledd nr 1, jf annet ledd og straffeloven §256, jf §255 første ledd 1. straffalternativ, jf tredje ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder - som i medhold av straffeloven §52 flg gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes til å betale erstatning til Trondheim politidistrikt med kr 34.019,50- -trettifiretusenog nitten 50/100 - kroner.»
Statsadvokatene i Trondheim har anket over straffutmålingen. A har motanket over lovanvendelsen under skyldspørsmålet vedrørende siktelsens post II. Anken over straffutmålingen er henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling fant sted i dag. A møtte og avga forklaring.
Saksforholdet og domfeltes personlig forhold fremgår av forhørsrettens dom.
Aktor har anført at det av allmennpreventive grunner må reageres med en ubetinget fengselsstraff i dette tilfelle. Bedrageriet på kr 11.200 er utført ovenfor arbeidsgiver Trondheim politidistrikt. Underslagene med en samlet verdi på ca kr 31.000 er utført ved fire anledninger i stillingen som polititjenestekvinne.
Aktor har nedlagt slik påstand:
«I byrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 90 dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av fengselsstraffen utgår.»
Forsvareren har anført at det så vel av allmennpreventive som individualpreventive grunner bør begrense seg til en betinget reaksjon i denne sak.
Det vises særlig til følgende forhold:
1. At A har hatt en vanskelig livssituasjon etter at hun så vel i mai 1996 som i januar 1999 mistet barn ved ufrivillige aborter. Denne situasjonen har medført at hun på enkelte områder har vært handlingslammet.
2. At mediaeksponeringen har vært voldsom i saken. Dette har fått konsekvenser for hennes ekteskap og har medført betydelig problem for hennes to barn. Hennes familiære og sosiale nettverk har nærmest opphørt og hun har i stor grad isolert seg fra omverden.
3. At hun har psykiske problem som har medført innleggelse og at hun nå går ukentlig i samtaleterapi for å kunne reise seg igjen.
4. At hun ved sin tilståelse har forenklet sakskomplekset og at dette nå skal tas i betraktning ved straffutmålingen.
5. At hun i realiteten har fått avskjed fra sin stilling i politiet.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
«Anken forkastes.»
Lagmannsretten er kommet til at anken blir å ta til følge.
Det dreier seg om et tilfelle av bedrageri av kr 11.200 ovenfor egen arbeidsgiver Trondheim politidistrikt. Videre er hun domfelt for grovt underslag på til sammen av ca kr 31.000 foretatt ved fire anledning.
Under henvisning til Rt-1990-188 er lagmannsretten av den oppfatning at det må reageres med ubetinget fengselsstraff hvor slike handlinger er begått av en offentlig tjenestemann i dette tilfelle en politikvinne.
Aktor har nedlagt påstand om 90 dager fengsel. Lagmannsretten er i utgangspunktet enig i at straffen bør ligge på dette nivå.
Lagmannsretten finner imidlertid grunnlag for å gi deldom i denne konkrete sak. Ved denne avgjørelsen bygger lagmannsretten særlig på følgende forhold:
Betydelig mediadekning har rammet også andre enn domfelte. Det vises særlig til komplikasjoner som har oppstått for henne familiært og spesielt problemene for hennes datter på ca 15 år som er i en særlig sårbar alder. Hennes familiære og sosiale nettverk er i realiteten borte.
A har isolert seg selv og har fått psykiske problem som hun selv med faglig støtte må kjempe seg igjennom. Dette vil kunne ta betydelig tid for henne.
Selv om hun frivillig har sagt opp sin stilling ved politikammeret er hun i realiteten avskjediget fra den jobbsituasjon hun har hatt i ca 16 år.
Hennes ekteskap har gått i oppløsning som følge av nærværende sak. Hun har dessuten lagt kortene på bordet slik at saken kunne pådømmes i forhørsretten.
Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at 45 dager av straffen kan gjøres betinget med en prøvetid på 2 år jf straffeloven §52 flg.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 90 - nitti - dager hvorav 45 - førtifem - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf straffeloven §52 flg.