Rt-1990-188
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-09 |
| Publisert: | Rt-1990-188 (45-90) |
| Stikkord: | Bedrageri og underslag, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 22/1990, snr 325/1989 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Jan Henrik Dahle mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Borchsenius, Dolva, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §270, §271, §52, §62 |
Dommer Røstad: Namdal forhørsrett avsa 1. november 1989 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §271, jfr. §270 og straffeloven §255 til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. Av straffen gjøres 90 - nitti - dager ubetinget, mens 5 - fem - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52 flg."
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han mener det burde ha vært gitt betinget fengselsstraff.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom. I domsslutningen mangler en henvisning til straffeloven §62, idet dommen gjelder to straffbare forhold.
Pådømmelsen i forhørsretten skjedde på grunnlag av utferdiget tiltalebeslutning, som - foruten grovt bedrageri og underslag slik dommen omfatter - gjaldt et simpelt tyveri. Denne post ble frafalt under forhørsrettens behandling, hvor det for øvrig ble foretatt noen korreksjoner med hensyn til sju spesifiserte reiseregninger, oppstilt under siktelsen for grovt bedrageri.
Etter foretatte korreksjoner gjaldt det grove bedrageri et samlet beløp på kr 22.094,50 og et underslag på ca kr 1.800. At bedrageriet er blitt subsumert under straffeloven §271, er begrunnet i at det er forøvd av en offentlig tjenestemann - en politioverbetjent ved lokalt politikammer. Over et tidsrom på nesten tre år - fra mars 1985 til januar 1988 - fikk han utbetalt vel kr 20.000 som refusjon av i alt 26 regninger for tjenestereiser som ikke var foretatt.
Som fremholdt i Rt-1981-358 må det overfor slike handlinger begått av offentlig tjenestemann reageres med ubetinget fengselsstraff.
I denne sak er det etter mitt syn ikke naturlig å anvende deldom, og jeg finner at den ubetingede fengselsstraff må settes klart lavere enn den delansettelse som er gjort i forhørsretten.
Ved straffastsettelsen må det tas noe hensyn til at det straffbare bedrageri var blitt avdekket i februar 1988. Sakens endelige avgjørelse har således trukket noe i langdrag for domfelte, som har måttet forlate en etat hvor han tjenestegjorde i om lag 25 år. Han har gjort opp for de beløp hans straffbare forhold har omfattet. Ved straffastsettelsen må det også legges vekt på de momenter som forhørsretten nevnte i formildende retning.
Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at fengselsstraffen passende kan settes til 45 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 45 - førtifem - dager.