LF-2001-744
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Uteblivelsesdom |
|---|---|
| Dato: | 2002-03-01 |
| Publisert: | LF-2001-00744 |
| Stikkord: | Uteblivelsesdom |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 99-01999 - Frostating lagmannsrett LF-2001-00744 A. |
| Parter: | Ankende part: Rolf Strønen, Bergen (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Lindh Stabell Horten DA v/advokat Magne Revheim, Bergen). Hjelpeintervenient: Ole Jan Strønen, Søreidgrend. Motpart: Berit Moldskred Mo, Paradis (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Andersen, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Mats Stensrud, formann. Lagdommer Arne K. Uggerud. Ekstraordinær lagdommer Bård Olav Røsæg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §381, §89, §180, §340, §75, §96, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Ankesaken gjelder tvist om honorar for advokatoppdrag.
Advokat Berit Moldskred Mo (Mo) bisto i 1997/1998 Rolf Strønen i forbindelse med et generasjonsskifte der brødrene Rolf Strønen og Ole Jan Strønen skulle overta formue fra sine foreldre. Advokat Mo beregnet seg et honorar på kr 155.000. Etter delvis oppgjør sendte hun sluttfaktura på kr 125.000 med forfallsdato 10. desember 1998.
Rolf Strønen nektet å betale fakturaen, hvoretter advokat Mo uttok forliksklage. Bergen forliksråd avsa 8. juni 1999 dom med slik domsslutning:
«Rolf Strønen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til advokat Berit Moldskred Mo kr 129.250,- med 12% årlig rente fra 20.03.99 av kr 125.000,- til betaling skjer og kr 1.060,- i saksomkostninger, samt kr 3.975,- i utenrettslige inndrivningskostnader med 12% årlig rente av kostnadsbeløpet fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.»
Rolf Strønen utferdiget anke/stevning til Bergen byrett 22. august 1999. Han nedla slik påstand:
«1. Saksøker frifinnes for saksøktes salærkrav vedr. saksbehandlingen.
2. Saksøkte dømmes til å betale i erstatning til saksøker et beløp inn til kr 500.000,- fastsatt etter rettens skjønn med tillegg av 12% renter til betaling skjer.
3. Saksøkte dømmes til å betale sakens omkostninger.»
I tilsvar nedla Mo v/advokat Steinar Andersen følgende påstand:
«1. Bergen byretts sak nr. 99-1999A avvises for så vidt angår krav om erstatning.
2. Subsidiært advokat Berit Moldskred Mo frifinnes.
3. Bergen forliksråds dom av 8.6.1999 i sak 99-01738 stadfestes.
4. Saksøker dømmes til å erstatte saksøkte sakens omkostninger.»
Bergen byrett avsa 3. november 1999 kjennelse hvorved kravet om erstatning ble avvist.
Etter hovedforhandling avsa byretten 17. januar 2000 dom med følgende domsslutning:
«1. Bergen forliksråds dom av 08.06.99 i sak 99-01738 stadfestes.
2. Saksøker Rolf Strønen dømmes til å betale erstatning for saksomkostninger til Berit Moldskred Mo med kr 40.000,- - kronerførtitusen -.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker.»
Rolf Strønen v/advokat Knut M. Howlid anket 20. mars 2000 dommen til Gulating lagmannsrett og nedla slik påstand:
«Rolf Strønen frikjennes og tilkjennes sakens omkostninger både for byrett og lagmannsrett.»
Mo v/advokat Andersen tok til motmæle og påsto byrettens dom stadfestet, samtidig som det ble krevet saksomkostninger for lagmannsretten.
Høsten 2000 berammet Gulating lagmannsrett ankeforhandling til 24. september 2001. I mellomtiden ble Mo utnevnt til dommer i Gulating lagmannsrett, og førstelagmannen søkte derfor om at ankesaken ble overført til annen domstol. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 26. juli 2001 ( HR-2001-00775) kjennelse med slik slutning:
«Behandlingen av ankesak 00-00702 A overføres fra Gulating lagmannsrett til Frostating lagmannsrett.»
Etter dette berammet Frostating lagmannsrett ankeforhandling i Bergen tinghus til 12. desember 2001.
Ole Jan Strønen v/advokat Magne Revheim begjærte 15. oktober 2001 hjelpeintervensjon til støtte for Mo, jf. tvistemålsloven §75.
Det kan nevnes at Bergen byrett holdt bevisopptak 8. november 2001 hvor det ble opptatt forklaring fra brødrene Strønens mor, Ellis Strønen.
Advokat Howlid begjærte 24. november 2001 saken stanset i påvente av avgjørelse i annen sak som verserte mellom brødrene Strønen for Bergen byrett. Frostating lagmannsrett besluttet 30. november 2001 at saken ikke skulle stanses.
Howlid begjærte deretter 7. desember 2001 utsettelse av ankeforhandlingen under henvisning til sykmeldingsattest for Rolf Strønen datert 6. desember 2001.
Howlid meddelte i prosesskrift 8. desember 2001 at «Rolf Strønen aksepterer ikke lenger at jeg opptrer som hans prosessfullmektig».
Advokat Geir Jøsendal opplyste i prosesskrift 10. desember 2001 at han hadde overtatt som prosessfullmektig for Rolf Strønen, og at han ikke fant det praktisk mulig å avvikle ankeforhandlingen som var berammet. Samme dag sendte advokaten til lagmannsretten legeerklæring for Rolf Strønen utferdiget av dr. Jobst Peter Tilrem 10. desember 2001:
«LEGEERKLÆRING: Det erklæres herved at ovennevnte pasient ikke kan møte opp til rettsmøte 12.12.01. grunnet akutt forverring av kronisk sykdom. Pasienten er nå inn i behandlingsapparatet. Helsen er såpass påvirket at pasienten ikke kann ivareta sin sak på en tilfredsstillende måte.
Dette til informasjon.»
På denne bakgrunn aksepterte lagmannsretten omberammelse. Ankeforhandling ble deretter fastsatt til 26. februar 2002.
Den 1. februar 2002 bestred Rolf Strønen hjelpeintervensjonen fra Ole Jan Strønen, men lagmannsretten etterkom ikke innsigelsen.
I prosesskrift 20. februar 2002 meddelte advokat Per Danielsen at hans advokatfirma var kontaktet av Rolf Strønen med forespørsel om å overta som prosessfullmektig etter at advokat Jøsendal var løst fra oppdraget. Advokat Danielsen begjærte saken utsatt, jf. tvistemålsloven §96. Begrunnelsen var at han selv ikke ville få tid til å sette seg inn i saken, at Rolf Strønen hadde vært selvprosederende i byretten og ville bli det samme i lagmannsretten uten utsettelse, og dessuten hadde advokat Danielsen fått opplyst at flere påberopte vitner ennå ikke var varslet/innstevnet pga. vinterferie og utenlandsopphold. Advokat Danielsen ba samtidig om å få saksdokumentene til utlån.
Begjæringen om utsettelse ble avslått ved lagmannsrettens svarbrev 21. februar 2002. Samme dag presiserte advokat Jøsendal i et brev til retten at samtlige vitner var stevnet en drøy uke i forveien.
Advokat Danielsen begjærte 22. februar 2002 på ny utsettelse. Han hevdet at hans klient var for syk til å møte i retten og fremla legeerklæring fra dr. Jobst Peter Tilrem datert samme dag:
«Rolf Strønen er per i dag under behandling, utifra medisinske årsaker kann Rolf Strønen ikke møte i retten på det nåværende tidspunkt (uke 9) uten å sette helsen i fare.
I forbindelse med tidligere stressbelastning i forbindelse med rettssaken/forberedelser m.m. måtte pasineten oppsøke legevakten og blev der straks sykemeldt grunnet forverret helsetilstand. Dette til informasjon.»
Lagmannsretten sendte 22. februar 2002 telefax tilbake, der det heter:
«Sett på bakgrunn av forhistorien kan ikke forberedende dommer se at den fremlagte erklæring, så vidt forstås fra legevakten, kan gi grunnlag for ytterligere en utsettelse av ankeforhandlingen.
Ankeforhandlingen vil gå sin gang og Strønen må møte opp enten personlig eller ved prosessfullmektig. Advokat Jøsendal har i telefax av i går opplyst at han er villig til igjen å påta seg oppdraget, dersom Rolf Strønen skulle komme til at det er ønskelig for ham.»
Mandag 25. februar 2002 mottok lagmannsretten følgende prosesskrift fra advokat Danielsen pr telefax:
«Det vises til lagmannsrettens brev av 22.02.02, der det meddeles at hovedforhandlingen ikke vil bli utsatt.
Lagdommer Alvers formuleringer synes å tyde på at lagmannsretten tror at advokat Jøsendals tilbudte gjeninntreden kan besørge at ankeforhandlingen kan avvikles.
Dette er i tilfelle en misforståelse. Strønen er jo like fullt syk, og han kan uansett ikke møte.
Strønens tilstedeværelse og forklaring vil være nødvendig for å kunne belyse salærtvistens kjernepunkt.
Det er i tillegg til dette uansett ikke aktuelt å reengasjere advokat Jøsendal, uten at det finnes riktig å begrunne/belyse klientforholdet overfor lagmannsretten.
Sluttelig har Strønen opplyst at fire av vitnene, bl.a. Flø og Østerbø, ikke kan møte grunnet vinterferie/utenlandsopphold.
Lagmannsretten bes vurdere utsettelsesspørsmålet nok en gang.»
Over telefon mandag 25. februar 2002 ble advokatene Danielsen, Andersen og Revheim meddelt at lagmannsretten ikke fant tilstrekkelig grunn til utsettelse. Følgelig ble ankeforhandling holdt i Bergen tinghus påfølgende dag.
Mo og Ole Jan Strønen begjærte uteblivelsesdom, idet Rolf Strønen ikke møtte, verken selv eller ved fullmektig. For øvrig vises det til rettsboken.
Berit Moldskred Mo anfører i det vesentlige:
Rolf Strønen har anket byrettens dom, men unnlatt å møte til ankeforhandlingen som var berammet for tredje gang. Han har begjært stansning og utsettelse, og for øvrig gjentar historien seg fra berammelsen til 12. desember 2001.
Legeerklæringene viser at han ikke er akutt syk. Det er rettsaken i seg selv som fører til problemer. Rolf Strønen har en kronisk sykdom knyttet til saken/ankeforhandlingen, og man kommer aldri videre hvis det ikke nå blir avsagt uteblivelsesdom.
Han satser tydeligvis på at desember-scenariet kan gjentas, slik at saken utsettes, men han skulle istedenfor ha møtt, og i hvert fall avgitt en kort forklaring.
Poenget er at hans sykdom var forutseelig, jf. tvistemålsloven §89. Han visste at han blir stresset «når det topper seg». Situasjonen er selvforskyldt. Manglende saksforberedelse og eventuelt manglende vitneinnkalling er hans eget ansvar.
Etter rettspraksis har man avsagt uteblivelsesdom i situasjoner med langt alvorligere forhold - suicidalfare, blodtrykk/hjerteproblemer etc. Mo viser til avgjørelser fra flere lagmannsretter - uteblivelsesdom 25. mai 2001 fra Gulating ( LG-1999-01052). , kjennelse 7. september 1995 fra Borgarting ( LB-1995-01762). , dom 10. mars 1995 fra Eidsivating ( LE-1994-00665) og dom 11. juni 1996 fra Agder ( LA-1996-00096) .
Under henvisning til tvistemålsloven §381 første ledd har Mo nedlagt slik påstand:
«1. Bergen byretts dom av 17.1.2000 stadfestes.
2. Berit Moldskred Mo tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett med tillegg av forsinkelsesrente, regnet fra tidspunktet for dommens forkynnelse.»
Ole Jan Strønen anfører i det vesentlige:
Rolf Strønen er syk. Man kan sette et spørsmålstegn ved styrken av sykdommen, men poenget er at den var forutseelig. Dette viser sykehistorien.
Hans uteblivelse er en krenkelse av rettens verdighet og ankemotpartens interesse i å få en snarlig avgjørelse. Rolf Strønen ønsker tydeligvis prosess i det uendelige, og dette må det settes en stopper for.
Problemer med stresshormoner har også andre i familien, herunder Ole Jan Strønen, men de er til å leve med. Det dreier seg om stoffskifteproblemer som man vet blusser opp med stress. Hos Rolf Strønen ser man et mønster - når det nærmer seg ankeforhandling entlediges prosessfullmektigen, og oppnås ikke stansning eller utsettelse, fremskaffes legeerklæring. Rolf Strønen skaper selv situasjonen og bør tåle uteblivelsesdom.
Ole Jan Strønen har nedlagt slik påstand:
«1. Bergen byretts dom av 17. januar 2000 stadfestes.
2. Hjelpeintervenienten tilkjennes fulle saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente, regnet fra tidspunktet for dommens forkynnelse.»
Lagmannsretten bemerker:
Man står overfor en sak hvor partene har fri rådighet. Rolf Strønen har som det fremgår ikke møtt til ankeforhandlingen, verken selv eller ved fullmektig. Han har heller ikke uttrykkelig samtykket i at det avsies uteblivelsesdom. Hvis slik dom skal avsies etter tvistemålsloven §381, er det et vilkår at det ikke foreligger gyldig forfall.
Innkalling til ankeforhandling er 15. januar 2002 sendt på lovlig måte. Der er presisert:
«Uteblir en part kan uteblivelsesdom bli avsagt etter reglene i §381 i tvistemålsloven.»
Forkynnelse av innkalling ble vedtatt av advokat Jøsendal på egne vegne og på vegne av Rolf Strønen 21. januar 2002.
Tvistemålsloven §89 bestemmer:
«Er en part, som ikke har procesfuldmægtig, hindret fra selv at møte, ansees forfaldet for gyldig, naar hindringen har været uforutseelig eller forøvrig er av saadan art, at procesfuldmægtig ikke i tide kunde antages.
Er en procesfuldmægtig hindret fra at møte, ansees forfaldet for gyldig, naar hindringen har været uforutseelig eller forøvrig er av saadan art, at utførelsen av saken ikke i tide kunde overdrages en anden.»
Når det gjelder bestemmelsen i annet ledd om prosessfullmektig, viser lagmannsretten til at advokat Jøsendal fikk indirekte beskjed fra Rolf Strønen om at han var løst fra sitt oppdrag. Dette skjedde ved advokat Danielsens prosesskrift 20. februar 2002. Det vises videre til at advokat Jøsendal i telefax til lagmannsretten 22. februar 2002 erklærte at han var villig til igjen å påta seg oppdraget, dersom Rolf Strønen skulle komme til at det var ønskelig. Rettens formann hadde en telefonsamtale med advokat Jøsendal 25. februar 2002. Han opplyste da at Rolf Strønen ikke hadde tatt kontakt, og det var heller ikke innkommet forskudd som tilsa videre arbeid med saken.
Når det gjelder advokat Danielsen, er det uklart for retten om han har fått et prosessoppdrag, eller om man ikke er kommet lenger enn til en forespørsel. Advokat Danielsen presiserte så sent som 25. februar 2002 i prosesskrift at det var uaktuelt å reengasjere advokat Jøsendal, og han selv anså det som uaktuelt å forberede seg til ankeforhandlingen, jf. tidligere prosesskrift av 20. februar 2002:
«Forutsetningen for at vi skal kunne ta på oss oppdraget som prosessfullmektig, er at saken blir utsatt.»
Lagmannsretten finner etter dette ikke sannsynliggjort at Rolf Strønen kan påberope seg fullmektigs gyldige forfall - dvs at det forelå hindring «uforutseelig eller forøvrig - av saadan art, at utførelsen av oppdraget ikke i tide kunde overdrages en anden». Dette må sees på bakgrunn av at Rolf Strønen også i desember 2001 løste sin daværende prosessfullmektig fra oppdraget, noe som skjedde fire dager før berammet ankeforhandling.
Lagmannsretten går over til å drøfte spørsmålet om Rolf Strønen oppfyller vilkårene for gyldig forfall etter tvistemålsloven §89 første ledd. Høyesterett uttalte i en dom inntatt i Rt-1981-53 flg, i en sak som riktignok gjaldt en sak om konkursåpning:
«Hvorvidt det er sannsynliggjort et lovlig forfall etter tvistemålslovens §340, må - slik som det er fremhevet av de forfattere som ankemotpartene har henvist til - avgjøres konkret. Sakens viktighet og nødvendigheten av en hurtig behandling av tvisten er da vesentlige momenter. Et forfall er videre ikke gyldig når det har vært forutseelig for parten, jf. tvistemålslovens §89 første ledd. Her kommer hele ankeforberedelsen i denne sak inn i bildet. Endelig finner jeg grunn til å understreke at sykdom i seg selv ikke er noen ubetinget forfallsgrunn. Også her kommer forutseeligheten inn, foruten at sykdommen naturligvis må være av den art at den hindrer parten i å møte.»
Ut fra de gjengitte legeerklæringene legger lagmannsretten til grunn at ankesaken gjør Rolf Strønen stresset, og at problemene tårner seg opp dagene før han skal i retten. Lagmannsretten behøver ikke ta stilling til styrken av hans sykdom. Det avgjørende er at hendelsesforløpet nå praktisk talt er det samme som før ankeforhandlingen som var berammet til 12. desember 2001. Situasjonen var forutseelig. Først entlediger han sin prosessfullmektig og kontakter ny advokat, så fremlegger han en legeerklæring og søker om utsettelse. Dels påberopes egen sykdom, dels at ny advokat ikke får tid til å forberede seg.
Det må foretas en samlet vurdering, der det også tas hensyn til at saken er blitt gammel. Den gjelder et inkassokrav fra 1998, og ankeforhandling var nå berammet for tredje gang. Med tilreisende dommere fra Trøndelag, motpart og hjelpeintervenient med prosessfullmektiger, var det et relativt stort apparat å avvikle ankeforhandling. Det ble reservert tid for tre rettsdager, og prosessfullmektigene har for annen gang måttet gjøre de siste forberedelser til å møte i retten. Motpart og hjelpeintervenient har et berettiget krav på å se en avgjørelse innen rimelig tid. Det kan tilføyes at Rolf Strønen var selvprosederende, både i forliksrådet og i byretten.
Det er påfallende at han har knyttet seg til en tredje advokat under lagmannsrettens behandling. Lagmannsretten konkluderer med at Rolf Strønens sykdom - hans stressreaksjon - ikke var uforutseelig, og han har heller ikke sannsynliggjort grunn til at advokat Jøsendal ikke kunne fullføre prosessoppdraget, eller at annen prosessfullmektig ikke kunne vært antatt i tide, jf. tvistemålsloven §89 første ledd.
Konklusjonen blir således at gyldig forfall ikke foreligger og at det avsies uteblivelsesdom, hvoretter byrettens dom stadfestes.
Anken har vært forgjeves, og under henvisning til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Rolf Strønen betale nødvendige saksomkostninger for lagmannsretten til motpart og hjelpeintervenient.
Advokat Andersen har fremlagt omkostningsoppgave på kr 173.920, hvorav kr 138.000 er salær, kr 10.000 vitnegodtgjørelse mv og kr 25.920 mva.
Advokat Revheim har fremlagt omkostningsoppgave for hjelpeintervenienten på kr 142.600, hvorav kr 115.000 er salær og kr 27.600 mva.
Lagmannsretten finner at omkostningskravene er meget høye, tatt i betraktning av at saken er avgjort med uteblivelsesdom etter en ankeforhandling på ca 3,5 timer.
Advokat Andersen har bemerket at saken har vært meget arbeidskrevende, bl.a. som følge av Rolf Strønens mange begjæringer om stansing og utsettelse av saken. Ankeforhandling er omberammet to ganger, og situasjonen umiddelbart før ankeforhandlingen 26. februar nødvendiggjorde ytterligere saksforberedelse vedrørende vilkårene for utsettelse av saken eller avsigelse av uteblivelsesdom.
Advokat Revheim viser til saksforberedelse og møte under bevisopptak, arbeid vedrørende utsettelse, forberedelser til berammet ankeforhandling i desember 2001 og nye forberedelser til ankeforhandlingen i februar 2002.
Lagmannsretten skal fastsette omkostninger for det arbeid som anses å ha vært nødvendig for en betryggende utførelse av prosessfullmektigenes arbeid, jf. tvistemålsloven §176 første ledd. I utgangspunktet står man overfor et tilsynelatende enkelt inkassokrav på kr 125.000 for advokatbistand. Imidlertid har Rolf Strønen reist en rekke spørsmål og kritikk vedrørende utførelsen av det underliggende oppdraget - bistanden ved generasjonsskiftet. Det gjelder spørsmål om bl.a taksering av faste eiendommer og selskaper, spørsmål om odelsrett og skatt. Dette har medført fremleggelse av et meget stort antall dokumenter og med tilhørende diskusjoner. For lagmannsretten har man dessuten hatt prosessuelle spørsmål knyttet til habilitet, stansing, utsettelse, omberammelse, fremleggelse av skriftlige erklæringer mv. Det ble holdt bevisopptak og prosessfullmektigene har måttet forberede ankeforhandling for saken i sin fulle bredde to ganger, i tillegg til at man siste gang også måtte forberede eventuelle innlegg om uteblivelsesdom. Rolf Strønen har forårsaket spesielt mye arbeid med saken dagene før 12. desember 2001 og 26. februar 2002.
Lagmannsretten har tatt hensyn til at prosessfullmektigene for ankemotparten og hjelpeintervenienten har hatt oppfordring til å samarbeide om saksforberedelse og ankeforhandling. Ved beregning av advokatsalær skal man ikke bare legge vekt på tidsforbruk og gjengs timesats, men også på bl.a. tvistegjenstandens verdi, sakens kompleksitet, varigheten av, og arbeidet under saksforberedelsen og hvordan ankeforhandling har forløpt. Advokat Andersen prosederte også saken i byretten og skulle således ha grundig kjennskap til faktum og juss i saken. Etter en samlet vurdering må det konkluderes med at omkostningskravene bør reduseres noe. De fastsettes etter dette til kr 136.800, hvorav salær utgjør kr 110.000, vitnegodtgjørelse kr 10.000 og mva kr 16.800 for Berit Moldskred Mo. Omkostningene til Ole Jan Strønen fastsettes til kr 111.600, hvorav kr 90.000 er salær og kr 21.600 er mva.
Det er krevet rente ved eventuell forsinket betaling av saksomkostninger, og kravet imøtekommes, dog slik at renter ikke påløper før to uker etter forkynnelse av dommen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Bergen byretts dom av 17. januar 2000 stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom betaler Rolf Strønen saksomkostninger for lagmannsretten til Berit Moldskred Mo med 136.800 - etthundreogtrettisekstusenåttehundre - kroner. Ved forsinket betaling erlegges rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum.
3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom betaler Rolf Strønen saksomkostninger for lagmannsretten til Ole Jan Strønen med 111.600 - etthundreogellevetusensekshundre - kroner. Ved forsinket betaling erlegges rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum.