LF-2002-174
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-22 |
| Publisert: | LF-2002-00174 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Arrest |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag namsrett nr. 01-450 D - Frostating lagmannsrett LF-2002-00174 K. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2002-00708. |
| Parter: | Kjærende part: CF Systems GmbH, Bremen, Tyskland (Prosessfullmektig: Advokat Einar Nordengen, Oslo). Kjæremotpart: List General Contractor GmbH, Edlitz-Thomasberg, Østerrike (Prosessfullmektig: Advokat Kjersti Risem, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Randi Grøndalen, lagdommer Arve Rosvold Alver, konstituert lagdommer Jon Kapelrud |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-2, §14-3, §14-6, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, §14-13, §14-1, §14-7, §15-7, §3-3, §4-1 |
Saken gjelder arrest, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 14.
Det østerrikske selskapet List General Contractor GmbH (List) har på oppdrag av Fosen Mekaniske Verksteder stått ansvarlig som entreprenør for innredningen om bord på cruiseskipet «The World». I den forbindelse har List benyttet panel levert fra det tyske selskapet CF Systems GmbH (CFS). Da flere innkjøpte parti panel stod ubetalt, og også det sist leverte partiet var montert i skipet, fremsatte CFS den 29. november 2001 begjæring om arrest til sikring av sitt krav mot List for betaling av panelet. Samlet krav ble angitt til DEM 958.453. Da List har krav på oppgjør fra Fosen Mekaniske Verksteder, anmodet CFS om arrest i dette kravet. Av den grunn ble arrestbegjæringen fremsatt for Midt-Trøndelag namsrett, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-3 første ledd 2. punktum.
Midt-Trøndelag namsrett besluttet den 4. desember 2001 arrest uten varsel og muntlig forhandling jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-7 annet ledd. Kjennelsen har slik slutning:
«1. CF Systems GmbH gis arrest for krav stort DEM 929.830 - nihundredeogtjuenitusenåttehundredeogtretti tyske mark - med tillegg av kr 9.077 - nitusenogsyttisju kroner - av pengekrav som List General Contractor GmbH har mot Fosen Mek. verksteder AS, Rissa.
2. List General Contractor GmbH dømmes til å betale saksomkostninger med kr 9 077,- nitusenogsyttisju kroner - til CF Systems GmbH.»
Det fremgår ikke av slutningen i kjennelsen, men av premissene, at CFS som vilkår for gjennomføring av arresten måtte stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar overfor List med NOK 200.000. Slik sikkerhet ble stilt og Fosen Mekaniske Verksteder ble notifisert.
List krevet etterfølgende muntlig forhandling om arresten jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-13. Midt-Trøndelag namsrett avholdt rettsmøte 16. januar 2002 og avsa deretter kjennelse den 24. januar 2002 med slik slutning:
«1. Midt-Trøndelags punkt 1 og 2 i kjennelse av 4. desember 2001, sak nr. 450-2001 D oppheves.
2. I saksomkostninger betaler CF Systems GmbH på kr 32 987,- - kronertrettitotusennihundredeogåttisju 0/00- til List General Contractor GmbH v/adv. Risem innen 2 - to - uker med tillegg av 12% rente fra forfall og til betaling skjer.
3. Rettens krav om CF Systems GmbHs sikkerhetsstillelse i form av en bankgaranti med verdi på kr 200 000,- oppheves, og bankgarantien returneres prosessfullmektig adv. Nordengen.»
Namsretten fant ikke grunn til å ta standpunkt til arrestkravet. Arresten ble opphevet på det grunnlag at namsretten ikke fant sikringsgrunn sannsynliggjort.
CFS påkjærte namsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett den 31. januar 2002 og fremsatte samtidig begjæring om at namsrettens kjennelse gis oppsettende virkning. Denne begjæring ble imøtekommet av namsretten den 1. februar 2002. Samtidig satte namsretten vilkår om at CFS måtte stille ny sikkerhet på kr 200.000 for å beholde virkningen av arresten besluttet 4. desember 2001. Slik bankgaranti er gitt.
CFS har i kjæremålet i det vesentlige gjort gjeldende:
CFS har et krav på DEM 929.830 mot List. Dette gjelder ubetalte fakturarer for levert Lolamatpanel, som List har anvendt på cruiseskipet «The World». Kravet er sannsynliggjort. List har ikke bestridt kravet i seg selv. Lists anførte motkrav mot CFS i størrelsesorden DEM 6.000.000 er udokumentert og useriøst.
Sikringsgrunn foreligger når Lists adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Begge disse alternativ gir her grunnlag for arrest.
Når CFS har fått tvangsgrunnlag for sitt krav ved dom i Østerrike, kan kravet fullbyrdes i Norge, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §4-1 annet ledd bokstav f. List har et formuesgode i Norge - sitt krav på oppgjør fra Fosen Mekaniske Verksteder, som CFS kan søke arrest i. Arrest kan da besluttes jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-2, jf. Rt-1998-2056.
List har utvist en adferd som gir grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelse må skje utenfor riket. I denne vurdering kan det ikke, slik namsretten har gjort, legges vekt på at oppgjøret mellom partene iht. kontrakt skal skje i Østerrike og Tyskland. Inntil man har fått dom for kravet ved østerriksk domstol er det behov for å sikre kravet - et krav som senere kan fullbyrdes i Norge. Det foreligger ingen avtalt oppgjørsordning mellom CFS, List og Fosen Mekaniske Verksteder. List har allerede sendt faktura til Fosen Mekaniske Verksteder. Dette er i seg selv en adferd som tilfredsstiller vilkåret om sikringsgrunn. Det vil kunne være arrestgrunn dersom saksøkte tar skritt til å fjerne de aktiva han har i Norge, dette selv om det skulle dreie seg om ordinære, forretningsmessige disposisjoner.
Det følger av lovens system at man i et tilfelle som det foreliggende kan kreve tvangsfullbyrdelse og arrest i Norge. Det er derfor ikke relevant å legge vekt på at partene ikke har hatt noen forventning om at krav knyttet til oppdrag i Norge skulle fullbyrdes i Norge, slik namsretten har gjort. For øvrig har CFS et krav med tilknytning til Norge.
List har rettsstridig eller i hvert fall på en sterk klanderverdig måte tilegnet seg det siste leverte parti med panel. Dette er en adferd som må tillegges betydelig vekt jf. Rt-1978-1339 og Rt-1986-718. CFS kan riktignok ikke peke på eller dokumentere konkrete måter List vil forspille eller vanskeliggjøre den senere tvangsfullbyrdelse på. Det avgjørende er imidlertid at Lists handlemåte demonstrerer en holdning som gir grunn til å frykte for dette. Det kan ikke tillegges vekt at en rettsstridig tilegnelse av panelet var et engangstilfelle, at List har betalt tidligere fakturaer, eller at man har innledet forhandlinger, hvor List for øvrig kun har presentert grunnløse og udokumenterte motkrav.
CFS har nedlagt slik påstand:
«1. Midt-Trøndelag namsretts kjennelse av 4. desember 2001 i sak nr 450-2001 stadfestes.
2. CF Systems GmbH tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett.
3. Midt-Trøndelag namsretts kjennelse av 24. januar 2002 i sak nr. 450-2002 gis oppsettende virkning.»
List har i kjæremålstilsvar sagt seg enig i namsrettens kjennelse. Namsrettens begrunnelse er tiltrådt, som hevdes å være riktig både hva gjelder lovanvendelse og bevisbedømmelse.
List har nedlagt slik påstand:
«1. Midt-Trøndelag namsretts kjennelse i sak nr 01-00450 D av 24. januar 2002 stadfestes.
2. List General Contractor GmbH tilkjennes saksomkostninger for Frostating lagmannsrett med kr 2.500,00 med tillegg av 12% rente fra forfall og til betaling skjer.»
Lagmannsretten bemerker:
List har hatt hovedentreprisen for innredningsarbeidene om bord i luksuscruiseskipet «The World of ResidenSea». List valgte CFS som underentreprenør/leverandør av materialer. Den 20. mars 2001 ga List CFS i oppdrag å levere veggpaneler til lugarene på skipet. Avtalt fastpris var DEM 3.450.000. Betaling skulle skje etter hver leveranse og skulle hver gang utgjøre ca den prosentvise andel av verdien av vedkommende leveranse av den samlede fastpris. List har i henhold til betalingsavtalen betalt DEM 1.764.580. Slik lagmannsretten forstår sakens opplysninger er det ikke fullt ut levert panel i henhold til avtalen, slik at det krav som er fremsatt av CFS utgjør det resterende i mellomværendet.
Foranledningen til begjæringen om arrest er leveranse av et parti Lolamatpanel fra CFS til List ved Fosen Mekaniske Verksteder i Rissa den 16. november 2001, hvor skipet da lå for ferdiggjøring. Verdien på denne leveranse var DEM 28.643. Tidligere utsendte fakturaer for tidligere leveranser, samlet DEM 929.830, sto ubetalt. Derfor ble det sist leverte parti merket «eiet av CFS», og CFS skal ha gitt beskjed om at materialene ikke kunne benyttes uten godkjenning fra CFS. List fjernet imidlertid merkene og lastet panelet over i skipet.
Dette foranlediget begjæring om midlertidig forføyning fra CFS etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 den 19. november 2001, med krav om tilbakelevering av materialene, tatt til følge av Midt-Trøndelag namsrett ved kjennelse avsagt 20. november 2001 i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §15-7 annet ledd. Før bekjentgjøring om iverksettelse av forføyningen var imidlertid panelet montert i skipet. Dette foranlediget begjæringen om arrest til sikring av betalings- og erstatningskrav.
Namsretten fulgte uten videre den fremstilling CFS ga når den besluttet arrest. Ved den etterfølgende muntlige forhandling ble bildet mer nyansert, og namsretten opphevet sin første beslutning jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-13 annet ledd. List anførte at CFS ikke har krav på ytterligere oppgjør. De fakturerte krav bestrides ikke, men List gjør gjeldende å ha et overstigende motkrav fordi CFS ikke har greid å overholde leveringsavtalen.
List har fremholdt at CFS i henhold til den kontrakt som forelå mellom partene ikke hadde adgang til å etablere salgspant for den siste leveransen. List har videre fremholdt at leveransen ble tatt i bruk og inkorporert i skipet fordi CFS ikke hadde levert i det omfang og til de tider som var avtalt og derfor forårsaket at List var forsinket i forhold til Fosen Mekaniske Verksteder. Panelet ble montert for å begrense det økonomiske tap.
Det er i saken fremlagt korrespondanse mellom partene som viser diskusjon om manglende kvantum og kvalitet på kontraktsmessig ytelse og således også diskusjon om kostnadsoppstilling og betalingsplan. Dette fremgår av henholdsvis Lists skriv av 23. oktober 2001 til CFS og CFS' skriv av 2. november 2001 til List. I skriv av 14. november 2001 fremgår at CFS overfor List foreslo samtaler i desember 2001 for å drøfte problemstillingene og forberede «teknisk og kommersiell avslutning av prosjektet.» Det er også fremlagt utkast til søksmål datert 11. januar 2002 for østerriksk domstol fra CFS mot List med krav om betaling av DEM 940.685. Påkrav er sendt 3. desember 2001.
List har ikke bestridt det fakturerte hovedkrav fra CFS og bekreftet for namsretten at de fremlagte fakturaer kan legges til grunn, men anfører altså at det foreligger motregningskrav som overstiger kravet. Namsretten fant det ikke nødvendig å ta standpunkt til om CFS har sannsynliggjort å ha et pengekrav mot List. Dette fordi namsretten fant at det andre vilkår for arrest manglet, nemlig at det ikke var sannsynliggjort noen «adferd» fra Lists side som gir arrestgrunn.
Lagmannsretten ser saken på samme måte som namsretten.
Begjæring om arrest kan fremsettes for namsretten i den krets hvor et formuesgode som tilhører saksøkte er, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-3. List som saksøkt har krav på oppgjør fra Fosen Mekaniske Verksteder og er således eier av et formuesgode i Norge.
Begge parter kan være bosatt i utlandet og det er heller ingen forutsetning for arrest i Norge at hovedkravet hører inn under norske domstoler.
Fellesbestemmelsen for arrest er gitt i tvangsfullbyrdelsesloven §14-1. Bestemmelsen peker mot sikringsgrunn som vilkår for arrest. Sikringsgrunn for arrest i formuesgoder angis i to alternativer, med fellesvilkår at det er grunn til frykt for nærmere angitte vanskeligheter, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. For begge alternativer gjelder at frykten må ha sin bakgrunn i skyldnerens adferd. En slik sikringsgrunn må sannsynliggjøres, på samme måte som hovedkravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §14-6.
CFS har påberopt begge alternative sikringsgrunner i tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Spørsmålet er først om List har utvist en adferd som gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers må skje utenfor riket, altså utenfor Norges grenser.
Vilkåret om at frykten må skyldes saksøktes adferd, innebærer ikke at det er arrestgrunn at en saksøkt med midler i Norge allerede er bosatt eller har sitt forretningssted i utlandet.
Derimot vil det kunne være arrestgrunn dersom saksøkte tar skritt for å fjerne de aktiva han har i Norge - ved at disse forbrukes eller overføres til utlandet, også om det dreier seg om ordinære, forretningsmessige disposisjoner. Disse utgangspunkter fremgår av Falkanger m.fl Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer 2. utgave side 817.
Det aktuelle forhold mellom CFS og List faller åpenbart utenfor de tilfelle som kan fanges opp av denne sikringsgrunn.
Det dreier seg her ikke om en norsk vareleverandør som skal sikre sitt krav i forhold til en utenlandsk kontrahent. Det dreier seg om to utenlandske kontraktspartnere, hvor også oppgjør og avgjørelse av tvistespørsmål skal løses ved verneting i et av kontraktslandene, Østerrike eller Tyskland. Det har aldri vært meningen at oppgjør skal skje eller fullbyrdes i Norge. Kravet er i og for seg knyttet til oppdrag her i landet, men bare indirekte. CFS har levert varer til et selskap i Østerrike, men hvor fysisk levering fant sted i Norge. Lagmannsretten er enig med namsretten i at det i denne sammenheng er relevant å legge vekt på den tosidige utenlandske tilhørighet. Det har aldri vært meningen at List skal ha midler i Norge. Det er helt naturlig at List sender sin faktura til Fosen Mekaniske Verksteder når oppdraget er sluttført. Lagmannsretten kan ikke se at det kan utgjøre en relevant arrestgrunn at List har sendt sin faktura til skipsverftet. Dette er som det skal være, og er ikke noe forsøk på å fjerne aktiva i Norge. CFS har aldri hatt noe grunnlag for en forventning om å få oppgjør direkte fra Lists tilgodehavende fra skipsverftet, og CFS har heller ingen grunn til å forvente at List skal utsette sitt oppgjør til fordel for CFS.
Riktignok vil fullbyrdelsen av kravet fortsatt kunne skje i Norge etter at CFS har ervervet tvangsgrunnlag for sitt krav, dersom List da fortsatt ikke har fått utbetalt sitt tilgodehavende fra Fosen Mekaniske Verksteder. Da det imidlertid ikke knytter seg noen irregulær adferd til Lists krav om å få utbetalt sitt tilgodehavende fra Fosen Mekaniske Verksteder, og dette overført til Østerrike, foreligger heller ingen arrestgrunn. CFS har intet krav på å få reservert dette for seg i Norge.
Lagmannsretten kan heller ikke se at List har utvist en adferd som gjør det sannsynlig at muligheten for fullbyrdelse vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort.
Det dreier seg her om restoppgjør i et større og komplisert entrepriseforhold. List har gitt en plausibel forklaring på hvorfor de siste fakturaer ikke er betalt. Det er ikke fremkommet holdepunkter for trenering, betalingsuvilje eller grunnløse innsigelser. CFS har i forbindelse med arrestbegjæringen vært opptatt av Lists solvens. Frykt for at debitors betalingsevne skal svikte, gir imidlertid ikke kreditor grunnlag for å «snike i køen» gjennom arrest. Hvor det er betalingsviljen det skorter på, kan det stille seg annerledes. Lagmannsretten har i likhet med namsretten ikke sett sannsynliggjort noen slik samlet opptreden fra Lists side, verken forutgående, etterfølgende eller i forbindelse med tilegnelsen av det sist leverte panelet, som gir grunn til å frykte for betalingsviljen.
Langt over halvparten av leveransene var betalt da det oppsto uenighet mellom partene om oppgjør for det resterende. Partene var i diskusjon med hverandre om forsinkelser og kvalitet, kostnader og betalingsplan, da CFS forsøkte å stanse Lists tilgang til det sist leverte parti panel. Det var Lists tilegnelse av dette som begrunnet arresten. Det er på det rene at det på dette tidspunkt var en «stresset» situasjon for å få ferdigstilt skipet i tide, og det var av stor betydning for List å få montert panelet. Sett i sammenheng med det totale omfang på kontraktsforholdet mellom partene, kan ikke lagmannsretten se at List har demonstrert en holdning som sannsynliggjør en uvilje mot å gjøre opp for seg. Lagmannsretten er helt enig med namsretten i at tilegnelsen av panelet ikke kan tas til inntekt for at List senere vil forsøke å unndra sine midler fra fullbyrdelse.
Forholdet mellom partene dreier seg om et sluttoppgjør i et entreprisesforhold uten noen sannsynliggjort arrestgrunn for sikring av den ene partens krav. Lagmannsretten slutter seg til namsrettens siste kjennelse som opphevet arresten.
Kjæremålet har vært forgjeves og CFS ilegges saksomkostninger for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §180 første ledd sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven §3-3. Lists omkostninger er oppgitt til 2.500 kroner. Uten andre opplysninger legger lagmannsretten til grunn at dette gjelder salær til prosessfullmektig inklusive merverdiavgift, jf. tvistemålsloven §176. I tillegg kommer rente i henhold til forsinkelsesrenteloven.
Når det gjelder saksomkostningene for namsretten er det riktig som påpekt av CFS at rettsgebyret skal belastes CFS, som den som har begjært arresten, og at det derfor var uriktig av namsretten å inkludere dette i de saksomkostninger som ble tilkjent List. 1.637 kroner skal således trekkes ut av namsrettens saksomkostningsavgjørelse. For øvrig er det ingen grunn til å endre namsrettens avgjørelse om ileggelse av saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse av 24. januar 2002 stadfestes, med den endring at 1.637 kroner går til fradrag i saksomkostningsavgjørelsen i slutningens punkt 2.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler CF Systems GmbH til List General Contractor GmbH 2.500 - totusenfemhundre - kroner med tillegg av den rente som er fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.