LF-2002-356
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-04-29 |
| Publisert: | LF-2002-00356 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gauldal tingrett nr. 01-00462 A - Frostating lagmannsrett LF-2002-00356 K. |
| Parter: | Kjærende part: Merete Støvring, Ler (Prosessfullmektig: Advokat Harald Gjølme v/adv.flm. Knut Erling Nyheim, Gjøvik). Motpart: Melhus tomteselskap AS v/styrets formann, Melhus (Prosessfullmektig: Advokat John J. Stamnæs, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen, lagdommer Sissel Endresen, lagdommer Ole Johan Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §272, §274, §299, §301, §176, §180, §275, §298, §93, §97, §99 |
Saken gjelder spørsmålet om et sivilt søksmål korrekt er avvist fra tingretten fordi lovbestemt mekling ikke er foretatt.
Merete Støvring uttok forliksklage mot Melhus tomteselskap AS for Melhus forliksråd 3. oktober 2001. Meklingsforhandlingene 7. november 2001 ble avbrutt, idet forliksrådet under henvisning til hva som ble oppfattet som en habilitetsinnsigelse mot forliksrådet, samme dag avsa kjennelse om avvisning av saken. Kjennelsen ble sendt til forkynnelse for partene med opplysning om at kjennelsen ble regnet som forkynt 19. november 2001 og om at den kunne påkjæres innen én måned for forkynnelsen.
Merete Støvring uttok stevning mot Melhus tomteselskap AS for Gauldal herredsrett 19. desember 2001. Det ble i stevningen redegjort for behandlingen i forliksrådet og uttalt at kravet om forutgående forliksrådsbehandling ble ansett oppfylt. Saken dreier seg om et erstatningskrav, oppad begrenset til 75.000 kroner, for ulovlig hugst.
I tilsvar av 4. februar 2002 gjorde Melhus tomteselskap AS prinsipalt gjeldende at saken måtte avvises fra tingretten under henvisning til manglende prosessforutsetning. Det ble vist til at forliksrådet uttrykkelig hadde orientert Støvring om at forliksrådets kjennelse måtte påkjæres, jf tvistemålsloven §298 første ledd nr 1 og for øvrig til §299.
Gauldal tingrett avsa 8. februar 2002 kjennelse med slik slutning:
«1. Sak 462/2001 avvises.
2. Merete Støvring tilpliktes å erstatte Melhus tomteselskap AS saksomkostninger med kr 1.500,- -ettusenfemhundre- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.»
Merete Støvring har i det vesentlige gjort gjeldende:
Kjæremålet retter seg mot tingrettens lovforståelse og saksbehandling.
Etter tvistemålsloven §272 må den som reiser søksmål først innkalle sin motpart til mekling. Dette er hovedregelen. Hensikten med bestemmelsen er å søke å løse rettskonflikter ved å bringe partene sammen for å søke å oppnå et forlik, slik at unødig prosess kan unngås. Vilkåret i §272 er etter sin forutsetning oppfylt når partene har møtt til mekling. Det kan ikke være noe absolutt krav om at forliksrådet skal ha kommet til en av sine lovbestemte avgjørelser for at vilkåret om tilfredsstillende forliksrådsbehandling er oppfylt.
Melhus forliksråd har utvilsomt begått flere saksbehandlingsfeil. Det var ikke korrekt av forliksrådet å avvise saken. Det ble imidlertid foretatt forliksmekling, som må anses tilstrekkelig etter tvistemålsloven §272.
Tingretten skulle ha gitt Støvring anledning til å rette feilen etter tvistemålsloven §97, dersom den kom til at meklingen ikke tilfredsstilte lovens krav. Dette gjelder særlig når det i stevningen var argumentert med at forliksrådsbehandlingen ble vurdert som tilfredsstillende.
Tingretten har feilaktig ikke forelagt motpartens tilsvar for Støvring før retten traff sin avgjørelse. Ved at det ble inngitt tilsvar som viste at motparten hadde advokatrepresentasjon, oppsto en ny situasjon for vurderingen av prosessforutsetningen, jf tvistemålsloven §274 første ledd nr 1. Selv om prosessforutsetningene ikke forelå da stevning ble uttatt, var de oppfylt da tilsvar ble inngitt. Støvring ble fratatt muligheten for å fremme denne anførselen ved at tingretten unnlot å forelegge tilsvaret for henne.
Sterke reelle hensyn tilsier at forliksrådets behandling må kunne sies å tilfredsstille kravet i tvistemålsloven §272. Unødig tidsbilde og unødige kostnader ville være forbundet med et kjæremål over forliksrådets urettmessige kjennelse. Det vil være en sløsing med ressurser å begynne på nytt i forliksrådet nå. For øvrig vil stevning kunne inngis direkte til tingretten nå når motparten er representert ved advokat. Støvring krever dekning for følgende saksomkostninger for forliksrådet, tingretten og lagmannsretten:
- Rettsgebyr kr 655,-- Salær forliksklage mv. kr 4.000,-- Rettsgebyr stevning kr 3.930,-- Salær stevning kr 5.000,-- Rettsgebyr kjæremål kr 4.020,-- Salær kjæremål kr 4.000,-kr 21.605,-
Merete Støvring har nedlagt slik påstand:
«1. Sak 462/201 A fremmes for behandling ved Gauldal tingrett.
2. Merete Støvring tilkjennes saksomkostninger for tidligere instanser med kr 21.605,-.»
Melhus tomteselskap AS har i det vesentlige gjort gjeldende:
Gauldal tingretts kjennelse er korrekt så vel faktisk som rettslig.
Støvring opplyste i forliksklagen om at hun vil la seg bistå av advokat i forliksrådet. Hennes advokat møtte imidlertid ikke. Slikt fremmøte kunne ha forhindret mange av de besværligheter som nå hevdes å være oppstått.
Kjæremålssaken gjelder tingrettens kjennelse og ikke forliksrådets behandling.
Tingretten har en selvstendig plikt etter tvistemålsloven §275 til å påse at lovlig megling i forliksrådet har skjedd. Manglende lovlig megling kan ikke avhjelpes etter tvistemålsloven §97. Når man ikke sto overfor en mangel som kunne rettes blir anførselen om manglende kontradiksjon uten selvstendig betydning.
En avgjørelse om avvisning på det aktuelle grunnlag skal treffes raskest mulig, jf tvistemålsloven §93 og §301.
Retten har ingen generell diskresjonær adgang til å fremme saker hvor megling ikke er foretatt.
Innstevnedes bruk av prosessfullmektig i tilsvar til tingretten endrer ikke prosessituasjonen - og prosessforutsetningene - i forliksrådet mht spørsmålet om lovlig forliksmegling har skjedd eller ikke.
Etter forliksrådets avvisning kunne Støvring ha valgt å fremme ny forliksklage fremfor å påkjære avvisningskjennelsen, og mange av postene i omkostningsoppstillingen kunne vel da ha blitt spart.
Man kan være uenig i rettergangssystemet og i ordningen med begrenset kjæremålsadgang over forliksrådets kjennelse, men dette er nå tross alt lovens system.
Salærkravet i sammenheng med kjæremålssaken er 3.000 kroner.
Melhus tomteselskap AS har nedlagt slik påstand:
«1. Gauldal tingretts kjennelse stadfestes
2. Merete Støvring dømmes til å betale saksomkostninger til AS Melhus tomteselskap v/styrets formann»
Lagmannsretten vil bemerke:
Tvistemålsloven §272 sammenholdt med §299 må forstås slik at i de tilfelle der forliksmegling er en prosessforutsetning, må det være foretatt en forliksmegling som er avsluttet ved at forliksrådet har henvist saken til retten. En forliksmegling som er avsluttet ved at saken er avvist fra forliksrådet - korrekt eller feilaktig - kan åpenbart ikke oppfylle denne prosessforutsetningen.
Som hovedregel må prosessforutsetningene være oppfylt på det tidspunkt en stevning kommer inn til retten. Skoghøy «Tvistemål» 1998 s 141 antar at det må gjøres unntak fra en slik hovedregel for tilfeller hvor prosessforutsetningene inntrer før retten har rukket å avvise saken. Han antar videre - s 144 - at det av prinsippet om kontradiktorisk behandling må følge at retten ikke kan avvise saken uten at saksøkeren har fått anledning til å uttale seg om avvisningsspørsmålet. Det kan i denne sammenheng også vises til tvistemålsloven §301 første ledd. I tilknytning til tvistemålsloven §97 uttales av Schei i «Tvistemålsloven» 1998 s 398-399:
«Det er grunn til å understreke at også hvor en prosessforutsetning mangler, og den ikke kan avhjelpes, må parten (e) normalt likevel gis anledning til å uttale seg før avvisning skjer. I noen tilfeller vil det være en selvfølge allerede fordi avvisningsspørsmålet kan være tvilsomt. Men det må gjelde noe nær generelt, ut fra et alminnelig og selvfølgelig prinsipp om at en part ikke skal få en rettslig avgjørelse mot seg uten å ha hatt mulighet for å gjøre sitt syn gjeldende.»
Det må anses som en saksbehandlingsfeil å treffe avgjørelse om avvisning uten å gi anledning til uttalelse. Tingrettens kjennelse blir likevel å stadfeste, idet lagmannsretten ikke kan se at denne saksbehandlingsfeilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen. Støvring har dessuten i kjæremålet fått anledning til å utdype sine synspunkter, og lagmannsretten har full prøvingskompetanse i saken.
Det fremgår av stevningen at saksøkeren var oppmerksom på den problemstillingen som førte til avvisningen. Det er på det rene at tingrettsdommerens megling etter tvistemålsloven §99 ikke kunne ha avhjulpet manglende forliksmegling og at en slik mangel heller ikke kunne avhjelpes på annen måte. En ny anførsel om at forliksmegling i dette tilfelle ikke var nødvendig fordi saksøkte hadde advokatrepresentasjon ved avgivelsen av tilsvaret, kunne heller ikke ha ført frem.
Megling er etter tvistemålsloven §274 første ledd nr 1 ikke nødvendig «i saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og det i stevningen» gis visse opplysninger i denne sammenheng. Denne lovteksten indikerer klart en forutsetning om at saksøkte må ha hatt bistand av advokat forut for stevningen, hvilket også fremgår av Scheis kommentar til bestemmelsen i «Tvistemålsloven» 1998 s 807, bl.a under henvisning til Rt-1990-1328. Den nevnte Høyesterettskjennelsen dreide seg også om et tilfelle der saksøkte hadde advokatrepresentasjon i sammenheng med et tilsvar der det ble nedlagt påstand om avvisning av saken under henvisning til manglende forliksmegling.
Tingrettens kjennelse om avvisning blir etter dette å stadfeste.
Kjæremålet har ikke ført frem og spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd. Det kan ikke ses å foreligge grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i bestemmelsen og Merete Støvring tilpliktes å betale motpartens saksomkostninger for lagmannsretten. Det er i denne sammenheng ikke levert omkostningsoppgave. Omkostningene fastsettes under henvisning til tvistemålsloven §176 til 1.500 kroner.
Det gjøres ingen endring hva angår tingrettens omkostningsavgjørelse. Tingrettens kjennelse, slutningens pkt 2, blir således også å stadfeste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Tingrettens kjennelse stadfestes.
2. Merete Støvring betaler til Melhus tomteselskap AS v/styrets formann saksomkostninger for lagmannsretten med 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.