LG-1991-1111
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-09-27 |
| Publisert: | LG-1991-01111 |
| Stikkord: | Fiskerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Nr. 9/1987 - Gulating lagmannsrett LG-1991-01111 A. |
| Parter: | Ankende part: Karl Helge Aasen (Prosessfullmektig: Advokat Ståle Eeg Nielsen, Bergen). Motpart: 1. Jenny Aasen, 2. Ottar Aasen og 3. Anders Braanaas (Prosessfullmektig: for nr. 1: Advokat Endre Grande, Bergen). |
| Forfatter: | Lagdommer Eftestøl, Ekstraordinær lagdommer Lofthus, Kst. herredsrettsdommer Hidle |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
År 1994 den 27. september ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 91-01111 avsagt slik Dom :
Ved fiskeordningsak mellom en rekke bruk i Førde og Jølster kommuner avsa Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett dommer i noen tvister om fiskerett.
I tvist nr. 1, mellom på den ene siden Jenny Aasen som eier av gnr. 49 bnr. 8 og 10 i Førde, og på den andre siden Karl Helge Aasen som eier av gnr. 49 bnr. 3, Anders Braanaas som eier av gnr. 49 bnr. 4 og Ottar Aasen som eier gnr. 49 bnr. 16, avsa jordskifteretten den 17. juni 1991 dom med slik slutning:
"Eigaren av gnr. 48 bnr. 8 og 10 eig fiske og grunn for eige land med unntak av det som gjeld det felles notkastet ved gnr. 3 sitt naust" (Gnr 48 er skrivefeil for gnr. 49.)
Samtidig fastsatte jordskifteretten fordelingen av retten til notkastet med 40 % til gnr. 49 bnr. 3, 50 % til gnr. 49 bnr. 10 og 10 % til gnr. 40 bnr. 16.
Karl Helge Aasen har erklært anke til Gulating lagmannsrett over dommen og fordelingen av rettighetene i notkastet. Under ankeforhandlingen opprettholdt han ikke krav om endring av avgjørelsen om fordeling av rettighetene i notkastet, og hans påstand i ankesaken er:
"Prinsipalt:
Bnr. 49 bnr. 3 har etter skyld, målt i forhold til skylden til gnr. 49 bnr. 4, rett til fiske i Movatnet og elva Jølstra utenfor landet til gnr. 49 bnr. 8 og 10, med unntak for det som gjelder det felles notkast ved gnr. 49 bnr. 3 sitt nøst.
Subsidiært:
Gnr. 49 bnr. 3 har etter skyld, målt i forhold til skylden til bnr. 49 gnr. 8 og 10 og gnr. 49 bnr. 4, rett til fiske i Movatnet og elva Jølstra utenfor landet til gnr. 49 bnr. 8 og 10, med unntak for det som gjelder det felles notkast ved gnr. 49 gnr. 3 sitt nøst.
I begge tilfelle:
Ankeparten tilkjennes saksomkostninger."
Jenny Aasen, eier av gnr. 49 bnr. 8 og 10, har tatt til motmæle mot anken, og har nedlagt denne påstand:
"1. Jordskifterettens dom om fiskerett og avgjørelse vedrørende eierforholdene i "kastet", stadfestes.
2. Jenny Aasen tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten."
Som ankemotparter er også angitt Ottar Aasen, - gnr 49 bnr. 16 -, og Anders Braanaas, - gnr. 49 bnr 4 - . Disse var lovlig innkalt til ankeforhandlingen, men møtte ikke. Lagmannsretten har ingen opplysning om at Anders Braanaas har lovlig forfall, men fikk ved henvendelse til Ottar Aasen opplyst at denne ikke var frisk men ikke hadde noe imot at ankesaken ble fremmet uten ham til stede. Den ankende erklærte at det ikke ville bli gjort gjeldende noen prosessuelle følger av at Ottar Aasen og Anders Braanaas ikke møtte.
Ottar Aasen har i tilsvar til lagmannsretten konkludert med:
"Resultatet jordskifteretten er komen til er såleis i samsvar med det eg har meint var rett i denne saka."
Anders Braanaas har gitt tilsvar hvor han skriver:
"Mitt syn er som følger:
1. Jeg har alltid hatt den oppfatning at gnr. 49 bnr. 4 har fiskerett i Movatnet.
2. Jeg var i utgangspunktet interessert i et forlik der alle bruk på Ytre Åsane fikk fiskerett etter skyld.
Dette gikk ikke, men jeg mener fortsatt at det ville være det mest rettferdige."
Ankeforhandling ble holdt i Førde 13. til 15. september 1994. Under denne ble det gitt partsforklaring av Karl Helge Aasen og det ble hørt fire vitner. Det ble foretatt åstedsbefaring hvor det ble gjort påvisninger og gitt forklaring i tilknytning til det.
Saken ble behandlet samtidig med behandlingen av en anke over andre avgjørelser av jordskifteretten om lignende forhold som de denne saken gjelder. Dette var der enighet om, da befaring og annen bevisførsel, samt de rettslige synsmåter, i betydelig utstrekning er felles for sakene.
Om det nærmere innhold i tvisten, og hva partene gjorde gjeldende for jordskifteretten, vises til jordskifterettens domsgrunner. For lagmannsretten ble fra Karl Helge Aasens side og fra Jenny Aasen gjort gjeldende i det vesentlige det samme som for jordskifteretten.
Den ankende part, Karl Helge Aasens, anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:
Det var en tidligere husmannsplass under bnr. 3 og en under bnr. 4 på gnr. 49 Ytre Åsen som ble skyldsatt og senere solgt, og det må derfor legges til grunn at det ikke fulgte med andre rettigheter enn de som tillå husmannen. Strandretten og fiskeretten hører ikke til disse rettigheter hevdes det, blant annet under henvisning til en husmannskontrakt (festeseddel) av 1844.
Der hvor plassene lå, nu bnr. 8 og 10, lå marken tidligere i teigblanding mellom bnr. 3 og 4. Fisket var imidlertid felles mellom de to brukene for hele deres strandlinje, hevder Karl Helge Aasen. Selv om det vanligvis skulle gjelde en presumsjon for at strand og fiskerett følger med ved overdragelse av areal som grenser til vassdrag, kan det ikke være tilfelle her, hvor fiskeretten før fraskillelsene ikke var direkte knyttet til grensen mot vannet.
Videre gjør Karl Helge Aasen gjeldende at innholdet og uttrykksmåten i skylddelingsforretningen av 1891 for bnr. 8 og i den av 1906 for bnr. 10 viser at det ikke var meningen at fiskerett skulle følge med. Det vises til at der er positiv bestemmelse om havnegang, mens tilsvarende positiv bestemmelse for fiske bare omfatter rett til et notkast sammen med hovedbruket. Det må av dette kunne sluttes at det fraskilte ikke er gitt annen fiskerett, mener Karl Helge Aasen, og viser også til at hovedbruket forbeholdt seg naustrett, noe som tyder på at det fremdeles beholdt fisket.
At fisket fremdeles tilhørte hovedbruket mener han også fremgår av at eieren av bnr. 3 i 1907 inngikk avtale med Helen Nilsen fra Bergen om utleie av jakt og fiskerett.
Dessuten viser Karl Helge Aasen til at eieren av bnr. 3, den samme som i 1906, i 1932 lot utskille en parsell, bnr.16, som ifølge skylddelingsforretningen fikk andel i fiskerettighetene "fra og med Movatnet til og med Gravevatnet."
Karl Helge Aasen påberoper seg også at hans bruk senere har utøvet fiske i Movatnet og at rettsoppfatningen har vært at det hadde rett til det.
Ankemotparten, Jenny Aasen, henholder seg til jordskifterettens domsgrunner som hun slutter seg til. Hun fremhever at det ikke har vært drevet fiske av noen betydning fra bnr. 3 eller 4, det har vært rent sporadisk og da som tålt bruk. Eierne av bnr. 8 og 10 har derimot fisket mye.
Med hensyn til den forbeholdte naustretten mener hun at den skulle tjene behovet for transport over vannet, og hva angår bestemmelsen om fiskerett for bnr. 16 i 1932 mener hun at det med fiskerett i Movatnet siktes til den andel i notkastet som hovedbruket forbeholdt seg. Hun viser også til at eieren av bnr. 16, Otto Aasen, sa i jordskifteretten at de på bnr. 16 aldri hadde ment å ha noen fiskerett på bnr. 10 utenom andel i notkastet.
Hun bestrider at det i utgangspunktet gjelder noen særregel når en tidligere husmannsplass fraskilles, slik at rettighetene i vannet ikke hører til det tilgrensende land. Dette er et annet spørsmål enn spørsmålet om hvilke rettigheter en fraskilt parsell får på det gjenværende av hovedbruket. Hun viser til at når husmannsplassen fraskilles er det meningen at den skal danne livsgrunnlag for eierne, og fremholder også at husmennene på plassen må ha hatt fiskerett i Movatnet. For dem var fisket et ikke uvesentlig tilskudd til levemåten, mens det var av mindre interesse for hovedbrukene, som lå langt fra Movatnet og hadde andre steder å fiske.
Hun bestrider at bnr. 3 og bnr. 4 før fraskillelsen hadde sams fiskerett; denne lå til de enkelte teigene.
Om avtalen med Helen Nilsen viser hun til at den ikke har noen stedfesting, og at ingen har sett ham fiske i Movatnet.
Lagmannsretten er enig med jordskifteretten, og slutter seg til dens begrunnelse for at gnr. 48 bnr. 8 og 10 eier fiske og grunn for sitt eget land. Prosedyren for lagmannsretten foranlediger noen tilføyelser.
Det er en klar regel i norsk rett, uttrykt blant annet i Høyesteretts dom i Rt-1971-596, at retten til vann og vassdrag hører til det tilstøtende land og følger med dette ved overdragelse, med mindre det fremgår at noe annet er ment. En vesentlig del av retten til vannet er fiskeretten, som derfor omfattes av regelen om at den følger det land som grenser til vassdraget. Det kan ikke sees at det for dette spørsmålet om hva som inngår som del av det fraskilte kan være av betydning at det er en tidligere husmannsplass som skilles ut. Der er heller ikke noe i det fremlagte skriftlige materiale og andre opplysninger som viser at det var de rettigheter husmannen tidligere hadde som skulle bestemme hva det fraskilte omfattet. Forøvrig forekommer det nokså sannsynlig at husmannen hadde rett til å fiske i Movatnet, enda fiske ikke er særskilt nevnt i en fremlagt festeseddel fra 1844.
De opplysninger som er fremkommet for lagmannsretten om utøvelsen av fiske og om ferdsel på vannet endrer ikke det bilde av dette som jordskifteretten gir i sine premisser. Lagmannsretten har ved forklaringene fått et bestemt inntrykk av at fiske fra hovedbrukenes side har vært av svært lite omfang, tilfeldig og sporadisk.
Når det gjelder spørsmålet om betydningen av at fiskeretten kan ha vært felles for bnr. 3 og 4 for hele stranden hvor der var teigblanding, er å si at lagmannsretten anser det mest sannsynlig at fisket ikke var felles, som jordskifteretten legger til grunn. Men det finnes ikke å være nødvendig å gå nærmere inn på dette. For om så var at fiskeretten på strekningen lå uutskiftet mellom bnr. 3 og 4, må det i og med at intet annet er sagt legges til grunn at skylddelingen må forstås slik at når hovedbruket skiller fra alle sine teiger ved vannet, da følger all fiskeretten i vannet med, da den jo er begrunnet i teigenes beliggenhet til vannet.
Lagmannsretten finner ikke at forståelsen av skylddelingene må bli en annen på grunn av at det i skylddelingen for bnr. 16 i 1932 ble gitt fiskerett "fra og med Movatnet .....". Dette kan forstås som siktende til den forbeholdte andel i notkastet, en forståelse som styrkes ved at eieren av bnr. 16, Ottar Aasen, som foran nevnt i jordskifteretten gav uttrykk for at de på bnr. 16 aldri hadde ment å ha annen fiskerett på nr. 10 enn andel i notkastet.
Med hensyn til kontrakten av 1907 med Helen Nilsen om jakt og fiske finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til at den ikke har noen stedfesting, og at bnr. 3 hadde fiske andre steder enn i Movatnet.
Jordskifterettens dom om fiskerett og dens avgjørelse vedrørende notkastet blir efter dette å stadfeste.
Anken har vært forgjeves, og lagmannsretten finner ikke at der foreligger forhold som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd. Jenny Aasen har påstått seg tilkjent saksomkostninger, og påstanden tas derfor til følge med kr 47411,- i henhold til omkostningsoppgave. Av beløpet er kr 3411,- prosessfullmektigens utlegg.
Dommen er enstemmig.
Slutning :
1. Jordskifterettens dom om fiskerett og avgjørelse om eierfordeling i "kastet" stadfestes.
2. Karl Helge Aasen dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til Jenny Aasen for lagmannsretten med kr 47411,- - syvogførtitusenfirehundreogelve.