Hopp til innhold

LG-1991-1112

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 1994-09-27
Publisert: LG-1991-01112
Stikkord: Fiskerett
Sammendrag:
Saksgang: Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Nr. 9/1987 - Gulating lagmannsrett LG-1991-01112 A.
Parter: Ankende part: 1. Olav Etterlid, 2. Andreas Etterlid, 3. Karl Lien og 4. Otto Lien (Prosessfullmektig: Advokat Harald Hjermann, Sogndal). Motpart: 1. Jon Steinset og 2. Anni Karina Rossi (Prosessfullmektig: Advokat Endre Grande, Bergen).
Forfatter: Lagdommer Eftestøl, Ekstraordinær lagdommer Lofthus, Kst. herredsrettsdommer Hidle
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §178, §180, Tvistemålsloven (1915)


År 1994 den 27. september ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 91-01112 avsagt slik Dom :

Ved fiskeordningsak mellom en rekke bruk i Førde og Jølster kommuner avsa Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett dommer i noen tvister om fiskerett.

I tvist nr. 2, 3 og 4, mellom på den ene siden Jon Steinset som eier av gnr. 50 bnr. 3 og 4 i Førde og Anni Karina Rossi som eier av gnr. 52 bnr. 3 (tidligere bnr. 3, 4 og 5), og på den andre siden Olav Etterlid som eier av gnr. 50 bnr. 1, Andreas Etterlid som eier av gnr. 50 bnr. 2, Karl Lien som eier gnr. 52 bnr. 1 og Otto Lien som eier av gnr. 52 bnr. 2, avsa jordskifteretten den 17. juni 1991 dommer med slike slutninger:

"Tvist nr. 2:

Jon Steinset eig fisket på tilgrensande areal av Movatnet utanfor sine eigedomar gnr. 50 bnr. 3 og 4 til full eigedom.

Tvist nr. 3:

Eigaren av gnr. 52 bnr. 3,4 og 5 har eineretten til fiske i Movatnet for det land denne eigedomen har.

Tvist nr. 4:

Fiskeretten i Movatnet mellom Vasskora og grensa mot gnr. 58 Sunde tilhøyrer eigaren av gnr. 50 bnr. 3, Jon Steinset."

Olav Etterlid, Andreas Etterlid, Karl Lien og Otto Lien har erklært anke til Gulating lagmannsrett over dommene. Under ankeforhandlingen frafalt de med motpartens samtykke anken over dommen i tvist nr. 4. De nedla slik påstand:

"Tvist nr. 2

1. Eiendommene gnr. 50, bnr. 1, 2, 3 og 4 i Førde har fiskerett i Movatnet for landet til gnr. 50 fordelt etter brukenes skyld.

2. Olav Etterlid og Andreas Etterlid tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett.

Tvist nr. 3.

1. Eiendommene gnr. 52 bnr. 1, 2, 3, 4 og 5 har fiskerett i Movatnet for landet til gnr. 52 fordelt etter brukens skyld.

2. Karl Lien og Otto Lien tilkjennes saksomkostninger for jordskifterett og lagmannsrett."

Jon Steinet og Anni Karina Rossi har tatt til motmæle mot anken og har nedlagt slik påstand:

"Sunnfjord og Ytre Sogn Jordskifteretts avgjørelse i tvist 2 stadfestes. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Sunnfjord og Ytre Sogn Jordskifteretts avgjørelse i tvist 3 stadfestes. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Ankeforhandling ble holdt i Førde 13. til 15. september 1994. Under denne ble det gitt partsforklaring av Jon Steinset og det ble hørt to vitner. Det ble foretatt åstedsbefaring hvor det ble gjort påvisninger og gitt forklaring i tilknytning til det.

Saken ble behandlet samtidig med behandlingen av en anke over en annen avgjørelse av jordskifteretten om lignende forhold som de denne saken gjelder. Dette var der enighet om, da befaring og annen bevisførsel, samt de rettslige synsmåter, i betydelig utstrekning er felles for sakene.

Om det nærmere innhold i tvisten, og hva partene gjorde gjeldende for jordskifteretten, vises til jordskifterettens domsgrunner. For lagmannsretten ble det gjort gjeldende i det vesentlige det samme som for jordskifteretten.

De ankendes anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:

Det var tidligere husmannsplasser som ble skyldsatt og senere solgt, og det må derfor legges til grunn at det ikke fulgte med andre rettigheter enn de som tillå husmannen. Strandretten og fiskeretten hører ikke til disse rettigheter, hevdes det.

Videre fremhever de ankende at all strandlinjen hovedbrukene hadde til Movatnet gikk med i fradelingen, men at det må ha formodning mot seg at de dermed mente å gi fra seg all fiskerett i Movatnet. De viser også til at de fraskilte deler utgjør bare lite av hovedbrukene. Det kan ikke presumeres at hovedbrukene gir fra seg retter som er nødvendige for en rimelig drift av hovedbrukene.

Videre gjør de ankende gjeldende at innholdet og uttrykksmåten i skylddelingsforretningene og kontraktene viser at det ikke var meningen at all fiskerett skulle følge med. De viser også til at der var slektskapsforhold mellom selger og kjøper på bnr. 50, noe som tilsier at oppfatningen må ha vært at hovedbruket fortsatt skulle ha fiskerett og andre retter i vannet.

De viser også til at hovedbrukene fortsatt hadde naust på de fraskilte eiendommene. Der står intet i dokumentene om at hovedbrukene skulle ha de retter som knytter seg til et naust, som tilflot og strandrett. Det må ha sin forklaring i at hovedbrukene fortsatt skulle være fulle rettighetshavere i vannet, slik at det ikke var behov for særskilt å forbeholde dem tilflot m.v.

De ankende påberoper seg også at deres bruk senere har utøvet fiske i Movatnet og at rettsoppfatningen har vært at de hadde rett til det.

Ankemotpartene, Johan Steinset og Anni Karina Rossi, henholder seg til jordskifterettens domsgrunner som de slutter seg til. De fremhever at det ikke har vært drevet fiske av noen betydning fra de ankendes bruk, det har vært rent sporadisk og da som tålt bruk. Eierne av de fraskilte bruk har derimot fisket mye.

Med hensyn til naustene mener de at de skulle tjene behovet for transport over vannet, og at det derfor ikke kan sluttes fra dem til at hovedbrukene beholdt fiskeretten.

De bestrider at det i utgangspunktet gjelder noen særregel når en tidligere husmannsplass fraskilles, slik at rettighetene i vannet ikke hører til det tilgrensende land. Dette er et annet spørsmål enn spørsmålet om hvilke rettigheter en fraskilt parsell får på det gjenværende av hovedbruket. De viser til at når husmannsplassen fraskilles er det meningen at den skal danne livsgrunnlag for eierne, og fremholder også at husmennene må ha hatt fiskerett i Movatnet. For dem var fisket et ikke uvesentlig tilskudd til levemåten, mens det var av mindre interesse for hovedbrukene, som lå langt fra Movatnet og hadde andre steder å fiske.

Lagmannsretten er enig med jordskifteretten, og slutter seg til dens begrunnelse for at gnr. 50 bnr. 3 og 4 og gnr. 52 bnr. 3 eier fiske og grunn for sitt eget land. (Gnr. 52, bnr. 3, 4 og 5 er senere blitt sammenføyet til bnr. 3.) Prosedyren for lagmannsretten foranlediger noen tilføyelser.

Det er en klar regel i norsk rett, uttrykt blant annet i Høyesteretts dom i Rt-1971-596, at retten til vann og vassdrag hører til det tilstøtende land og følger med dette ved overdragelse, med mindre det fremgår at noe annet er ment. En vesentlig del av retten til vannet er fiskeretten, som derfor omfattes av regelen om at den følger det land som grenser til vassdraget. Det kan ikke sees at det for dette spørsmålet om hva som inngår som del av det fraskilte kan være av betydning at det er en tidligere husmannsplass som skilles ut. Der er heller ikke noe i det fremlagte skriftlige materiale og andre opplysninger som viser at det var de rettigheter husmannen tidligere hadde som skulle bestemme hva det fraskilte omfattet.

De opplysninger som er fremkommet for lagmannsretten om utøvelsen av fiske og om ferdsel på vannet endrer ikke det bilde av dette som jordskifteretten gir i sine premisser. Lagmannsretten har ved forklaringene fått et bestemt inntrykk av at fiske fra hovedbrukenes side har vært av svært lite omfang, tilfeldig og sporadisk.

Når det særskilt gjelder spørsmålet om fiskeretten for gnr. 52 bnr. 3, 4 og 5, bemerkes at bnr. 3 og 4 må være skilt ut fra et område som lå i teigblanding mellom bnr. 1 og 2, mens bnr. 5 året efter ble skilt ut fra bare bnr. 2. Det er uklart om bnr. 3 og 4 nådde til vannet. At fiskerett særskilt er nevnt kan skyldes at den teigen som utgjør bnr. 3 og 4 ikke nådde til vannet. Iallfall bnr. 2 hadde jo strandlinje der hvor bnr. 5 senere ble fraskilt, og kunne derfor gi fiskerett. Muligens hadde bnr. 1 og 2 felles fiskerett eller mente å ha det. Lagmannsretten finner at de noe uklare forhold som ikke har kunnet opplyses fullstendig, iallfall ikke rokker ved jordskifterettens resonnement og konklusjon for disse teigenes vedkommende.

Lagmannsretten finner ikke at forståelsen av skylddelingene må bli en annen på grunn av det påberopte familieforhold.

Jordskifterettens dommer blir efter dette å stadfeste.

Anken har vært forgjeves, og lagmannsretten finner ikke at der foreligger forhold som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd. De ankende blir derfor pålagt å betale saksomkostninger. Lagmannsretten finner ikke grunn til å pålegge solidarisk ansvar mellom alle de ankende efter tvistemålsloven §178. I samsvar med omkostningsoppgave pålegges Olav Etterlid og Andreas Etterlid in solidum å betale saksomstninger for lagmannsretten til Jon Steinset med kr 17602,- og Karl Lien og Otto Lien med kr 17602,- til Anni Karina Rossi. Av hvert av beløpene er kr 2602,- prosessfullmektigens utlegg.

Ankesaken blir å heve forsåvidt gjelder tvist nr. 4.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

1. Sunnfjord og Ytre Sogn Jordskifteretts avgjørelser i tvist nr. 2 og 3 stadfestes.

2. Inne 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom skal Olav Etterlid og Andreas Etterlid en for begge og begge for en betale saksomkostninger for lagmannsretten til Jon Steinset med kr 17602,- - syttentusensekshundreogto - og Karl Lien og Otto Lien skal en for begge og begge for en betale saksomkostninger til Anni Karina Rossi med kr 17602,- - syttentusensekshundreogto.

3. Ankesaken heves forsåvidt angår tvist nr. 4.