Hopp til innhold

LG-1992-1266

Fra Rettspraksis


Instans: Gulating lagmannsrett - Dom
Dato: 1994-09-13
Publisert: LG-1992-01266
Stikkord: Skatterett
Sammendrag:
Saksgang: Sandnes herredsrett Nr. 92-00229 A/04 - Gulating lagmannsrett LG-1992-01266 A.
Parter: Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Tor Arne Øvestad, Sandnes). Motpart: Sandnes kommune (Prosessfullmektig: H.r.advokat Gunnar Holdt-Aanensen, Stavanger).
Forfatter: Lagdommer Vestrheim, Lagdommer Skaar, Førstebyfogd Moe
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911) §42, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Skattebetalingsloven (1952) §48, Arbeidsmiljøloven (1977) §60, §61, §62


År 1994 den 13. september ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 92-01266 avsagt slik Dom :

Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt et beløp og verdien av en bil som skattyter har mottatt fra sin arbeidsgiver, skal inntektsbeskattes. Forholdet blir å avgjøre etter de regler som gjaldt for inntektsåret 1989. A, som er født i 1941, ble i september 1989 sagt opp fra sin stilling i Norsk Data A.S hvor A da var systemsjef ved konsernets kontor i Sandnes. På denne tiden ble en rekke ansatte i Norsk Data A.S oppsagt i forbindelse med kostnadsreduksjoner og omorganisering i selskapet. A bestred at selskapet hadde saklig grunn til å si ham opp. Etter forhandlinger inngikk partene 21. desember 1989 avtale med følgende innhold:

"I anledning Norsk Data A/S foretatte oppsigelse av A, har partene idag blitt enige om følgende avtale:

1. Oppsigelsen datert 28. september 1989 opprettholdes.

2. A fristilles fra sine arbeidsoppgaver i oppsigelsestiden snarest mulig og senest pr. 31. desember 1989.

3. A tilstås en erstatning tilsvarende lønn i 4 måneder regnet fra oppsigelsestidens utløp den 28. februar 1990.

4. A tilstås en billighetserstatning stor kr 110300.-.

5. A bærer selv den skattemessige risiko knyttet til erstatningsutbetalingen nevnt i punkt 4.

6. A overtar vederlagsfritt bil type Space Wagon fra Norsk Data A/S.

Hvis forsikringsselskapet aksepterer overføring av bonus, vil opparbeidet bonus bli overført A.

7. Norsk Data A/S dekker kostnadene ved overføring av telefonabonnement til A.

8. Erstatningsutbetalingene nevnt i avtalen, samt avregningen av sluttoppgjøret, finner sted senest pr. 31. desember 1989.

9. Norsk Data A/S dekker As's utgifter til juridisk bistand frem til inngåelsen av denne avtalen.

10. I og med inngåelsen av denne avtalen, har ingen av partene ytterligere krav overfor hverandre."

I sin selvangivelse for 1989 ga A opplysninger om billighetserstatningen og om overtakelsen av bilen, jfr. avtalens punkt 4 og punkt 6. I brev av 30. april 1990 til A anførte Sandnes ligningskontor bl.a. at den aktuelle utbetalingen i utgangspunktet var skattepliktig og inntil videre ville bli behandlet som lønn. Ligningskontoret opplyste samtidig at overføringen av bilen også ble ansett som en skattepliktig ytelse, og at omsetningsverdien ville bli lagt til grunn. Ligningskontoret ba om nærmere opplysninger og eventuelle merknader. I svarbrev av 13. mai 1990 refererte A bl.a. til advokat Sigurd J. Klomsæt. Ved den ordinære ligningen for 1989 ble såvel billighetserstatningen, kr 110300,-, som den bokførte verdien av bilen, kr 45787,-, inntektsbeskattet på As hånd. A påklaget ligningen. I tilknytning til ligningsbehandlingen fremla han brev av 4. desember 1990 fra advokat Sigurd J. Klomsæt, som hadde bistått A og andre medlemmer av bedriftsklubben i forbindelse med oppsigelser fra Norsk Data A.S. Sandnes ligningsnemnd besluttet å fastholde ligningen uendret. En videre klage fra A til overligningsnemnden førte heller ikke frem.

A brakte deretter i rett tid saken inn for Sandnes herredsrett, som 9. september 1992 avsa dom i saken med slik domsslutning:

"1. Sandnes kommune frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Når det nærmere gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og hva retten la til grunn, vises det til herredsrettens dom.

A påanket 5. november 1992 dommen til Gulating lagmannsrett. Det er i anken gjort gjeldende at det er feil ved både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen i herredsrettens dom. Sandnes kommune har i tilsvar anført at det resultat herredsretten er kommet til er riktig og at dommen må stadfestes.

Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger 14. og 15. mars 1994. Retten mottok forklaring fra A og fire vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken fremstår for lagmannsretten i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten.

Den ankende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det er for retten underbygget og utdypet, bl.a. gjennom vitneforklaringer, opplysninger som tidligere er gitt og som det er henvist til overfor ligningskontoret. A har ført bevis for at han ble usaklig oppsagt i Norsk Data A.S. Det er bl.a. anført at bedriften ikke hadde noe å utsette på As arbeid og at den ikke fant annet passende arbeid å tilby ham. Det er i denne forbindelse vist til herredsrettens dom samt til dokumentert brev fra advokat Sigurd J. Klomsæt og til vitneforklaring fra advokat Frode Christensen. Norsk Data A.S ønsket å fryse ut A, som hadde bygget opp virksomheten i Sandnes og som kunne gå rett inn i nær sagt enhver stilling der. Bedriften har opptrådt klart klanderverdig i forhold til A.

Det kan etter arbeidsmiljøloven §62 annet ledd ikke oppstilles som vilkår for tilkjennelse av erstatning, at det foreligger et klart klanderverdig forhold fra arbeidsgiverens side, jfr. loven ord og Arne Fanebust: Oppsigelse i arbeidsforhold, annen utgave, 1989 40. Overligningsnemdens rettsanvendelse er således uriktig på dette punkt. Den omstendighet at arbeidsgiveren har opptrådt klanderverdig, vil kun være et utmålingsmoment. For øvrig bemerkes at overligningsnemnden ikke har drøftet spørsmålet om oppsigelsen er usaklig.

Omfanget av erstatningen må vurderes nokså skjønnsmessig. Det må tas hensyn til at A har fått lønn i seks måneder, hvilket må anses som dekning av en normal ledighetsperiode. Den aktuelle erstatning på i alt ca kr 156000,- er ikke for stor eller urimelig. Det må bl.a. vurderes om A, som ble satt i en meget vanskelig situasjon, ble påført belastninger utover det som er normalt ved oppsigelser. Arbeidsgiverens opptreden har vært meget klanderverdig, herunder ærekrenkende, og den har ført til at As anseelse er betydelig svekket samt til varig tap i fremtidig erverv.

Subsidiært er anført at omsetningsverdien for bilen som A overtok, var lavere enn den bokførte verdien som er lagt til grunn ved ligningen. A er selv bilkyndig. Han anslo bilens verdi til kr 35000,-. I et halvt år ble bilen forgjeves forsøkt solgt. Ved senere innbytte, som ofte gir en høyere verdi enn det som oppnås ved salg, fikk A kr 37500,- for bilen.

A har anført at retten i domsslutningen må angi hvorledes den nye ligningen blir å utføre, jfr. skattebetalingsloven §48 punkt 6. Han har ellers bl.a. vist til avgjørelser inntatt i Utvalget, herunder 1991 19 og 1393 samt 1992 650.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

"1. Ligningen av A for 1989 oppheves.

2. Ved ny ligning legges til grunn at billighetserstatning kr 110300,- og verdi bil, Space Wagon, mottatt fra Norsk Data AS er skattefri for et beløp fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til hele erstatningsbeløpet kr 110300 + bilens verdi kr 45797.

3. A tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Subsidiært:

1. Ligningen av A for 1989 oppheves forsåvidt gjelder fastsettelsen av bilens verdi. Ved den nye ligning tas det hensyn til at bilens omsetningsverdi er lavere enn bokført verdi.

2. A tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

Ankemotparten, Sandnes kommune, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Herredsrettens dom er i resultatet riktig, og dommen påstås stadfestet. Herredsretten er imidlertid kommet i skade for å feilvurdere saken når det gjelder spørsmålet om oppsigelsen var saklig begrunnet, hvilket herredsretten kom til at oppsigelsen var.

Saken gjelder overprøving av et forvaltningsvedtak, og spørsmålet i saken er om overligningsnemnden har anvendt norsk skatterett uriktig. Om det i skatterettslig henseende kan legges til grunn at oppsigelsen var usaklig, må vurderes i forhold til det som ble fremlagt for overligningsnemnden. Partene er enige om at retten bare kan bygge på de opplysninger som var kjent for overligningsnemnden, jfr. Rt-1988-539. For lagmannsretten har saken nærmest fremstått som en ny "arbeidsrettssak". Ingen fra Norsk Data A.S' ledelse har for lagmannsretten redegjort for firmaets syn, men det er ingen grunn til å anta at A har vært utsatt for personforfølgelse eller at ansettelsen av Kari Thu i stillingen som ble ledig, var et "skuespill". Det betviles for så vidt ikke at A høsten 1989 opplevde situasjonen omkring arbeidsforholdet som ubehagelig, men han var slik sett i samme situasjon som alle de andre som da også ble oppsagt under "den største massakren" i firmaets historie. Ut fra de fremlagte opplysninger kan det ikke anses bevist at Norsk Data A.S har opptrådt rettsstridig i forhold til A. Et fremlagt brev av 18. november 1991 fra Norsk Data A.S til A er nytt for lagmannsretten. Kommunen stiller seg noe uforstående til den erkjennelse fra selskapet som fremkommer i brevet.

Det er for øvrig ikke slik at utbetaling av en eventuell erstatning skal anses som skattefri. For eventuelt skattefritak må det foreligge en skade av ikke-økonomisk art, som arbeidsgiveren har ment å erstatte. Norsk Data A.S' advokat sa som vitne for lagmannsretten ikke et ord om at man overfor A hadde tatt hensyn til en skade som skulle erstattes. Enten man betegner det A har mottatt som en avfinnelsessum eller som noe annet, må det legges til grunn at det ikke er fremkommet holdepunkter for at noen del av overføringene er godtgjørelse for skade av ikke-økonomisk art.

Det er vist til Lignings-ABC 1991 666, til "Utvalget" 1992 970 flg. og til Greni m.fl.: Kommentarutgave 1991 til Skatteloven, 308 flg.

Bilens verdi ble av ligningskontoret funnet å være mellom kr 45000,- og kr 70000,-, og ligningskontoret har ved den konkrete verdsettelsen holdt seg til bokført verdi. Etter vårt system har skattyteren plikt til å furnere ligningskontoret med opplysninger. A har imidlertid ikke selv presentert noe verdianslag for ligningsmyndighetene, men bare - rent skjønnsmessig - vurdert verdien av bilen til å være kr 35000,-. Kommunen reagerer mot at det påstås at verdien skal fastsettes ved skjønn. Retten må vurdere om skattereglene er anvendt på riktig måte, og om ligningsmyndighetene har gått frem i samsvar med lovgivningens bestemmelser. As påstand på dette punkt ligger utenfor rettens kompetanse, og domstolen vil lett komme i konflikt med forvaltningens frie skjønn dersom den forsøker å si noen om skjønnet.

Sandnes kommune har nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Sandnes kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Lagmannsretten skal bemerke:

Lagmannsretten er kommet til at anken fører frem.

Hovedspørsmålet i saken er om det kan legges til grunn at de aktuelle overføringene til A skal anses som erstatning for ikke-økonomisk skade fra arbeidsgiverens side. Erstatningen vil i så fall, etter dagjeldende regler og som et unntak fra den alminnelige bestemmelse i skatteloven §42, første ledd, være unntatt fra inntektsbeskatning.

Lagmannsretten legger, som herredsretten, til grunn at oppsigelsen av A var usaklig, jfr. arbeidsmiljøloven §60 nr. 1. Lagmannsretten legger i denne forbindelse bl.a. vekt på opplysninger og anførsler i As brev av 13. mai 1990 og 26. september 1990 til Sandnes ligningskontor. Det legges også vekt på opplysninger og vurderinger i advokat Sigurd J. Klomsæts brev av 4. desember 1990, som ved følgeskriv av 6 s.m. fra A ble sendt Sandnes ligningskontor for vedlegg i saken før ligningsnemndens behandling. Innholdet i brevene er på vesentlige punkter blitt bekreftet og utdypet gjennom forklaringer for lagmannsretten.

Når det nærmere gjelder vurderingen av bedriftens forhold samt de erstatningsmessige og skatterettslige omstendigheter og konsekvenser, ser lagmannsretten saken på en noe annen måte enn herredsretten og overligningsnemnden. Lagmannsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse leder således til et annet resultat enn det som herredsretten kom til. I denne forbindelse bemerkes:

Ut fra de opplysninger som er fremført for lagmannsretten innen de rammer som følger av bl.a. avgjørelsen i Rt-1988-539, finner lagmannsretten bevist at oppsigelsen av A innebar en feilvurdering og i kvalifisert grad var usaklig. A må, etter lagmannsrettens vurdering, ha vært en sentral og verdifull medarbeider i Norsk Data A.S gjennom en årrekke. A ble ansatt i selskapet i 1976, og han arbeidet for dette i Frankrike til høsten 1978. Han bygget deretter opp firmaets kontor i Sandnes, hvor han satt i lederstillinger frem til oppsigelsen. Det er ikke opplyst å foreligge forhold som skulle tilsi at det ville være saklig grunnlag for å si opp A. Den omstendighet at Norsk Data A.S 21. desember 1989 inngikk den foran gjengitte avtale med A, er et annet moment som underbygger lagmannsrettens vurdering av oppsigelsen.

Etter lagmannsrettens vurdering behandlet Norsk Data A.S A, i forbindelse med oppsigelsen, på en rettsstridig måte som må antas å gi A erstatningsgrunnlag overfor selskapet. Lagmannsretten antar videre at A må anses for å være blitt påført skade, herunder av ikke-økonomisk art, som selskapet i tilfelle av rettssak etter arbeidsmiljøloven §61 flg. med overveiende sannsynlighet ville blitt idømt erstatningsansvar for, jfr. arbeidsmiljøloven §62 annet ledd. Avtalen av 21. desember 1989 bekrefter i seg selv dette. Også As egne opplysninger overfor ligningsmyndighetene om at bare et fåtall andre oppsagte hadde oppnådd en lignende avtale, jfr. As tidligere nevnte brev av 26. september 1990, sannsynliggjør i høy grad at avtalens punkt 4 og punkt 6 har vært ment og bør anses som skattefri erstatning for "tort og svie" m.v. Ved den nærmere helhetsvurdering av avtalen samt arbeidsgiverens forhold, legger lagmannsretten bl.a. til grunn og vekt på at oppsigelsen må anses å ha hatt konsekvenser som for A går atskillig ut over det som må anses som vanlig i en oppsigelsessituasjon. Det tas herunder bl.a. i betraktning at det datamiljøet som A har vært nært knyttet til, ikke er større enn at arbeidsgiverens behandling av A må antas å ha ført til at hans anseelse innen miljøet er blitt svekket uten tilsvarende grunn. Oppsigelsen antas dermed også å ha ført til reduksjon av fremtidig ervervsevne. Lagmannsretten kan i denne forbindelse ikke se at opplysninger som kommunen har påberopt om As inntektsforhold, for så vidt bringer saken i en annen stilling. As egen opplevelse av oppsigelsen må for øvrig også anses for å ha ført til en alvorlig psykisk belastning som i ikke uvesentlig grad overstiger det som en oppsigelse ordinært må antas å ville føre til.

Etter en samlet vurdering er det etter lagmannsrettens oppfatning i skatterettslig henseende ikke grunn til å endre den fastsettelse av erstatning for "tort og svie" m.v. som er nedfelt i avtalens punkt 4 og punkt 6, og det er således heller ikke grunn til å beslutte at ikke hele verdien av bilen nevnt i avtalens punkt 6 er skattefri. Lagmannsretten nevner i denne forbindelse at bilens reelle verdi ved overføringen antas å ha vært lavere enn den bokførte verdi kr 45797,-.

Ligningen av A for 1989 blir etter dette å oppheve, idet inntektsansettelsen må endres på bakgrunn av det som foran er omtalt. Lagmannsretten antar at den i domsslutningen skal angi hva som for så vidt skal legges til grunn, jfr. skattebetalingsloven §48 nr. 6.

Anken har ført frem, og lagmannsretten finner at A bør tilkjennes fulle saksomkostninger for så vel herredsretten som lagmannsretten i henhold til loven hovedregel, som det ikke ses grunn til å gjøre unntak fra, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd og - for lagmannsretten - tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. Omkostningene fastsettes, i samsvar med de oppgitte poster i inngitt omkostningsoppgave, til i alt kr 36423,- for herredsretten og kr 46420,- for lagmannsretten, hvorav henholdsvis kr 22000,- og kr 29000,- gjelder salær.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

1. Ligningen av A for 1989 oppheves.

2. Ved ny ligning legges til grunn at billighetserstatning kr 110300,- og verdi av bil, Space Wagon, med bokført verdi kr 45797,-, mottatt fra Norsk Data A.S, er skattefri.

3. I saksomkostninger for herredsretten betaler Sandnes kommune 36423 - trettisekstusenfirehundreogtjuetre - kroner til A innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sandnes kommune 46420 - førtisektusenfirehundreogtjue - kroner til A innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.