LG-1992-397

Instans:	Gulating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1993-06-10
Publisert:	LG-1992-00397
Stikkord:	Overskjønn, Vegregulering, Næringstap
Sammendrag:
Saksgang:	Hardanger herredsrett Nr. 10/89 B - Gulating lagmannsrett LG-1992-00397 B. Rettskraftig.
Parter:	Saksøker: Eidfjord kommune v/ordføreren, Hjelpeintervenient: Staten v/Samferdselsdepartementet v/Vegsjefen i Hordaland (Prosessfullmektig: Advokat Svein A. Kornerud, Bergen). Saksøkte: 1. Jakob L. Sæbø 2. Leiv Henry Sæbø 3. Gunnar H. Sæbø 4. Torfinn Skår 5. Lars K. Sæbø 6. Arnfinn Tveito 7. Hans Sæbø 8. Oddmund O. Sæbø 9. Sylfest L. Sæbø 10. Gunnar G. Myklatun (Prosessfullmektig: Advokat Ole Swang, Oslo).
Forfatter:	Kst. lagdommer Lunde, 4 skjønnsrettsmedlemmer
Lovhenvisninger:	Grunnloven (1814) §105, Skjønnsprosessloven (1917) §4, §54, §54a, Fylkeskommuneloven (1961)5-§2, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§41, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984), Plan- og bygningsloven (1985)

Hardanger herredsrett avhjemlet 10. april 1991 skjønn med slik skjønnsslutning:

"1. Erstatning for grunn, retter og ulemper blir fastsatt slik det fremgår av skjønnsgrunnene.

2. Saksøker betaler avsavnsrente med 13 % p.a. av fastsatte erstatningssummer regnet fra de tidspunkt som fremkommer under det enkelte takstnummer.

3. Saksøker betaler omkostningene ved skjønnet.

4. Til dekning av utgiftene til juridisk hjelp betaler saksøker adv. Ole Swang kr 63060,- - kronersekstitretusenogseksti 0/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av skjønnet."

Ved begjæring av 14. juni 1991 begjærte samtlige 18 saksøkte med unntak av tnr. 6 og tnr. 8 overskjønn, samtidig som det ble søkt om førstelagmannens samtykke til fremme av overskjønn uten hensyn til summa appellabilis. Som følge av at overskjønnsbegjæringen var feilsendt, med påfølgende forsinkelser ble førstelagmannens avgjørelse først truffet ved beslutning av 7. oktober 1991 hvor samtykke til overskjønn uten hensyn til ankegjenstandens verdi ikke ble gitt. Ved en misforståelse ble sakens dokumenter etter tilbakesending liggende i herredsretten til mars 1992.

Overskjønnsbegjæring ble deretter ved prosesskrift av 30. mars 1992 opprettholdt for de av de saksøkte som kunne pretendere et tap for overskjønnet på kr 20000,- eller mer. Overskjønnsbegjæringen omfattet etter dette ialt 8 takstnummer: Tnr. 3a, 3b, 3c, 5, 9, 10a, 10b, og 17.

Saksøkte, Eidfjord kommune med Staten v/Samferdselsdepartementet som hjelpeintervenient tok 4. juni 1992 til motmæle mot overskjønnsbegjæringen og krevde den avvist.

Etter utveksling av prosesskriv traff forberedende dommer 18. august 1992 beslutning om å fremme overskjønnet. Saksøkte har inngitt tilsvar til overskjønnsbegjæringen og det er utvekslet en del prosesskrift.

Overskjønnsforhandlingene fant sted i Eidfjord 4. og 5. mai 1993. Det ble foretatt befaring av samtlige takstnumre. Det fremgår av rettsboken hvem av partene som møtte under overskjønnet og gav forklaring. Det ble avhørt ett sakkyndig vitne.

Overskjønnet gjelder fastsettelse av erstatning for grunn, bygning, rettigheter og eventuelle ulemper i forbindelse med grunnerverv til bygging, vedlikehold og drift etter omlegging av riksvei 7, parsell øvre Eidfjord i Eidfjord kommune. Grunnervervet omfatter også arealer som kommunen avstår, jfr. reguleringsplan vedtatt av Eidfjord kommunestyre 18. mars 88. Staten ved Vegsjefen i Hordaland ble gitt fullmakt til å gjennomføre skjønnet på saksøkers vegne, og med grunnlag i denne fullmakt, vedtatt av Eidfjord kommunestyre 01. september 89, erklært staten hjelpeintervensjon for herredsrettens skjønn med rett til å gjennomføre skjønnet og rettsmidler knyttet til dette. Også for lagmannsretten opptrer staten ved Samferdselsdepartementet som hjelpeintervenient og har prosessuelt ført overskjønnet ved sin prosessfullmektig ihh til ovennevnte fullmakt.

Det er ikke fremkommet formelle innsigelser mot overskjønnets fremme. Skjønnskravet i saken er dels basert på vedtak etter bygningsloven, dels på avtale om skjønn, jfr. skjønnsloven §4. Veianlegget er gjennomført og der er skjedd tiltredelse ved saksøker. Det vises til de enkelte takstnumre vedrørende tidspunktet for rentedatoer, som det er enighet om for overskjønnet. Det var enighet om at erstatning skal fastsettes på basis av vanlige ekspropriasjonsrettslige regler.

Til grunn for overskjønn legges de samme alminnelige skjønnsforutsetningene inntatt i herredsrettens skjønn side 3 til 9 hvor punkt 7 (på side 9) er endret og for overskjønnet skal lyde:

"Saksøkerne og kommunalt erverv. 7.1. Når begrepet saksøker er benyttet i disse forutsetninger, omfatter dette både Eidfjord kommune som saksøker og Statens vegvesen, Hordaland, som hjelpeintervenient. 7.2. Eidfjord kommune eksproprierer grunn til næringsformål/trafikkareal/friområde i h.h.t. reguleringsplan av 18. mars 1988. For disse arealer har de alminnelige skjønnsforutsetninger pkt. 1-5 tilsvarende anvendelse.

Kommunen eksproprierer ikke grunn ut over ekspropriasjonsgrensen på kart og det som nå er oppmålt for overskjønnet. I tillegg erverves imidlertid rett til legging og omlegging av ledningsnett ut over ekspropriasjonsarealet." De spesielle skjønnsforutsetningene inntas under det enkelte takstnummer nedenfor.

Partene har for lagmannsretten i stor utstrekning gjort gjeldende det samme som for herredsretten. I tillegg til det materiale som ble fremlagt for herredsretten er det fremlagt en del nye dokumenter og forevist en del bilder. Med hensyn til hva som ble gjort gjeldende for herredsretten viser lagmannsretten til herredsrettens skjønnsgrunner.

Saksøker og hjelpeintervenienten ved advokat Svein A. Kornerud har i det vesentlige generelt anført:

Det er ikke rettslig grunnlag for erstatning etter rene reguleringsendringer som veiomlegging og avkjørselregulering. Når en riksvei legges om, må en tåle omlegging av tilknytningen mellom annen offentlig vei og riksveien - det er ikke tale om private avkjørsler. Om en får økte ulemper ved avkjørsel kan det ikke kreves erstattet. Om en veiomlegging fører til næringstap, som nedgang i omsetning, er det ikke grunnlag for erstatning, jfr. Rt-1982-1601 (Fina-dommen). Dette gjelder for takst 3A, atkomstvei, takst 3C, bensinstasjonen, takst 3B tidligere tilkomst over flomløpet, takst 10A, hageport til egen tilkomstvei, og takst nr. 17, mulighet til å kjøre av og til campingplassen. Naborettslig ulempe - støy - reguleres ved naboloven §2, den alminnelige tålegrense. Rettspraksis legger tålegrensen høyt, noe som gjør at det skal særs meget til før erstatning kan tilkjennes. Om prisnivået ved avståelse av grunn hevdes det generelt at prisnivået i Eidfjord ikke uten videre kan legges til grunn. Det vises til de spesielle forhold at kommunen har betalt grunn langt over markedet, nærmest i subsidigshensikt, med tanke på utbygging av områder. Hvor saksøkte hevder at grunnen skal fastsettes etter verdi som næringsområder, må det tas i betraktning den nødvendige utfylling og opparbeidelse som må til for slik bruk. I så tilfelle vil en se at arealene rent økonomisk sett har negativ verdi. Det må derfor for disse arealer nyttes bruksverdi i landbruket. Vedrørende jordbrukspris, må det tas hensyn til det alminnelige prisnivå i både området og fylket generelt. De priser som det sakkyndige vitnet Fagerbakke har kalkulert kan ikke legges til grunn, det ville være helt urealistisk. Det må nyttes sunt skjønn, og det må tas utgangspunkt i prisnivået i 1989 på tiden for tiltredelsen. Ved skjønnsfastsettelse ved ekspropriasjon må det tas med i beregningen driftstilskudd, men ikke investeringstilskudd.

Vedrørende erstatning for gjerde - er det erstatning for nytt gjerde, ikke fremtidig vedlikehold, da det gjelder flytting av gjerde.

Avsavnsrenten, 13 % i herredsrettens skjønn er noe høyt, tatt i betraktning at det alminnelige rentenivå er på vei ned. En rentesats på 11-12 % er riktigere.

Saksøker anfører ikke at saksøkte skal tilkjennes omkostninger i h.h.t. skjønnsloven §54a tredje ledd. Det anføres at en særskilt må vurdere om saksøkte selv må bære egne omkostninger for takst nr. 3b, 3c, 9 og 10a.

Saksøker har nedlagt slik påstand:

"1. Skjønnet fremmes.

2. De saksøkte tilkjennes omkostninger innen rammen av skjønnsprosessloven §54a, første og annet ledd."

De saksøkte ved advokat Swang har i det vesentlige generelt anført:

Det gjøres generelt gjeldende at de fastsatte erstatninger er satt for lavt og må forhøyes. I øvre Eidfjord er forholdene for landbruket særs gode med muligheter for 3 avlinger hvert år. Det vises til sakkyndige Fagerbakkes utredninger. Det bestrides at næringsarealene har negativ verdi - det er en myte. De må bedømmes som næringsverdier slik som eierne selv kunne utnyttet dem. Når området etter ekspropriasjonen fylles ut og nivået heves er dette for øvrig noe som fulgte av anleggsarbeidene, idet det var masseoverskudd og saksøker fikk her en økonomisk fordel. De saksøkte påføres en rekke ulemper ved ekspropriasjonstiltaket, typisk er driftsulempene som lenger kjørevei, arronderingsulemper og at en sitter igjen med ubrukelige teiger etc. Disse ulemper må erstattes som særulemper. Saksøkers henvising til Rt-1982-1601 (Fina-dommen) er ikke relevant her, der reguleres tap på investeringer. Det hadde betydning at det der var tale om et større oljeselskap som opererer med helt andre økonomiske forutsetninger enn hva som er tilfelle i nærværende skjønn.

Det bestrides for øvrig at saksøkte må dekke omkostninger ved skjønnet - herredsrettens skjønnsgrunner etterlater berettiget tvil - det er, som også saksøker er inne på, motstrid og uklarhet mellom de generelle og spesielle skjønnsgrunner. Saksøkerne må da være berettiget til å begjære overskjønn for å få dette avhjemlet, uten risiko for å bli ilagt omkostningsansvar.

Under saksbehandlingen ble det fremsatt avvisningsbegjæring, for denne del av saksforberedelsen, kreves saksomkostningene dekket særskilt.

De saksøkte har nedlagt slik påstand:

"1. De fastsatte erstatninger økes vesentlig.

2. De saksøkte gis dekning for alle omkostninger ved overskjønnet."

Lagmannsretten vil bemerke:

Det er enighet mellom partene at de vanlige eksproprasjonsrettslige regler legges til grunn for hele skjønnet og det er ikke uenighet mellom partene om de alminnelige eller de spesielle skjønnsforutsetninger og det vises til hva lagmannsretten skriver om dette foran og under de enkelte takstnummer.

Det rettslige utgangspunkt ved ekspropriasjon av grunn og rettigheter, jfr. Grunnloven §105, jfr. vederlagsloven regler, er at det ytes erstatning for grunnavståelsen som hovedregel etter omsetningsverdi, full erstatning for særulemper på resteiendommen med fradrag for særfordeler, og at almenne ulemper kun erstattes for det som overstiger tålegrensen. For en rekke takstummer er det ekspropriert av jordbruksjord, og lagmannsretten legger til grunn at det her nyttes bruksverdien som jordbruk i det bruksverdien gir høyeste erstatning. Det vises til de enkelte takstnummer og erstatningsfastsettelsen hvilke dette gjelder. Lagmannsretten ser det slik at marginalkalkylevurderingen vil gi det beste utgangspunkt for skjønn hvor det er tale om avståelse av mindre areal i forhold til den samlede eiendom i full drift. Utmålingen vil da bli gjort per kvadratmeter. Marginalkalkyle ved gressproduksjon er nyttet som utgangspunkt for eiendommer som er i full drift og med de nødvendige tillempinger som følge av at det kan og har skjedd tilpassing til den nye situasjon. På bakgrunn av de opplysninger som er gitt om jorden, og hva lagmannsretten selv har erfart ved befaring av eiendommene, har lagmannsretten gjort seg opp en mening om avkastningen per dekar. Den mark som er avstått er etter lagmannsrettens skjønn av god kvalitet og som vil gi en avkastning på ca 500 forenheter pr da. Fra bruttoavkastningen trekkes de variable kostnader. Det legges videre til grunn at saksøkte har plikt til å tilpasse seg den nye situasjon og at dette kan eller har funnet sted. Reduksjon av faste kostnader legges det ikke til grunn har skjedd på grunn av de små areal som her er avstått. Det vises forøvrig til hva som er anført under de enkelte takstnummer.

Ved helhetsvurderingen for å komme frem til de verdier som legges til grunn for skjønnet, legges tidspunktet for avståelsen til grunn slik det for det enkelte taksnummer er kommet til uttrykk gjennom den oppgitte rentedato. Lagmannsretten har tatt hensyn til driftstilskudd i jordbruket ved erstatningsfastsettelsen. Ved vurderingen har lagmannsretten bygget på en kapitaliseringsrente på 5 %. Hva angår lauvskogen og beitemarken, har en skjønnsmessig vurdert beitebruk og gitt et tillegg for skogen.

For takstnummer 10A, hvor det eksproprieres hagegrunn, nytter lagmannsretten det såkalte differanseprinsipp, jfr. Rt-1976-1507 da det er tale om stripeekspropriasjon og hvor marginalkalkylevurdering er mindre egnet. Dette innebærer at erstatning - med visse unntak - utmåles som differansen mellom verdien av eiendommen med det areal som skal avstås og uten dette areal. Dog ligger det i dette at det ikke skal tas hensyn til verdireduksjon for almenne ulemper som ikke går ut over den alminnelige tålegrensen.

Hvor ekspropriert areal er bedømt som næringsareal og skal erstattes som slikt, jfr. bemerkningene under takstnummer 5, legges omsetningsverdien til grunn hvilket lagmannsretten anser å gi høyest erstatning. Om utmålingen vises til erstatningsutmålingen under takstnummer 5.

I tilknytning til ekspropriasjonsinngrepet er veitraseen omlagt med den følge at enkelte avkjørsler er endret. Det er krevd erstatning for ulemper i den forbindelse. Særlig gjelder det for takstnummer 3 C hvor herredsretten utmålte erstatning for tap som følge av disse ulemper. For takstnummer 3 C har saksøker begrunnet kravet med at omleggingen fører til redusert bruk av bensinstasjonen, særlig av trailertrafikken med påfølgende omsetningsreduksjon. Det hevdes at det er påregnelig at en av de innkjørselsveier som nå kan benyttes vil bli omregulert og helt sperret for trafikk. Konsekvensen blir at større vogntog/trailere ikke kan snu inne på bensinstasjonsområdet, med den følge at de da heller ikke vil benytte seg av bensinstasjonen. Dette vil føre til en kraftig reduksjon av omsetningen med fare for at stasjonen vil bli nedlagt. Lagmannsretten ser det slik at det er tale om en lovlig regulering av avkjørselsystemet, selv om det er skjedd som ledd i ekspropriasjonen. Lagmannsretten ser det videre slik at det ikke er noen nærliggende eller påregnelig følge av ekspropriasjonen eller reguleringen at det vil bli foretatt ytterligere endringer i til/avkjørselsystemet slik som saksøkte hevder. Men selv om så skulle skje, at den ene av de nåværende avkjørsler stenges, skulle ikke dette overskjønns fremme kunne hindre et eventuelt fremtidig erstatningskrav om saksøkte skulle være berettiget til erstatning. For lagmannsretten spiller dette moment mindre rolle i det en ikke kan se at saksøkte har noe krav på erstatning for ulempe/næringstap for de veireguleringer som er skjedd. Når omleggingen, slik det er tilfelle her, grunner seg på trafikkhensyn, vil det vanligvis ikke kunne kreves erstatning for ulemper, herunder næringstap. Dette gjelder særlig hvor eksproprianten som her, har anlagt avkjørsler og bygget nye fremkomstveier. Det kan heller ikke normalt kreves erstatning for avkjørsler som blir nedlagt uten å bli erstattet av nye, når trafikkhensyn gjør slike vedtak saklig begrunnet, jfr. vegloven §41 første ledd, jfr. tredje ledd. Lagmannsretten ser ikke at det er særlige omstendigheter som skulle begrunne erstatning i dette tilfellet. Det kan vises til Rt-1982-1601 (Fina bensinstasjon-dommen) hvor det ikke ble gitt erstatning etter en veiomlegging som medførte at stasjonen endog måtte nedlegges.

Når det gjelder erstatning for gjerder, har lagmannsretten utmålt erstatning per løpemeter. Det er ikke tatt med utgifter til gjerdehold, da gjerdeerstatningen kun skulle dekke oppsetting av nye gjerder til erstatning av de som allerede var før inngrepet.

Om erstatningsfastsettelsen forøvrig vises til de enkelte takstnummer nedenfor.

De saksøkte krever rente av erstatningsbeløpene fra den fastsatte rentedato med 13 % slik som fastsatt av herredsrettens skjønn. Lagmannsretten vuderer dette som noe høyt i forhold til den situasjon på rentemarkedet som har utviklet seg det siste år. Imidlertid går rentedatoene noe lenger tilbake, og alt i alt ser lagmannsretten det slik at tiden sett under ett, gir 13 % avsavnsrentefot uttrykk for et gjennomsnittlig passende rentenivå for erstatningene. Avsavnsrentefoten settes etter dette til 13 % p.a.

DE ENKELTE TAKSTNUMMER:

TAKSTNUMMER: 3 A og 3 B Gnr: 8 Bnr: 6, 7 i Eidfjord kommune Grunneier : Jakob L Sæbø

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom

Rentedato: 6. juni 89

EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil Til profil Type inngrep Ca. omfang 3

A: 10550 10580 Lauvskog (grusmassar) 1125 M2 3 B: 10820 10990 Dyrket mark 5200 M2 10780 10990 Lauvskog 3700 M2

Herredsrettens erstatningsfastsettelse:

Takst 3 A. Lauvskog (grusmasser) kr 2,50 pr. må

Takst 3 B: 1. Tapte inntekter campingplass: kr 175000,- 2. Dyrket mark: kr 11,- pr. må 3. Lauvskog: kr 3,- pr. må

SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Skogen vert hogd av vegvesenet, men tilfaller grunneigaren. 2. For adkomst til areala på oversida av skjæring, ca P 10500, vert det erverva vegrett over takstnr. 1, gnr. 8/3, og takstnr. 2, gnr. 8/1, frå Steinberg bru. 3. Tnr. 14 er grunneigar for delar av lauvskogareal nord for djupål av elveleie innteikna på 3 B (ca 1500 må) 4. Eidfjord kommune overtar vedlikehald av vatn- og kloakkledning i offentleg grunn (3B). 5. Tnr. 3 B, 9 og 14, får gjensidig vegrett for adkomst til sine areal på nordsida av ny riksveg, P 10900-11000. 6. For Tnr. 3 B. Den nærmere avgrensing av ekspropriasjonsarealet øst for servicebygget fastlegges etter forhandlingen mellom eier av Tnr. 3 B og kommunen, som tar forbehold om at det gis rom for planlagt avkjørsel til, og parkeringsplasser for, natursenteret.

ERSTATNINGSPÅSTAND:

Tnr. 3 A: 1. Avståelse av skoggrunn/beite. 2. Tap av grus. 3. Ulemper/atkomst. 4. Saksomkostninger.

Tnr. 3 B: 1. Tap av campingplass/dyrket areal.

Prinsipalt: Både/og

Subsidiært: Næringstomt. 2. Ulemper. 3. Saksomkostninger.

Erstatningsfastsettelse:

Vedrørende takst nr. 3 A, fastsettes erstatningen samlet for avståelse av skog/beite/sand. Det eksproprierte areal lå til dels ulendt til, og det var vanskelig å komme til både skog og beite. På grunn av dette er den tilkomst, som nå er etter ekspropriasjonen, til gjenværende areal ikke slik at det gis driftsulempeserstatning for vanskeliggjort atkomst. Lagmannsretten har etter befaring fått inntrykk av at de sandforekomster som ekspropriasjonen omfatter, tidligere var vanskelig utnyttbare og heller ikke av særlig stort omfang. Det er tatt hensyn til dette ved erstatningsfastsettelsen, likeledes at beite/skog var av mindre god kvalitet.

Vedrørende takst nr. 3 B, gir lagmannsretten erstatning for tapt inntekt av campingplassen, basert på det inntektspotensiale som de fremlagte driftsoppgaver gir grunnlag for, i lys av påregnelig fremtidig utnyttelse av arealet. For grunnen, som i utgangspunktet er dyrkbar jord, gjøres et fradrag i det grunnen nyttes til campingplass deler av året og idet en da ikke kan regne med å oppnå samme avling som om arealet kun var nyttet til jordbruksjord. Lagmannsretten ser det slik at når det utmåles full erstatning for tap av campingplassinntekter, ville det innebære dobbelerstatning om en i tillegg skulle få full erstatning for arealet som nyttes til campingplassen.

Det utmåles videre erstatning for lauvskog og for erstatning for driftsulempe som følge av lengre og mindre tjenlig atkomstvei til grovlager.

Erstatning: 3 A: 1) Avståelse av skog/beitegrunn/sand kr 3,- pr. må 3 B: 1) Tapte inntekter campingplass kr 140000,- 2) Dyrket mark kr 12,- pr. må 3) Lauvskog kr 3,- pr. må 4) Driftsulempe kr 5000,-

TAKSTNUMMER : 3 C Gnr: 8 Bnr: 60 i Eidfjord kommune. Grunneier: Leif Henry Sæbø og Jakob Sæbø

Eiendomsbeskrivelse: Bensinstasjon, 2274 M2

Rentedato: 06. juni 89.

EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil til profil Type inngrep ca omfang ca 10950 Næringseiendom 5 M2

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Grunn/Verdiforringelse: kr 50000,-. SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Vegvesenet etablerer ny avkjørsel i vestre del av eigedomen.

ERSTATNINGSPÅSTAND:

Arealet omfatter servicebygg samt privatbolig for Leiv Henry Sæbø og bensinstasjon. Servicebygget har toalett og vaskerom innrettet i forbindelse med den campingplass som ble drevet på t.nr. 3B.

1. Avståelse av næringsareal. 2. Verdiforringelse av næringsgrunnlaget. 3. Nærføringsulemper for bolig. 4. Saksomkostninger.

Erstatningsfastsettelse:

Lagmannsretten viser til lagmannsrettens generelle bemerkninger. Det utmåles ikke ulempeserstatning i det den omlegging som ekspropriasjonen fører med ikke gir grunnlag for erstatning. Det bemerkes at bensinstasjonen i dag har tilkjørsel fra begge sider, slik at den trailertrafikk som eieren av bensinstasjonen mener å kunne tape som kunder, først vil kunne gi seg utslag av betydning ved en eventuell fremtidig veiregulering hvor en av avkjørslene stenges. Den omlegging som er foretatt, og som er i overensstemmelse med reguleringsplanen som i dag gjelder erstatning. Dersom en av avkjørslene i fremtiden skulle bli stengt, og eieren derved lider et inntektstap på driften av bensinstasjonen, en regulering som i dag er usikker, er det for øvrig noe som kan tas opp idet dette skjønn ikke vil være bindende for konsekvensene av en fremtidig veiregulering. Saksøkte har krevd erstatning for støy-ulempe - men lagmannsretten ser det slik at støyen for bolighuset til dels er redusert etter omleggingen da den nye veien er kommet lenger vekk fra området, og at tålegrensen i det foreliggende tilfellet ikke er oversteget, jfr. naboloven §2.

Takst 3 C er kun fraekspropriert 5 kvm i hjørnet av tomten. En er noe i tvil om en ikke her burde nytte differanseprinsippet, men er kommet til at i det foreliggende tilfelle settes en pris pr. kvm. som opparbeidet næringsareal idet arealtapet går direkte ut over nyttbar areal i tilknytning til bensinstasjonens daglige drift. Dette vil ligge over det rene differanseprinsippbetraktninger skulle føre til.

Lagmannsretten oppfatter saksøktes påstand om erstatning for verdiforringelse av næringsgrunnlaget til også å omfatte tap på investeringer. Det vises til partsforklaringene, påvisninger under befaring, samt at dette moment; tapte investeringer, særlig ble fremhevet av advokat Swang under ankeforhandlingene. Dette er tap på investering i toalett, dusj og vaskerom på baksiden av bensinstasjonen for å betjene campingplassen. Lagmannsretten ser disse investeringer som bortkastede. Det tas hensyn ved erstatningsfastsettelsen til både den tid anlegget har vært utnyttet såvel som i hvilken grad investeringene er inntjent.

Erstatning: 1) Avståelse av næringsareal kr 150,- pr. må 2) Tapte investeringer kr 50000,-.

TAKSTNUMMER: 5 Gnr: 8 Bnr: 1, 2, 3, 6, 7, 14 i Eidfjord kommune. Grunneier: Gunnar H Sæbø (1), 5784 øvre Eidfjord

Torfinn Skår (2), 5784 øvre Eidfjord

Lars K Sæbø (3), 5784 øvre Eidfjord

Jakob Sæbø (6,7), 5784 øvre Eidfjord

Hans Sæbø (14), 4272 Sandved

Arnfinn Tveito(12,13), 5784 ø. Eidfjord

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.

Rentedato: 21. april 89

EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil Til profil Type inngrep Ca. omfang 11380 11780 Lauvskog/beiterettar 22130 M2

Lagerhus (bnr. 12,13)

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Lauvskog/beiteretter: kr 3,00 pr. må Lagerhus: kr 18000,-.

SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Skogen vert hogd av vegvesenet, men tilfaller skogeigaren. 2. Skjønnsretten fastsetter erstatning for lagerhus og grunn.

Eidfjord kommune utbetaler Arnfinn Tveito kr 3000,-, som fullt og endelig oppgjør for mellomlagring og senere flytting ihh til avtale 25. september 89. 3. Grunnen i sameiga er ikkje felles, Tveito eier grunnen, de øvrige har rettigheter, mens skog- og beiteretten er delt på fylgjande måte: a. Skog: bnr. 2, 21770 må bnr. 3, 1890 må b.Beite:

Beiterett for hest: bnr. 1,2,3,12 og 13

Beiterett for storfe og småfe: bnr. 12 og 13 4. Det vert ikkje erverva fiskerett i elva. 5. Rettighetshavarar på tnr. 5 får rett til køyring med traktor på gang-/sykkelveg fram til Steinberg bru. 6. Retten fastsetter erstatning alternativ: a) Rett til eksisterende løypestrengfester blir opprettholdt, likeeins tilkomstrett til festene. b) Rett til løypestrengfester og tilkomst til disse inngår i ekspropriasjonen.

Erstatningspåstand: 1. Avståelse av grunn vurdert som næringsformål. 2. Tapt tipp-plass for steinmasser. 3. Tapt lagerhus etter gjenervervsverdi. 4. Tapte fester for løypestreng. 5. Saksomkostninger. (Oppgjør mellom rettighetshaverne gjøres i minnelighet utenom skjønnet).

Erstatningsfastsettelse:

Arealet er etter ekspropriasjonen utfylt og oppbygget og er i det vesentlige nå nyttet som campingplass - eiet av kommunen, men utleiet til drift som campingplass. Lagmannsretten oppfatter partene som at der for så vidt er enighet om at arealet skal kunne vurderes som næringsformål, men saksøkte mener verdien da ligger over hva det er vurdert som lauvskog/beiteområde. Lagmannsretten vurderer arealet som næringsområde, det var regulert til slikt formål før ekspropriasjonen, og en finner at dette er en høyere verdi enn vurdert som lauvskog/beite. Riktignok har den utfylling og planering som er skjedd en kostnad som nok kunne overstige verdien av området idag, men lagmannsretten ser det slik at en slik omfattende utfylling og planering ikke har vært nødvendig for å utnytte området til næringsformål. Det bemerkes at noe av årsaken til den omfattende utfylling kan synes å skyldes behov for plass for masseuttak i tilknytning til veianlegget. Det utmåles erstatning for den tippplass som var på området tidligere. En tipp-plass er antagelig "mangelvare" i denne delen av øvre Eidfjord med sine vel utnyttede arealer, og en antar det neppe vil kunne påregnes tipptillatelse i Eidfjordvannet.

For lagerhus fastsettes erstatningen på bakgrunn av gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit og elde. Det vises til den fremlagte tilstandsrapport.

For det tilfellet at rett til løypestreng og tilkomst til disse inngår i ekspropriasjonen fastsettes særskilt erstatning som fremgår nedenfor. Løypestrengbane har vært nyttet for å utnytte skogteiger på den motsatte side av elven. Slik det er opplyst er det for tiden ikke veitilkomst til disse områder.

Erstatning: 1) Grunn som næringsareal kr 5,- pr. må 2) Tipp plass kr 3000,- 3) Lagerhus kr 65000,- 4) Rett til løypestreng og tilkomst til disse kr 6000,- pr. feste. TAKSTNUMMER : 9 GNR: 8 BNR: 4 i Eidfjord kommune. Grunneier: Oddmund O. Sæbø

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom, 40 daa.

Rentedato: 9. desember 88

EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil Til profil Type inngrep Ca. omfang 11020 11175 Dyrket mark 1960 M2

Beite 1080 M2

Skog/Utmark 391 M2 ca 10600 (Lundarøyno) Skog/utmark 40 M2Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Dyrket mark: kr 11,- pr. må Beite: kr 5,- pr. må Skog/utmark: kr 3,- pr. må Skog/utmark (Lundarøyno) kr 3,- pr. må Erstatning, gjerde: kr 8400,- Areal tilbakeført som skal trekkes fra: kr 8,- pr. må

SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Skogen vert hogd av Vegvesenet, men tilfaller grunneigaren. 2. Noverande Rv 7, frå P 11070-11170, vert oppgraven og fjerna i samband med veganlegget. Dette arealet, ca 1,2 daa vert taksert av skjønnsretten, og kjem til fråtrekk i grunnerstatninga. 3. Åpen grøft til vatningsanlegg på gnr. 8/9, vert lagt i lukka system. 4. Gangvegen, ca P 11050, vert omlagt slik at han vert liggande i grensa mot gnr 8, bnr. 34. 5. Det vert utmålt erstatning for flytting av jordbruksgjerde på nordsida av ny riksveg, ca 130 m, og sørsida, ca 150 m. 6. Det vert kun erverva areal til justering av elveløp ved Lundarøyna (ca 25 må) 7. Tnr. 3 B, 9 og 14, får gjensidig vegrett for adkomst til sine areal på nordsida av ny riksveg, P 10900-11000. 8. Ekspropriasjonsarealet reduseres i Nord-øst ved flomløpet til det nødvendige for gangvei til undergangen og til Lundavegen.

Erstatningspåstand: 1. Avståelse av dyrket mark med basis i storfeproduksjon samt beite og skog. 2. Arronderings- og driftsulemper. 3. Nytt gjerde ca 280 m samt portstolper. Erstatningsfastsettelse:

Det vises her til de generelle vurderinger lagmannsretten har gjort foran.

Det fastsettes erstatning for dyrket mark, beite, skog/utmark. For gjerde fastsettes erstatning pr. løpemeter og for portstolper pr. portstolpepar. Det fastsettes erstatning for driftsulempe som følge av både den ulempe takst nr. 9 påføres ved den nye undergang og driving av dyr, som for at arealet langs riksvegen på grunn av bratte skråninger ikke kan utnyttes med forhøster, likeså på grunn av tapt atkomst til en parsell øst, Lundarøyna, på grunn av en fylling. For areal som skal tilbakeføres fastsettes hvor mye det skal trekkes for, idet området ikke ville kunne utnyttes fullt ut de første årene.

Erstatning: Dyrket mark kr 16,- pr. må Beite kr 5,- pr. må Skog/utmark kr 3,- pr. må Skog/utmark (Lundarøyna) kr 3,- pr. må Gjerde kr 60,- pr. meter Portstolper kr 500,- pr. sett Driftsulempe kr 10000,- Areal tilbakeført som skal trekkes fra kr 12,- pr. må TAKSTNUMMER : 10 A OG 10 B Gnr: 8 Bnr: 8 og 9 i Eidfjord kommune. Grunneier: Sylfest L. Sæbø

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom, 30 daa.

Rentedato: 5. januar 89EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil Til profil Type inngrep Ca. omfang 10A: 11175 11230 Hage 450 M2 10B: 11230 11275 Dyrka mark 610 M2

Herredsrettens erstatningsfastsettelse:

Takst nr. 10A: kr 60000,-. Takst nr. 10B:, dyrket mark kr 11,- pr. må

SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Bygningsmessige tiltak, jfr. støyrapport R 401, s. B 2, kostnadsrekna til kr 85000. 2. På grunn av at vegvesenet har satt opp mur mot riksvegen, vert framtidig eigedomsgrense mot vegen ca 3 m frå huset. 3. På takstnummer 10B, vert det utmålet erstatning for flytting av jordbruksgjerde på nordsida av ny riksveg der det ikkje er sjølvgjert p.g.a. mur, ca 30 m. 4. For tnr. 10A, vert det utmålt gjerdeerstatning for 55 m, samt erstatning for flytting av 2 portstolpar. 5. Grunneier kan sette opp gjerde fra portstolpe nærmest RV i øst til og oppå mur foran bolig og langs RV og fram til mur på tnr. 10B.

Erstatningspåstand: 10 A: 1. Tap av hage/tomteareal med frukttrær og hekk. 2. Nærføringsulemper. 3. Gjerde og portstolper. 10B: 1. Avståelse av dyrket mark. 2. Driftsulemper. (Begge): 3. Saksomkostninger.

Erstatningsfastsettelse:

For takst 10 A fastsettes det erstatning for hagegjerde per løpemeter, som klarligvis ligger høyere enn for vanlig gjerde. Forøvrig fastsettes erstatning for gjerde som ikke er hagegjerde både for 10A og 10B. For takst 10A fastsettes erstatning ved ekspropriasjon forøvrig etter differanseprinsippet, dog er det ved dette holdt utenfor erstatning for gjerder. Det vil si at i dette ligger erstatning for nærføringsulemper, støyulemper, avståelse av hage, frukttrær og hekk. Det vises til de generelle bemerkninger foran. Takst nr 10A har særlig fremhevet at de avtalte kr 85000,- som inngår i skjønnsforutsetningene til støytiltak på huset, ikke var tilstrekkelige og at han ved sin kontakt med kommunen har fått rett til ytterligere tiltak som nå kreves erstattet. Lagmannsretten kan vanskelig se at saksøkte her kan få rett til erstatning ut over de avtalte kr 85000,-. Etter de beregninger som var foretatt, skulle dette være tilstrekkelig som tiltak mot støy. Slik lagmannsretten ser det har saksøkte akseptert det tilbud som forelå fra saksøker. Dersom saksøkte mener at han har oppnådd en senere og særskilt avtale med kommunen som går ut over dette, må et eventuelt krav rettes mot kommunen direkte og ikke gjennom skjønnet. Lagmannsretten vurderer det forøvrig slik at de opprinnelige avtalte tiltak var tilstrekkelige for å bringe støynivået innendørs ned på et nivå som lå innenfor tålegrensen i naboforhold.

For takst nr 10 B utmåles erstatning for dyrket mark - det vises til de generelle bemerkninger. Som driftsulempe gis erstatning i det takst 10B vil bli direkte berørt ved stein som faller ned og inn på dyrket mark på grunn av veianlegget, samt at det også her vil være ulemper av driftsmessig art langs veien. Erstatning: 1) Hagegjerde på 10A kr 150,- pr. m 2) Gjerde forøvrig 10A/10B kr 60,- pr. m 3) 10A Differanseprinsippet kr 60000,- 4) 10B dyrket mark kr 16,- pr. må 5) 10B Driftsulempe kr 5000,-. TAKSTNUMMER: 17 GNR: 10 BNR: 4 i Eidfjord kommune. Grunneier: Gunnar G. Myklatun

Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom, 45 daa.

Rentedato: 6. januar 89

EKSPROPRIASJONEN OMFATTER:

Fra profil Til profil Type inngrep Ca. omfang 11540 11775 Dyrket mark 1260 M2

Elvegrunn 300 M2

Herredsrettens erstatningsfastsettelse: Dyrket mark: kr 11,- pr. må Gjerde: kr 9900,-. Ulemper p.g.a. forverret sikt til nedre del av eiendom, samt stikkrenne: kr 20000,-.

SPESIELLE SKJøNNSFORUTSETNINGER: 1. Det vart laga åpning i rekkverket ved ca P 11700, venstre side. 2. Vegvesenet monterer trekkrør i stikkrennene. 3. Det vert utmålt erstatning for flytting av jordbruksgjerde på sør- og nordsida av riksvegen der det ikkje er sjølvgjerdt p.g.a. mur, ca 240 m.Erstatningspåstand: 1. Avståelse av dyrket mark. 2. Ulemper. 3. Gjerde. 4. Saksomkostninger.

Erstatningsfastsettelse:

Det gis erstatning for dyrket mark og avståelse av elvegrunn. Gjerdeerstatning gis pr. løpemeter. For særlige ulemper, driftsulemper, gis en samlet erstatning som omfatter de ulemper veganlegget påfører saksøkte ved ikke lengre å ha direkte øyekontakt med campingplassen etter at veibanen er hevet. På denne måte må han stadig vekk avbryte sitt vanlige virke og dra ned på plassen for kontroll. Videre omfatter erstatning ulempe ved stein som følge av veianlegget faller ned/ut på jordet, samt den ulempe som stikkrenner påfører driften ved at en ikke på en rasjonell måte kan få slått rundt utløpene.

Erstatning: 1. Dyrket mark kr 16,- 2. Elvegrunn kr 3,- 3. Gjerde kr 60,- pr. m. 4. Særulemper/driftsulemper kr 20000,-.

Vedrørende saksomkostningene for overskjønnet bemerkes: Overskjønn er begjært av de saksøkte og da underskjønnet etter lagmannsrettens oppfatning lider av slike feil at de hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn, jfr. skjønnsloven §54a, første ledd b), blir omkostningene å avgjøre etter skjønnsloven §54, jfr. §54a, første ledd første pkt. Det kan i den forbindelse vises til at herredsrettens skjønn er til dels motstridende i forholdet mellom herredsrettens generelle bemerkninger og hva der legges til grunn ved de spesielle bemerkninger til skjønnsfastsettelsen. Forhold som også saksøker under overskjønnet har bemerket.

De saksøkte ved advokat Swang har fremlagt omkostningsoppgave med i alt kr 92469,-.

Av dette utgjør kr 13500,- (kr 9900,- salær og kr 3600,- utlegg) arbeid med avvisningsspørsmålet. Det bemerkes av lagmannsretten at dette synes unødvendig høyt. Avvisningsbegjæringen ble fremsatt i tilsvar den 4. juni 1992. Saksøkte tok til motmæle den 23. juni 1992 ved et prosesskrift på netto 2 sider, hvor det for øvrig var opplyst at prosessfullmektigens salær da utgjorde kr 3800,-. Saksøkte besvarte nevnte prosesskriv 25. juni 1992 som foranlediget et kort svar fra saksøkte ved prosesskriv 29. juni 1992. Forberedende dommer traff etter dette sin beslutning om å fremme overskjønnet den 18. august 1992. Lagmannsretten finner at nødvendige omkostninger for avvisningsspørsmålet passende kan settes til kr 6500,-.

Av resterende omkostningskrav kr 78969,- utgjør kr 52200,- salær, det øvrige utgifter. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til dette i det en finner omkostningene nødvendige og legger oppgaven til grunn.

Forøvrig bemerker lagmannsretten at saksøker har bestridt den utgift som følger av at det sakkyndige vitnet, Fagerbakke, under skjønnsforhandlingene møtte 2 dager, i det det hevdes at det bare skal dekkes for en dags fremmøte. Ved avslutning av skjønnsforhandlingene ble det i retten godtatt av saksøker å dekke utgiftene til det sakkyndige vitnet. Da det var usikkerhet om når det sakkyndige vitnet skulle avhøres har lagmannsretten vanskelig for å se at ikke det sakkyndige vitnes utgifter må dekkes for fremmøte begge dager.

De øvrige lovbestemte omkostninger ved skjønnet blir å dekke av saksøkeren.

Skjønnet er enstemmig.

Slutning :

1. Eidfjord kommune betaler erstatning som fastsatt i overskjønnet.

2. Saksøkeren betaler avsavnsrente med 13 % p.a. av fastsatte erstatninger regnet fra de tidspunkt som fremkommer under det enkelte takstnummer til betaling skjer.

3. Saksøker bærer de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Eidfjord kommune og Staten ved Samferdselsdepartementet ved Vegsjefen i Hordaland in solidum til de saksøkte ved advokat Ole Swang kr 85469,- - kroneråttifemtusenfirehundreogsekstini 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette overskjønn.