LG-1993-54
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-08-09 |
| Publisert: | LG-1993-00054 |
| Stikkord: | Skatterett, Nye faktiske opplysninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandnes herredsrett Nr. 91-00899 A/04 - Gulating lagmannsrett LG-1993-00054. Anken nektes fremmet til Høyesterett, se HR-1993-00784K . |
| Parter: | Ankende part: Helge Ovedal (Prosessfullmektig: Advokat Nils Geir Vestvik, Stavanger). Motpart: Sandnes Kommune (Prosessfullmektig: H.r.advokat Gunnar Holdt-Aanensen, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagdommer Vestrheim, Ekstraordinær lagdommer, byrettsjustitiarius Mellegaard, Sorenskriver Stedal |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §53, §45, Tvistemålsloven (1915) §180, Ligningsloven (1980) §9-5 |
År 1993 den 9. august ble av Gulating lagmannsrett i ankesak nr. 93-0054 avsagt slik dom :
Saken gjelder spørsmålet om en personlig skattyter ved inntektsligningen har krav på fradrag for tap i næring. Helge Ovedal, som er født i 1956, er utdannet vikler og transformatorreparatør. Han arbeider nå som daglig leder i et jernvarefirma. Han har tidligere arbeidserfaring, herunder som leder, fra elektrobransjen. Den 10. juni 1986 undertegnet Helge Ovedal, som innehaver av det personlige firmaet H. Ovedal Elektroverksted, følgende avtale med West Elektroverksted A/S :
"West Elektroverksted A/S kjøper følgende fra Ovedal Elektroverksted:
1. Varelager i følge tellelister for Kr: - - -.
2. Inventar i følge takst for Kr: - - -.
Beløpet betales innen 2 mnd. fra dags dato. Videre er partene enige om at West Elektroverksted A/S trer inn i H. Ovedal Elektroverksted's løpende leiekontrakt, og overtar dets kunder f.o.m. 1. mai 1986. Fra samme dato fortsetter West Elektroverksted A/S H. Ovedal Elektroverksted's aktiviteter i Stavanger."
Det er opplyst at Helge Ovedals virksomhet i det personlige firmaet fysisk sett opphørte i 1986. Det oppstod senere tvist om oppgjøret i henhold til avtalen. Ved stevning av 31. mars 1987 reiste Helge Ovedal sak for Stavanger byrett med krav mot de tre personene som stod bak West Elektroverksted A/S, om betaling av kr 221.000,- samt renter m.v. De saksøkte påstod seg frifunnet og reiste dessuten motsøksmål med krav om til sammen ca kr 321.000,-.
Den 5. april 1989 avsa Sandnes skifterett kjennelse, hvoretter Helge Ovedals oppbudsbegjæring av 4 s.m. ble tatt til følge. Konkursboet trådte ikke inn i de foran nevnte tvister mellom Helge Ovedal og innehaverne av West Elektroverksted A/S, og Helge Ovedal hadde - etter det opplyste - ikke økonomisk evne til å fortsette sakene. I henhold til partenes begjæring ble sakene således hevet ved kjennelse avsagt av Stavanger byrett 26. september 1989. Det er videre opplyst at partene i utenrettslig forlik hadde frafalt sine gjensidige krav og at Helge Ovedal hadde overdratt til motpartene et krav mot West Elektroverksted A/S.
Som følge av konkursen og forannevnte forlik fikk Helge Ovedal en betydelig gjeld til sitt firmas tidligere bankforbindelse, Den norske Creditbank A/S (nå DnB A/S). På bakgrunn særlig av den tilknytning Helge Ovedals forannevnte, frafalte krav mot avtalepartnerne hadde til virksomheten i H. Ovedal Elektroverksted, krevde Helge Ovedal ved inntektsligningen for 1989 fradrag for underskudd i næring med kr 385.000,-. Fradrag ble ikke godkjent. Helge Ovedal påklaget ligningen. Ligningsnemnden og - etter videre klage - overligningsnemnden fastholdt ligningen. En anmodning i oktober 1991 fra Helge Ovedals prosessfullmektig om ny fremleggelse av saken for overligningsnemnden, ble ikke tatt til følge. Helge Ovedal hadde da endret fradragskravet til kr 247.400,-.
Ved stevning innkommet 4. november 1991 brakte Helge Ovedal saken inn for Sandnes herredsrett med følgende påstand overfor Sandnes kommune:
"1. Helge Ovedals ligning for inntektsåret 1989 oppheves forsåvidt ved at han ved omligning innrømmes et fradrag for tap i næring stort kr 247.400,-.
2. Helge Ovedal tilkjennes saksomkostninger."
I sitt tilsvar påstod kommunen seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Herredsretten avsa 9. oktober 1992 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Sandnes kommune v/ordføreren frifinnes.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, betaler Helge Arnold Ovedal kr 22.300 - kroner tjuetotusentrehundre - til Sandnes kommune v/ordføreren."
Når det nærmere gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og hva retten la til grunn, vises det til herredsrettens dom. Visse sider vedrørende saksforholdet omtales dessuten i de følgende gjengivelser av partenes anførsler.
Helge Ovedal har i rett tid påanket herredsrettens dom til lagmannsretten og i ankeerklæringen gjort gjeldende at det er feil ved såvel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. Sandnes kommune har i tilsvar anført at herredsrettens dom er riktig og bør stadfestes. Ankeforhandling ble avholdt i Stavanger tinghus 7. juni 1993. Foruten prosessfullmektigene møtte Helge Ovedal, som ga partsforklaring. Det ble for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken fremstår i hovedtrekk i samme stilling som for herredsretten.
Den ankende part, Helge Ovedal, har for lagmannsretten i hovedtrekk gjort gjeldende det samme som for herredsretten, og herunder i det vesentlige anført:
I 1986 bokførte Helge Ovedal i sitt firma inntekt ved salg av virksomheten med kr 347.400,-. Av dette beløpet ble kr 100.000,- innbetalt samme år, mens kr 247.400,- inngikk i balansen pr. 31. desember 1986 som kundefordring. Dette kravet er senere ikke blitt innfridd. Beløpet må anses som tap i næring, og det er fradragsberettiget etter skatteloven §45 første ledd. Partene er uenige om periodiseringen av fradraget. Etter vanlige regler må beløpet tapsføres og være fradragsberettiget i det året tapet er konstatert, d.v.s. i 1989, da kravet ble frafalt gjennom det foran nevnte, utenrettslige forlik. Tapet var ikke konstatert og kunne heller ikke forutses, da selskapets virksomhet ble innstilt. Et firmas fysiske avvikling er ikke nødvendigvis sammenfallende med den skatterettslige avvikling. Virksomheten i Helge Ovedals firma må anses å ha fortsatt til 1989, fordi Ovedal jaktet på sine utestående fordringer. Hans næringsvirksomhet kan ikke anses opphørt før tapene ble konstatert i 1989. Dette må gjelde ved salg av en virksomhet, jfr. Fagernæs: Håndbok i skatterett og ligning, 1989 60 flg., jfr. også side 928-929, og det samme må gjelde ved salg av driftsmidler. Herredsretten synes å være enig i at Helge Ovedals næringsvirksomhet - skatterettslig sett - ikke kan anses opphørt før tapet var endelig konstatert, i 1989. At herredsretten likevel avgjorde saken i Helge Ovedals disfavør, synes først og fremst å skyldes at det for retten ble ansett å være påberopt andre faktiske forhold enn påberopt overfor ligningsmyndighetene. Dette er imidlertid ikke riktig, idet Helge Ovedal, hans daværende advokat og hans revisor hadde gitt ligningsmyndighetene de aktuelle opplysninger. Det er i denne forbindelse viktig å skille mellom faktum og anførsler av rettslig karakter. Ligningsmyndighetene har i alminnelighet selv ansvaret for subsumsjonen. Overligningsnemnden har unnlatt å vurdere opplysninger gitt av Ovedals revisor.
Høyesteretts dom i Rt-1988-539 er ikke til hinder for rettslig prøvelse av Helge Ovedals sak. Ovedal har for øvrig bl.a. vist til dom avsagt 12. januar 1978 av Halden byrett, Utvalget 1978 48 flg.
Helge Ovedal har nedlagt slik påstand:
"1. Helge Ovedals ligning for inntektsåret 1989 oppheves og henvises til ny behandling hva angår fradrag for tap i næring.
2. Helge Ovedal tilkjennes saksomkostninger."
Ankemotparten, Sandnes kommune, har for lagmannsretten i hovedtrekk gjort gjeldende det samme som for herredsretten, og herunder i det vesentlige anført:
Ligningsmyndighetene har, som svar på forespørsler og i skriv fra Helge Ovedals advokat angående ligningsnemndens vedtak i klagesaken vedrørende ligningen for 1989, fått noe forskjellige opplysninger om bakgrunnen for Helge Ovedals fradragsføring av kundefordringer og underskudd i næring. Helge Ovedal og hans konsulenter har overfor ligningsmyndighetene oppgitt flere forskjellige beløp til fradrag. Fradragskravet gjelder for øvrig ikke noen salgssum for virksomheten som sådan, det er tale om oppgjør for varer m.v. Saksforholdet er for så vidt annerledes enn i den dom ved Halden byrett, som Ovedal har vist til.
Adgangen til underskuddsfremføring etter skatteloven §53 første ledd er ikke til stede i Helge Ovedals tilfelle, idet næringsvirksomheten er opphørt i loven forstand. Det skattemessig prinsipielt riktige i et tilfelle som det foreliggende, vil eventuelt være tilbakeføring etter skatteloven §53 annet ledd, slik som Helge Ovedals revisor også har bedt om. En tilbakeføring av tapet fra 1986 til de to foregående år får imidlertid ingen betydning, idet virksomheten gikk med tap også i 1984 og i 1985. Etter at overligningsnemndens avgjørelse forelå, er det i saken kommet inn en rekke dokumenter fra tiden før overligningsnemndens vedtak i juni 1991. Det er vist til den innledningsvis refererte avtale mellom H. Ovedal Elektroverksted og West Elektroverksted A/S, Helge Ovedals stevning av 31. mars 1987 i tvisten med innehaverne av West Elektroverksted A/S, samt til de sistnevntes tilsvar og stevning i motsøksmål i samme tvist. Videre er det vist til rettsbok med kjennelse for konkursåpning i Helge Ovedals bo 5. april 1989 og til to brev samt hevningskjennelse vedrørende tvisten mellom Helge Ovedal og innehaverne av West Elektroverksted A/S. Det foreligger ikke uriktig rettsanvendelse fra herredsrettens side. Herredsrettens dom er korrekt.
Sandnes kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Sandnes kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke: Lagmannsretten er kommet til at anken ikke fører frem. Lagmannsretten vurderer i hovedtrekk saken på samme måte som herredsretten, hvis premisser lagmannsretten i det vesentlige kan tiltre. Lagmannsretten vil for sin del for øvrig særlig nevne:
Etter det som er fremkommet under ankeforhandlingen, finner lagmannsretten at ligningskontoret, ligningsnemnden og overligningsnemnden må anses for å ha behandlet saken forsvarlig ut fra de faktiske opplysninger og de anførsler som skattyteren, herunder hans advokat og revisor, har fremkommet med frem til overligningsnemndens avgjørelse forelå. Advokat Nils Geir Vestviks senere utførlige saksfremstillinger og fremføring av anførsler overfor ligningsmyndighetene og domstolene, må i noen grad anses å omfatte også påberopelse av nye faktiske opplysninger. Etter lagmannsrettens oppfatning må imidlertid Helge Ovedal ved domsstolenes prøving av overligningsnemndens vedtak, være avskåret fra å kunne påberope seg de aktuelle, nye faktiske forhold, som etter rettens vurdering gjelder forhold som må anses for å ha vært kjent for Ovedal også da saken ble behandlet av ligningsmyndighetene. Etter lagmannsrettens vurdering må Helge Ovedal i vesentlig grad bebreides for at de relevante opplysninger ikke da ble presentert for ligningsmyndighetene. Lagmannsretten viser særlig til Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt-1988-539.
Særlig på bakgrunn av anførsler for lagmannsretten, finner retten videre å burde tilføye:
Ut fra opplysninger som ble fremlagt for ligningsmyndighetene før overligningsnemnden traff sitt vedtak i juni 1991, antar lagmannsretten at Helge Ovedals næringsvirksomhet i relasjon til skatteloven §53 første ledd vil være å anse som opphørt ved overdragelsen av virksomheten i 1986, og at fremføringsadgangen etter samme bestemmelse samtidig må anses opphørt. Lagmannsretten antar videre at en eventuell adgang etter skatteloven §53 annet ledd til tilbakeføring av underskudd fra 1986 til de to foregående år, vil være uten verdi, hensett til at virksomheten gikk med underskudd i såvel 1986 som 1984 og 1985. Spørsmålet om ligningsmyndighetene, etter å ha mottatt advokat Vestviks utførlige redegjørelse av 3. oktober 1991, burde ha tatt opp spørsmålet om endring av ligningen etter ligningsloven §9-5 nr. 1, b, til mer utførlig vurdering enn det som faktisk forståes å ha skjedd, antar lagmannsretten at den ikke bør uttale seg om. Herredsrettens dom blir således å stadfeste hva angår sakens realitet, og lagmannsretten finner heller ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Til omkostningsspørsmålet for lagmannsretten bemerkes etter dette at anken har vært forgjeves. Retten finner at Helge Ovedal bør pålegges å erstatte ankemotpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra. Ifølge inngitt oppgave utgjøres kommunens saksomkostninger for lagmannsretten av prosessfullmektigens salækrav på kr 20.000,-. Omkostningsoppgaven legges til grunn. Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helge Ovedal 20.000 - tyvetusen - kroner til Sandnes kommune innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.