LG-1994-1038

Instans:	Gulating lagmannsrett - Dom
Dato:	1995-09-05
Publisert:	LG-1994-01038
Stikkord:	Odelsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Dalane herredsrett Nr. 237/93 A - Gulating lagmannsrett LG-1994-01038 A. Anket til Høyesterett - anken nektet fremmet - HR-1996-00158K . Se også kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, HR-1996-00390K .
Parter:	ANKENDE PART: Oddvar Arnesen (Prosessfullmektig: Advokat Carl Gunnar Sandvold, Stavanger). MOTPART: 1. Peder Arnesen m.fl (15 parter) (Prosessfullmektig for nr. 13: Advokat Svein Erling Jensen Prosessfullmektig for nr. 14 og 15: Advokat Harald Øglænd).
Forfatter:	Lagdommer Romarheim, Ekstraordinær lagdommer Greve, Kst. herredsrettsdommer Hidle
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1974) §16, §2, Tvistemålsloven (1915) §180, Skifteloven (1930) §61, §62, Jordloven (1955) §53, §55, Sameigelova (1965) §15, §14, §1, §28, §64, §8, §9

Saken gjelder spørsmålet om Oddvar Arnesen i forhold til søsken/deres etterkommere og søskenbarn er berettiget til odelsløsning av gnr. 15 bnr. 6, 9 og gnr. 14 bnr. 4 i Sokndal. Det anføres at gnr. 15 bnr. 9 er en gammel familieeiendom som det hviler odel på. Subsidiært er det for denne eiendommen og generelt for de øvrige eiendommer gjort gjeldende odelsrett etter odelsloven §16 fjerde ledd som gjelder odelsrett til tilleggsjord.

Den ene av ankemotpartene, Peder Arnesen, har siden 1985 vært eneeier av gnr. 15 bnr. 1, 2 og 6 samt eier av en ideell andel av gnr. 15 bnr. 9 og gnr. 14 bnr. 4. Eiendommene fikk han utlagt på skiftet etter onkelen Karl Aursland. Gnr. 15 bnr. 1 og 2 ble utlagt i medhold av skifteloven §62, de øvrige eiendommer etter skifteloven §61 annet ledd og bl.a. under henvisning til hensynet om å holde eiendommene samlet. Landbruksmyndighetene - jordstyret, fylkeslandbruksstyret og landbruksdepartementet - hadde i forbindelse med et spørsmål som oppsto under skiftebehandlingen om deling av eiendommen, gitt uttrykk for at ovennevnte bruk ble ansett som en driftsenhet og at deling ikke ville bli godkjent.

Peder Arnesen søkte om fritak for bo- og driveplikt, men ble ikke fritatt for driveplikten. Iflg. uttalelse fra landbruksdepartementet forelå det et vesentlig brudd på denne plikten for årene 1988-89 og mulige odelsrettshavere ble i brev 18. oktober 93 orientert om sin løsningsadgang etter odelsloven §28.

Når det gjelder de familiemessige forhold som er av betydning i saken, finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til herredsrettens dom der det er grundig redegjort for dette.

Oddvar Arnesen anla ved stevning av 6. desember 93 til Dalane herredsrett søksmål mot ankemotpartene med krav om odelsløsning av de ovennevnte eiendommer. Løsningsspørsmålet ble av herredsretten tatt opp til særskilt behandling etter odelsloven §64. Kravet omfattet for herredsretten også eiendommene gnr. 15 bnr. 1 og 2 hvilket ble tatt til følge. Denne delen av herredsrettens dom er ikke påanket. Ankesaken omfatter således spørsmål om odelsløsning til gnr. 15 bnr. 6 og 9 samt gnr. 14 bnr. 4.

Dalane herredsrett avsa 19. mai 1994 dom med slik slutning:

"1. Oddvar Arnesen har rett til å løse gnr. 15 bnr. 1 og 2 av gården Aursland i Sokndal kommune, eier Peder Arnesen, etter odelstakst. Peder Arnesen frifinnes for kravet om rett til utløsning av gnr. 15, bnr. 6.

2. De saksøkte frifinnes for kravene om rett til utløsning av gnr. 15 bnr. 9 og gnr. 14 bnr. 4.

3. I forholdet Peder Arnesen og Oddvar Arnesen tilkjennes ikke saksomkostninger.

4. Oddvar Arnesen tilpliktes innen 14 - fjorten - dager å betale saksomkostninger til Astrid Skadberg v/advokat Svein Erling Jensen med kr 32600 - kroner trettitotusensekshundre 00/100 og til Gerda Jahnsen og Else Tunheim, begge ved advokat Øglænd med kr 16160 - kroner sekstentusenetthundreogseksti 00/100."

Oddvar Arnesen har 21. juli 1994 anket dommen i sin helhet med unntak som nevnt av pkt. 1 som gjelder gnr. 15 bnr. 1 og 2.

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.

Ankeforhandling ble holdt i Egersund og Stavanger 14. og 15. august 1995. De som var til stede fremgår av rettsboken. To vitner gav forklaring, og det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

For lagmannsretten er det fremlagt et skriv 28. juli 95 fra landbrukskontoret i Eigersund og Sokndal hvor det er foretatt oppmåling av jordbruksareal på gnr. 15 bnr. 9. Dette innebærer at saken stiller seg annerledes i lagmannsretten enn i herredsretten for så vidt gjelder denne eiendom. For øvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.

Oddvar Arnesen har i det vesentlige anført:

Det er et stort behov for å få samlet eiendommene på en eiers hånd. De har vært drevet som en driftsenhet i lang tid, og det har vært gitt uttrykk for at gården burde holdes samlet som en driftsenhet både fra landbruksmyndigheter og i tidligere rettsavgjørelser fra herreds- og lagmannsretten i forbindelse med skiftet etter Karl Johan Aursland. Hensynet til å komme frem til et rimelig resultat bør også være viktig i forhold til odelslovgivningen. De alternativer som foreligger for å få en hensiktsmessig ordning av eierforholdene er enten å gå til sak om odelsløsning eller å oppløse sameiet etter sameieloven §15. Det siste vil likevel ikke kunne gjøres i forhold til gnr. 15 bnr. 6 der Peder Arnesen er eneeier, hvorfor saken er reist som en odelsløsningssak.

Vilkårene for odelsløsning etter odelsloven §28 må anses oppfylt, siden Peder Arnesen ikke har oppfylt bo- og driveplikt, jfr. brev 15. oktober 93 fra landbruksdepartementet. At det foreligger brudd på bo- og driveplikten må også legges til grunn i forhold til de øvrige eiere av gnr. 15 bnr. 9 og gnr. 14 bnr. 4 idet de ikke har holdt jorden i hevd, jfr. jordloven §53.

Sameierne ønsker eiendommen utlagt til hyttetomter, hvilket er lite realistisk på bakgrunn av myndighetenes syn på delingsspørsmålet. Oddvar Arnesen er dermed eneste aktuelle løser. Det er uten betydning for spørsmålet om odelsrett til gnr. 15 bnr. 9 at det er eldre brødre av Oddvar Arnesen som har bedre odelsrett, når disse ikke har gjort den gjeldende.

Eiendommen gnr. 15 bnr. 9 ble utskilt i 1893. Det har da ingen mening at det skal være avholdt noen tvangsauksjon over eiendommen i 1881. I følge delingsforretningen ble eiendommen gnr. 15 bnr. 1 delt likt mellom Peder Jacobsen, Oddvar Arnesens morfar, og Johannes Johannessen som var gift med Engel, søster til Oddvar Arnesens morfar. Sistnevnte fikk da gnr. 15 bnr. 9. Han var hjemmelshaver fra 1893 til 1929 da onkelen til Oddvar Arnesen, Gustav, kjøpte den på auksjon. Det er ikke tilstrekkelige holdepunkter for at Tobias Aursland har vært eier av eiendommen i dette tidsrommet. Iallfall er det ikke tinglyst noen eiendomsovergang fra Johannessen til Tobias Aursland. Det må legges til grunn at preskripsjonsfristen etter tidligere odelslov §9 iallfall ikke har begynt å løpe i 1881 idet Sokndal Landsogn Sparebank ikke fikk noen tinglyst hjemmel til eiendommen. Dette er et vilkår for at preskripsjonsfristen skal begynne å løpe, se Lovgivningen om odelsretten og åsetesretten, Voss, 47-48. Videre skjer det ikke noen preskripsjon i forbindelse med skylddelingsforretningen i 1893 idet vilkårene i tidligere odelslov §14 er oppfylt. Gustavs odelsrett er dermed ikke preskribert. Det avgjørende i forhold til preskripsjon er at eiendommen var Engels odelsjord. Preskripsjonsfristen begynner således ikke å løpe fordi om Johannessen som var utenfor familien, sto som hjemmelshaver, se Voss 48. Det må da legges til grunn at Gustav hadde odel på eiendommen da han kjøpte den i 1929, og etter gjeldende odelslov §8 har Oddvar Arnesen odel til eiendommen.

Det er uten betydning når det i Gulating lagmannsretts dom 9. november 1984 fremgår at partene var enige om at det bare var odelsrett til gnr. 15 bnr. 1 og 2. Selv om Oddvar Arnesen var part i den saken, hadde han ingen spesiell foranledning for å vurdere odelsrettsspørsmålet til gnr. 15 bnr. 9. Spørsmålet om det er odelsjord må derfor vurderes uavhengig av det som fremgår der.

Vedrørende størrelsen på eiendommen må det legges til grunn at da Johannes Johannessen overtok bruket i 1893 ble dette ansett som et selvstendig bruk og arealet var delvis dyrket, bl.a. med poteter. Arealstørrelsen var ikke noe tvistetema i saken for herredsretten. I uttalelsen fra Landbrukskontoret av 28. juli 95 er det bare vurdert hvor mye fulldyrket areal som foreligger. Dyrkingspotensialet, beite og skogsareal er derimot ikke vurdert. Dessuten må dette anses som odelsjord etter odelsloven §1 annet ledd uavhengig av arealstørrelsen. Uansett er kravet om arealstørrelse oppfylt etter odelsloven §1 og §2. I

Dalane herredsretts dom 26. mars 81 fremgår det at arealet var på 20 dekar dyrket mark. I møtebok for landbruksnemnda i Sokndal i forbindelse med søknad om konsesjon er oppgitt et fulldyrket areal på 16 dekar samt 3000 mål som totalareal.

Subsidiært må dette anses som tilleggsjord etter odelsloven §16 fjerde ledd. Det er antatt i teorien at denne bestemmelsen også må få anvendelse på disposisjoner fra før lovens ikrafttreden. Da Gustav kjøpte eiendommen i 1929 var det som tilleggsjord til bnr. 1 og 2. Videre ble dette drevet som en enhet sammen med de sistnevnte bruk. Også gnr. 14 bnr. 4 må anses som tilleggsjord etter odelsloven §16 fjerde ledd. Aursland ble drevet der også denne eiendommen inngikk. Dette støttes av at eiendommen sto uten oppført hjemmelshaver i grunnboken i en årrekke. Også gnr. 15 bnr. 6 må anses som tilleggsjord og drevet som en enhet sammen med bnr. 1 og 2.

Vedrørende saksomkostningsspørsmålet må lagmannsretten vurdere om det var nødvendig med to prosessfullmektiger på ankemotpartsiden.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Gården Aursland i Sokndal kommune bestående av gnr. 15 bnr. 6 og 9, samt gnr. 14, bnr. 4 utlegges til Oddvar Arnesen etter odelstakst.

2. Oddvar Arnesen tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Astrid Skadberg har i det vesentlige anført:

Det syn på eiendomsforholdene som landbruksmyndighetene har gitt uttrykk for, har betydning i forhold til konsesjon og i forbindelse med skiftebehandlingen, herunder hvem av arvingene som skulle få eiendommene utlagt til seg etter skifteloven §61 annet ledd. Men det er uten betydning for spørsmålet om odel. Det samme gjelder ønsket om å få eiendommene samlet på en eiers hånd.

Det må legges til grunn at gnr. 15 bnr. 9 ble overdradd fra Oddvar Arnesens oldefar, Jakob Jakobsen, til Sokndals Landsogns Sparebank i 1881 selv om det ikke er noen dokumentasjon som viser at Jakob Jakobsen var eier av eiendommen. I og med at eiendommen i 1881 gikk ut av familien, er odelsretten gått tapt, siden verken Arnesens morfar, Peder, eller morfarens søster, Engel, har gjort denne gjeldende innen 3 år, hvilket var et vilkår etter tidligere odelsloven §9. Det samme gjelder etter skylddelingen i 1893, da Engels ektefelle, Johannes Johannessen, fikk hjemmel til eiendommen samt senere da Tobias Aursland kjøpte den, siden ingen av disse tilhørte familien.

I følge kjøpekontrakt av 1916 solgte Tobias Aursland eiendommen til Elias og Gustav, onkler av Oddvar Arnesen, hvilket må innebære at Johannes Johannessen har solgt eiendommen til Tobias. Noen formell hjemmel til eiendommen har Tobias likevel ikke hatt. Men selv om det legges til grunn at slikt salg ikke har skjedd og at Johannessen var eier av eiendommen til 1929, var odelsretten gått tapt for Peder og hans linje. Dette innebærer at da Gustav kjøpte eiendommen i 1929, hadde han ikke noen odel til den. Han må således selv ha odlet eiendommen, men det gir ikke Oddvar Arnesen noen odelsrett, jfr gjeldende odelsloven §8.

Ingen i familien har hatt full eiendomsrett til eiendommen i 20 år, og det er ikke adgang til å legge sammen flere familiemedlemmers eiertid, se Voss 16-17. Dette innebærer at eiertiden til Peder og Christine ikke kan legges sammen med Gustavs eiertid.

Arealkravene i odelsloven §1 og §2 er dessuten ikke oppfylt, og disse må vurderes på løsningstidspunktet, se Rt-1990-325. Nærværende sak gjelder en eiendom som er uten eller iallfall har dårlig veiforbindelse, det er ikke elektrisk strøm til eiendommen og det kreves store investeringer for å få satt igang drift. Dette gjør det usannsynlig at drift overhodet vil bli igangsatt. I følge jordsbrukssjefen i Eigersund og Sokndal var fulldyrka jord 3,1 dekar hvilket ligger under minstekravet i odelsloven §2. Eldre oppmålinger som har vært foretatt er ikke så nøyaktige som nye idet de gjennomgående opererer med større areal.

Areal som må dreneres eller ryddes før det kan tas i bruk til landbruksproduksjon, slik tilfellet er på denne eiendommen, skal ikke regnes som jordbruksareal, se Ot.prp.nr. 59 (1972-72) 52. Det er ankende part som har bevisbyrden for at vilkårene i odelsloven er oppfylt på dette punkt.

Når det gjelder odelsloven §28, kan ikke denne gjøres gjeldende i forhold til de andre eierne av eiendommene. Departementet har bare uttalt at det foreligger mislighold av bo- og driveplikt i forhold til Peder Arnesen.

Vedrørende spørsmål om tilleggsjord etter odelsloven §16 fjerde ledd, ble det vist til Jahnsen og Tunheims anførsler nedenfor.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Dalane herredsrett dom stadfestes.

2. Oddvar Arnesen tilpliktes å erstatte saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

Jahnsen og Tunheim har i det vesentlige anført:

Det er vist til anførslene til Skadberg med tilslutning.

Vilkårene i odelsloven §16 fjerde ledd foreligger ikke. Dette er en ny bestemmelse og det er ikke sagt noe verken i lovtekst, forarbeider eller i praksis hvorvidt den kan anvendes i et tilfelle som det foreliggende. Bakgrunnen for bestemmelsen er at eieren ikke skal måtte hevde særskilt odel for tilleggsjorda. Men etter loven er vilkårene at det må være tilleggsjord til en hovedeiendom samt at fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet fordi kjøperen bør få tilleggsjord, se Skarpnes og Rygg 80 og Falkanger 87-88. Dette er ikke tilfellet i nærværende sak. Verken for Johannessen, Tobias Aursland, Gustav og Elias var det noen forutsetning at gnr. 15 bnr. 9 skulle være noe tilleggsareal. De som har eid bruket har bodd der og levd av det. Det har heller ikke funnet sted noen samdrift.

Gnr. 14 bnr. 4 ble ervervet i 1917 av Gustav, og ikke som tilleggsjord til noen av de øvrige bruk. Gnr. 15 bnr. 6 ble kjøpt av Karl i 1923. Han hadde ingen andre eiendommer fra før. Først i 1952 kjøpte han gnr. 15 bnr 1 og 2.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Dalane herredsretts dom stadfestes.

2. Oddvar Arnesen tilpliktes å erstatte saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."

Ankemotpart Solveig Hadland sluttet seg i det vesentlige til Oddvar Arnesens anførsler og den påstand han nedla. De øvrige ankemotparter som ikke var representert ved prosessfullmektig sluttet seg i det vesentlige til anførslene og den påstand som ble nedlagt av Astrid Skadberg.

Lagmannsretten finner at anken ikke fører frem.

Lagmannsretten er kommet til at de arealkrav som generelt gjelder for at en eiendom skal kunne regnes som odels- eller odlingsjord ikke er til stede for gnr. 15 bnr. 9. Etter odelsloven §2 første ledd blir en eiendom regnet som odlingsjord når enten jordsbruksarealet er minst 10 dekar eller det hører til så mye annet areal, rettigheter og fordeler at den produksjonsmessige verdi tilsvarer minst 10 dekar jordbruksareal. Etter annet ledd blir en eiendom likevel aldri odlingsjord dersom jordbruksarealet er under 5 dekar.

I

Ot.prp. nr. 59 (1972-73) 52 fremgår det at spørsmål om en eiendom er odels- eller odlingsjord bør løses uavhengig av på hvilket tidspunkt spørsmålet kommer opp. Det avgjørende bør være eiendommens naturlige forutsetninger for landbruksdrift og ikke slike skiftende forhold som dyrkningsgrad og aktuell bruk. Det er videre i proposisjonen gitt forklaring på hvilke anvendelsesmåter som kan gi grunnlag for betegnelsen jordbruksareal:

"Forutan fulldyrka og overflatedyrka jord er det meininga at også anna jord, som utan vidare kultivering er skikka til slåtteng eller kulturbeite, skal bli å rekne som jordbruksareal. Derimot ikkje jord som må drenerast eller ryddast før den kan takast i bruk til landbruksproduksjon ..."

Det er forskjellige opplysninger om størrelsen på arealet til gnr. 15 bnr. 9. I rettsboken for Dalane herredsrett 26. mars 81 er arealet på eiendommen angitt til 20 dekar dyrket mark, 50 dekar myr og 1.5002000 dekar utmark. Grunnlaget for angivelsen er ikke nærmere oppgitt. I møtebok for landbruksnemnda i Sokndal er det i forbindelse med søknad om konsesjon oppgitt et totalareal for Peder Arnesens eiendom, dvs. på gnr. 15 bnr. 1, 2 og 6 samt 1/3 del av bnr. 9 og gnr. 14 bnr. 4 til 16 dekar fulldyrket. De siste opplysningene gir imidlertid liten veiledning for størrelsen av arealet på gnr. 15 bnr. 9, siden dette ikke er spesifisert. De gir dessuten grunn til å trekke i tvil riktigheten av opplysningene om arealstørrelsen som er oppgitt i ovennevnte dom.

Jordbrukssjef Olav Magne Tonstad i Eigersund og Sokndal har opplyst i skriv 28. juli 95 at den fulldyrkede jorden er 2,8 dekar. I sin forklaring for lagmannsretten endret han dette til ca 3,1 dekar. Han opplyste videre at hans oppdrag hadde vært å måle opp det som var fulldyrket og han hadde derfor ikke målt opp annen type areal. På forespørsel fra retten ville han heller ikke angi dette nærmere.

Selv om lagmannsretten ikke vil se bort fra at det kan være areal utover det som er oppgitt av jordbrukssjefen som har betydning for arealstørrelsen i denne sammenheng, er det ikke ført tilstrekkelig bevis for at jordbruksarealet overstiger 5 dekar, hvilket den ankende part må ha bevisbyrden for. Det innebærer at eiendommen ikke kan anses som odels- eller odlingsjord.

Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å gå inn på de øvrige anførsler for så vidt gjelder spørsmål om odelsrett grunnet familiemessig tilknytning.

Subsidiært er det anført at regelen i odelsloven §16 fjerde ledd kommer til anvendelse. Samme anførsel er gjort gjeldende i forhold til de øvrige eiendommer saken gjelder - gnr. 15 bnr. 6 og gnr. 14 bnr 4. For de sistnevnte eiendommer er partene for lagmannsretten enige om at det ikke hviler noen odelsrett som har bakgrunn i familiemessig tilknytning.

Odelsloven §16 fjerde ledd er en ny bestemmelse i forhold til tidligere odelslov. Bestemmelsen fastsetter at tilleggsjorden går inn under odling på den nye eiendommen. Bakgrunnen for bestemmelsen er at den nye eieren etter tidligere odelslov ikke fikk odelsrett til slik tilleggsjord før det var gått 20 år og vedkommende hadde hevdet ny odel til tilleggsjorden. Etter gjeldende lov faller tilleggsjorden inn under odel eller odling på eiendommen som jorden blir tillagt. Foruten tilleggsjord ervervet etter reglene i jordloven, gjelder bestemmelsen også erverv ved frivillig handel slik det er tale om i nærværende sak. Det er imidlertid da bl.a. et vilkår at fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet fordi kjøperen bør få tilleggsjord.

Kjøp av eiendommene fant sted før loven trådte i kraft hvilket reiser spørsmål om nevnte bestemmelse kan gis virkning også på forhold før dette tidspunkt. Verken lovtekst eller forarbeider gir noen veiledning på dette punkt, men det er antatt i teorien at bestemmelsen også bør kunne anvendes på tidligere foretatte disposisjoner, se Odelsloven med kommentarer, Rygg/Skarpnes, 3. utg. 81. Lagmannsretten slutter seg til dette, men antar at vilkårene må være oppfylt om at det må være tilleggsjord og at fylkeslandbruksstyret må godkjenne kjøpet.

Lagmannsretten legger til grunn at eiendommene ikke var tenkt som tilleggsjord til noen annen eiendom idet de var ervervet som selvstendige bruk. Da gnr. 15 bnr. 6 og gnr. 14 bnr. 4 ble ervervet, hadde ikke kjøperne annen jord fra før som disse skulle tillegges. Gnr. 15 bnr. 6 og bnr. 9 har vært bebygget med våningshus og driftsbygning. Lagmannsretten finner heller ikke tilstrekkelige holdepunkter for at det har foregått en samdrift av eiendommene. Et problem i denne sammenheng er imidlertid at driften tildels har vært så beskjeden at det kan reises spørsmål om det har vært nevneverdig drift i det hele.

Det foreligger heller ikke noen slik godkjennelse fra fylkeslandbruksstyret som loven direkte krever. Som nevnt vurderte landbruksmyndighetene om deling skulle finne sted i forbindelse med skiftebehandling av Karl Johan Aurslands dødsbo. Det ble da vedtatt å anse gnr. 15 bnr. 1, 2 og 6 samt andel av bnr. 9 som en driftsenhet som etter regelen i jordloven §55 ikke ble tillatt delt. Selv om det antagelig ikke er så ulik begrunnelse for å nekte deling etter jordloven og for å godkjenne et areal som tilleggsjord etter odelsloven §16 fjerde ledd i den betydning at det er et hensyn å skape landbruksmessig drivverdige enheter, finner ikke lagmannsretten dette tilstrekkelig for å anvende bestemmelsen. Hensynene bak bestemmelsen som det er redegjort for ovenfor, kan ikke ses å foreligge i dette tilfellet. Kravene i odelsloven §16 fjerde ledd om at det skal være "tilleggsjord", jord tillagt et eksisterende bruk, og at fylkeslandbruksstyret skal godkjenne dette fordi kjøperen bør få tilleggsjord, er heller ikke oppfylt. Det er som nevnt heller ikke funnet bevist at det har foregått samdrift. Hensett til at det også må anses uavklart, iallfall i praksis, hvorvidt bestemmelsen kan gis tilbakevirkende kraft, er det også grunn til å vise varsomhet med å fortolke bestemmelsen utvidende.

At Peder Arnesen i forbindelse med skiftebehandlingen fikk utlagt de nevnte eiendommer til seg på skiftet bl.a. med henvisning til at landbruksmyndighetene anså dem som en driftsenhet, har i prinsippet begrenset betydning, siden vurderingstemaet er et annet etter skiftel. §61 annet ledd enn etter odelsloven. Skal det tillegges vekt, må det imidlertid tas hensyn til at eiendommene i en årrekke, også før Peder Arnesen overtok dem, hadde en svært beskjeden drift. I Peder Arnesens eiertid har det ikke vært noen drift til tross for at han både synes å ha hatt forutsetninger og planer om dette, se anførslene gjengitt i Gulating lagmannsretts dom 9. november 84.

Oddvar Arnesen har oppgitt at han ikke har noen landbruksfaglig bakgrunn. Han har forklart at hans planer er å drive med sauehold og skogsdrift - vedhogst, men det er lagmannsrettens inntrykk at dette er nokså løse planer. Forutsatt sannsynlige nødvendige investeringer, er det neppe grunn til å regne med noe driftsmessig overskudd ved en slik driftsmåte. Han har heller ikke innhentet noen vurderinger i så henseende fra landbruksfaglig hold vedrørende sine planer med driften. Det er også opplyst for lagmannsretten at det må foretas betydelige investeringer på eiendommen både når det gjelder bygninger, vei og oppdyrking m.m. Disse omstendigheter gir grunn til å reise spørsmål ved om det er sannsynlig at det vil bli satt i gang noen drift innenfor de rammer som det her kan bli tale om.

Odelsrett kan etter dette ikke gjøres gjeldende etter odelsloven §16 fjerde ledd.

Herredsrettens dom blir å stadfeste så langt den er påanket.

Anken har ikke ført frem. Saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Ankende part har tapt saken fullstendig, og lagmannsretten finner ikke at det foreligger slike særlige omstendigheter som tilsier at han bør fritas for å erstatte motpartenes saksomkostninger for lagmannsretten. Ankende part har anført at ankemotpartene kunne møtt med en felles prosessfullmektig. Samme anførsel er for øvrig gjort gjeldende for herredsretten, og lagmannsretten finner det tilstrekkelig å vise til herredsrettens begrunnelse som den slutter seg til. Det er fra adv. Jensen fremlagt omkostningsoppgave pålydende kr 40500,- hvorav salær utgjør kr 38000,-. Fra adv. Øglænd er det fremlagt omkostningsoppgave på kr 32656,- hvorav kr 32000,- utgjør salær. Det er ikke kommet innsigelser til disse utover det ovennevnte, og de legges til grunn.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunn til å endre.

Dommen er enstemmig.

Slutning :

1. Herredsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Oddvar Arnesen til Astrid Skadberg kr 40500,- kronerførtitusenfemhundre og til Gerda Jahnsen og Else Tunheim kr 32656,- kronertrettitotusensekshundreogfemtiseks - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.