LG-1994-1074
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-10-06 |
| Publisert: | LG-1994-01074 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Karmsund namsrett Nr. 94-00452 D - Gulating lagmannsrett LG-1994-01074 K. Rettskraftig. |
| Parter: | Kjærende part: Norbar Minerals AS (Prosessfullmektig: Advokat Ulf-Einar Staalesen, Stavanger). Kjæremotpart: DS AS Snar v/Halfdan Hervig (Prosessfullmektig: Advokat Jens Otto Haugland, Haugesund). |
| Forfatter: | Lagdommer Pedersen, Kst. lagdommer Heinfjell, Lagdommer Selvik |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-2, §15-6, Tvistemålsloven (1915) §180 |
År 1994 den 6. oktober ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 94-01074 avsagt slik Kjennelse :
Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning fra Norbar Minerals AS overfor DS AS Snar (partene betegnes videre som Norbar og Snar).
Norbar forlanger midlertidig forføyning om at 2 lektere som ligger utenfor Snars eiendom i Karmøy skal fjernes idet det anføres at lekterne er til hinder for tilflottsrett til Norbars eiendom. Karmsund namsrett avsa 22. juli 1994, uten at muntlige forhandlinger var holdt kjennelse med slik slutning:
"1. DS AS Snar v/styrets formann pålegges straks å flytte to lektere som hindrer tilflott til Norbar Minerals AS sin eiendom gnr. 142, bnr. 65, 115 og 326 på Torvastad i Karmøy.
Dersom DS AS Snar ikke frivillig utfører dette, bemyndiges namsmannen i Avaldsnes til å besørge flyttingen utført.
2. DS AS Snar v/styrets formann betaler saksomkostninger til Norbar Minerals AS med kr 1500,-. Oppfyllelsefrist er to uker."
Snar begjærte deretter 25. juli 1994 muntlige forhandlinger i namsretten. Karmsund namsrett avsa deretter 12. august 1994 kjennelse med slik slutning:
"1. Karmsund namsretts kjennelse av 22. juli 1994 i sak 452/94 D, oppheves.
2. Norbar Minerals AS tilpliktes å betale DS AS Snar kr 15400,- i saksomkostninger."
Ved kjæremål av 22. august 1994 har Norbar ved advokat Staalesen påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett.
Den kjærende part anfører i hovedtrekk:
Kjæremålet er vesentlig for å forhindre unødig stort tap ved at de to plasserte lekterne flyttes slik at det er mulig å foreta lasting ved Norbars lastekai som tidligere. Det vises til fremlagt kartskisse og bilder og normal losseposisjon er inntegnet. Lastebåtene har ved lasting blitt liggende slik at en del av skroget har ligget parallelt med Snars kaianlegg. Lastebåtene har imidlertid alltid ligget klart utenfor Snars eiendomsrett til sjøgrunnen, m.a.o. på fritt sjøområde. Avstanden mellom skroget og Snars kaianlegg har på det minste vært ca 5,5 meter. Snar kjøpte eiendommen i 1974 og iallfall siden 1982 da Norbar ble nabo (muligens før) har eiendommen ligget brakk. På eiendommen ble oppført et sjøhus i 1942-47 med 2 notheng. Eiendommen har ikke veiadkomst og strøm og vann er frakoblet.
Kaianlegget er så mangelfullt at det overhode ikke vil kunne fungere som kai for litt større båter.
Innleiingen av 2 lektere fra Snars side må oppfattes som en "utpressingsmanøver" for å få Norbar til å kjøpe den forfalte eiendom til en pris som ellers må anses som uakseptabel. Det fremgikk under den muntlige forhandling at den eneste grunn til at lekterne ligger der de gjør er for å hindre Norbars lastevirksomhet. Handlingen må kunne karakteriseres som ren sjikane uansett syn på den såkalte tilflottsrett. Både lekterne og forankringen utgjør et meget stort hinder og faremoment. Det er forbausende at namsretten ikke drøfter faremomentet ved forankringen. Lastemulighetene var også fullstendig blokkert. Ved innleid lekter som Norbar ikke vet hvor lenge de vil kunne beholde ble det mulig å foreta lasting også dagene forut for de muntlige forhandlingene. Det er helt på det rene at det før eller senere vil oppstå vær og strømforhold som gjør det umulig for lastebåter å legge inn til lekteren, jfr. Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven, 847 om fremtidige skader. Det bekreftes med fremlagte erklæringer.
Namsrettens løsning på problemet er en ren spekulasjon.
Det følger av såvel tilflottsretten og naborettslige betraktninger at Norbar kan kreve de plasserte lektere flyttet slik at lasting kan foregå som tidligere så lenge det ikke drives virksomhet på Snars eiendom. Namsretten har tatt feil med hensyn til hva tilflottsretten egentlig innebærer, jfr. Daniel Rogstad: Tingsrettslige emner m.v.
Det må være ganske klart at lekterne klart hindrer Norbars adkomst (tilflott) til lastekaien. Namsretten har operert med en snever tilflottsrett for Norbar og en omfattende tilflottsrett ut over det som fremgår av gjeldende teori og praksis for Snar. Det må tas hensyn til tilflottsrettens relative karakter, jfr. Falkanger: Tingsrett 82 annet avsnitt hvor det heter: "Det må kunne påvises konkrete ulemper for aktuell eller påregnelig utnyttelse av strandeiernes eiendom."
Denne virksomheten har pågått i en årrekke uten at det har vært til ulempe for Snar. Det må være adgang til å utnytte også brukbare brygger så lenge det ikke er noen aktivitet fra nevnte brygge og så lenge man ikke legger inntil selve bryggen. Så lenge det ikke pågår noen konkurrerende virksomhet må de båter som ankommer Norbars lastekai ha full anledning til å legge inn til lastekaien slik som gjort tidligere. Så lenge ingen har bruk for tilgang til Snars kai kan det ikke hevdes at Snars tilflottsrett er krenket. Snar synes å blande eiendomsrett og tilflottsrett.
Når det gjelder sikringsgrunner i tvangsfullbyrdelsesloven vises til kommentarer til tvangsfullbyrdelsesloven 840 flg. Retten står fritt til å beslutte den forføyning som anses hensiktsmessig.
Det nedlegges slik påstand:
"1. Karmsund namsretts kjennelse av 12. august 94 oppheves.
2. DS AS Snar v/styrets formann pålegges straks å flytte to lektere med forankring som hindrer adkomst av lastebåter til Norbar Minerals AS' lastekai ved anløp fra såvel sørøst som nordvest.
Dersom DS AS Snar ikke frivillig utfører dette, bemyndiges namsmannen i Avaldsnes til å besørge flyttingen utført.
3. DS AS Snar v/styrets formann betaler saksomkostninger til Norbar Minerals AS for såvel namsrett som lagmannsrett."
Kjæremotparten Snar ved advokat Haugland gjør i hovedtrekk gjeldende:
Det koster Snar kr 600,- pr. døgn å ha de aktuelle lektere liggende. Hadde de fjernet dem ville saken slik kjæremotparten ser det bli brakt tilbake til utgangspunktet hvor Norbar uberettiget benyttet 1/3 av Snars kailengde. Når Norbar tror at de har rett til dette har Snar sett seg nødt til å la lekterne ligge for å avvente lagmannsrettens kjennelse.
Namsrettens har gjort rett såvel i bevisførselen som i rettsanvendelsen når det er fastslått at Norbar hverken har krav på å disponere store deler av Snars kai eller har noen sikringsgrunn. Som bevis fremlegges brev som viser at Snar helt fra starten protesterte på såvel bruk av fortøyningsinnretninger på Snars eiendom som på at båtene lå som de gjorde nærmest helt inntil Snars kai mens de lastet sin last. Frem til 1983 leiet Snar ut plass i bygningen helt nord på eiendommen for vinteropplag for fritidsbåter. På grunn av betydelige støvplager fra Norbars side opphørte denne virksomhet i løpet av våren 1983 - mange hadde da fått tilgriset båtene sine. I 1984 ble det tatt initiativ til et møte for å diskutere Norbars leie av Snars sjøhus lengst nord samt påpekt at utrasing på grunn av propellstrømmen fra båtene som lastet av Norbar gjorde at fundamentene til den eksisterende brygge raste ut. Deretter ble det varslet om at man ville stenge av det området som lå utenfor bryggen. Byggmester Lars Voraa har konstatert omfattende skader på kaifundamentene og at det var rimelig å regne at propellvann forårsaket skaden. I 1993 ble det på ny kontakt mellom partene etter at Snar ble oppmerksom på at Norbar hadde søkt Karmsund Interkommunale havnevesen om å få legge ut en fortøyningsbøye beregnet for båter opp til 14000 tonn utenfor Snars eiendom.
Planene viser at Norbar i realiteten har bruk for hele kaiarealet og nærliggende sjøområde tilhørende Snar slik at dennes tilflott vil bli krenket eller ihvertfall sterkt begrenset. Dette er igjen årsaken til at Norbar nå har fått et problem når Snar selv benytter sin kai.
Det sentrale i saken er nå hvorvidt Snar har anledning til å benytte sin kai på den måte som lekterne representerer. Det er en påregnelig bruk av kaien at det vil bli anløp av skip som kan ligge i kaiens lengde nettopp slik lekterne gjør i nord. Norbars tilflottsrett blir ikke med dette krenket. Det er rikelig med plass ut i åpen sjø fra eiendommene. Det er plasseringen av lasteinnretningen på Norbars eiendom som er slik at man nødvendigvis må disponere 1/3 av Snars kaianlegg når båtene ligger med baugen nordover og laster i forreste luke/slangeinngang. At skipssiden ligger 5,5 meter utenfor kaikanten, parallelt med kaien er det samme som at kaien disponeres fra Norbars side.
Det er også det at lastemuligheten blir problematisk som går igjen i kjæremålet og ikke tilflott til eiendommen som sådan (eller å legge inn til den).
Norbars argumentasjon avsluttes med følgende setning: "Hele poenget er at så lenge ingen har bruk for tilgang til DS AS Snars kai kan det ikke hevdes at DS AS Snars tilflottsrett er krenket". Dette er en uholdbar argumentasjon som savner forankring i gjeldende rett. Motpartene argumenterer som om lastebåtene var mer enn 70 - 100 meter ut fra Snars kai. Da ville ikke lekterne og forankringen utgjøre noe problem for Norbar.
Lastingen ved Norbar har foregått uavbrutt og det foreligger således heller ikke noen sikringsgrunn. Man viste også om utplasseringen mer enn 6 nåneder før lekterne ble plassert. Kjæremotparten nedlegger slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. DS AS Snar tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 6000,-."
Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan føre frem. Lagmannsretten kan i hovedtrekk slutte seg til namsrettens begrunnelse. Slik lagmannsretten oppfatter forholdet foreligger er klar krenkelse av Snars rettigheter ved den lastepraksis Norbar har basert seg på. Norbars opptreden bærer preg av den innstilling at så lenge en grunneier ikke utnytter sine rettigheter er det fritt frem for andre til å utnytte disse.
Lagmannsretten kan ikke se at dette er noen regel i norsk rett.
I tillegg har Snar en klar interesse i å presentere området som ønskes solgt uten forstyrrende inngrep fra Norbar. Norbar har også fått tilbud på området og det forhold at de ikke liker vilkårene og at Snar har en sterk forhandlingsposisjon gjør ikke at Norbar kan ta seg til rette. Snar har en reell interesse å ivareta og det er ikke tale om sjikane.
Lagmannsretten kan heller ikke se at den kjærende part kan påberope noen krenkelse av tilflottsrett i denne sak.
Lagmannsretten kan ikke se at lekterne der de ligger rettsstridig hindrer Norbars tilflottsrett. Lekterne ligger ved Snars eiendom og representerer en naturlig fremtidig utnyttelse av denne. Det er klart en påregnelig utnyttelse av Snars eiendom og Snar må med tanke på salgsplanene klart kunne markere sine interesser overfor mulige kjøpere. I motsetning til forholdet ved avgjørelsen i Rt-1985-1128 foreligger det her reelle interesser fra grunneierens side som også direkte er krenket fra motparten. Potensielle kjøpere vil naturlig miste interessen på bakgrunn av Norbars opptreden. Lagmannsretten er således enig med namsretten i at Norbar ikke har sannsynliggjort noe krav på å få lekterne fjernet og namsrettens kjennelse blir således stadfestet. Det inkluderer også omkostningsavgjørelsen.
Lagmannsretten finner at den kjærende part må dekke motpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd idet det ikke er grunnlag for å gjøre unntak. Kjæremotparten har krevd kr 6000,- og lagmannsretten legger dette til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Karmsund namsretts kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norbar Minerals AS til DS AS Snar v/Halfdan Hervik innen 2 - to - uker kr 6000,- - kronersekstusen -.